Slo han meg?

[AnonymBruker]

Ts 13.28

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

[AnonymBruker]

vil bare presisere noe som sto i et langt innlegg, som kan bli oversett,

de som trener kampsport trener på selvdisiplin også,

og jeg kan tillegge - det er faktisk ulovlig å bruke kampsort teknikker i det offentlige rom og på privaten, det skal kun brukes i trening, oppvisning for et publikum og konkurranser, og det kan til nød brukes ute på offentlig sted for å holde fast en person som er utagernede (til skade for seg selv og andre) til politi kommer tilstede

Anonymous poster hash: 64cd5...d23

[Gjest Lincoln]

vil bare presisere noe som sto i et langt innlegg, som kan bli oversett,

de som trener kampsport trener på selvdisiplin også,

og jeg kan tillegge - det er faktisk ulovlig å bruke kampsort teknikker i det offentlige rom og på privaten, det skal kun brukes i trening, oppvisning for et publikum og konkurranser, og det kan til nød brukes ute på offentlig sted for å holde fast en person som er utagernede (til skade for seg selv og andre) til politi kommer tilstede

Anonymous poster hash: 64cd5...d23

Og så kanskje i selvforsvar, eller?

[AnonymBruker]

han holdt meg fast fordi han var sliten og ville sove. Han vet meget godt at jeg har klaustrofobi, så at jeg knocket til han var fordi jeg ikke takler når noen ikke slipper når jeg ber om det. Det var slettes ikke med vilje. Hans reaksjon var å slå til meg midt i kjeven. Jeg vet han har gått på kampsport og at det var en refleks.

Det jeg lurer på er om noen har opplevd noe lignende, og hvordan kom dere dere gjennom det. Han er ikke voldelig av seg egentlig og har ikke slått før. Jeg vet bare ikke hvordan takle dette.

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

Så det var ikke krangling inne i bildet i det hele tatt? Merkelig situasjon. Vel, jeg har gått på kampsport i en årrekke, mye karate, litt taekwondo, litt kickboksing og mye boksing. Altså har jeg vært innom en del forskjellige kampsportgrener. Jeg har, som jeg nevnte, vært i et forhold med ei dame som kunne slå til meg når hun ble sint. Uansett hvor hardt hun slo eller hvor "overraskende" det var, så slo jeg ALDRI tilbake i "refleks". Greit nok, møter jeg en fyr på gata som prøver å ta meg, så nøler jeg nok ikke så lenge med å forsvare meg selv, men jeg har aldri hatt behov for å slå på "refleks". Man lærer selvdisiplin så det holder i slike grener. Kan jeg spørre hva slags kampsport han har drevet med?

Anonymous poster hash: 89cde...479

[AnonymBruker]

_{Beklager for at siteringen over ble temmelig dårlig.}

Anonymous poster hash: 89cde...479

[AnonymBruker]

han holdt meg fast fordi han var sliten og ville sove. Han vet meget godt at jeg har klaustrofobi, så at jeg knocket til han var fordi jeg ikke takler når noen ikke slipper når jeg ber om det. Det var slettes ikke med vilje. Hans reaksjon var å slå til meg midt i kjeven. Jeg vet han har gått på kampsport og at det var en refleks.

Det jeg lurer på er om noen har opplevd noe lignende, og hvordan kom dere dere gjennom det. Han er ikke voldelig av seg egentlig og har ikke slått før. Jeg vet bare ikke hvordan takle dette.

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

Men hvorfor måtte han holde deg fast for å få sove? Var du fysisk mot ham først? For meg høres din "knocking" litt ut som et uhell, og litt som noe som ble gjort med vilje, dog i desperasjon, for at han skulle slippe deg. At han slo deg midt i kjeven var muligens en rekleks, men har overhodet ingenting med hans kampsporterfaring å gjøre. Der lærer man selvdisiplin! Man slår ikke tilbake i refleks! Har du noengang sett f.eks en bokser slå tilbake i ren refleks? Nei. De er disiplinerte til tusen. I kampsporter lærer man også forsvarsteknikker, i tillegg til selvdisiplin. Så at han slo deg i refleks pga kampsporten han har drevet med er bare en utrolig dårlig unnskyldning. Om det er noe du velger å forsvare ham med, eller om han har sagt det selv, det vet jeg ikke. Det er uansett bullshit.

