Organdonasjon

[AnonymBruker]

Jeg synes det her er så vanskelig. Jeg er jo "for" organdonasjon, men jeg er foreløpig ikke klar for å velge å være organdonor selv. Jeg mistet faren min som 18-åring og noe av det mest traumatiske i det hele var å ikke få være der da han trakk sitt siste pust fordi kroppen hans skulle åpnes og organer ut. Selvfølgelig er det fint at hans dødsfall reddet liv, men jeg føler organdonasjonen førte til at jeg ikke fikk tatt ordentlig farvel og vil ikke utsette mine etterlatte for det samme.

Anonym poster: 8dc27d233bbf73dd1738f307220c7904

[Silfen]

Jeg synes det her er så vanskelig. Jeg er jo "for" organdonasjon, men jeg er foreløpig ikke klar for å velge å være organdonor selv. Jeg mistet faren min som 18-åring og noe av det mest traumatiske i det hele var å ikke få være der da han trakk sitt siste pust fordi kroppen hans skulle åpnes og organer ut. Selvfølgelig er det fint at hans dødsfall reddet liv, men jeg føler organdonasjonen førte til at jeg ikke fikk tatt ordentlig farvel og vil ikke utsette mine etterlatte for det samme.

Anonym poster: 8dc27d233bbf73dd1738f307220c7904

Det er her jeg hypotetisk sliter. Ikke for min egen del. Men tanken på å la barna mine trilles vekk, levende, for å komme tilbake på kjølen, uten at man får være der fo dem. Jeg syns det er helt forjævlig grusomt å tenke på.

Men samtidig er tanken på at jeg frata et annet barn muligheten til å leve ikke bra den heller.

Det hadde vært med ekstremt tungt hjerte jeg hadde sagt ja til noe sånt, og det er godt mulig det hadde ødelagt meg.

[AnonymBruker]

Hvor får man tak i donorkort? Er det noen andre formaliteter man må gjennom, eller er det bare et kort med underskrift? Aldersgrense?

Sorry, er noob på sånne ting, men om jeg kreperer i morgen skal det gagne så mange som mulig.

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0

[Silfen]

Hvor får man tak i donorkort? Er det noen andre formaliteter man må gjennom, eller er det bare et kort med underskrift? Aldersgrense?

Sorry, er noob på sånne ting, men om jeg kreperer i morgen skal det gagne så mange som mulig.

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0

Spiller ingen rolle om man har donorkort. Det du må gjøre er å gjøre dine pårørende som vil ha fullmakt over ditt velbefinnende om du ikke kan snakke for deg selv, oppmerksom på at dette ønske du.

Et donokort har, såvidt jeg vet, ingen juridiske bindinger på noen som helst måte. Du kan like gjerne skrive det på en papirlapp og putte i lommeboken eller ha det på mobilen.

[Gjest Belle Gunnes]

Hvor får man tak i donorkort? Er det noen andre formaliteter man må gjennom, eller er det bare et kort med underskrift? Aldersgrense?

Sorry, er noob på sånne ting, men om jeg kreperer i morgen skal det gagne så mange som mulig.

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0

Alle apoteker og legesentere har foldere med donorkort og små klistremerker. Men man må si i fra til sine pårørende, for å bekrefte at man er organdonor. Det er de som har siste ordet.

Mine pårørende vet godt at jeg vil hjemsøke de, om de trosser meg

[AnonymBruker]

Det er her jeg hypotetisk sliter. Ikke for min egen del. Men tanken på å la barna mine trilles vekk, levende, for å komme tilbake på kjølen, uten at man får være der fo dem. Jeg syns det er helt forjævlig grusomt å tenke på.

Men samtidig er tanken på at jeg frata et annet barn muligheten til å leve ikke bra den heller.

Det hadde vært med ekstremt tungt hjerte jeg hadde sagt ja til noe sånt, og det er godt mulig det hadde ødelagt meg.

