Babyboom blant 40+

[Gjest Chloè]

For noen er det veldig viktig å få barn, og du vet ikke med sikkerhet at de som velger å få barn senere i livet har vært i en situasjon tidligere da det var riktig for dem å få barn. Alle 67-åringer er heller ikke like, noen er veldig ungdommelige og spreke. Mulig at det med tid og stunder kan skorte litt på det fysiske, men til gjengjeld så har eldre fedre mye mere tid til ungene sine enn mange yngre fedre som er mer opptatt av jobb/karriere og slikt. I den grad det blir "vanskelig" for et barn å ha gamle foreldre, så sier vel dette mer om rigide samfunnsnormer og mangel på toleranse enn noe annet. Men sånn er det jo med det meste som er litt uvanlig og ikke helt A4.

Du sier at ikke alle 67 åringer er like, så hvorfor tar du alle yngre fedre under samme kam?

Det 67 åringen har imot seg er alderen, den kan han ikke forandre. Han er 77 da barnet hans er 10. Unasett hvordan du snur og vender på det er det bare feil og negativt for ungen.

[Gjest Nanne70]

Du sier at ikke alle 67 åringer er like, så hvorfor tar du alle yngre fedre under samme kam?

Det 67 åringen har imot seg er alderen, den kan han ikke forandre. Han er 77 da barnet hans er 10. Unasett hvordan du snur og vender på det er det bare feil og negativt for ungen.

Jeg sa mange, ikke alle, og det var ment som et eksempel. Du mener at det å ha godt voksne foreldre er negativt for et barn, jeg mener noe annet. I dette bestemte tilfellet dreier det seg dessuten om særs spreke og oppegående mennesker der det meste ligger til rette for at barna skal få det bra. De største problemene barna kommer til å møte i oppveksten er trolig fordommene fra sneversynte og lite tolerante mennesker....

En av mine beste venner er nylig fylt 50 og har en sønn på snart 3 år, og maken til veltilpasset og glad unge skal man lete lenge etter! For ikke å snakke om en veldig tilfreds, oppmerksom og dyktig pappa Mammaen er 34 år, og paret har strevd i mange år for å få barn, og lyktes til slutt med prøverør. Å ikke unne dem gleden av å bli foreldre ville rett og slett være ondskapsfullt!

[Gjest Chloè]

Jeg sa mange, ikke alle, og det var ment som et eksempel. Du mener at det å ha godt voksne foreldre er negativt for et barn, jeg mener noe annet. I dette bestemte tilfellet dreier det seg dessuten om særs spreke og oppegående mennesker der det meste ligger til rette for at barna skal få det bra. De største problemene barna kommer til å møte i oppveksten er trolig fordommene fra sneversynte og lite tolerante mennesker....

En av mine beste venner er nylig fylt 50 og har en sønn på snart 3 år, og maken til veltilpasset og glad unge skal man lete lenge etter! For ikke å snakke om en veldig tilfreds, oppmerksom og dyktig pappa Mammaen er 34 år, og paret har strevd i mange år for å få barn, og lyktes til slutt med prøverør. Å ikke unne dem gleden av å bli foreldre ville rett og slett være ondskapsfullt!

Godt voksne? Han er en gammel mann, som bør tenke på pensjonist tilværelsen å ikke å det å være småbarnspappa. Stor forskjell på en mor på 35 og en far på 50, enn en 50 år gammel mor og en nesten 70 år gammel far. De største problemene barna kommer til å møte er at deres foreldre mest sannynlig blir syke og borte i løpet av deres ungdom. Det er rett og slett bare sykt

[Trolll]

Slik menneskeheten har utviklet seg kan en mann på 70 godt være i stand til å følge opp en unge på 20, som tross alt ikke trenger allverdens oppfølgning. Selv har jeg gamle foreldre og ville ikke vært dem foruten. Det argumenteres opp ned og i mente med at unge foreldre har mer energi til å følge opp det ene og det andre, og dette er det selvfølgelig vanskelig å si noe på, men det som er blitt tydelig for meg, er at eldre foreldre rett og slett har andre prioriteringer. Karrieren er ikke så viktig som den var når man var 25, man har ofte reist og sett det man måtte se. Behovet for å pleie shoppinginteressen med veninnene, eller fotballturer med gutta er blitt mindre. Eldre foreldre har kanskje mindre energi å ta av, men det betyr ikke at mindre energi brukes på barna...

Foreldrene mine har god, stabil økonomi. De har ikke lenger noe behov for å imponere sjefen og de har gjennomgående et inderlig ønske om å dele all verdens opplevelser med meg og søsknene mine, og prioriterer derfor deretter.

