Utro jente. Min historie.

[Gjest Ny mann]

Det er for å legitimere utroskap at enkelte hyler opp om at vi er ikke skapt for å leve med en person hele livet.

.

Endret 28. mai 2013 av Ny mann

[Gjest Gjest]

Greit, jeg fortjener sikkert gapestokken for det jeg har gjort, men jeg har alikevel et behov for å fortelle. Ikke fordi jeg trenger sympati, men jeg vil gjerne ta imot noen råd.

Har vært samboer i 4 år. Han er verdens snilleste, og vi har hatt det bra (les: krangler lite, og lever et harmonisk liv). Alikevel har jeg vært utro med 3 menn(klina med en god del også). Jeg liker så godt spenningen. Å kjenne at noen vil ha meg. Kjenne at jeg blir dritkåt, og få nærhet, vill sex og kjærlighet. Jeg og samboer har det helt supert, men vi funker relativt dårlig seksuelt. Han er konservativ, tar lite insj, men når vi først har sex er det ganske bra.

Jeg blir litt kvalm av meg selv. Rett og slett fordi jeg har det fint egentlig, men så greier jeg liksom ikke slutte. Dessuten angrer jeg ikke. Jeg har likt det hele veien. Akkurat som om jeg har blitt avhengig av utroskap og bekreftelse. Han siste ble jeg dessuten jævlig betatt av. Samtidig som jeg ikke har lyst til å gå. Jeg er forvirra, føler meg råtten og blir deppa når jeg tenker på alt jeg har gjort. Det var jo ikke en sånn jente jeg ønsket å utvikle meg til å bli. Kanskje jeg bare er helt sykt kynisk?

Kan man komme seg over utroskap? Eller kommer jeg mest sannsynlig til å være notorisk utro resten av livet? Gjør dette meg til et råttent menneske?

Takk for svar. Hilsen jente 24 år.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Digger jenter som deg!!!

[AnonymBruker]

Er dette ditt første forhold? Hvis nei, var du utro tidligere?

Du sier at sexlivet dere ikke er så bra, det kan rett og slett være en grunn til hvorfor du er utro. At du innerst inne vet at dette ikke egentlig er mannen for deg.

Jeg hadde et veldig dårlig sexliv med eks'en min. Ellers var alt annet "bra". Men sex er viktig i et forhold, det er det intime som skiller venner fra kjærester. Så jeg innså til slutt at vi ikke var kjærester i det hele tatt, vi var bare gode venner. Jeg var aldri utro, men begynte å fantasere om andre menn, aldri eks'en, så skjønte at noe var galt. Vi hadde liksom alt, bortsett fra det intime.

Det handler ikke bare om knulling, men nærheten man deler med kjæresten sin, det intime, både seksuelt og ikke, som man ikke deler med andre. Kanskje dere mangler det i forholdet deres? Det har ikke noe å si hvor godt man passer sammen i teorien, hvis ikke kjemien er der. Mener nå jeg.

Ettersom du ikke angrer noe særlig tror jeg du kommer til å fortsette å være utro, med denne mannen. Finner du deg et nytt forhold, men en mann som passer deg bedre, er det ikke sikkert du er utro igjen.

Min mening er at du bør gjøre det slutt med denne mannen, så fort som mulig. Helst skulle jeg ønske du fortalte han at du har vært utro, men det kommer du nok ikke til å gjøre. Men ikke utsett han for dette mer. Uansett om han for deg ikke duger så godt seksuelt, fortjener han ikke dette.

Anonym poster: a123865329f2bda72b1834fcb819c90b

Takk for svar. Du har nok rett i mye av det du sier. Jeg har jobbet i mange år for å få sexlivet til å bli bra, har blitt mye avvist og vært mye såra p.g.a det. (Sier ikke det som en unnskyldning, men kanskje en del av en forklaring).

Jeg skal nok ikke være noe mer utro nei, det er helt sikkert. Så får jeg finne ut om jeg kan leve med et OK sexliv, eller om jeg må ut og finne noen som passer meg bedre. På godt og vondt. Takk for dine synspunkter og at du svarer. Det betyr mye for meg. Jeg vil ikke fortelle han det, fordi jeg vet hvor mye det vil knuse og såre han. For min del hadde det "lettet på hjerte" å si det, men jeg tror nok det er bedre å holde kjeft.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[Gjest .-L-.]