For meg høres det ut som dere begge har gått for langt. Du skrev i HI at dere kranglet, det var sent, han var sliten og ville sove. Jeg ser for meg at han gikk og la seg for å sove, og at du fulgte etter for å fortsette krangelen, og ikke lot ham være i fred. Kanskje dyttet du litt på ham og sånt? Så ble han desperat og sint, og holdt deg fast. Noe som du igjen ikke taklet, og slo ham. Da svartnet det for ham, og han slo tilbake.

Jeg mener, som mange andre her, at dere begge har gjort feil i denne situasjonen. Vold hører ingentsteds hjemme i et forhold. Når man går tom for argumenter og går over til å være fysisk, er det mye som mangler, uansett hvor sliten man er. Og sannheten er, at når den terskelen først er krysset, så er det så altfor enkelt å krysse den igjen. For dere begge. Det høres ikke ut som dere er bra for hverandre, rett og slett.

Hva handlet denne krangelen om? Hvorfor kunne du ikke bare la ham sove, og fortsette krangelen/diskusjonen neste dag? Hva var det som fikk dere begge så forbanna at det endte opp i fysisk kamp istedenfor å snakke sammen?

Jeg tror dere må sette dere ned sammen, snakke skikkelig om det som skjedde, og finne ut av om dere har en fremtid sammen. Ikke bare pga det som skjedde i natt, men noe må være alvorlig galt i forholdet når dette skjedde.

Anonymous poster hash: b5f0f...f24

[AnonymBruker]

Og så kanskje i selvforsvar, eller?

Dersom du skal svare i denne tråden, kan du ikke lese det jeg skriver. Greit nok at du har en greie for å ikke gjøre dette, men likevel....

Jeg prøvde bare å slite meg løs, og skulle bøye meg ned. Da traff jeg han, noe som absolutt ikke var med vilje!!! Kan vel egentlig bare si at jeg sliter med klaustrofobi, og det værste du kan gjøre mot meg er å holde meg fast slik han gjorde. Det gjorde utrolig vondt, derofr jeg ville slite meg løs. Hans refleks var å slå tilbake...

Hva vi kranglet om har ingenting med denne diskusjonen å gjøre, eneste er at jeg ville avslutte krangelen, liker ikke å legge meg sint... Derfor jeg fortsatte. Da grep han meg rundt armen, resten har jeg skrevet...

Det jeg ville med dette innlegget var råd om hvordan vi kan takle dette videre, ikke en diskusjon om hvem som gjorde hva opp og ned i mente. Trodde jeg kunne spørre om det jeg, og få svar på det jeg lurer på. Overskriften var fordi jeg var i sjokk, ikke får å få et kor som sier at han slo/ikke slo etc. Har heller aldri sagt jeg selv er så usyldig heller, poenget var at innlegget ble skrevet i sjokk, og jeg trenger råd om veien videre. Ikke hvem som gjorde hva...

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

[AnonymBruker]

Det jeg ville med dette innlegget var råd om hvordan vi kan takle dette videre, ikke en diskusjon om hvem som gjorde hva opp og ned i mente. Trodde jeg kunne spørre om det jeg, og få svar på det jeg lurer på. Overskriften var fordi jeg var i sjokk, ikke får å få et kor som sier at han slo/ikke slo etc. Har heller aldri sagt jeg selv er så usyldig heller, poenget var at innlegget ble skrevet i sjokk, og jeg trenger råd om veien videre. Ikke hvem som gjorde hva...

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

Jeg tror dere må sette dere ned sammen, snakke skikkelig om det som skjedde, og finne ut av om dere har en fremtid sammen. Ikke bare pga det som skjedde i natt, men noe må være alvorlig galt i forholdet når dette skjedde.

Anonymous poster hash: b5f0f...f24

Og det har jeg svart på her! Du skjønner det, at på et diskusjonsforum, så er det sånn at folk ikke bare nødvendigvis ser den bittelille fliken av sannhet du velger å legge ut, men liker å se på ting i et litt bredere perspektiv.

Råd for å takle dette videre: kommunikasjon. Verbal sådan, ikke fysisk. God, gammeldags kommunikasjon. Deretter: ta avgjørelse for hvorvidt dere bør fortsette eller ikke.

Lykke til.

Anonymous poster hash: b5f0f...f24

[Gjest Gjest]

Dersom du skal svare i denne tråden, kan du ikke lese det jeg skriver. Greit nok at du har en greie for å ikke gjøre dette, men likevel....

