Utro jente. Min historie.

[Gjest Lillesiren]

Du er et patetisk og svakt menneske som lar deg styre utelukkende av følelsene dine. Rett og slett ynkelig.

Jeg har selv vært utro flere ganger, men det har alltid vært et bevisst og kontrollert valg. *snip*

...Og at du synes at du selv er bedre enn henne pga dette synes jeg nesten er....fascinerende.

[AnonymBruker]

Du er vel ikke råtten , men du har dårlig impulskontroll og tenker mer med fitta enn med hodet. Du gjør også noe som er alvorlig kjipt mot kjæresten din. Tenk hvor knust han blir om han finner det ut. Har selv vært utro noen ganger mot eksen . Den første gangen var værst , og jeg hadde skikkelig anger. Etter det så var det dessverre ikke noen big deal lenger. Er nok ganske kald og kynisk jeg også. Flink til å lyve og være diskret . Heldigvis vet hun ingenting og forholdet er avsluttet! Når det er sagt så er jo bakdelen at man ødelegger illusjonen om et monogamt forhold. Jeg merket jeg ble mer sjalu etter jeg selv var utro fordi jeg ble redd hun skulle være det. Det er vel prisen for popen. Trodde selv jeg aldri skulle være utro , og må vel ærlig innrømme at hvis jeg innleder flere forhold så forventer jeg nesten at jeg finner ei dame som ikke er trofast. Man blir litt ødelagt i hodet , og tar bort noen moralske sperrer som gjerne burde være der. Ellers har jeg ikke noen råd å komme med. Prøv å finn andre ting som gir deg kick kanskje? Ekstremsport eller andre hobbier? Eventuelt avslutt forholdet sånn som jeg gjorde. Ikke fortsett å være utro over tid ihvertfall. Det kan ødelegge typen din om han finner det ut.

Anonym poster: 69df50826d1749e2530bdffebeab2d3a

[tom1986]

...Og at du synes at du selv er bedre enn henne pga dette synes jeg nesten er....fascinerende.

Selvfølgelig er jeg bedre. Jeg fremstiller ikke meg som et stakkarslig offer. Å være utro er en ting, men å unnskylde det gjennom bisarre rasjonaliseringer er bare patetisk. Det er en uredelig eller så tyder det på et svekket sjelsliv.

[Gjest .-L-.]

Du er kanskje ikke laget for et monogamt forhold. Du kan ikke finne deg en som vil ha et åpent forhold?

[OPIgirl]

Altså, vi mennesker er ikke skapt til å være med en hele livet. Det er ikke naturlig, tror jeg. Det er helt naturlig det du gjør. Har du diskutert åpent forhold med han? Ikke spør han rett ut men hør heller hva han tenker om det ved å gi noe eksempel som at "en kollega av meg på jobben har noe de kaller et åpent forhold, noe som bare styrker kjærligheten deres til hverandre". Eller noe sånn.

Uansett, samme hva, ikke la han få vite hva du har gjort! Hvorfor ødelegge noe fint liksom?

Anonym poster: e20218a89b19c8d659a3868189478ad9

Det er for å legitimere utroskap at enkelte hyler opp om at vi er ikke skapt for å leve med en person hele livet.

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen, jeg var utro da jeg var på samme alder som deg. Dette var på grunn av dårlig selvtillit, jeg trengte oppmerksomhet og bekreftelse på at jeg var pen og sexy for å føle meg bra i tillegg til dårlig erfaring med menn generelt og hadde et ganske kynisk forhold til kjærligheten. "Problemet" var at kjæresten min på den tiden var langt i fra de mennene jeg baserte mine tidligere erfaringer på, han var trofast men allikevel hadde jeg en "menn er menn"-mentalitet og var sikker på at han ville være utro mot meg før eller siden. Tilslutt innså jeg at jeg ikke ville være sammen med en mann for resten av livet jeg hadde vært utro mot. Jeg ville ikke gifte meg og starte en familie med han, han fortjente bedre enn meg. Dessuten følte jeg at jeg satt igjen med null selvrespekt og moral, og jeg hatet meg selv. Det var veldig tungt men jeg visste jeg måtte avslutte forholdet. Det ble slutt og jeg fokuserte på å få bedre selvtillit og ikke lengte etter bekreftelse fra andre menn. Levde i sølibat til jeg traff min nå-værende samboer. Følte jeg fikk en ny start og jeg ville aldri vært utro med han. I starten av forholdet fikk jeg mareritt om at jeg var den "gamle" meg og var utro mot kjæresten. Det var helt forferdelig og jeg gråt og gråt i søvne. 10 år etter har vi et helt fantastisk forhold, og jeg har aldri vært utro, ikke har jeg hatt lyst til det heller.