Du har kanskje rett? Kanskje et åpent forhold hadde vært lettere for meg å leve med/i. Kanskje jeg rett og slett ikke er skapt for monogami? Takk for svar.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Du er fremdeles ung da, og folk forandrer seg. Kanskje du rett og slett trenger å leve livet litt før du roer deg ned. Jeg har i 5 år nå bare sjekket og ikke gått inn for å få noe forhold. Masse rare erfaringer og lært veldig mye egentlig. Jeg er ferdig og lei, vil roe meg ned.

Mulig du aldri kommer til å føle for å roe deg ned, og at du ikke passer til å ha et monogamt forhold. Dog, det kan være litt urovekkende at du hele tiden trenger stimuli. At det må skje noe liksom. Kan være lurt å roe ned 1-2 måneder, bare for å avvenne seg..

Endret 6. mai 2013 av .-L-.

[Havbris]

Jeg ser ikke på meg selv som noe offer? Hvor får du det fra? Jeg står til ansvar for mine valg og mine handlinger, men som et rasjonelt menneske, så prøver jeg å forstå og lære av mine handlinger.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Jeg ser deg ikke som noe offer, men er interessert i å høre hvordan du selv argumunterer med deg selv , for å kunne være utro. Har du snakket med damen din om kriteriene på utroskap. Handler det kun om sex?

Endret 6. mai 2013 av Havbris

[Gjest Latinobabe]

Enda flere unnskyldninger og bortforklaringer. Hvorfor evner du ikke ta ansvar for dine handlinger? At du er utro er én ting, men denne umyndiggjøringen av deg selv er jo bare tragisk.

Jeg tar ansvar for mine handlinger, men det må da være lov å drøfte for det? Jeg umyndiggjør ikke meg selv, ved å tenke at noen kanskje er mer egnet for monogami enn endre?

[AnonymBruker]

Jeg ser deg ikke som noe offer, men er interessert i å høre hvordan du selv argumunterer med deg selv , for å kunne være utro. Har du snakket med damen din som er kriteriene på utroskap. Handler det kun om sex?

God spørsmål!

Jeg tror det handler om at jeg har vært så mye frustrert over eget sexliv. Jobbet for å få det til å fungere så utrolig lenge, men så ble det ikke noe bedre. Da jeg var utro første gang, så følte jeg meg så utrolig bra etterpå. Fordi jeg fortsatt var "meg selv seksuelt", noe jeg nærmest følte at jeg hadde mistet i forholdet mitt. Utenom akkurat det seksuelle, så har jeg absolutt ingen grunn til å være utro. Jeg blir behandlet veldig, veldig bra av kjæresten min på alle måter, men at han tar lite insj til sex, og at dette er noe som har vært veldig sårt for meg.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Du er fremdeles ung da, og folk forandrer seg. Kanskje du rett og slett trenger å leve livet litt før du roer deg ned. Jeg har i 5 år nå bare sjekket og ikke gått inn for å få noe forhold. Masse rare erfaringer og lært veldig mye egentlig. Jeg er ferdig og lei, vil roe meg ned.

Mulig du aldri kommer til å føle for å roe deg ned, og at du ikke passer til å ha et monogamt forhold. Dog, det kan være litt urovekkende at du hele tiden trenger stimuli. At det må skje noe liksom. Kan være lurt å roe ned 1-2 måneder, bare for å avvenne seg..

Ja, det tror jeg kan være sant. Jeg er ung og jeg er urolig som person. Liker kanskje litt for mye spenning, moro og fart. At jeg burde få frest skikkelig fra meg. Haha, uff, som du og alle andre sikkert skjønner er jeg veldig forvirra om dagen... Vet ikke om å innlede til denne debatten gjorde det noe bedre i mitt hode nå... Men jeg takker for mange gode innspill, som har fått meg til å tenke. Å roe ned er nok ingen dum ide. Kan gå i sølibat i en periode kanskje... eller ikke

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[tom1986]

Jeg tar ansvar for mine handlinger, men det må da være lov å drøfte for det? Jeg umyndiggjør ikke meg selv, ved å tenke at noen kanskje er mer egnet for monogami enn endre?