Ja, det er akkurat det med at han ble trillet vekk levende og kom tilbake kald og livløs som var så grusomt. Det siste jeg gjorde var å klemme hånden hans og kjenne varmen fra de store, trygge hendene. Neste gang jeg så han var han kald og jeg klarte ikke tenke på noe annet enn at han var "utskrapet" på innsiden, at det bare var et skall som lå igjen. Til tross for at jeg visste at han var organdonor på forhånd så forandret alt seg når jeg var i situasjonen. Jeg føler at sykehuset stjal faren min fra meg før jeg var klar, og kommer aldri til å komme over det.

Anonym poster: 8dc27d233bbf73dd1738f307220c7904

[AnonymBruker]

Ja, det er akkurat det med at han ble trillet vekk levende og kom tilbake kald og livløs som var så grusomt. Det siste jeg gjorde var å klemme hånden hans og kjenne varmen fra de store, trygge hendene. Neste gang jeg så han var han kald og jeg klarte ikke tenke på noe annet enn at han var "utskrapet" på innsiden, at det bare var et skall som lå igjen. Til tross for at jeg visste at han var organdonor på forhånd så forandret alt seg når jeg var i situasjonen. Jeg føler at sykehuset stjal faren min fra meg før jeg var klar, og kommer aldri til å komme over det.

Anonym poster: 8dc27d233bbf73dd1738f307220c7904

Huff.

Akkurat det er en av grunnene til at jeg synes disse donorkampanjene er helt uspiselige. Ingen skal kunne dømme folk som ikke vil gå gjennom noe sånt.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

[LillaFrosk]

Jeg har donorkort i kortlommen, og har gitt beskjed til mine nærmeste. Jeg trenger tvilsomt organene selv når jeg dør, så.. Om noen får bruk for dem - for all del ta dem.

Jeg hadde også tenkt å bli blodgiver, men.. De ville ikke ha blodet mitt, ettersom det er ingen her som trenger det. Tydeligvis.

[frøkna]

Ja, hatt donorkort siden jeg var 16, og deltok aktivt på donordagen for å rekruttere flere på stand

[AnonymBruker]

Jeg har selv sittet ved en person med CF, som trengte nye lunger. Den gleden og den takknemmeligheten denne personen hadde for sine nye lunger, er ubetalelig. De tar ikke ting for gitt. Via denne personen møtte jeg også flere andre som hadde fått nye organer. De var takknemmelige hver eneste dag. De menneskene utstrålte noe jeg ikke kan sette fingrene på - men takknemmelighet og livsglede er vel noe av dette.

Min venn døde dessverre, men rakk å puste normalt en stund. Det var det eneste denne personen ønsket i hele sitt liv.

Anonym poster: aa1dfffe52127c1c6e19b499a41c9a24

[frøkna]

Huff.

Akkurat det er en av grunnene til at jeg synes disse donorkampanjene er helt uspiselige. Ingen skal kunne dømme folk som ikke vil gå gjennom noe sånt.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

Hvorfor syns du kampanjene er uspiselige? De går jo ikke ut på å dømme folk som ikke velger organdonasjon..

[AnonymBruker]

Har pratet med mine nærmeste om dette, og de vet at jeg ønsker å donere bort det som kan brukes. Uansett hva som skjer etter døden så vil jeg ikke beholde den kroppen jeg har nå, så det er fryktelig unødvendig å la brukbare ting ligge og råtne synes jeg. Det samme mener mannen. Og vi er også enige om at dersom det skulle skje noe med barna, så vil vi donere.

Jeg har forsåvidt respekt for de som ikke ønsker å donere. Men jeg pleier også å spørre: dersom du ligger syk og det eneste som kan redde deg er et donororgan, sier du da nei? Pappa f.eks sier nei, han vil verken gi eller ta i mot, det blir for mye "innblanding". Men jeg vet om flere som sier at de nok hadde tatt i mot, men vil ikke gi allikevel. Da syns jeg det blir feil.

