Hva slags tenåring var du?

[Gjest energibånd]

Pliktoppfyllende og snill, men samtidig ganske sta og egenrådig. Jeg var nok en smule veslevoksen også, trodde ofte jeg hadde større innsikt enn jeg faktisk hadde. Var opptatt av å ta de "riktige" valgene selv om jeg ikke alltid lyktes med det.

[Ruby_Tuesday]

Jeg var ganske forferdelig! Var ikke så slem mot foreldrene mine, men de beskymret seg veldig mye for meg, siden jeg var mye ute og festet. Noen ganger kom jeg ikke hjem før dagen etterpå. Så jah. Angrer litt på det..

Fikk gode karakterer på skolen, men jobbet aldri hardt for det.

[momo]

Jeg var veldig forskjellig. Mot mine foreldre trasset jeg mye, gjorde mye opprør. Men kanskje ikke så rart da de behandlet meg som dritt. Jeg flyttet på ungdomshjem fordi jeg ikke hadde det bra hjemme. Kuttet ut foreldrene mine helt for en tid.

Mot andre var jeg bare snill, høflig og pliktoppfyllende. Jeg var veldig sosial, og venn med alle. Jeg leste bøker hele tiden, trente mye og var lett guttegal. Men ventet med sex til jeg var i mitt første seriøse forhold, og var nesten 18 år.

Jeg røyket ikke, drakk nesten aldri og oppførte meg bra. Jeg var veldig sta, noe som var veldig positivt da dette var en periode jeg slet mye, og kunne lett havnet i et dårlig miljø.

Jeg brydde meg mye om menneskers og dyrs rettigheter, ble vegetarianer og gikk i demonstrasjonstog.

[missdior]

Jeg ser tilbake på ungdomsskolen med gru. For en drittunge jeg var! Snusa, banna til moren min, droppa lekser, "forsov" meg hele skoledagen i tre år nesten, var ekstremt lite på skolen, frekk mot lærerne, ja, en skikkelig drittunge. Ikke hadde jeg noen venner heller, jeg var stortsett alene i tre år. Utad var jeg ekstremt tøff og frekk, men alene hjemme gråt jeg hele dagen. Jeg savnet vennene mine som bodde der faren min bodde, men jeg ville ikke flytte fra moren min. Det endte med at jeg flyttet fra den flotte mammaen og stefaren min, til den forferdelige faren min og stemoren . Flyttet for å gå på vgs og være sammen med vennene mine. Jeg var aldri hjemme da jeg gikk på vgs, for der visste jeg at det bare ble bråk om jeg sa et eneste ord feil. Jeg bodde hos venner, sa aldri fra hvor jeg var, drakk tett fra jeg begynte 1.året. MEN, oppi alt dette var jeg på besøk hos moren min en gang i mnd (1t og 30 min i fly), og det var det som holdt meg gående. Iløpet av vgs traff jeg kjæresten min, så da flytta jeg til han med en gang jeg var ferdig på vgs.

Alt i alt, så var jeg en dritt på ungdomsskolen, og en skikkelig partyjente på vgs.

[AmandaVI]

Ensom nerdetype og pugghest på en ungdomsskole full av fjortisberter og rånespirer. Bloddråpe i haibassenget...

Jeg er en av de ungdommene som ofte hadde det vondt og vanskelig, men som fikk det godt som voksen.

Endret 26. oktober 2013 av AmandaVI

[swaggie90210]

Fortsatt tenåring her

[Gjest Evans]

Jeg var egentlig veldig flink, men ville være en av de kule, og da var det ikke skoleflinkhet som gjaldt. Jeg drakk, røyka og gjorde masse dumt og hang med feil folk. Mye av det skulle jeg hatt ugjort i dag og håper at ungene jeg får vokser opp med bedre selvtillit enn jeg selv hadde, så de klarer å si nei til ting de egentlig ikke vil være med på.

Det har jo blitt folk av meg også, men jeg ser ikke tilbake til ungdomstiden som noe godt eller fint. Glad det er over og at jeg kan være stolt av hvordan jeg oppfører meg i dag.

[AnonymBruker]

Sur, tverr, menneskesky, en smule bitter, suicidal, engstelig, hatefull, dissosiativ på grensen til psykotisk, og generelt jævlig ustabil.

Hurra for mobbing.

