Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Hva skal du med de pengene nedi grava egentlig?

man kan jo donere uten å dø. Nyrer osv...

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har informert foreldrene mine, og jeg har donorkort i lommeboka.

Jeg blir litt sjokket over at det er såpass mange som ikke ønsker å donere. Jeg vet med meg selv at hadde jeg hatt behov for et nytt organ ville jeg selvfølgelig tatt det i mot hvis jeg fikk muligheten. Da er det helt naturlig for meg å være villig til å donere bort også, om det skulle bli aktuelt.

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har tenkt på det. Men siden jeg ikke får være blodgiver (har bodd noen år i Afrika), så tror jeg at jeg ikke får være organgiver heller. Dermed har jeg ikke tatt et faktisk standpunkt til det.

Anonym poster: d187b977e7912f70d8381282a6f63164

AnonymBruker
Skrevet

Hva du personlig mener om mennesker som ikke vil donere, er det ingen som bryr seg om. At noen mennesker tenker annerledes enn deg, betyr ikke at de ikke tenker. Du burde virkelig få mer innsikt i menneskepsykologi før du uttaler deg.

Anonym poster: 2aa0a6f0ea2ecc76d2899e5a4c97c35a

Nei, det er neppe noen som bryr seg om det, men tråden handler om organdonasjon. Ingen bryr seg om hva du mener om hva jeg mener heller, men du må jo gjerne si det.

At noen mennesker tenker annerledes enn meg betyr ikke at de ikke tenker, nei. At noen mennesker sier nei til organdonasjon, derimot, betyr at de ikke tenker særlig.

Anonym poster: e882dd70d4648019dedd640b29355444

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Har forresten et spørsmål:

Hvis en person med donorkort dør på en måte som tillater organdonasjon uten noen pårørende som kan ta stilling til organdonasjon, hva skjer da? Blir donorkortet styrende, eller anser man det som utilstrekkelig at man bare har et donorkort? Sånn med tanke på at donorkortet ellers i prinsippet er helt uten formell betydning, bare er et tegn på hva vedkommende selv hadde ønsket.

Anonym poster: e882dd70d4648019dedd640b29355444

Skrevet

Har forresten et spørsmål:

Hvis en person med donorkort dør på en måte som tillater organdonasjon uten noen pårørende som kan ta stilling til organdonasjon, hva skjer da? Blir donorkortet styrende, eller anser man det som utilstrekkelig at man bare har et donorkort? Sånn med tanke på at donorkortet ellers i prinsippet er helt uten formell betydning, bare er et tegn på hva vedkommende selv hadde ønsket.

Anonym poster: e882dd70d4648019dedd640b29355444

Donorkortet er like gyldig som et tyggispapir.

Gjest Blomst83
Skrevet

Jeg har tenkt på det. Men siden jeg ikke får være blodgiver (har bodd noen år i Afrika), så tror jeg at jeg ikke får være organgiver heller. Dermed har jeg ikke tatt et faktisk standpunkt til det.

Anonym poster: d187b977e7912f70d8381282a6f63164

Det har vel ikke noe med hverandre å gjøre. Selvom du ikke kan gi blod pga det kan du fint bli organdonor

Skrevet

Av ren nysgjerrighet: hvorfor ikke?

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg vil donere bort organene mine eller ikke. Jeg nevnte det en gang for mamma, og hun syntes hele tanken var litt forferdelig. Jeg vil ikke gjøre det om familien min tar det tungt, og syns egentlig det er litt ekkelt (vet ikke om det er det riktige ordet å bruke her), at kroppen skal åpnes, skjæres og organene fjernes - men samtidig vil jeg hjelpe noen den dagen jeg selv ikke har bruk for organene mine lenger.

Anonym poster: 3e27dce9e6554b1e91763d336e50472e

Det er flere grunner, har bl.a snakket med ei jeg kjenner som jobbet med dette på sykehus og jeg har etter dette valgt å ikke bli donor. Ønsker ikke å motta organer fra noen heller.
  • Liker 3
Skrevet

Så klart skal folk få lov til å plukke ut det de vil av meg den dagen jeg dør, om det er noe som kan brukes da.

