Utro jente. Min historie.

[AnonymBruker]

Greit, jeg fortjener sikkert gapestokken for det jeg har gjort, men jeg har alikevel et behov for å fortelle. Ikke fordi jeg trenger sympati, men jeg vil gjerne ta imot noen råd.

Har vært samboer i 4 år. Han er verdens snilleste, og vi har hatt det bra (les: krangler lite, og lever et harmonisk liv). Alikevel har jeg vært utro med 3 menn(klina med en god del også). Jeg liker så godt spenningen. Å kjenne at noen vil ha meg. Kjenne at jeg blir dritkåt, og få nærhet, vill sex og kjærlighet. Jeg og samboer har det helt supert, men vi funker relativt dårlig seksuelt. Han er konservativ, tar lite insj, men når vi først har sex er det ganske bra.

Jeg blir litt kvalm av meg selv. Rett og slett fordi jeg har det fint egentlig, men så greier jeg liksom ikke slutte. Dessuten angrer jeg ikke. Jeg har likt det hele veien. Akkurat som om jeg har blitt avhengig av utroskap og bekreftelse. Han siste ble jeg dessuten jævlig betatt av. Samtidig som jeg ikke har lyst til å gå. Jeg er forvirra, føler meg råtten og blir deppa når jeg tenker på alt jeg har gjort. Det var jo ikke en sånn jente jeg ønsket å utvikle meg til å bli. Kanskje jeg bare er helt sykt kynisk?

Kan man komme seg over utroskap? Eller kommer jeg mest sannsynlig til å være notorisk utro resten av livet? Gjør dette meg til et råttent menneske?

Takk for svar. Hilsen jente 24 år.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[AnonymBruker]

Det gjør deg til en drittsekk, det er det liten tvil om. Men du sier at det plager deg litt, det her, når du først tenker gjennom hva du har gjort - og det er jo noe. Det betyr null og niks for tillitsbruddet, og gjør det ikke mindre alvorlig, men det tyder på at du selv mener dette er galt. Selv om du ikke angrer. Og det er vel et bedre utgangspunkt for å rette på det enn alternativet er.

Dersom du faktisk mener dette er et problem, ikke bare sier det fordi du vet at det egentlig er galt, vil jeg anbefale deg å søke en eller annen form for profesjonell hjelp. Du trenger å forstå dimensjonene av kynismen og jævelskapen i det du gjør, ikke bare slå deg til ro med å vite at det er illojalt og stygt. Hvordan folk som du ødelegger mennesker.

Hvis ikke får du selvsagt bare fortsette, men jeg håper du er klar over at det er folk som deg som ødelegger snille og velmenende folks evne til å stole på andre. Du innehar en mentalitet, og viser en kynisme, som gjør at jeg inderlig håper at jeg ikke kjenner deg. Eller noen som deg.

Er mann og på din alder, forresten. Om det har noe å si.

Anonym poster: 792678af93f90fec2c2e4313f7ea87d1

[Gjest :-)]

...jeg vil gjerne ta imot noen råd.

...Jeg blir litt kvalm av meg selv.

...Jeg er forvirra, føler meg råtten og blir deppa når jeg tenker på alt jeg har gjort.

Gjør dette meg til et råttent menneske?

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Råtten kommer an på øyet som ser.

Forvirra, kvalm og mottakelig for råd er gode utgangspunkt for endring. Det sagt, så krever det solid egeninnsats.

Rådet blir å kontakte psykolog.

[AnonymBruker]

Takk for svar, og jeg er helt enig med deg. Jeg er en drittsekk. Jeg er nærmest ond. Kjenner ikke meg selv igjen på en måte. Trodde ikke jeg kunne gjøre sånt mot andre mennesker, og leve videre med det. Jeg fortjener ikke å ha det så bra som jeg har det. Jeg angrer ikke på det, fordi det var det jeg ville der og da. Jeg tenker på det hver dag, og det spiser meg opp fra innsiden. Kanskje jeg aldri kan ha et godt forhold, uten å fucke opp ting?