Slik jeg ser det har unge og gamle foreldre ulike ting å bidra med, og det blir vanskelig å si at det ene er bedre enn det andre. Jeg har kanskje spilt mindre fotball med mine enn mange, men jeg har vært på flere teaterstykker, lest flere bøker og gått flere turer i skog og mark.

Til sist vil jeg si at man uansett ikke har noen garantier her i livet. De jeg kjenner som har mistet foreldrene sine har mistet dem til kreft og andre uforutsette sykdommer og hendelser, ikke til alderdom. Hvem som har gleden av å følge barna sine lengst her i livet kan man aldri vite. Selvfølgelig er sannsynligheten mindre for at mine foreldre får møtt barnebarna sine enn i mange andre tilfeller, men jeg ville ikke byttet ut den fantastiske barne og ungdomstiden av den grunn. Jeg er heldig og får allverdens hjelp nå som jeg er student og jeg setter utrolig stor pris på denne. I tillegg setter jeg nok mye større pris på den tiden jeg får med dem enn mange andre.

Endret 23. juni 2013 av Trolll

[AnonymBruker]

Jeg ser virkelig ikke problemet med å få barn i moden alder. Dette er virkelig en "la oss rakke ned på andre" diskusjon, med dårlige argumenter.

En sprek 40-60 åring med en god utdannelse er et mye bedre forbilde for barna enn en smålubben, lat 25 åring.

Folk lever lenger og lenger, forventet levealder for de som fødes i dag kan være over 100 år. Og de eldre er mye sprekere enn de var før. Min far er nå 68, og har et barnebarn på 2. I fjor gikk han besseggen med dette barnet i bæremeis.

Selvmotsigende much, hvor du selv rakker ned på andre?

Alder har ingen verdens ting med om du er lat/aktiv/Sett-inn-whatever.

Uansett hvilke argumenter folk har, så mener jeg det er egoistisk å få barm så sent. De vil ha gamle foreldre som faller bort når barna er relativt unge (Kanskje ikke mor, men definitivt far). Ser at de selv argumenterer for seg i spørsmål og svar-artikkelen på vg.no, og det at de argumenterer for at "alle andre kan jo også falle bort tidlig", og "vi har mye mer å tilby barn enn 20-åringer" synes jeg faktisk er ganske skremmende, og vitner om noe lite selvinnsikt.

Anonymous poster hash: 86536...fb5

[AnonymBruker]

Selvmotsigende much, hvor du selv rakker ned på andre?

Alder har ingen verdens ting med om du er lat/aktiv/Sett-inn-whatever.

Uansett hvilke argumenter folk har, så mener jeg det er egoistisk å få barm så sent. De vil ha gamle foreldre som faller bort når barna er relativt unge (Kanskje ikke mor, men definitivt far). Ser at de selv argumenterer for seg i spørsmål og svar-artikkelen på vg.no, og det at de argumenterer for at "alle andre kan jo også falle bort tidlig", og "vi har mye mer å tilby barn enn 20-åringer" synes jeg faktisk er ganske skremmende, og vitner om noe lite selvinnsikt.

Anonymous poster hash: 86536...fb5

Nå gjør du deg bare dum. Det får være grenser for hvor mye man skal misforstå med vilje, og det der er jo ikke selvmotsigende i det hele tatt.

Det hun sier er at de 40-60-åringer som er spreke og høyt utdannet er et bedre forbilde for barn enn de 25-åringer som er late og lubne. Det er altså mulig at 40-60-åringer kan være langt bedre forbilder enn 25-åringer, uten at man sier noe om hvor ofte det ene eller andre er tilfelle.

Skal ikke gå videre inn i en lang diskusjon, jeg noterer meg at "uansett hvilke argumenter folk har" vil du foretrekker å basere din mening på en hunch fremfor fakta, men det blir så tåpelig når man misforstår så simple ting bare for å kunne hakke og kjefte.

Anonymous poster hash: 03fe5...d18

[Athene]

Selvmotsigende much, hvor du selv rakker ned på andre?

Anonymous poster hash: 86536...fb5

Jeg ser ikke at det er selvmotsigende. Usunne mennesker er ikke sunne forbilder for barn, særlig ikke i et land der overvekt blant unge eksploderer, og gjør at enkelte for første gang i historien har lavere forventet levealder enn sine foreldre. Folk som velger å ikke trene, velger å spise usunnt, velger å sitte hjemme og se på TV hver kveld, er betydelig mer uegnet til å få barn enn en sunn og frisk 50 åring.

Det å slenge ut, uten gode argumenter, at eldre mennesker som får barn er egoistiske, blir noe annet. Mange av argumentene holder ikke mål. Jeg snakker nå generelt, og ikke ut i fra det paret som har figurert i media de siste dagene.