Jeg prøvde bare å slite meg løs, og skulle bøye meg ned. Da traff jeg han, noe som absolutt ikke var med vilje!!! Kan vel egentlig bare si at jeg sliter med klaustrofobi, og det værste du kan gjøre mot meg er å holde meg fast slik han gjorde. Det gjorde utrolig vondt, derofr jeg ville slite meg løs. Hans refleks var å slå tilbake...

Hva vi kranglet om har ingenting med denne diskusjonen å gjøre, eneste er at jeg ville avslutte krangelen, liker ikke å legge meg sint... Derfor jeg fortsatte. Da grep han meg rundt armen, resten har jeg skrevet...

Det jeg ville med dette innlegget var råd om hvordan vi kan takle dette videre, ikke en diskusjon om hvem som gjorde hva opp og ned i mente. Trodde jeg kunne spørre om det jeg, og få svar på det jeg lurer på. Overskriften var fordi jeg var i sjokk, ikke får å få et kor som sier at han slo/ikke slo etc. Har heller aldri sagt jeg selv er så usyldig heller, poenget var at innlegget ble skrevet i sjokk, og jeg trenger råd om veien videre. Ikke hvem som gjorde hva...

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

Det er ikke så mange råd å gi egentlig. Hva har han sagt om saken etterpå? Og skal det være slik heretter at dersom du ikke gjør, sier, mener og adlyder ham, så har han rett til å slå deg?

Ba han om unnskyldning? Tok han inn over seg at han faktisk SLO deg?

Har dere snakket om det overhodet?

http://atv-stiftelsen.no/ her er noen som kan hjelpe.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg giddet å lese igjennom hele tråden, men så klart han burde ikke slå, og jeg skjønner du ble redd.

Men jeg trur jeg hadde villet snakket med han, og si det er ikke greit han slår, heller ikke greit å bli holdt fast.

Så hadde jeg nok ikke gått ifra han, men fortalt han gikk langt over grensa med å slå, så skjer det engang til så er det ikke sikkert han blir tilgitt neste gang.. og du drar..

Anonymous poster hash: 1c24a...10f

[AnonymBruker]

TS skriver ikke at hun slo ham, men at hun greide å knocke til ham da hun prøvde å slite seg løs. Jeg tolker det som at det var et uhell? Det er da ikke noe kritikkverdig ved det. Det hadde jeg ikke synes om det var en mann som "knocket" heller. Uansett burde han ikke ha holdt henne fast.

For ordens skyld, jeg tolererer ikke vold mot verken kvinner eller menn.

Det spiller vel egentlig ingen rolle hvorfor han holdt henne fast, hvorfor hun slo eller hvorfor han slo. Hadde jeg vært i et forhold hvor man tyr til vold, uansett hvem det er er som utøver det eller hvorfor så hadde jeg gått. Da er man ikke i et sunt forhold.

Dere skriver det jeg tenker.

Det høres ut som om du fikk panikk der og da, og du reagerte. Det kan hende han slo litt av "refleks" han også. (bad dreams?) Jeg synes det blir feil å sette en mann i gapestokken etter en slik hendelse sånn som du beskriver den, men likevel så må du tenke deg godt om -for nå vet du at det kan skje, uansett om det er av "refleks" eller ikke.

Du har gått inn i et forhold med en som trener kampsport og sannsynligvis er litt sterk. Han han holder deg hardt i armen, klemmer deg hardt, selv om du ikke vil. Selv om han vet at du har klaustrofobi. Du har allerede sagt i fra.

Tenk på dette -vil du ha det slik? Er det riktig at en som sier han føler kjærlighet for deg gjør slike ting mot deg? Hva ville du sagt til en venninne om hun fortalte deg den samme historien?

Jeg ville lest meg litt opp på hva slags tegn man bør se etter når det kommer til de personene som til slutt blir voldsutøvere på privaten. Kjenn på hverdagen din. Følg litt med og se om du kjenner igjen tegnene. De fleste voldsutøvere faller nemlig godt innenfor sonen som "klassiske eksempler".

http://www.youtube.com/watch?v=r-xfa_aawmw

Og du, om du ikke vil bli i dette forholdet -det at du bor på landet er ingen hindring. Føler du deg redd og truet og vil ut av dette, så ringer du politiet eller krisesenteret i området ditt. De kommer å henter deg. Når det gjelder penger så finnes det ordninger hos Nav. Det finnes INGEN hindringer annet enn deg og dine tanker. Men det er vanskelig å ta motet til seg.

