Barn i alder av 18/19?

[Nerine_]

JA?? jeg har en godt grunnlag spør du meg? Jeg bor billig i en fin leilighet med nok plass, har en samboer som elsker meg og som har en bra inntekt og familie som støtter meg om det skulle skje noe, jeg prøver å få meg jobb som assistent i barnehage til høsten. Hva er så umodent og galt med dette?

Les gjennom tråden igjen om noen år så skjønner du det nok

Hvorfor ikke bare innse at folk her prøver å hjelpe, både basert på egne erfaringer og litt mer innsikt i den virkelige verden?

[Boudicca]

At han går fra meg er jeg veldig sikker på at ikke kommer til å skje. Om han skulle dødd så har jeg familie, alså mamma og pappa som støtter meg og skulle kunne gitt meg penger om det skulle vært et problem. Uansett så har jeg planer om jobb til hløsten for å så jobbe et år og begynne på stuier neste år. Så har jo ikke tenkt å ikke gjøre noe for alltid

Jeg er like gammel som deg, og nei, jeg ville _ikke_ kalt deg moden for alderen med de tankene og holdningene der. Skaff deg først en utdanning og masser opplevelser og erfaringer før du setter en unge til verden. Du vil selvfølgelig aldri angre på et barn du har fått, men jeg er temmelig sikker på at du sløste bort de tidlig 20-årene med å være mor. Du har hele livet foran deg, så bruk noen år nå med å bli ordentlig kjent med deg selv og partneren din. Forstår virkelig ikke den greia med at så mange jenter på vår alder vil ha barn nå.

[AnonymBruker]

Kommer jo til å ha det, samboeren min har fast jobb og tjener normalt med lønn hver mnd. Om jeg får meg en jobb uten utdanning er det nok til å klare seg fint.

Har du lest tråden om hun som nå sliter med å forsørge barna sine fordi mannen fant ut at han ville skilles etter mange år? Og ikke får seg en bedre lønnet jobb fordi hun ikke har utdanning? Det er sjeldent at folk uten utdanning tjener nok alene for å kunne fø en familie. Det dummeste man gjør er å gjøre seg avhengig av en partner for at ting skal gå rundt økonomisk.

Anonymous poster hash: 10946...fbb

[Wubba]

Les gjennom tråden igjen om noen år så skjønner du det nok

Hvorfor ikke bare innse at folk her prøver å hjelpe, både basert på egne erfaringer og litt mer innsikt i den virkelige verden?

Skjønner at folk prøver å hjelpe osv, og jeg vet at det ikke er bare bare å få barn. Men jeg tror ikke det hjelper meg noe å prøve å få hjelp på forum. Jeg vet selv hvem jeg er, hva jeg er i stand til, og planene forover. At folk som ikke aner noe om meg, men vet det jeg har gitt informasjon om skal gi tips til noe så stort i livet merket jeg ble litt feil. Dette vet jeg best selv.

[AnonymBruker]

Skjønner at folk prøver å hjelpe osv, og jeg vet at det ikke er bare bare å få barn. Men jeg tror ikke det hjelper meg noe å prøve å få hjelp på forum. Jeg vet selv hvem jeg er, hva jeg er i stand til, og planene forover. At folk som ikke aner noe om meg, men vet det jeg har gitt informasjon om skal gi tips til noe så stort i livet merket jeg ble litt feil. Dette vet jeg best selv.

Hvorfor spør du om meningene til folk om du allerede har bestemt deg?

Anonymous poster hash: 10946...fbb

[AnonymBruker]

Skjønner at folk prøver å hjelpe osv, og jeg vet at det ikke er bare bare å få barn. Men jeg tror ikke det hjelper meg noe å prøve å få hjelp på forum. Jeg vet selv hvem jeg er, hva jeg er i stand til, og planene forover. At folk som ikke aner noe om meg, men vet det jeg har gitt informasjon om skal gi tips til noe så stort i livet merket jeg ble litt feil. Dette vet jeg best selv.

Hvorfor i alle dager laget du en tråd om du vet alt dette best selv da?

Sannheten kan svi, men det får du bare lære deg å takle, unge dame.

Tviler på at foreldrene dine er interessert i å fø på deg og ungen din, om samboeren din dumper deg.

Det synes jeg heller ikke du skal forlange. Du er voksen nå (på papiret), oppfør deg deretter.