Anonymous poster hash: 66b57...6ef

[AnonymBruker]

Rolig, sjenert, hater alt som har med alkohol og festing. Gode karakterer i det meste og skulker (nesten) aldri. Har ingen negative ordensanmerkninger, bare 1 positiv. Har en god venninne jeg stoler på og vi henger vel med "nerdene". I helgene sitter jeg hjemme å ser på frustrerte fruer, tegner eller spiller. Har aldri vært på en eneste fest. Har aldri vært noe populær blant det motsatte kjønn, til tross for at jeg har vært heldig med genene. Det har vel mer med at jeg er såpass upopulær. Alle de "populære" jentene gir meg stygge blikk og snakker dritt om meg, men jeg har heldigvis litt bein i nesa og jeg er veldig sta, så jeg bare tenker på framtiden, og at da kommer jeg til å ha en godt betalt jobb mens de sitter uføretrygda på NAV. Takk for meg

Anonymous poster hash: 7435e...aed

[Casall]

Jeg var ekstremt hormonell, opptatt av gutter og trodde jeg var/ville være voksen. Begynte tidlig med både kjærester, sex, røyking, drikking og festing, og mine foreldre reiv seg i håret. Jeg hadde mange venner og ble aldri mobbet, men hang i veldig feil miljø. Ga blaffen i skolen, det gjorde jeg vel helt ut videregående, men fikk utrolig nok OK karakterer. Men var samtidig fornuftig. Hadde deltidsjobb fra jeg var 16, og tok både fagbrev og studiekompetanse.

Jeg var nok verst på ungdomsskolen. Da jeg ble 16, betalte foreldrene mine hest for å få meg over på noe annet. Roet meg på mange måter selv om jeg fortatt festet mye.

Jeg har blitt voksen, og er rolig og ordentlig. Tenker på de stakkars foreldrene mine, og hvilket helvete jeg må ha vært å leve med.

Endret 27. oktober 2013 av Casall

[Sapientia]

Var en ensom ulv, utstøtt av de jevnaldrende. Snakket jo med noen innimellom, men for det meste var jeg aleine. Likte skolen, var ikke glad i sport, fyllte fritiden med lesing og firbeinte venner.

Skoleflink og upopulær/ikke eksisterende, slik hadde jeg vært en god del år når jeg fylte 13.

Bedret seg litt på vgs

Har aldri hatt noe typisk ungdomsopprør, aldri vært noe partymenneske.

Er mentalt en psykisk sterk og uavhengig person idag, og har ikke kontakt med noen fra det stedet jeg vokste opp.

OT: men det virker som veldig mange som poster i denne tråden her ble mobbet tidligere. Jeg håper dere alle har det bra idag!

[Alice123]

Jeg var drit vanskelig. Selvfølgelig "veldig moden for alderen" og "ingen forsto noe som helst". Så var jeg "et snøfnugg".

Opponerte mot alt og alle. Om jeg ikke hadde levd i et beskyttet miljø, hadde jeg antageligvis havnet skikkelig på kjøret.

Dog mye festing, røyking og sex.

Endret 27. oktober 2013 av Alice123

[JustLittleMe]

Drittunge, bråkmaker og mobber spes på u-skolen

[JustLittleMe]

Drittunge, bråkmaker og mobber spes på u-skolen

[Gjest Linaria]

Jeg hadde så og si ingen venner på ungdomsskolen og droppet ut av vgs tre ganger. Satt for det meste hjemme. Ville gjerne dratt ut og funnet på noe tull, men hadde ingen venner å gjøre det med. Det var en trist tid... Glad den er over.

[Wilmus]

Ufordragelig og trassig. Foreldrene mine ønsket seg at det fantes brat camp for norske tenåringer.. Drakk og sneik meg ut i tide og utide, var umulig å ha med å gjøre både hjemme og på skolen. Herremin, gruer meg til Mini blir tenåring..Eneste positive jeg kan komme på er at jeg var flink til å hjelpe til hjemme. Men jeg fikk ganske mye penger for det da. Måtte jobbe for Miss sixty buksene mine må vite!

Endret 29. oktober 2013 av Wilmus

[AnonymBruker]

feilet sosial livet mitt. sitter inne på pcen hele dagen. 10 venner. har fått alle til å se på meg som teit, barnslig og reservert. men jeg er snill mot alle iallefall. sitter og skammer meg hele dagen pga ting jeg har gjort i fortiden :\ er 15 år btw.

Anonymous poster hash: 33d50...1f3

[karamariell]

 

feilet sosial livet mitt. sitter inne på pcen hele dagen. 10 venner. har fått alle til å se på meg som teit, barnslig og reservert. men jeg er snill mot alle iallefall. sitter og skammer meg hele dagen pga ting jeg har gjort i fortiden :\ er 15 år btw.