Jeg tenker mer på den faren du evt. setter deg om dette viser seg å bli/være et voldelig forhold. For det var noe som skurret. Du sier at du ikke har lappen, men at du heller ikke trenger det der du bor -og så forteller du at du synes det er vanskelig å komme deg bort fordi du bor langt ute på landet. Er det korte avstander eller bor du litt isolert?

Isolasjon er nemlig også et kjennetegn for det som kan bli gjentagende vold i nære relasjoner. Mindre kontakt med venner og familie, er ute mindre på egenhånd, flytte isolert. Hvordan har du det?

Det kan godt hende at dette virkelig var en refleks, men hadde en normal person fått helt sjokk av sin egen refleks og sagt unnskyld med en gang i panikk over at han hadde skadet deg ved et uhell. En voldsutøver vil ikke ta det så tungt der og da, men kommer gjerne med en "overhvelmende" unnskyldning når den først kommer. Alt for å sikre at du ikke går, at alt er under kontroll. Tenk over hva din kjæreste gjorde.

Jeg hevnviser stadig til disse to nettsidene, de er verdt å lese litt på. Svenske "Varningstecken" og danske "DittForhold.dk". Den danske er ment for tenåringer, men har gode beskrivelser som også voksne kan forholde seg til.

-frisk-

Anonymous poster hash: e61e4...864

[AnonymBruker]

La oss snu situasjonen.

Hadde TS vært den som holdt han fast, og han hadde knocka til henne, mens hun hadde slått til han etter der igjen.. Tror dere noen hadde reagert på samme måte? Nei.

Og jeg er jente.

Anonymous poster hash: 2406c...231

[kisskissbangbang]

Hjelpe meg. Politi og krisesenter ... når jeg får vondt kan jeg også reagere på ren refleks. Om noen kommer bak meg og kiler eller skremmer meg det samme. Da kan jeg også reagere med å lange ut.

Dersom situasjonen eskalerte fra krangling, holde fast, slag og slag tilbake til enda et slag fra mannen eller mer tegn til vold, DA ville reaksjonene her vært mer forståelig. Men denne situasjonen var jo bare for et basketak å regne.

Hysteriske kvinnfolk.

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer faktisk mer på at han holder fast noen som reagerer med panikk på den type behandling, enn at han slo.

[pipegakk]

han holdt meg fast fordi han var sliten og ville sove. Han vet meget godt at jeg har klaustrofobi, så at jeg knocket til han var fordi jeg ikke takler når noen ikke slipper når jeg ber om det. Det var slettes ikke med vilje. Hans reaksjon var å slå til meg midt i kjeven. Jeg vet han har gått på kampsport og at det var en refleks.

Det jeg lurer på er om noen har opplevd noe lignende, og hvordan kom dere dere gjennom det. Han er ikke voldelig av seg egentlig og har ikke slått før. Jeg vet bare ikke hvordan takle dette.

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

Jeg har opplevd noe liknende av det du forteller. Vi kranglet over en eller annen dum ting, vi var begge trøtte etter en lang kveld med litt alkohol, og ting eskalerte. Han kjeftet og skrek, og jeg er som deg, får klaustrofobi når jeg holdes fast eller stenges inne. Han tok tak i meg når jeg prøvde å smette inn på badet for å låse meg inne, og når jeg rev meg løs i panikk så sparket jeg til ham i leggen. Det var en reaksjon uten intensjonen ved å skade, jeg spasmet bare til og sparket. Det var ikke veldig hardt. Uansett, så svartnet det for ham og han tok kvelertak på meg og kasta meg på gulvet etc.

Jeg satte meg på sykkelen og syklet flere kilometer til min nærmeste venninne, midt på natten. Et par uker senere med litt betenkningstid (og en mann som ikke unnskyldte seg på noe vis), så pakket jeg sammen tingene mine og gikk fra ham. Det har jeg faktisk angret på i ettertid. Jeg forsvarer ikke mannen din på noe vis, men jeg vet hvordan det er flere sider av en forklaring. Jeg kjenner ikke deg, og jeg kjenner ikke dynamikken du har i ditt forhold. Men jeg sier bare, hvis det er slik at du frykter ham og er redd for ditt eget beste, så går du.