Skulle denne være anonym? Du umyndiggjør deg selv ved å spekulere i at du ikke er "skapt" for monogame forhold. Nå vet jeg ikke om du er ts, men ts skriver "hun ikke greier å slutte". Det er ansvarsfraskrivelse. Selvfølgelig kan ts slutte om hun ønsker det, men hun velger å være utro. Det er et bevisst valg.

[kubrak]

Da var du utro pga du var en kåt og mentalt svak mann. Uansett om du ikke fraskriver deg ansvar.

fyren sier det jo med stolthet. Ser ikke akkurat ut som om det skyldes mental svakhet men heller egen vilje.

[Gjest .-L-.]

Å roe ned er nok ingen dum ide. Kan gå i sølibat i en periode kanskje... eller ikke

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Poenget er å kunne leve normalt uten å måtte bli stimulert hele tiden. Du blir faktisk avhengig av adrenalin-kick's når du holder på slik du gjør, det er faktisk ikke sundt. Så ja, jeg ville tatt en sølibat periode. Jeg er på andre måneden nå og jeg har kun holdt meg til en.

[Gjest Ny mann]

Tusen takk for svar! Ja, jeg er attraktiv og har veldig draget på guttene. Noe som dessverre på mange møter gjør det slitsomt. Jeg føler jeg har så mange valg hele tiden, og at det er så enkelt for meg. Det er noe jeg har misbrukt. Håper det ordner seg for meg engang jeg også. Takk for ditt lykke til

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Du er ikke alene blant attraktive damer i å være utro. Dere har lett for å knytte dere til en mann, men ikke bare én. Synd det der, dere er ellers så flotte. Men alt det fine med dere blir borte ved utroskap. Det er en bekreftelse jeg står ved.

Det kommer en dag da du mister glansen, i tillegg til å være utro vil du være særdeles lite attraktiv for menn. Ta deg sammen og stol på at du er bra nok, pen nok, flink nok, osv. Stol på deg selv. Hold deg til én mann og vær attraktiv for menn uten å innvolvere deg med dem når du er i et forhold.

Endret 6. mai 2013 av Ny mann

[AnonymBruker]

Skulle denne være anonym? Du umyndiggjør deg selv ved å spekulere i at du ikke er "skapt" for monogame forhold. Nå vet jeg ikke om du er ts, men ts skriver "hun ikke greier å slutte". Det er ansvarsfraskrivelse. Selvfølgelig kan ts slutte om hun ønsker det, men hun velger å være utro. Det er et bevisst valg.

Tom1986:

Jeg vil ikke umydiggjøre meg selv eller fraskrive meg noe ansvar. Jeg er bare åpen for refleksjon og drøfting. Når jeg skrivet at jeg ikke greier å slutte, så mener jeg ikke det som i at dette er noe jeg ikke har kontroll over, men noe som jeg fortsetter å gjøre, selvom jeg vet det er galt. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg mener absolutt ikke at det er noe synd på meg eller at det er noe som har skjedd i barndommen, som har forutsaket dette. Jeg tror bare at jeg liker spenning og flørting for godt. At jeg kanskje er umoden i følelseslivet? Jeg vet ikke helt. Synes det er intressant å høre tilbakemeldinger og svare på de... Mener du at jeg bare burde si: JEG HAR VÆRT UTRO OG JEG STÅR FOR DET? uten å reflketere? da er det ikke noe ansvarfraskrivelse?

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[Steinar40]

Greit, jeg fortjener sikkert gapestokken for det jeg har gjort, men jeg har alikevel et behov for å fortelle. Ikke fordi jeg trenger sympati, men jeg vil gjerne ta imot noen råd.

Har vært samboer i 4 år. Han er verdens snilleste, og vi har hatt det bra (les: krangler lite, og lever et harmonisk liv). Alikevel har jeg vært utro med 3 menn(klina med en god del også). Jeg liker så godt spenningen. Å kjenne at noen vil ha meg. Kjenne at jeg blir dritkåt, og få nærhet, vill sex og kjærlighet. Jeg og samboer har det helt supert, men vi funker relativt dårlig seksuelt. Han er konservativ, tar lite insj, men når vi først har sex er det ganske bra.