Anonym poster: a57db48be4ae1032723c1a78909e91bd

[Silfen]

Jeg syns forøvrig det burde vært lov å donere med forbehold. Jeg er ikke interessert i at mine barns organer skal gå til misbrukere, røykere m.m. som risikerer at det er større sjanse for at ting går til helvete. Jeg driter oppi de, har man fucket opp egne organer selv, so be it. Hadde jeg kunnet velge, så skulle de gått til barn, ungdom og "rene" småbarnsforeldre. Muligens det er slemt, men jeg anser disse som mer verdt.

[Mynona]

Har ikke donorkort, men vet at mamma kommer til å gi bort mine organer om jeg skulle være i den situasjonen en gang.

Gir blod så ofte jeg kan da.

[fruBeist]

http://www.organdonasjon.no/

Det viktige er ikke kortet men samtalen med dine nærmeste pårørende.

Husker ikke når jeg fikk kort men bestemte meg da jeg på 16-årsdagen min ble påkjørt av bil. Jeg ble ikke alvorlig skadet utover et kragebensbrudd og noen få dager på sykehus. Men jeg begynte jo å tenke på hva mamma og pappa hadde gjort om jeg hadde dødd og donasjon hadde blitt et tema. Jeg kom fram til at jeg ønsker å være donor om det skulle være mulig. Foreldrene mine ble selvfølgelig informert. Nå er det min kone som er min nærmeste pårørende og vet selvfølgelig godt hva jeg mener om saken.

Når det gjelder blodgivning skulle jeg gjerne vert giver men jeg takler meget dårlig nåler og blod samt at mine årer liker ikke å bli stukket. De finner årene men nåla får de til å sprette unna. Kombinasjonen av å kanskje måtte bli stukket 3-4 ganger før det går hull på en åre med kraftig svimmelhet, kaldsvette og kvalme bare ved en ordinær blodprøve gjør at jeg rett og slett ikke tør tappeprosessen ved å gi blod. Har ved en anledning blitt stukket tilsammen ca 10 ganger i begge armene av to erfarne sykepleiere og de måtte gi opp. Har og vert nær på å besvime ved blodprøver. Min kone har gitt blod i mange år.

De som ikke vil donere har nok sine grunner de og, noe de må få lov til.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så sikker på om jeg er for organdonasjon. Samfunnsøkonomisk er det en dårlig deal, dette handler mer om prestisje for legestanden, litt som å sende folk til månen. Jeg tror vi hadde reddet langt flere ved å bruke de samme beløpene og legene til noe mer matnyttig. Og slik samfunnet ser ut akkurat nå sier det seg selv at vi ikke kommer til å ha ubegrenset med penger fremover, og da vil vi måtte prioritere hardere, også innenfor helsevesenet.

Anonym poster: eef5015923ac53deb783cef5a55d2561

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så sikker på om jeg er for organdonasjon. Samfunnsøkonomisk er det en dårlig deal, dette handler mer om prestisje for legestanden, litt som å sende folk til månen. Jeg tror vi hadde reddet langt flere ved å bruke de samme beløpene og legene til noe mer matnyttig. Og slik samfunnet ser ut akkurat nå sier det seg selv at vi ikke kommer til å ha ubegrenset med penger fremover, og da vil vi måtte prioritere hardere, også innenfor helsevesenet.

Anonym poster: eef5015923ac53deb783cef5a55d2561

Dårlig deal?? Å få en syk person tilbake til arbeidslivet? Faktisk tre personer for en. Og legene gjør ikke dette her for prestisje. Hvilken verden lever du i?

Anonym poster: aa1dfffe52127c1c6e19b499a41c9a24

[AnonymBruker]

Ah, greit, takk for svar dere!

Da er mamma informert. Noe forfjamset, riktignok; "Mamma, hvis jeg dør i morgen vil jeg at så mye som mulig skal doneres vekk, ok?" Hun tror jeg er suicidal nå, men det får så være.

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0

[AnonymBruker]

Faen, 18-årsgrense på å gi blod...

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0

[Mynona]

Ah, greit, takk for svar dere!

Da er mamma informert. Noe forfjamset, riktignok; "Mamma, hvis jeg dør i morgen vil jeg at så mye som mulig skal doneres vekk, ok?" Hun tror jeg er suicidal nå, men det får så være.

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0