Jeg ser en rekke fordeler med å få barn som 40 åring, og en rekke fordeler med å få barn som 25 åring. Når det gjelder sykdom/død har en 40 åring lengre forventet levealder enn en 25 åring, og statistisk har de fortsatt over 40 år igjen å leve. Jeg har selv to foreldre og to svigerforeldre på nærmere 70 som bruker høsten på å gå i fjellet, og gjerne har barnebarna hos seg en uke i slengen. Og jeg har 4 besteforeldre på 80-90 som sitter barnevakt noen timer innimellom.

Når det gjelder bosted, økonomi og karriere er de som regel i en stabil situasjon, og kan gi barn en stor trygghet.

For ikke å snakke om skilsmissestatistikken, over 50% av barn av en 25 åring vil bli skilsmissebarn, mot under 20% av barn av en 40 åring.

Når det gjelder risiko for sykdom ser jeg at statistikken blir grovt missbrukt. En 50% økning fra 1% sannsynlighet blir 1,5% sannsynlighet..... Og som regel vil kroppen ordne opp selv dersom fosteret har kromosonfeil.

Så lenge kroppen tillater det, ser jeg ikke at det må være en øvre grense for å få barn. De fleste argumenter for det faller rett igjennom.

[Gjest Sobril]

At noen skal mene så mye om ting som absolutt ikke går utover seg selv og sine skjønner jeg ikke.

Finnes langt større omsorgssvikt enn gamle foreldre.

[Trimsi]

Ja det er i 18++ årene det er biologisk tenkt at man skal begynne å få barn.

Den "biologiske" tiden å få barn på er den tiden man fikk barn for tusenvis av år siden. Det er en forsvinnende lite tidsrom mennesker har hatt muligheten til å regulere barnefødsler selv... Den gangen var det naturlig å begynne med barnefødsler et par år etter menstruasjonsstart, og man fortsatte til man var ufruktbar, gjerne godt opp i 40 årene.. Ulempen den gang var at mange både mødre og barn døde i barsel. men som regel var man omgitt av storfamilien der tanter og onkler. større søsken og besteforeldre var med på barnepass og oppdragelse.

Bare man går 100 år tilbake i tid kan jeg se i min egen slektshistorie at olde og tippoldeforeldre ofte fikk 10-12 barn, og siste barnet i 45-46 års alder.

Det som var biologisk naturlig for 5000 år siden er heldigvis ikke alltid naturlig i dag.... Det blir feil å velge å få barn fordi man er "i riktig alder" men ting kan gjerne legges bedre tilrette slik at det blir enklere for unge par å etablere seg og skaffe utdanning samtidig med at de får barn.

[AnonymBruker]

Jeg ser virkelig ikke problemet med å få barn i moden alder. Dette er virkelig en "la oss rakke ned på andre" diskusjon, med dårlige argumenter.

En sprek 40-60 åring med en god utdannelse er et mye bedre forbilde for barna enn en smålubben, lat 25 åring.

Folk lever lenger og lenger, forventet levealder for de som fødes i dag kan være over 100 år. Og de eldre er mye sprekere enn de var før. Min far er nå 68, og har et barnebarn på 2. I fjor gikk han besseggen med dette barnet i bæremeis.

Det blir jo bare helt feil å sette de opp mot hverandre. Hva med en mor på 25 som har utdannelse og fast jobb?

Livsstilen har mye å si, men man kan fint ha feil livsstil uansett alder.

Det blir som å si at en lat og sliten 40-60 er mye verre enn en sprek utdannet 25 åring. Det sier seg jo selv.

Det viktigste er at man har et stabil forhold, en inntekt man kan leve av og et ønske om et barn.

Anonymous poster hash: 1852b...f6c

[Gjest Chloè]

Selvmotsigende much, hvor du selv rakker ned på andre?

Alder har ingen verdens ting med om du er lat/aktiv/Sett-inn-whatever.

Uansett hvilke argumenter folk har, så mener jeg det er egoistisk å få barm så sent. De vil ha gamle foreldre som faller bort når barna er relativt unge (Kanskje ikke mor, men definitivt far). Ser at de selv argumenterer for seg i spørsmål og svar-artikkelen på vg.no, og det at de argumenterer for at "alle andre kan jo også falle bort tidlig", og "vi har mye mer å tilby barn enn 20-åringer" synes jeg faktisk er ganske skremmende, og vitner om noe lite selvinnsikt.

Anonymous poster hash: 86536...fb5

Enig, det er som å si "la oss gi barna våre den verste starten på livet som mulig, det kan jo gå galt uansett!"

[Athene]

Det blir jo bare helt feil å sette de opp mot hverandre. Hva med en mor på 25 som har utdannelse og fast jobb?

