Barn i alder av 18/19?

[Redbull]

Kommer jo til å ha det, samboeren min har fast jobb og tjener normalt med lønn hver mnd. Om jeg får meg en jobb uten utdanning er det nok til å klare seg fint.

Så du skal være avhengig av samboeren din? Hva hvis (gud forby!) han dør eller går ifra deg? Klarer du da å ta deg av ett barn alene?

[missdior]

Er det virkelig hovedargumentet ditt for å få barn som 20 åring? Er det ikke vel naivt å tro at man som 35 åring er så gammel at man ikke orker å leke med barnet sitt?

Leser generelt dette argumentet flere steder og da tenker jeg; "jøss, høres ut som man enten må være 20 eller 75+" Folk flest er ikke gammel og sliten i alderen 30-50.

Anonymous poster hash: 1015a...fc0

Det er mitt hovedargument ja, for jeg vil være en ung mor. Hvem vet om jeg blir alvorlig syk eller noe i løpet av de fem neste årene bare? Sier ikke at alle er slitne mellom 30-50, men vet at både min mor og moren til kjæresten min var veldig slitne med barn i 30-årene. Det er jo et individuelt valg, og jeg velger å bli ung mor, fordi jeg vil det

[Wubba]

Uansett så blir det feil å si at jeg ikke er mer moden enn andre på min alder når du ikke aner hvordan jeg er. Man kan jo være moden selv om man ikke har utdanning og jobb? Grunnen til at jeg ikke har søkt på skole nå rett etter vgs er fordi jeg ikke var sikkert på hva jeg ville studere. Jeg føler meg hvertfall moden nok til å få barn,

[Gjest Regine]

Hvorfor har du det så travelt?

Du er ikke engang fylt 19, ikke jobb og ingen utdannelse. .

Ikke veldig modent å få barn i en sånn situasjon. Faktisk.

Barn er krevende, også økonomisk. Og de er det, lenge.

At du er snill og omtenksom er fint, det, men det setter ikke mat på bordet, det betaler ikke husleia di eller klær og utstyr til ungen.

Og tro det eller ei, men de færreste på 30 er sammen m den de skulle "dele livet med" da de var 18.

Om du venter i 3 år, vil du fortsatt være ung mor, men kanskje du har ting litt mer på stell enn du har idag. Første bud er å skaffe seg en utdannelse, finnes 1-2 årige, da stiller du mye sterkere både ifht å få en jobb og beholde den. Du vil også være langt modnere enn du er nå, og langt bedre rustet for et liv med barn.

Du er ikke garantert at du eller din samboer ikke rammes av ulykker/sykdom/miste jobben. Derfor er det og viktig at du kan forsørge deg selv. Vet du feks noe som helst om hva som skjer hvis din samboer dør? Dere har vel ikje samboerkontrakt eller gjensidig testamente, ergo står du på bar bakke. Du har nemlig ingen krav på arv etter han pt.

Hvis du ønsker å hi barnet ditt de beste muligheter, så venter du noen år. Selv om det høres hyggelig ut m barn nå.

[Wubba]

Så du skal være avhengig av samboeren din? Hva hvis (gud forby!) han dør eller går ifra deg? Klarer du da å ta deg av ett barn alene?

At han går fra meg er jeg veldig sikker på at ikke kommer til å skje. Om han skulle dødd så har jeg familie, alså mamma og pappa som støtter meg og skulle kunne gitt meg penger om det skulle vært et problem. Uansett så har jeg planer om jobb til hløsten for å så jobbe et år og begynne på stuier neste år. Så har jo ikke tenkt å ikke gjøre noe for alltid

[Redbull]

Uansett så blir det feil å si at jeg ikke er mer moden enn andre på min alder når du ikke aner hvordan jeg er. Man kan jo være moden selv om man ikke har utdanning og jobb? Grunnen til at jeg ikke har søkt på skole nå rett etter vgs er fordi jeg ikke var sikkert på hva jeg ville studere. Jeg føler meg hvertfall moden nok til å få barn,

Du er ikke moden om du vurderer å få barn uten fast jobb!!!! Da tenker du kun på hva DU vil, ikke på hva som er best for barnet!!!

[missdior]

Og det orker ikke 30åringer? For de er så urgamle at de ikke trenger få barn en gang, for da orker de bare å sitte på ræva?