For håpe for din del at du ikke kjenner meg også. Jeg skal nok ta tak i det og søke opp hjelp, dersom jeg ikke greier å bearbeide meg selv.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

[Gjest stian]

Syns synd i typen din.. du gjør noe mot han som er det værste mann kan gjøre mot den mann er med. Om du er glad i han så lar du han få fly videre. Om ikke bør du være ærlig med han, så han vet hvordan du er. Er mann 26 og håper jeg aldri måter en sånn som deg på min vei. Hadde blitt totalt knust.

[AnonymBruker]

Takk for svar, og jeg er helt enig med deg. Jeg er en drittsekk. Jeg er nærmest ond. Kjenner ikke meg selv igjen på en måte. Trodde ikke jeg kunne gjøre sånt mot andre mennesker, og leve videre med det. Jeg fortjener ikke å ha det så bra som jeg har det. Jeg angrer ikke på det, fordi det var det jeg ville der og da. Jeg tenker på det hver dag, og det spiser meg opp fra innsiden. Kanskje jeg aldri kan ha et godt forhold, uten å fucke opp ting?

For håpe for din del at du ikke kjenner meg også. Jeg skal nok ta tak i det og søke opp hjelp, dersom jeg ikke greier å bearbeide meg selv.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Men er du egentlig lykkelig med samboeren din? Slik du beskriver det høres det litt kjedelig ut, litt sånn vi har det bra siden vi ikke krangler. Kjeder du deg? Og hvorfor trenger du bekreftelse gjennom sex? Bekreftelsen får du jo evt gjennom at noen flørter med deg og liker deg, man trenger jo ikke ta det helt ut.

Anonym poster: 59e02884f5b6bb9a852f4dca82742886

[AnonymBruker]

Altså, vi mennesker er ikke skapt til å være med en hele livet. Det er ikke naturlig, tror jeg. Det er helt naturlig det du gjør. Har du diskutert åpent forhold med han? Ikke spør han rett ut men hør heller hva han tenker om det ved å gi noe eksempel som at "en kollega av meg på jobben har noe de kaller et åpent forhold, noe som bare styrker kjærligheten deres til hverandre". Eller noe sånn.

Uansett, samme hva, ikke la han få vite hva du har gjort! Hvorfor ødelegge noe fint liksom?

Anonym poster: e20218a89b19c8d659a3868189478ad9

[Gjest Røde Sonja]

Hvorfor løper folk rundt og skal ha bekreftelse hele tiden????? Det gjelder ikke bare seksuell oppmerksomhet. Kan noen av dere bekrefteleshungrige forklare meg det? TS?

[Klar*a]

Du sier dere har det supert, bortsett fra de seksuelle. Er det noe du er villig til å leve med resten av livet?

Du har selvfølgelig muligheten til å prate med han i et forsøk på å få et bedre sexliv, men hvis ikke det funker så må du etterhvert ta en avgjørelse

om du er villig til å leve med det eller ikke.

Om man kan komme over utroskap er veldig individuelt, noen kan andre ikke.

Å få vite at den du elsker har vært utro er en grusom følelese, all tillit blir borte og jeg vil tro at de som kommer over det bruker flere år før de klarer å legge det bak seg.

Du er den eneste som vet om du kommer til å fortsette med utroskapen eller ikke, det er ditt valg. Er du villig til å risikere det forholdet du har for et tilfeldig nummer? Og skulle du velge å avslutte forholdet med samboeren så tenkt deg godt om før du eventuelt forteller om utroskapen, som regel er jeg stor tilhenger av å fortelle sannheten, men jeg vet også hvor vondt det gjør når man finner ut noe sånt.

Du er ikke et råtten menneske, men du har gjort en ganske råtten ting.

Jeg har selv vært utro i tidligere forhold, men da visste jeg at vedkommende hadde vært utro mot meg og at forholdet ikke kom til å vare.

