Organdonasjon

[Gjest Nikki09]

Jeg har donorkort i lommeboka og både mannen og foreldrene mine er informert om det. Hvis mine organer kan redde noen etter min død så er det absolutt verdt det! Det er jo ikke akkurat sånn at jeg trenger de selv!

[AnonymBruker]

Jeg forstod det som at bestemoren hadde donert organer til kreftforskning siden sønnen hennes var kreftforsker. Og det kan man gjøre om man har hatt og dødd av kreft.

Det er jo ikke organdonasjon. Organdonasjon er når man gir organene til andre mennesker, dvs at en person får operert inn organene etter at man selv er død.

Når syke kroppsdeler fjernes, for eksempel i forbindelse med kreft, så går det faktisk automatikk i at disse kan brukes til forskning eller kastes eller hva medisinerne måtte finne på. Dette har absolutt ingenting med organdonasjon å gjøre.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

[Mynona]

Det er jo ikke organdonasjon. Organdonasjon er når man gir organene til andre mennesker, dvs at en person får operert inn organene etter at man selv er død.

Når syke kroppsdeler fjernes, for eksempel i forbindelse med kreft, så går det faktisk automatikk i at disse kan brukes til forskning eller kastes eller hva medisinerne måtte finne på. Dette har absolutt ingenting med organdonasjon å gjøre.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

De kan ikke ta kroppsdelene/organene dine når du dør uten samtykke.

[AnonymBruker]

De kan ikke ta kroppsdelene/organene dine når du dør uten samtykke.

Det var da ikke det jeg skrev heller selv om hornhinner kan tas uten samtykke.

Poenget er at denne bestemoren ikke var noen organdonor.

Selv ved obduksjon fjernes kroppsdeler uten at de alltid blir lagt tilbake igjen. Det blir ikke noe mer organdonasjon av den grunn.

Sjansen for at man faktisk dør på en måte som gjør at man kan donere er uansett veldig liten.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

[Calypso]

Av ren nysgjerrighet: hvorfor ikke?

Anonym poster: 3e27dce9e6554b1e91763d336e50472e

Jeg har min lille liste med grunner men jeg ønsker ikke å utdype dem her fordi i slike organdonasjontråder så blir det ofte drittslenging/dømming av slike som "selvfølgelig skal redde folk".. og jeg orker ikke å bruke energi på slike.

Du må bare ta det valget som føles riktig for deg selv - din kropp, ditt valg.

[Silfen]

Det er jo egentlig ikke så rart at man blir dømt for det. Du har sjansen til å redde liv, men gidder ikke.

De fleste oppgir jo grunner som at tanken er ekkel og svadajada og det er jo rett og slett ikke grunner gode nok.

Det er jo mulig man har et standpunkt hvor man er mot donasjon i seg selv av ulike årsaker, jeg er sikker på at det finnes grunner der man har rett i prinsippet man har, ut fra sin egen situasjon, men jeg har aldri sett slike argumenter presentert.

[AnonymBruker]

Folk som sier nei til å donere organer er enten egoistiske drittsekker eller så dumme at følelsene tar fullstendig overhånd selv når å bruke hodet kan redde liv. Dette mener jeg selv etter å ha lest gjennom denne tråden. Jeg har selvfølgelig sympati med det pårørende går gjennom, men det finnes ingen rasjonell grunn til å ta et valg som helt unødvendig koster andre livet av rent sentimentale årsaker.

Jeg er forresten drittsekk selv nå, det er ikke det, men det går i hvert fall ikke særlig utover noen. Jeg bare blir provosert av hvor irrasjonelle folk er. Det er helt fint å være et følelsesmenneske, men vanligvis får det ikke like jævlige utfall som det gjør ved organdonasjon, og i visse tilfeller bør man faktisk kunne forvente at voksne folk tenker.