Jeg blir litt kvalm av meg selv. Rett og slett fordi jeg har det fint egentlig, men så greier jeg liksom ikke slutte. Dessuten angrer jeg ikke. Jeg har likt det hele veien. Akkurat som om jeg har blitt avhengig av utroskap og bekreftelse. Han siste ble jeg dessuten jævlig betatt av. Samtidig som jeg ikke har lyst til å gå. Jeg er forvirra, føler meg råtten og blir deppa når jeg tenker på alt jeg har gjort. Det var jo ikke en sånn jente jeg ønsket å utvikle meg til å bli. Kanskje jeg bare er helt sykt kynisk?

Kan man komme seg over utroskap? Eller kommer jeg mest sannsynlig til å være notorisk utro resten av livet? Gjør dette meg til et råttent menneske?

Takk for svar. Hilsen jente 24 år.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Det gjør deg verdiløs som partner.

[AnonymBruker]

Ny mann: Ja, det har du rett i! Jeg vil jo ikke være sånn. Det er jo ikke sånne damer jeg ser opp til og vil fortsette å være. Men det å ha draget, gjør det mye enklere å faller for fristelsen dessverre.

-L- : Ja, jeg må greie å leve et liv uten en sånn form for stimuli. For jeg tror nok det er lett å bli avhengig av det der... Takk for svar!

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Det gjør deg verdiløs som partner.

Uff, ja, det har du dessverre rett i. Jeg ville aldri blitt kjæreste med meg selv.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[tom1986]

Tom1986:

Jeg vil ikke umydiggjøre meg selv eller fraskrive meg noe ansvar. Jeg er bare åpen for refleksjon og drøfting. Når jeg skrivet at jeg ikke greier å slutte, så mener jeg ikke det som i at dette er noe jeg ikke har kontroll over, men noe som jeg fortsetter å gjøre, selvom jeg vet det er galt. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg mener absolutt ikke at det er noe synd på meg eller at det er noe som har skjedd i barndommen, som har forutsaket dette. Jeg tror bare at jeg liker spenning og flørting for godt. At jeg kanskje er umoden i følelseslivet? Jeg vet ikke helt. Synes det er intressant å høre tilbakemeldinger og svare på de... Mener du at jeg bare burde si: JEG HAR VÆRT UTRO OG JEG STÅR FOR DET? uten å reflketere? da er det ikke noe ansvarfraskrivelse?

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Du var utro fordi du var kåt, ville knulle og bryr deg egentlig ikke så veldig mye om kjæresten din. Det var et rasjonelt og bevisst valg du gjorde; du foretrakk en random penis fremfor din partners lykke/tillit.

[AnonymBruker]

Du var utro fordi du var kåt, ville knulle og bryr deg egentlig ikke så veldig mye om kjæresten din. Det var et rasjonelt og bevisst valg du gjorde; du foretrakk en random penis fremfor din partners lykke/tillit.

Ja, det har du rett i, men du må også innse at det ikke er en utelukkende årsak som forklarer alt. Synes det er snevert. Men ja, jeg var kåt, ville pule og jeg dreit i det der og da. Vil du pule? Haha, bare tuller

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[tom1986]

Ja, det har du rett i, men du må også innse at det ikke er en utelukkende årsak som forklarer alt. Synes det er snevert. Men ja, jeg var kåt, ville pule og jeg dreit i det der og da. Vil du pule? Haha, bare tuller

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Spiller den her underliggende årsaken noen rolle?

Nei, møter aldri damer på nett. Kun crazies der...

[AnonymBruker]

Spiller den her underliggende årsaken noen rolle?

Nei, møter aldri damer på nett. Kun crazies der...

Så klart spiller det en rolle, dessuten er det intressant for meg å lese andres erfaringer og synspunkt. Ellers hadde det ikke vært noe vits å starte den tråden her.

Alle er på nett Tom - alle er crazy. Til og med du, på din høye hest. Jiha!

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2