Mitt tips til deg er å respekter både samboeren din og deg selv, dere fortjener bedre begge to.

Anonym poster: 6c5919c45467b07be9056d169ac88c65

[Havbris]

Selvfølgelig er jeg bedre. Jeg fremstiller ikke meg som et stakkarslig offer. Å være utro er en ting, men å unnskylde det gjennom bisarre rasjonaliseringer er bare patetisk. Det er en uredelig eller så tyder det på et svekket sjelsliv.

Hvordan argumenterte du for deg selv?

[Gjest Gjest]

Nope. I motsetning til ts så angrer jeg ikke og jeg står for det jeg gjorde. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Jeg var utro fordi jeg ville være utro. Det var et valg jeg gjorde og jeg ville gjort det igjen.

Men da var du hvertfall svak, fordi du vet jo det er galt og hadde et valg.

[AnonymBruker]

Hvorfor løper folk rundt og skal ha bekreftelse hele tiden????? Det gjelder ikke bare seksuell oppmerksomhet. Kan noen av dere bekrefteleshungrige forklare meg det? TS?

Det er første gang jeg skriver et innlegg. Er "TS" meg? Jeg føler ikke at det handler om bekreftelse fra alle og enhver, men at man oppretter gode relasjoner til nye mennesker. Finner det spennende og begynner å utforske mer enn man burde. Som at jeg blir veldig lett betatt.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen, jeg var utro da jeg var på samme alder som deg. Dette var på grunn av dårlig selvtillit, jeg trengte oppmerksomhet og bekreftelse på at jeg var pen og sexy for å føle meg bra i tillegg til dårlig erfaring med menn generelt og hadde et ganske kynisk forhold til kjærligheten. "Problemet" var at kjæresten min på den tiden var langt i fra de mennene jeg baserte mine tidligere erfaringer på, han var trofast men allikevel hadde jeg en "menn er menn"-mentalitet og var sikker på at han ville være utro mot meg før eller siden. Tilslutt innså jeg at jeg ikke ville være sammen med en mann for resten av livet jeg hadde vært utro mot. Jeg ville ikke gifte meg og starte en familie med han, han fortjente bedre enn meg. Dessuten følte jeg at jeg satt igjen med null selvrespekt og moral, og jeg hatet meg selv. Det var veldig tungt men jeg visste jeg måtte avslutte forholdet. Det ble slutt og jeg fokuserte på å få bedre selvtillit og ikke lengte etter bekreftelse fra andre menn. Levde i sølibat til jeg traff min nå-værende samboer. Følte jeg fikk en ny start og jeg ville aldri vært utro med han. I starten av forholdet fikk jeg mareritt om at jeg var den "gamle" meg og var utro mot kjæresten. Det var helt forferdelig og jeg gråt og gråt i søvne. 10 år etter har vi et helt fantastisk forhold, og jeg har aldri vært utro, ikke har jeg hatt lyst til det heller.

Mitt tips til deg er å respekter både samboeren din og deg selv, dere fortjener bedre begge to.

Anonym poster: 6c5919c45467b07be9056d169ac88c65

Takk for svaret ditt! Jeg føler faktisk ikke at jeg har noe form får dårlig selvtillit. Jeg blir bare veldig lett revet med, lever meg inn i fantasier og skaper en spenning jeg kanskje mangler i hverdagen. Problemet mitt er så klart at jeg skjønner at denne formen for spenning langt fra er noe bra, eller noe man faktisk kan forvente seg i en vanlig hverdag... Håper jeg ender opp som deg, i et lykkelig forhold, der tanken på å være utro er fraværende. Igjen, takk for svar.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Hvordan argumenterte du for deg selv?

Jeg ser ikke på meg selv som noe offer? Hvor får du det fra? Jeg står til ansvar for mine valg og mine handlinger, men som et rasjonelt menneske, så prøver jeg å forstå og lære av mine handlinger.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Er dette ditt første forhold? Hvis nei, var du utro tidligere?