Jeg ser ikke på meg selv som en råtten person for det, jeg brukte bare litt tid på å komme meg ut av forholdet.

[tom1986]

Greit, jeg fortjener sikkert gapestokken for det jeg har gjort, men jeg har alikevel et behov for å fortelle. Ikke fordi jeg trenger sympati, men jeg vil gjerne ta imot noen råd.

Har vært samboer i 4 år. Han er verdens snilleste, og vi har hatt det bra (les: krangler lite, og lever et harmonisk liv). Alikevel har jeg vært utro med 3 menn(klina med en god del også). Jeg liker så godt spenningen. Å kjenne at noen vil ha meg. Kjenne at jeg blir dritkåt, og få nærhet, vill sex og kjærlighet. Jeg og samboer har det helt supert, men vi funker relativt dårlig seksuelt. Han er konservativ, tar lite insj, men når vi først har sex er det ganske bra.

Jeg blir litt kvalm av meg selv. Rett og slett fordi jeg har det fint egentlig, men så greier jeg liksom ikke slutte. Dessuten angrer jeg ikke. Jeg har likt det hele veien. Akkurat som om jeg har blitt avhengig av utroskap og bekreftelse. Han siste ble jeg dessuten jævlig betatt av. Samtidig som jeg ikke har lyst til å gå. Jeg er forvirra, føler meg råtten og blir deppa når jeg tenker på alt jeg har gjort. Det var jo ikke en sånn jente jeg ønsket å utvikle meg til å bli. Kanskje jeg bare er helt sykt kynisk?

Kan man komme seg over utroskap? Eller kommer jeg mest sannsynlig til å være notorisk utro resten av livet? Gjør dette meg til et råttent menneske?

Takk for svar. Hilsen jente 24 år.

Anonym poster: 114e89914c235045785e2d8e43559be2

Du er et patetisk og svakt menneske som lar deg styre utelukkende av følelsene dine. Rett og slett ynkelig.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er helt lik som deg, til og med like gammel så lurer nesten på om dette er henne. Hun har innrømmet på fylla at hun ikke klarer å gjøre det slutt med samboer'n fordi han er rik. At de har det helt fint sammen, krangler ikke osv så da vil hun heller ha den stabiliteten enn å gjøre det slutt for noe mer spennende.

Anonym poster: 19bfaf8b36157a47796bc7718d75e74d

[Gjest Gjest]

Du er et patetisk og svakt menneske som lar deg styre utelukkende av følelsene dine. Rett og slett ynkelig.

Det er ikke følelsene sine hun blir styrt av akkurat.

-----------------

TS: Du er utro pga den der fyren din ikke er god nok i senga.

[tom1986]

Det er ikke følelsene sine hun blir styrt av akkurat.

-----------------

TS: Du er utro pga den der fyren din ikke er god nok i senga.

At du ikke kan lese er langt fra noe nytt.

[Gjest Gjest]

At du ikke kan lese er langt fra noe nytt.

Argumenter for påstanden din, takk.

[AnonymBruker]

Du er et patetisk og svakt menneske som lar deg styre utelukkende av følelsene dine. Rett og slett ynkelig.

Og dette innlegget er tydelig styrt av dine følelser, så du er for meg like patetisk og ynkelig. Men det er jo "langt fra nytt".

TS, jeg synes ikke noe stygt om deg. Jeg tror nok de fleste har hatt både lyst og behov for å gjøre det du har gjort, og som noen over her sier så er det ikke enkelt for mennesket å være monogam.

Forskjellen på de som er utro og de som ikke er det, selv om begge har hatt nøyaktig like lyst, kan være mange. Kanskje du er ekstremt attraktiv for mange, og at sjansen har bydd seg oftere for deg, eller kanskje er du lite viljesterk. Det kan også ha med andre personlige egenskaper å gjøre, kanskje er du mer kynisk, eller kanskje rettferdiggjør du handlingen ovenfor deg selv. Det virker jo som du gjør det, siden du ikke angrer. Dette, i sammenheng med at terskelen gjerne blir lavere for hver gang, har vel gjort at du har fortsatt. Om du ønsker å endre dette tror jeg du må kartlegge hva det er som får deg til å gjennomføre dette gang på gang, hva du føler når du gjør det, og om du kan erstatte dette behovet med noe annet, f.eks. Dine andre muligheter er å fortsette bak ryggen hans, slå opp, eller få han til å gå med på å ikke være monogame.