Anonymous poster hash: b5803...d45

[Nerine_]

Skjønner at folk prøver å hjelpe osv, og jeg vet at det ikke er bare bare å få barn. Men jeg tror ikke det hjelper meg noe å prøve å få hjelp på forum. Jeg vet selv hvem jeg er, hva jeg er i stand til, og planene forover. At folk som ikke aner noe om meg, men vet det jeg har gitt informasjon om skal gi tips til noe så stort i livet merket jeg ble litt feil. Dette vet jeg best selv.

Og igjen stråler du av umodenhet...

[Wubba]

Har du lest tråden om hun som nå sliter med å forsørge barna sine fordi mannen fant ut at han ville skilles etter mange år? Og ikke får seg en bedre lønnet jobb fordi hun ikke har utdanning? Det er sjeldent at folk uten utdanning tjener nok alene for å kunne fø en familie. Det dummeste man gjør er å gjøre seg avhengig av en partner for at ting skal gå rundt økonomisk.

Anonymous poster hash: 10946...fbb

Hvorfor spør du om meningene til folk om du allerede har bestemt deg?

Anonymous poster hash: 10946...fbb

Jeg sa akkurat jeg gjorde en feil ved å spørre folk her. Jeg har ikke bestemt meg, har bare bestemt meg for at dette er noe jeg og samboeren min må finne ut av selv og ikke noe jeg trenger å dele med andre mennesker som ikke kjenner meg.

[Wubba]

Hvorfor i alle dager laget du en tråd om du vet alt dette best selv da?

Sannheten kan svi, men det får du bare lære deg å takle, unge dame.

Tviler på at foreldrene dine er interessert i å fø på deg og ungen din, om samboeren din dumper deg.

Det synes jeg heller ikke du skal forlange. Du er voksen nå (på papiret), oppfør deg deretter.

Anonymous poster hash: b5803...d45

Det var en feil jeg gjorde å spørre folk her. Foreldre var uansett siste utvei. Å det er akkurat derfor dette ble for dumt. Fordi folk her bare antar ting som de ikke vet noe om. Finner ut av dette selv.

[Daraya]

Hjernen er faktisk ikke ferdig utviklet før midten av 20åra. Det er også ganske mye som skjer og forandrer seg med personligheten inntil da.

Jeg syns at det er ganske mange ting som taler imot.

Manglende utdannelse. Man kan ta den senere, men det er mye mer slit da.Du er i en helt annen fase enn resten av din omgangskrets. Friheten man har før ungene blir født kommer aldri tilbake. Ei heller ungdomstiden. Man er 22 bare en gang i livet.

De færreste er sammen med ungdomskjæresten når de blir eldre, det er helt naturlig å vokse fra hverandre, har med utviklingen av egen personlighet å gjøre. Unntak finnes selvsagt, men hvor mange er det?

Småbarn er en utrolig belastning for parforholdet. Det er gjerne her par går fra hverandre. Det er lite rom og tid for romantikk, det kreves en reell innsats å holde liv i forholdet, fra begge.

Menn er som oftest ikke klar, jeg mener virkelig klar for barn tidlig. Ikke med alt det innebærer og for dem er det lettere å stikke også. Bare se på Unge mødre. Hvor mange er fremdeles sammen med barnefar?

Nei, jeg syns å få barn så tidlig er ikke noe særlig god idé.

Endret 18. juni 2013 av Daraya

[Wubba]

Hjernen er faktisk ikke ferdig utviklet før midten av 20åra. Det er også ganske mye som skjer og forandrer seg med personligheten inntil da.

Jeg syns at det er ganske mange ting som taler imot.

Manglende utdannelse. Man kan ta den senere, men det er mye mer slit da.Du er i en helt annen fase enn resten av din omgangskrets. Friheten man har før ungene blir født kommer aldri tilbake. Ei heller ungdomstiden. Man er 22 bare en gang i livet.

De færreste er sammen med ungdomskjæresten når de blir eldre, det er helt naturlig å vokse fra hverandre, har med utviklingen av egen personlighet å gjøre. Unntak finnes selvsagt, men hvor mange er det?

Småbarn er en utrolig belastning for parforholdet. Det er gjerne her par går fra hverandre. Det er lite rom og tid for romantikk, det kreves en reell innsats å holde liv i forholdet, fra begge.