Anonymous poster hash: 33d50...1f3

 

Tja, jeg var også mye slik da jeg var 15.

Så begynte jeg på videregående, meldte meg inn i ulike organisasjoner og fant ut hva jeg likte å gjøre.

 

Jeg vil tro at det kommer til å bedre seg når du begynner på ny skole og muligens skifter miljø (avhenger litt av om skolen du begynner på er i nærområdet ditt eller ei også da, men uansett blir det nok godt for deg), det er godt for alle innimellom.

 

Midttenårene og ungdomsskolen var et helvete.

[AnonymBruker]

Jeg var "alt"

 

Jeg "løp" igjennom skolen nesten uten å gjøre lekser, men var smart og fikk likevel gode karakterer -men ordenskarakterene var det litt verre med såklart...  

Var aldri uttafor, men var ikke "med" i noen av de populære klikkene. Det skal sies at jeg hadde tatt dette standpunktet litt selv. Jeg var nemlig den som gjorde alt, og ikke likte disse klikkene. Jeg likte å være selvstendg, ta egne valg, ha egne meninger. Fikk høre at jeg kom til å bli kunstner/musiker, lærer eller politiker når jeg ble stor -stemmer ikke helt på en prikk, men er fortsatt samfunnsengasjert, ivrig på kunnskap om litt av hvert og spiller musikk blant venner, så tja.

Jeg var både grei og ugrei hjemme, men de kunne alltid stole på at jeg kom hjem. Begynte å røyke og drikke i konfirmasjonsalderen som var ganske vanlig der jeg bodde, men kunne fint finne på å si nei når jeg ikke orka -det var like kult for meg å sitte hjemme med pottis og film med familien som det å stikke på fyllefest. Cannabis sa jeg nei til helt til jeg fylte tjue. Så bortsett fra et par "snike seg ut av vinduet" og tobakksrøyking så var det lite å hente på manglende tillit, jeg festa mye, men godtok hjemmetidene eller det å bli henta. Jeg hadde også den utfordringen at jeg må ha drukket et "snakkeserum" da jeg var liten, så ofte fortalte jeg om kveldene mine ned til minste detalj om det ikke var noe spesielt å skjule.

Jeg drev med flere idretter og andre ting på fritida, så jeg hang med både idrettsfolka, de kristne, de rampete, musikerne, nerdene og de som hadde falt uttafor og ble mobbet, de som drev med teater og rollespill, de som likte å henge rundt i naturen osv. Jeg var stort sett venn med alle så lenge de var snille mot meg. Men hadde altså lite behov for å strebe etter å bli en del av klikker som oppstod, det var kjemperart for meg at folk ble SÅ bevisstløse -jeg så faktisk litt ned på dem, for jeg opplevde at så mange av de som jeg hadde kjent fra barndommen endret seg drastisk fra å være frie unger til å bli tenåringssauer som så opp til noen få "ekstra kule" -og jeg kunne bare ikke for alt i verden skjønne hvorfor. Kunne ikke bare alle henge med hverandre selv om vi var forskjellige?

Jeg var jo heldig da, for som nevnt aller først så var jeg heldig å ha noen få nære venner, og som var mine nærmeste og beste gjennom hele oppveksten, og selv om de hadde vilt forskjellige vennegjenger uten om vår lille "klikk" så klarte vi å holde tett sammen helt til vi kom til midten/slutten av videregående (ingen av oss gikk på samme skole da). Har fortsatt god tone i dag, men ikke så mye kontakt som jeg tror vi alle ønsker. Savner dem.

Og btw. mitt kull på U.skolen var egentlig et ganske greit kull for de fleste tror jeg. Det var et par som følte seg mobbet/ble mobbet, men de har selv sagt at de ikke følte det så ille -og i dag er mange av dem venner (de bor fortsatt på hjemplassen). Så alt i alt en heldig, selvstendig ungdom -som har slitt mer i voksen alder på mange måter, enn det jeg gjorde i ungdomstida. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d2d71...8d9

[Gjest Mocchhaa]

Liten drittunge som trodde jeg var mer voksen en jeg egentlig var. Jeg kunne være frekk men var ikke helt ufordragelig, jeg bare fulgte ikke avtaler eller slikt og gjorde stortsett det jeg ville. Ble fort frekk i kjeften om noen prøvde å nekte meg å gjøre noe, men bortsett fra det var jeg grei nokk, med unntak. Hadde en trøblete ungdomstid. Hjalp til i huset en sjelden gang frivellig, men stortsett bare hvis jeg fikk betalt.