Jeg vil også presisere at det er forskjell på å reagere ut ifra ren refleks, og å med vilje skade deg. Har han sagt unnskyld eller viser anger på noen som helst måte, og det virker oppriktig, så vet du at han trolig mener det. Min samboer sa at det hele var min feil, og at jeg måtte vite at siden han har blitt mishandlet av en kvinne i et tidligere forhold, burde jeg vite bedre enn å prøve å stikke av og sparke ham. Han tok inget ansvar overhodet for at han sparket meg mens jeg lå nede, og prøvde å stenge meg inne i leiligheten etterpå. En mann som ikke kan si unnskyld, er ingenting å spare på.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe liknende av det du forteller. Vi kranglet over en eller annen dum ting, vi var begge trøtte etter en lang kveld med litt alkohol, og ting eskalerte. Han kjeftet og skrek, og jeg er som deg, får klaustrofobi når jeg holdes fast eller stenges inne. Han tok tak i meg når jeg prøvde å smette inn på badet for å låse meg inne, og når jeg rev meg løs i panikk så sparket jeg til ham i leggen. Det var en reaksjon uten intensjonen ved å skade, jeg spasmet bare til og sparket. Det var ikke veldig hardt. Uansett, så svartnet det for ham og han tok kvelertak på meg og kasta meg på gulvet etc.

Jeg satte meg på sykkelen og syklet flere kilometer til min nærmeste venninne, midt på natten. Et par uker senere med litt betenkningstid (og en mann som ikke unnskyldte seg på noe vis), så pakket jeg sammen tingene mine og gikk fra ham. Det har jeg faktisk angret på i ettertid. Jeg forsvarer ikke mannen din på noe vis, men jeg vet hvordan det er flere sider av en forklaring. Jeg kjenner ikke deg, og jeg kjenner ikke dynamikken du har i ditt forhold. Men jeg sier bare, hvis det er slik at du frykter ham og er redd for ditt eget beste, så går du.

Jeg vil også presisere at det er forskjell på å reagere ut ifra ren refleks, og å med vilje skade deg. Har han sagt unnskyld eller viser anger på noen som helst måte, og det virker oppriktig, så vet du at han trolig mener det. Min samboer sa at det hele var min feil, og at jeg måtte vite at siden han har blitt mishandlet av en kvinne i et tidligere forhold, burde jeg vite bedre enn å prøve å stikke av og sparke ham. Han tok inget ansvar overhodet for at han sparket meg mens jeg lå nede, og prøvde å stenge meg inne i leiligheten etterpå. En mann som ikke kan si unnskyld, er ingenting å spare på.

TS her. Han har ikke gitt noen oppriktig unnskyldning enda, vi skal snakke mer sammen i kveld. Det jeg reagerer på er ikke slaget i seg selv, men det at han holdt meg fast. Jeg blir panisk når noen holder meg fast, og dette vet han utmerket godt. Min intensjon var bare å rive meg løs, også legge meg på sofaen. Ja, jeg greide å nikke til han, men ikke med vilje. Når jeg skrev dette innlegget var jeg forøvrig fortsatt i sjokk. Men for meg er det forskjell å å slå med lukket og falt hånd. Han slo med lukket mot kjeven min.

Det eneste han har sagt i dag var at det var dumt at han slo, men at jeg ikke må provosere han, for da kan sånne ting skje. Jeg er redd for at det skal skje igjen. Vi har vært sammen i flere år nå, så dette er et utrolig tillittsbrudd for min del. Jeg skvetter til bare han kommer borti meg

Derfor aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med dette her. På den ene siden så tror jeg han når han sier at han er lei seg for det, på den andre siden er jeg så redd for han. Han greide rett og slett å skremme meg på en slik måte jeg aldri har kjent på før...

Tusen takk for det innlegget jeg siterte forøvrig

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

[Gjest badeand1]

TS her. Han har ikke gitt noen oppriktig unnskyldning enda, vi skal snakke mer sammen i kveld. Det jeg reagerer på er ikke slaget i seg selv, men det at han holdt meg fast. Jeg blir panisk når noen holder meg fast, og dette vet han utmerket godt. Min intensjon var bare å rive meg løs, også legge meg på sofaen. Ja, jeg greide å nikke til han, men ikke med vilje. Når jeg skrev dette innlegget var jeg forøvrig fortsatt i sjokk. Men for meg er det forskjell å å slå med lukket og falt hånd. Han slo med lukket mot kjeven min.

Det eneste han har sagt i dag var at det var dumt at han slo, men at jeg ikke må provosere han, for da kan sånne ting skje.

Anonymous poster hash: 4ff8b...585

Hadde aldri turt eller hatt lyst til å være sammen med en som advarer om at han kan finne på å slå. Her hadde jeg sagt takk og farvel til forholdet.