Menn er som oftest ikke klar, jeg mener virkelig klar for barn tidlig. Ikke med alt det innebærer og for dem er det lettere å stikke også. Bare se på Unge mødre. Hvor mange er fremdeles sammen med barnefar?

Nei, jeg syns å få barn så tidlig er ikke noe særlig god idé.

Det er så mange som ikke har troen på forhold man har fra man er ung. I min omkrets av familie og andre jeg vet om, har de vært sammen med værandre siden de var undommer, de yngste fra 13 år, de er nå 45(!!) og fortsatt lykkelig gift. Jeg har troen på dette. Å i denne situasjonen så er det han som virkelig har lyst på barn, han er ikke den typen som bare stikker. Det vet jeg. selv om folk her ikke tror det og sier jeg er umoden og trangsynt fordi jeg tror det. Men folk er forskjellige, noen vil ha barn tidlig, andre vil vente.

[Armitage]

Det er så mange som ikke har troen på forhold man har fra man er ung. I min omkrets av familie og andre jeg vet om, har de vært sammen med værandre siden de var undommer, de yngste fra 13 år, de er nå 45(!!) og fortsatt lykkelig gift. Jeg har troen på dette. Å i denne situasjonen så er det han som virkelig har lyst på barn, han er ikke den typen som bare stikker. Det vet jeg. selv om folk her ikke tror det og sier jeg er umoden og trangsynt fordi jeg tror det. Men folk er forskjellige, noen vil ha barn tidlig, andre vil vente.

Jeg har vært sammen med min samboer i snart 8 år jeg, Jeg var 19.Så har all tro på at det kan gå. Men jeg synes fremdeles at det er høl i hue å få barn uten utdannelse på plass. Har av denne grunn ventet med barn selv.

Har flere venninner som fikk barn da de var 19-20år og aldri fullførte noen utdannelse. De har fremdeles ikke fått ut fingeren og gjort noe med det 8 år senere og klager på at de aldri har råd til noe.

[Wubba]

Jeg har vært sammen med min samboer i snart 8 år jeg, Jeg var 19.Så har all tro på at det kan gå. Men jeg synes fremdeles at det er høl i hue å få barn uten utdannelse på plass. Har av denne grunn ventet med barn selv.

Har flere venninner som fikk barn da de var 19-20år og aldri fullførte noen utdannelse. De har fremdeles ikke fått ut fingeren og gjort noe med det 8 år senere og klager på at de aldri har råd til noe.

Jeg har jo faktisk planer om å ta en utdannelse da. Jeg er vet jeg kommer til å utdanne meg, jeg skal søke på politiutdanning neste år, så utdannelse blir det, unasett om jeg vil det eller ikke kommer jeg til det. Jeg vet selv at jobber uten utdannelse ikke er en god plan.

[Gjest regine]

En som ikke tåler kritikk, og som blir furten når noen sier henne imot - er ikke moden.

En som tror at å bo hos mor og far - riktignok i kjellerleilighet men gratis, er å være selvstendig er ikke moden.

En som aldri har levd med reelle boutgifter, verken alene, eller som samboer (for samboer betaler jo bare symbolsk) og tror dette er varig er ikke moden.

En som ikke forstår at det å ha jobb er vesentlig ifht. å kunne forsørge seg selv og et barn er ikke moden.

En som tror at forholdet ikke kan ta slutt - at mannen alltid vil ha god nok råd itl å forsørge hele familien og lener seg på dette - er ikke moden.

En som tror at dersom noe skjer, så kan mamma og pappa ta over det økonomiske ansvaret er ikke moden.

En som tror at barn ikke vil endre parforholdets dynamikk er ikke moden.

En som ikke evner å reflektere over egen situasjon er ikke moden.

En som ikke evner å se at en sak har flere sider er ikke moden.

Nei, dette er ikke et godt utgangspunkt for et barns oppvekst.

Dersom du blir gravid i løpet av det neste halve året vil du med stor sannsynlighet ende opp som alenemor, uten utdannelse og med lavt lønnede jobber, gjerne med ugunstige arbeidstider ifht. barnehagens åpningstider.

jeg lurer og på om du har snakket med foreldrene dine om dette - tror nok de fleste foreldre vil advare mot å sette barn til verden i deres situasjon.