Jeg har ikke bruk for det etter at jeg har gått bort, og det har ingen andre som dør heller, så jeg skjønner ikke hvorfor det ikke bare er en selvfølge? Om man kan redde et liv så er ingenting bedre enn det.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er flere grunner, har bl.a snakket med ei jeg kjenner som jobbet med dette på sykehus og jeg har etter dette valgt å ikke bli donor. Ønsker ikke å motta organer fra noen heller.

Kan du oppgi noen av grunnene? Er oppriktig nysgjerrig på hva som gjør at man ikke ønsker å donere bort organer.

Jeg tror ikke at jeg kan være donor, men om det er mulig vil jeg selvfølgelig at de bruker det de kan. Det er en liten sjanse for at jeg selv vil trenge en ny lever om noen år, og det rører meg at så mange er villig til å redde liv.

Anonym poster: 176fa4547e97f69c331a74e60306c3be

Skrevet

Kan du oppgi noen av grunnene? Er oppriktig nysgjerrig på hva som gjør at man ikke ønsker å donere bort organer.

Jeg tror ikke at jeg kan være donor, men om det er mulig vil jeg selvfølgelig at de bruker det de kan. Det er en liten sjanse for at jeg selv vil trenge en ny lever om noen år, og det rører meg at så mange er villig til å redde liv.

Anonym poster: 176fa4547e97f69c331a74e60306c3be

Da får du spørre noen andre. Jeg ønsker verken å gi eller få organer. Det er det jeg har å si om den saken :)
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Økonomien i dette går på at det er ressurssløsing å bruke så mye penger på å holde relativt få og helt spesielt utvalgte/heldige mennesker i live når man kunne brukt ressursene på å utvikle behandlingstilbud som ville hatt større suksess og som kunne blitt benyttet av alle som rammes av organsvikt. For ikke å snakke om andre pasientgrupper som får et tidvis helt elendig behandlingstilbud, for eksempel i psykiatrien. Når man snakker om tapte arbeidsår er det jo her man burde satse.

Nettopp, tror ikke folk flest er klar over mange som er involvert i en organdonasjon. Feks kunne man latt disse kirurgene operere hjertesyke barn, og sykepleierne kunne settes inn overalt hvor helsevesenet mangler ressurser.

Det er også svært få som dør på en slik måte at organene kan brukes, så at dette skal være noe stor og samfunnsmessig viktig å rekruttere folk til kjøper jeg ikke.

Anonym poster: eef5015923ac53deb783cef5a55d2561

  • Liker 1
Skrevet

Ja, jeg har sagt til mine nærmeste at jeg ønsker å donere dersom forholdene ligger til rette for det.

Når det gjelder sønnen min håper jeg at jeg hadde klart å si ja til det dersom spørsmålet dukket opp.

Men det hadde nok, som Silfen sa, spist meg opp i ettertid å ikke følge barnet mitt til det aller siste.

AnonymBruker
Skrevet

Donorkortet er like gyldig som et tyggispapir.

Hva er vitsen med det da? :klo:

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0

Skrevet (endret)

Hva er vitsen med det da? :klo:

Så pårørende som ikke vet hvordan den døende stilte seg til donasjon skal slippe å ta valget helt selv, f.eks.?

Endret av kisskissbangbang
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet ikke... Jeg burde jo, men jeg klarer ikke ta stilling til det. Hver gang jeg tenker på det ender jeg opp med å prøve å ikke tenke på det. Spesielt etter en gang jeg så døde folk som hadde gitt bort kroppene sine for at medisinsk personell skulle lære av kadaverne syns jeg det ble vanskelig. Det ble ikke lenger noe abstrakt. At folk blir skjært opp og kuttet med beinsag og revet organene ut av før de blir sydd igjen... Det er jo helt fantastisk for de som trenger organer, og jeg skjønner logisk sett at det er idiotisk å tenke sånn, siden man ikke merker noe når man er død. Men det er fælt å tenke på at kroppene blir behandlet sånn, som innhøstingsmaskiner som sys igjen tomme. Og tenk om det fins noe mer etter døden, men siden hjertet banker i noen andre kommer ikke sjelen videre eller noe sånt...

Anonym poster: b71086aef92459e47e0aae13e2257057

Skrevet

Så pårørende som ikke vet hvordan den døende stilte seg til donasjon skal slippe å ta valget helt selv, f.eks.?

Riktig.

Men ønsker ikke pårørende at man skal donere, så donerer man ikke. Derfor MÅ man ta samtalene med pårørende om donering.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...