Det var overhode ikke det jeg skrev............................................. Jeg skrev at JEG vil være ung mor, fordi jeg vil være der for barna mine så mye som det går an. Det er utrolig mange mødre i 30åra som er kjempeaktive og er der MER for barna sine enn 20åringer. Men, for alt vi vet kan jeg bli dødssliten når jeg er 30, og ikke orke noen ting. Det er jo en veldig individuell sak, og jeg vil bli mor i en ung alder, og slik er det bare.

[Wubba]

Hvorfor har du det så travelt?

Du er ikke engang fylt 19, ikke jobb og ingen utdannelse. .

Ikke veldig modent å få barn i en sånn situasjon. Faktisk.

Barn er krevende, også økonomisk. Og de er det, lenge.

At du er snill og omtenksom er fint, det, men det setter ikke mat på bordet, det betaler ikke husleia di eller klær og utstyr til ungen.

Og tro det eller ei, men de færreste på 30 er sammen m den de skulle "dele livet med" da de var 18.

Om du venter i 3 år, vil du fortsatt være ung mor, men kanskje du har ting litt mer på stell enn du har idag. Første bud er å skaffe seg en utdannelse, finnes 1-2 årige, da stiller du mye sterkere både ifht å få en jobb og beholde den. Du vil også være langt modnere enn du er nå, og langt bedre rustet for et liv med barn.

Du er ikke garantert at du eller din samboer ikke rammes av ulykker/sykdom/miste jobben. Derfor er det og viktig at du kan forsørge deg selv. Vet du feks noe som helst om hva som skjer hvis din samboer dør? Dere har vel ikje samboerkontrakt eller gjensidig testamente, ergo står du på bar bakke. Du har nemlig ingen krav på arv etter han pt.

Hvis du ønsker å hi barnet ditt de beste muligheter, så venter du noen år. Selv om det høres hyggelig ut m barn nå.

Skjønner hva du sier. Men som jeg har skrevet så har jeg foreldre som støtter meg veldig, og de ville gitt meg penger om jeg trengte det, det er jeg sikker på. Jeg betaler heller ikke husleie siden jeg bor i leilighet under foreldrene, jeg bor gratis, mens samboeren betaler en liten sum i mnd.

[Redbull]

At han går fra meg er jeg veldig sikker på at ikke kommer til å skje. Om han skulle dødd så har jeg familie, alså mamma og pappa som støtter meg og skulle kunne gitt meg penger om det skulle vært et problem. Uansett så har jeg planer om jobb til hløsten for å så jobbe et år og begynne på stuier neste år. Så har jo ikke tenkt å ikke gjøre noe for alltid

Seriøst? Så du ser ikke at muligheten er der en gang? Jeg har samboer, vi har to barn, hund, hus, fast jobb og vi har det veldig fint sammen. Men jeg kan jo ikke si at jeg er sikker på at han aldri går ifra meg! Eller at jeg ikke går ifra han! Det vet man jo aldri.

Skaff deg fast jobb før du begynner å planlegge noe. At du sier du kan få penger av foreldrene dine forteller også hvor umoden du egentlig er. Gi det noen år så forstår du hva jeg snakker om

(Jeg er FOR å få barn tidlig, var 21 da min datter kom, helt planlagt. Angrer ikke ett sekund. Men, jeg hadde fast jobb og god økonomi!)

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige, vil si jeg er gaske moden for alderen.

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

Det var jeg også, men jeg er en helt annen person nå i tjueårene likevel. Hva er galt med å vente til du er 22-24 og har litt utdannelse?

Anonymous poster hash: d384d...fb5

[Gjest Regine]

At han går fra meg er jeg veldig sikker på at ikke kommer til å skje. Om han skulle dødd så har jeg familie, alså mamma og pappa som støtter meg og skulle kunne gitt meg penger om det skulle vært et problem. Uansett så har jeg planer om jobb til hløsten for å så jobbe et år og begynne på stuier neste år. Så har jo ikke tenkt å ikke gjøre noe for alltid

Og denne holdningen "mamma og pappa må ta ansvar for meg hvis noe skjer" sier igrunn alt om din manglende modenhet og det totalt hodeløse i å få barn nå.

[Redbull]

Det var overhode ikke det jeg skrev............................................. Jeg skrev at JEG vil være ung mor, fordi jeg vil være der for barna mine så mye som det går an. Det er utrolig mange mødre i 30åra som er kjempeaktive og er der MER for barna sine enn 20åringer. Men, for alt vi vet kan jeg bli dødssliten når jeg er 30, og ikke orke noen ting. Det er jo en veldig individuell sak, og jeg vil bli mor i en ung alder, og slik er det bare.