Endret 28. juni 2013 av Mortem

[AnonymBruker]

Hjelpe meg. Politi og krisesenter ... når jeg får vondt kan jeg også reagere på ren refleks. Om noen kommer bak meg og kiler eller skremmer meg det samme. Da kan jeg også reagere med å lange ut.

Dersom situasjonen eskalerte fra krangling, holde fast, slag og slag tilbake til enda et slag fra mannen eller mer tegn til vold, DA ville reaksjonene her vært mer forståelig. Men denne situasjonen var jo bare for et basketak å regne.

Hysteriske kvinnfolk.

Vi svarer jo bare på en tråd der en person skriver inn fordi hun er redd etter å ha blitt slått. Hadde hun vært fullstendig trygg på kjæresten sin, så hadde hun ikke skrevet inn her.

Det betyr IKKE at mannen i dette tilfellet er en gjentagende voldsutøver, og det står det jo også i posten der politi og krisesenter er nevnt.

Du overrasker meg egentlig ikke -du har holdninger som mange som ikke har opplevd vold har.

Vold i nære relasjoner handler ikke om den fysiske skaden der og da, men om kontroll og makt.

Har du lest hva TS skrev?

Dette er jo virkelig en situasjon som eskalerer. Og du tvinger ikke noen du er glad i med makt, du skader ikke med vilje.

Han har et fast grep om henne, holder hardt rundt armen. Hun har klaustrofobi, noe han vet, og forsøker i panikk å vri seg ut av grepet hans. I det hun får revet seg løs så slår albuen hennes borti kjæresten.

Han straffer henne med å slå.

Alt vi gjør eller sier i sinne eller av smerte gjør vi gjerne på impuls, men det betyr ikke at de aller fleste av oss slår våre nærmeste. Vi lærer å håndtere sinne.

Anonymous poster hash: e61e4...864

[kisskissbangbang]

Vi svarer jo bare på en tråd der en person skriver inn fordi hun er redd etter å ha blitt slått. Hadde hun vært fullstendig trygg på kjæresten sin, så hadde hun ikke skrevet inn her.

Det betyr IKKE at mannen i dette tilfellet er en gjentagende voldsutøver, og det står det jo også i posten der politi og krisesenter er nevnt.

Du overrasker meg egentlig ikke -du har holdninger som mange som ikke har opplevd vold har.

Vold i nære relasjoner handler ikke om den fysiske skaden der og da, men om kontroll og makt.

Har du lest hva TS skrev?

Dette er jo virkelig en situasjon som eskalerer. Og du tvinger ikke noen du er glad i med makt, du skader ikke med vilje.

Han har et fast grep om henne, holder hardt rundt armen. Hun har klaustrofobi, noe han vet, og forsøker i panikk å vri seg ut av grepet hans. I det hun får revet seg løs så slår albuen hennes borti kjæresten.

Han straffer henne med å slå.

Alt vi gjør eller sier i sinne eller av smerte gjør vi gjerne på impuls, men det betyr ikke at de aller fleste av oss slår våre nærmeste. Vi lærer å håndtere sinne.

Anonymous poster hash: e61e4...864

For det første: Du vet ikke hva jeg har og ikke har opplevd.

Og jeg står på mitt, jeg kaller ikke dette ''vold i nære relasjoner''. De har vært sammen i årevis og i går skjedde dette for første gang.

Ja, teit mann, og det var idiotisk, tankeløst og unødvendig av ham, men det var én gang og hun slo først, selv om hun ikke gjorde det med vilje. Det kunne jo ikke mannen hennes vite?

Ikke krisesenter- eller politimat i mine øyne, akkurat. Ikke engang ''stikk uten å se deg tilbake''-materiale.

[AnonymBruker]

For det første: Du vet ikke hva jeg har og ikke har opplevd.

Og jeg står på mitt, jeg kaller ikke dette ''vold i nære relasjoner''. De har vært sammen i årevis og i går skjedde dette for første gang.

Ja, teit mann, og det var idiotisk, tankeløst og unødvendig av ham, men det var én gang og hun slo først, selv om hun ikke gjorde det med vilje. Det kunne jo ikke mannen hennes vite?

Ikke krisesenter- eller politimat i mine øyne, akkurat. Ikke engang ''stikk uten å se deg tilbake''-materiale.

Ts her. Det jeg siterte. Er jo derfor jeg skriver her, fordi jeg vet ikke hvordan vi skal gå veien videre herfra. Vi skal snakke mer sammen i kveld, har ikke hatt tid før. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gripe dette an.

Anonymous poster hash: 4ff8b...585