Du sier at sexlivet dere ikke er så bra, det kan rett og slett være en grunn til hvorfor du er utro. At du innerst inne vet at dette ikke egentlig er mannen for deg.

Jeg hadde et veldig dårlig sexliv med eks'en min. Ellers var alt annet "bra". Men sex er viktig i et forhold, det er det intime som skiller venner fra kjærester. Så jeg innså til slutt at vi ikke var kjærester i det hele tatt, vi var bare gode venner. Jeg var aldri utro, men begynte å fantasere om andre menn, aldri eks'en, så skjønte at noe var galt. Vi hadde liksom alt, bortsett fra det intime.

Det handler ikke bare om knulling, men nærheten man deler med kjæresten sin, det intime, både seksuelt og ikke, som man ikke deler med andre. Kanskje dere mangler det i forholdet deres? Det har ikke noe å si hvor godt man passer sammen i teorien, hvis ikke kjemien er der. Mener nå jeg.

Ettersom du ikke angrer noe særlig tror jeg du kommer til å fortsette å være utro, med denne mannen. Finner du deg et nytt forhold, men en mann som passer deg bedre, er det ikke sikkert du er utro igjen.

Min mening er at du bør gjøre det slutt med denne mannen, så fort som mulig. Helst skulle jeg ønske du fortalte han at du har vært utro, men det kommer du nok ikke til å gjøre. Men ikke utsett han for dette mer. Uansett om han for deg ikke duger så godt seksuelt, fortjener han ikke dette.

Anonym poster: a123865329f2bda72b1834fcb819c90b

[AnonymBruker]

Du er kanskje ikke laget for et monogamt forhold. Du kan ikke finne deg en som vil ha et åpent forhold?

Du har kanskje rett? Kanskje et åpent forhold hadde vært lettere for meg å leve med/i. Kanskje jeg rett og slett ikke er skapt for monogami? Takk for svar.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Syns synd i typen din.. du gjør noe mot han som er det værste mann kan gjøre mot den mann er med. Om du er glad i han så lar du han få fly videre. Om ikke bør du være ærlig med han, så han vet hvordan du er. Er mann 26 og håper jeg aldri måter en sånn som deg på min vei. Hadde blitt totalt knust.

Det skjønner jeg at du gjør. Jeg kommer aldri til å fortelle han om dette. Det fortjener han ikke, og det vil knuse han. Jeg vil heller ikke gå, men prøve å få orden i sakene for min egen del, og slutte med det her. Takk for svar.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[tom1986]

Hvordan argumenterte du for deg selv?

For at jeg var utro? Fordi jeg dama jeg var utro med var pen og jeg regnet det som usannsynlig at det kom til å bli oppdaget. Nå ble jeg oppdaget så akkurat det gikk ikke som planlagt, men da hun konfronterte meg sa jeg kun at det stemte, jeg elsket henne (dama mi) og så gikk jeg. Hadde ingen kontakt med henne på 1 uke og da kom hun tilbake og sa hun ville ikke gjøre det slutt.

[tom1986]

Du har kanskje rett? Kanskje et åpent forhold hadde vært lettere for meg å leve med/i. Kanskje jeg rett og slett ikke er skapt for monogami? Takk for svar.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Enda flere unnskyldninger og bortforklaringer. Hvorfor evner du ikke ta ansvar for dine handlinger? At du er utro er én ting, men denne umyndiggjøringen av deg selv er jo bare tragisk.

[AnonymBruker]

Du sier dere har det supert, bortsett fra de seksuelle. Er det noe du er villig til å leve med resten av livet?

Du har selvfølgelig muligheten til å prate med han i et forsøk på å få et bedre sexliv, men hvis ikke det funker så må du etterhvert ta en avgjørelse

om du er villig til å leve med det eller ikke.

Om man kan komme over utroskap er veldig individuelt, noen kan andre ikke.

Å få vite at den du elsker har vært utro er en grusom følelese, all tillit blir borte og jeg vil tro at de som kommer over det bruker flere år før de klarer å legge det bak seg.

Du er den eneste som vet om du kommer til å fortsette med utroskapen eller ikke, det er ditt valg. Er du villig til å risikere det forholdet du har for et tilfeldig nummer? Og skulle du velge å avslutte forholdet med samboeren så tenkt deg godt om før du eventuelt forteller om utroskapen, som regel er jeg stor tilhenger av å fortelle sannheten, men jeg vet også hvor vondt det gjør når man finner ut noe sånt.