Lykke til, det ordner seg nok!

Anonym poster: ac5bf00d24c9edd415bb5a727f6794a2

[tom1986]

Og dette innlegget er tydelig styrt av dine følelser, så du er for meg like patetisk og ynkelig. Men det er jo "langt fra nytt".

TS, jeg synes ikke noe stygt om deg. Jeg tror nok de fleste har hatt både lyst og behov for å gjøre det du har gjort, og som noen over her sier så er det ikke enkelt for mennesket å være monogam.

Forskjellen på de som er utro og de som ikke er det, selv om begge har hatt nøyaktig like lyst, kan være mange. Kanskje du er ekstremt attraktiv for mange, og at sjansen har bydd seg oftere for deg, eller kanskje er du lite viljesterk. Det kan også ha med andre personlige egenskaper å gjøre, kanskje er du mer kynisk, eller kanskje rettferdiggjør du handlingen ovenfor deg selv. Det virker jo som du gjør det, siden du ikke angrer. Dette, i sammenheng med at terskelen gjerne blir lavere for hver gang, har vel gjort at du har fortsatt. Om du ønsker å endre dette tror jeg du må kartlegge hva det er som får deg til å gjennomføre dette gang på gang, hva du føler når du gjør det, og om du kan erstatte dette behovet med noe annet, f.eks. Dine andre muligheter er å fortsette bak ryggen hans, slå opp, eller få han til å gå med på å ikke være monogame.

Lykke til, det ordner seg nok!

Anonym poster: ac5bf00d24c9edd415bb5a727f6794a2

Du følte deg tydeligvis truffet her. Hvorfor...?

Jeg har selv vært utro flere ganger, men det har alltid vært et bevisst og kontrollert valg. Jeg har ikke, som ts, prøvd meg på noen bisarre og patetiske ansvarsfraskrivelser. Jeg står for det jeg gjorde; i mtosetning til ts (og andre kvinner) som forsøker å bortforklare og uskyldiggjøre seg selv. Som at de er kun viljeløse brikker i et større system. Ts er utro fordi hun er en kåt og mentalt svak kvinne.

[Gjest Gjest]

Du følte deg tydeligvis truffet her. Hvorfor...?

Jeg har selv vært utro flere ganger, men det har alltid vært et bevisst og kontrollert valg. Jeg har ikke, som ts, prøvd meg på noen bisarre og patetiske ansvarsfraskrivelser. Jeg står for det jeg gjorde; i mtosetning til ts (og andre kvinner) som forsøker å bortforklare og uskyldiggjøre seg selv. Som at de er kun viljeløse brikker i et større system. Ts er utro fordi hun er en kåt og mentalt svak kvinne.

Da var du utro pga du var en kåt og mentalt svak mann. Uansett om du ikke fraskriver deg ansvar.

[Gjest Papaya]

Hmmmm menn er selvbevisste når de er utro. Bevisste i sin mannlighet. Kvinner unnskylder seg og rasjonaliserer.

[Gjest Gjest]

Jeg er økonomisk du er gjerrig. Jeg er selvbevisst du er egoistisk. Jeg er......tja osv.

[tom1986]

Da var du utro pga du var en kåt og mentalt svak mann. Uansett om du ikke fraskriver deg ansvar.

Nope. I motsetning til ts så angrer jeg ikke og jeg står for det jeg gjorde. Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Jeg var utro fordi jeg ville være utro. Det var et valg jeg gjorde og jeg ville gjort det igjen.

Endret 6. mai 2013 av tom1986