Anonymous poster hash: 1852b...f6c

Jeg setter det da ikke opp mot hverandre? Jeg påpeker at det finnes egenskaper som er mindre heldige for foreldre enn det å være gammel i seg selv.

[AnonymBruker]

Enig, det er som å si "la oss gi barna våre den verste starten på livet som mulig, det kan jo gå galt uansett!"

Nei nå må du gi deg

Anonymous poster hash: fa648...288

[Gjest Chloè]

Nei nå må du gi deg

Anonymous poster hash: fa648...288

Kanskje du kan komme med et motargument?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fryktelig egoistisk. Jeg bor på et sted der det er mange som får barn til de blir godt oppi åra. Syns det er trist med ungdomsskoleelever som må hjem og ta seg av foreldrene sine fordi de er så gamle at de ikke klarer fjøsstell selv, og barn og unge som mister foreldrene tidlig p.ga alderdom. En i ungdomsskoleklassen min hadde en pappa på nesten 80.

Anonymous poster hash: e5900...79f

[Gjest Nanne70]

Godt voksne? Han er en gammel mann, som bør tenke på pensjonist tilværelsen å ikke å det å være småbarnspappa. Stor forskjell på en mor på 35 og en far på 50, enn en 50 år gammel mor og en nesten 70 år gammel far. De største problemene barna kommer til å møte er at deres foreldre mest sannynlig blir syke og borte i løpet av deres ungdom. Det er rett og slett bare sykt

Igjen - det er din mening, og den får du lov til å ha. Jeg er uenig med deg og synes at argumentasjonen din er ganske lite reflektert.

[Gjest Chloè]

Igjen - det er din mening, og den får du lov til å ha. Jeg er uenig med deg og synes at argumentasjonen din er ganske lite reflektert.

Ja, vi har forskjellige meninger, men å kalle mine lite reflekterte er idiotisk - da dine bare er basert på følelser

[Gjest Gjest]

Jammen er vi heldige, som har så mange som tar på seg ansvaret for å si hvordan vi skal leve våre liv

Jeg lurer på hva dere tenker om mødre som har kroniske sykdommer. Hvis man følger egoist-logikken så burde vel ikke de heller få barn. Eller noen som har hatt psykisk sykdom! Og dårlig råd, fysjom.

Jeg synes alle bør være i et lykkelig ekteskap i 20-årene, være stabile på alle mulige måter, også bør de få friske, velskapte barn så fort det lar seg gjøre. (Infertilitet er som kjent bare noe som rammer gamle drog). Fast jobb er selvsagt, samt utdanning.

Hvis livet ditt ikke har gått på skinner før du er 30, så kan du bare glemme barn.

[en'krone]

Kvinner som ser det som sin selvsagte rett å fortelle andre hva som er en akseptabel familie og hva som ikke er det, what else is new.

Hør her dere noksagte amøber. Det er ingen av dere som er noen rollemodell eller god forsørger for barn og unge over hodet, her dere sitter og innbiller dere at dere har noe mer å tilføre livene til unger enn dette paret bare fordi dere sparer kalorier på å forholde dere passivt ignorante og dumme i de stillesittende pc-slave livene deres som ikke griper til seg noe mer utviklende enn mammablogginnlegg og annet svada dere ikke trenger noe mer enn deres flokktillærte dømmekraft for å lire av dere våset deres om.

Det er ikke en ideel alder, hva så? Det er ikke ideelt at en gjeng blåste 20 år gamle, emosjonelle og urimelige kvinnfolk skal være bortpå barn heller, og det er hvertfall ikke ideelt at det ikke er pålagt mer mannlig tilsyn under barnets første lveår, spesielt mtp disse mørketallene angående kvinner og pedofili, men også fordi man ukritisk har fått det for seg at infantile kvinnevesen er en mer idealforsørger enn mannen, kun fordi hun er en vandrende melkekartong, når mannen faktisk har større hjerne og kropp som er langt viktigere for oppdragelsesegenskaper og beskyttelseskraft. Det er veldig lite som er ideelt med familien slik den har vært. Det er ikke ideelt at mannen var undertrykt og en forsørgerslave for huset kona styrkte og fikk boltre seg i som hun ville, og det er ikke ideelt at kvinner er fysisk svake og trenger å brødføs av menns oppfinnerkraft og skaperevne, men ting er som de er. Deal with it, og vær jævla glad for at en eldre mann og kvinne står opp og tar ansvar for den elendige og atetiske lave føderaten dere norske kvinner har, fordi dere drikker for mye, aborterer for mye, og generelt er opptatt av å gjøre alt som diskvalifiserer dere som gode mødre.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan komme med et motargument?

Syns du er ganske frekk nå. Hvorfor er det galt å få barn når kroppen fortsatt tillater det?

Anonymous poster hash: fa648...288