Du er ikke et råtten menneske, men du har gjort en ganske råtten ting.

Jeg har selv vært utro i tidligere forhold, men da visste jeg at vedkommende hadde vært utro mot meg og at forholdet ikke kom til å vare.

Jeg ser ikke på meg selv som en råtten person for det, jeg brukte bare litt tid på å komme meg ut av forholdet.

Jeg vet ikke om jeg kan leve med det. Har prøvd i flere år å snakke og jobbe med sexlivet, men jeg må nok bare innse at han er han og jeg er meg. Dessverre. Så det må jeg nok bare godta. Du kommer med mange gode poenger. Nei, et tilfeldig ligg er ikke verdt det for det fine forholdet jeg har.

Samtidig føler jeg at jeg har ødelagt så utrolig mye for meg selv nå. Takk for at du sier at det er valget, og ikke meg som er råttent. Fått mange harde tilbakemeldinger her (noe som er forstårlig), så godt å få litt andre perspektiver enn at man utelukkende er drittsekk.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er helt lik som deg, til og med like gammel så lurer nesten på om dette er henne. Hun har innrømmet på fylla at hun ikke klarer å gjøre det slutt med samboer'n fordi han er rik. At de har det helt fint sammen, krangler ikke osv så da vil hun heller ha den stabiliteten enn å gjøre det slutt for noe mer spennende.

Anonym poster: 19bfaf8b36157a47796bc7718d75e74d

Haha, uff! Nei, det er nok ikke meg, min samboer er langt fra rik, og materielle goder ville aldri vært en grunn til å bli for min del. DER føler jeg at moralen iallefall er på rett plass

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Men er du egentlig lykkelig med samboeren din? Slik du beskriver det høres det litt kjedelig ut, litt sånn vi har det bra siden vi ikke krangler. Kjeder du deg? Og hvorfor trenger du bekreftelse gjennom sex? Bekreftelsen får du jo evt gjennom at noen flørter med deg og liker deg, man trenger jo ikke ta det helt ut.

Anonym poster: 59e02884f5b6bb9a852f4dca82742886

Hei. Du har nok rett i at jeg kjeder meg, men at vi har det bra. Jeg trenger ikke bekreftelse gjennom sex, men liker spenningen, om du ser forskjellen? Begynner med flørt og at noen liker meg, så fører det ene til det andre.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Og dette innlegget er tydelig styrt av dine følelser, så du er for meg like patetisk og ynkelig. Men det er jo "langt fra nytt".

TS, jeg synes ikke noe stygt om deg. Jeg tror nok de fleste har hatt både lyst og behov for å gjøre det du har gjort, og som noen over her sier så er det ikke enkelt for mennesket å være monogam.

Forskjellen på de som er utro og de som ikke er det, selv om begge har hatt nøyaktig like lyst, kan være mange. Kanskje du er ekstremt attraktiv for mange, og at sjansen har bydd seg oftere for deg, eller kanskje er du lite viljesterk. Det kan også ha med andre personlige egenskaper å gjøre, kanskje er du mer kynisk, eller kanskje rettferdiggjør du handlingen ovenfor deg selv. Det virker jo som du gjør det, siden du ikke angrer. Dette, i sammenheng med at terskelen gjerne blir lavere for hver gang, har vel gjort at du har fortsatt. Om du ønsker å endre dette tror jeg du må kartlegge hva det er som får deg til å gjennomføre dette gang på gang, hva du føler når du gjør det, og om du kan erstatte dette behovet med noe annet, f.eks. Dine andre muligheter er å fortsette bak ryggen hans, slå opp, eller få han til å gå med på å ikke være monogame.

Lykke til, det ordner seg nok!

Anonym poster: ac5bf00d24c9edd415bb5a727f6794a2

Tusen takk for svar! Ja, jeg er attraktiv og har veldig draget på guttene. Noe som dessverre på mange møter gjør det slitsomt. Jeg føler jeg har så mange valg hele tiden, og at det er så enkelt for meg. Det er noe jeg har misbrukt. Håper det ordner seg for meg engang jeg også. Takk for ditt lykke til

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2