Og igjen - dette handler ikke om motstand mot unge mødre - men rett og slett om å bli voksen før man får barn. En voksen er nemlig i stand til å ta vare på seg selv økonomisk, og forstår at en sak har flere sider og evner å reflektere over sin egen situasjon både slik og sånn. Og man er fortsatt ung mor om man er 22 - 24 år når første barnet kommer.

[AnonymBruker]

Søsteren min gjorde det samme som du tenker på.

Hun gikk hen i en alder av 18 år og ble gravid og var sååå stolt.

Fast forward 12 år- hun har nå 3 unger, ingen utdannelse, mager økonomi og aldri tid eller mulighet til å starte etterutdannelse. Ungene spiser opp det hun og mannen har av lønn. Faren til den første ungen så hun aldri mer til.

Får du barn nå så tar du det dummeste valget du noensinne kommer til å ta. Dummeste!

Anonymous poster hash: bea65...e50

[Gjest Gjest]

Jeg fikk et planlagt barn like før jeg fylte 19. Fullførte utdannelsen min under graviditeten og jobbet deltid vedsiden av. Å få barn er ingen dans på roser, og man må jobbe beinhardt slik at man kan skape det beste livet barnet kan få. Jeg er nå 20 (samboeren 23), vi eier eget hus, ny bil, driver mitt eget firma og sambo har en godt betalt jobb. Jeg angrer ikke på valget vårt, men jeg skulle ønske jeg fikk opplevd mer før jeg slo meg til ro. Reist rundt i verden, jobbet i utlandet, levd livet skikkelig før vi fikk et a4 liv. Jeg trøster meg med at alt dette kan vi gjøre når barna er voksen og klarer seg selv :-)

[Gjest Naria]

Et minimumskrav før man setter planlagte barn til verden er at man kan forsørge seg selv og barnet. Og med det mener jeg at begge foreldrene er i stand til det. Ikke at man planlegger å leve på en lønn og ha besteforeldrene som back-up.

[AnonymBruker]

Har dere en økonomisk buffer? Hvor mye er den på isåfall?

Har du tenkt at bedriften din kjæreste jobber for, kan gå konkurs? Eller at han kan få sparken pga kutt i bemanningen?

Har du tenkt på kostnadene som kommer med barnet etter fylt 18 år? Feks hjelp til finansiering av boliglån.

Og ja, sånne ting kan faktisk skje! Og det er ikke noen garanti for at han får seg ny jobb umiddelbart.

Anonymous poster hash: 41d67...208

[Angelheart2]

VENT!!! For guds skyld hør på rådene du får og vent!

Jeg ble mor da jeg var nesten 19. Hadde et godt forhold, mannen tjente bra og jeg hadde store planer for fremtiden.
Før barnet var 6 mnd satt jeg som alenemor hjemme på jenterommet uten jobb og utdannelse.
Joda, selvsagt går det greit med hjelp fra foreldre, men man vil jo klare seg selv, ikke sant?

Jeg fullførte skolen, var heldig og fikk en bra jobb så økonomien var grei etterhvert. Men det er like vel ikke verdt det.

Mitt neste barn fikk jeg da jeg var 30 - STOOOOOR forskjell. Ikke var jeg sliten, ikke var jeg konstant bekymret for barnet, økonomi eller fremtid og ikke minst, jeg hadde en å dele det med.

Joda, det kan godt hende det går bra, men det kan hende det ikke gjør det også. Vent til du har fått en utdannelse og i alle fall utsikter til en jobb. Kanskje forholdet trenger en prøve først også, det er ingenting som sliter så mye på et forhold som småbarnstid med nattevåk og begrenset sosialliv....

Som 18-åring er man et barn, uansett hva man føler om egen modenhet. De fleste som har passert 30 i dag vil se tilbake på tiden som 18-åring og le av hvor modne de trodde de var og hvor lite de egentlig visste.
Hva som er perfekt tidspunkt for å få barn vet man bare selv, men jeg vi ialle fall si at som 18-åring uten utdannelse, jobb og økonomisk sikkerhet er IKKE det perfekte tidspunktet....

Lykke til!

[Løvetanten]

Jeg bare rister på hodet her.

Du er knapt voksen, og i mine øyne enda et barn!

Spar på denne diskusjonen og se på den igjen om noen år, for først da vil du skjønne hva vi forsøker å si til deg. Håper for guds skyld at du fortsetter å bruke prevensjon og tenker med *hodet* ditt.