Jeg er enig med deg altså!

[Redbull]

Skjønner hva du sier. Men som jeg har skrevet så har jeg foreldre som støtter meg veldig, og de ville gitt meg penger om jeg trengte det, det er jeg sikker på. Jeg betaler heller ikke husleie siden jeg bor i leilighet under foreldrene, jeg bor gratis, mens samboeren betaler en liten sum i mnd.

Hør på deg selv da!!

[Wubba]

Og denne holdningen "mamma og pappa må ta ansvar for meg hvis noe skjer" sier igrunn alt om din manglende modenhet og det totalt hodeløse i å få barn nå.

Herregud...Det er fordi alle her sier jeg må se etter løsninger! Hvis samboeren min skulle dødd, og jeg ikke hadde hatt jobb innen da, så hadde det vært en løsning.

[AnonymBruker]

Rart med det hvordan unge som mener de er modne for alderen ofte har liten refleksjonsevne. Å få barn er en stor livsendring, med et enormt ansvar for å kunne gi det barnet et best mulig liv man kan sørge for, i 18 år.

Anonymous poster hash: 02604...65f

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige, vil si jeg er gaske moden for alderen.

Anonymous poster hash: 90e95...5f9

Hahaha, den var god. Du er 18 år og verpesjuk. Du har ikke jobb og ikke utdanning, og du sier du er klar for barn.

Det vitner ikke mye om modenhet...

Anonymous poster hash: b5803...d45

[Nerine_]

Hele holdningen din til livet tyder på umodenhet; du regner med at foreldrene dine skal betale for deg om du skulle få dårlig råd, du ser ikke muligheten for at det faktisk kan bli slutt mellom deg å kjæresten og du tror at alt bare ordner seg med jobb og det hele.

Hadde du vært moden hadde du innsett at ett planlagt barn burde bli født inn i et voksenliv med jobb, et sted å bo som man faktisk betaler for med egne penger osv.

[funfacts]

Jeg fikk barn som 20-åring, og i forhold til andre på min alder føler jeg at jeg var psykisk moden. Jeg ble akkurat ferdig med utdannelsen før hun kom til verden, men samtidig er ikke det ett yrke jeg vil fortsette med da livet plutselig fikk andre prioriteringer.

Jeg angrer ikke på valget, men hvis jeg kunne ha valgt om igjen hadde jeg ventet! Mange av mine venner glemte meg da jeg ble gravid, og mens jentene reiste på turer satt jeg igjen hjemme med mann og barn.

Selvfølgelig er ikke drikking og turer noe man skal gjøre hele livet, men akkurat i ungdomstiden har man godt av å bare være litt "likegyldig", gjøre det man har lyst til. Ansvaret burde komme senere.

Synes media (blogger) fremstiller mammarollen som rosenrødt, men er du klar for å ikke få sove pga. kolikk, skifte bleier, si nei til venninnekvelder og turer. Skifte bleier, amme, varme flasker, tørke spy, leke hele dagen.
Det er en jobb! Og det er en mye større jobb enn å passe andres barn. Du har aldri fri, noen trenger deg hele tiden.

Samtidig har du ikke utdannelse, og med mindre du vil leve på NAV resten av livet må du i tillegg gå på skole.
Skolearbeidet må vente til kvelden etter barnet er lagt, huset er vasket og mellom alle oppvåkningene.

Nei, vent du! Ungdomstiden din har du en gang, og du har mange år igjen til å få barn. Nyt livet uten ett ansvar 24 timer i døgnet og gjør det du har lyst til.

[Wubba]

Hør på deg selv da!!

JA?? jeg har en godt grunnlag spør du meg? Jeg bor billig i en fin leilighet med nok plass, har en samboer som elsker meg og som har en bra inntekt og familie som støtter meg om det skulle skje noe, jeg prøver å få meg jobb som assistent i barnehage til høsten. Hva er så umodent og galt med dette?

[Longgone]

Min søster fikk barn før hun begynte å studere, hun har klart seg helt fint og er utdannet sykepleier med videreutdannelse så det er absolutt mulig å få barn før studier.

Selv er jeg gravid og ung nå, jeg er heller ikke ferdig med utdannelsen og har vell ikke vært motivert til å bli det heller.. Men jeg tror det vil hjelpe på motivasjonen med noen friår. Når det er sagt vil jeg anbefale deg å ha en jobb før du blir gravid!:-)