Anonym poster: e882dd70d4648019dedd640b29355444

[ini]

I forhold til pårørende - jeg mistet min bror i en ulykke for noen år siden, og vi, som nærmeste pårørende, fikk spørsmål om vi hadde snakket med han om organdonasjon. Vi hadde ikke snakket om det, men jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at min fantastiske, godhjertede bror, som alltid ville alle det beste, ikke ville at noen skulle få nytte av organene hans. Vi sa ja til at de kunne la organene bli gitt videre, og på en litt merkelig måte kjennes det veldig godt at i alle fall deler av broren min lever videre, om så i en annen kropp. Det gjør jo selvfølgelig ikke tapet noe mindre, men det var likevel godt å vite at noen andre fikk beholde sine foreldre, søsken eller barn en stund til.

Jeg har også sittet på andre siden av bordet - vært vitne til noen som trengte et organ, men som ikke fikk det tidsnok. Det er forferdelig vondt å tenke på at om bare noen hadde sagt ja til organdonasjon, så kunne hun fremdeles vært her i dag. Hun ble 20 år, og kunne hatt et langt og aktivt liv foran seg.

Personlig syns jeg det er feil å dra inn økonomi i denne sammenhengen, at de blir en byrde for samfunnet, en belastning. Det er noens datter eller sønn, noens bror eller søster, noens mamma eller pappa du snakker om. Det er kanskje ikke økonomisk forsvarlig å gi noen livet tilbake om man ikke har garantier om at de blir 100% friske igjen, men det er jammen ikke økonomisk å drive med kreftbehandling eller insulinbehandling av diabetikere heller.

Har virkelig bruk-og-kast-samfunnet gått så langt at når mennesker får en feil eller mangel, og av den grunn begynner å koste samfunnet mye penger, så er de ikke verdt å ta vare på lenger?

[AnonymBruker]

Det er jo egentlig ikke så rart at man blir dømt for det. Du har sjansen til å redde liv, men gidder ikke.

De fleste oppgir jo grunner som at tanken er ekkel og svadajada og det er jo rett og slett ikke grunner gode nok.

Det er jo mulig man har et standpunkt hvor man er mot donasjon i seg selv av ulike årsaker, jeg er sikker på at det finnes grunner der man har rett i prinsippet man har, ut fra sin egen situasjon, men jeg har aldri sett slike argumenter presentert.

Å bli dømt for dette er ingen annet enn idiotisk i mine øyne. Hva en velger å gjøre, har ingen noe med å gjøre. Det er et personlig valg.

Det jeg har reagert så langt i denne tråden, er ditt bidrag om at mennesker som røyker f.eks. ikke skal få organene, at pårørende skal få bestemme dette. Da kan en like så greit si at en ikke vil donere organene til overvektige mennesker, ettersom de ikke tar så godt vare på kroppen sin.

Anonym poster: 2aa0a6f0ea2ecc76d2899e5a4c97c35a

[AnonymBruker]

Folk som sier nei til å donere organer er enten egoistiske drittsekker eller så dumme at følelsene tar fullstendig overhånd selv når å bruke hodet kan redde liv. Dette mener jeg selv etter å ha lest gjennom denne tråden. Jeg har selvfølgelig sympati med det pårørende går gjennom, men det finnes ingen rasjonell grunn til å ta et valg som helt unødvendig koster andre livet av rent sentimentale årsaker.

Jeg er forresten drittsekk selv nå, det er ikke det, men det går i hvert fall ikke særlig utover noen. Jeg bare blir provosert av hvor irrasjonelle folk er. Det er helt fint å være et følelsesmenneske, men vanligvis får det ikke like jævlige utfall som det gjør ved organdonasjon, og i visse tilfeller bør man faktisk kunne forvente at voksne folk tenker.

Anonym poster: e882dd70d4648019dedd640b29355444

Hva du personlig mener om mennesker som ikke vil donere, er det ingen som bryr seg om. At noen mennesker tenker annerledes enn deg, betyr ikke at de ikke tenker. Du burde virkelig få mer innsikt i menneskepsykologi før du uttaler deg.

Anonym poster: 2aa0a6f0ea2ecc76d2899e5a4c97c35a

[Gjest Oblivion]

Jeg er organdonor, med kort i lommeboka og hjemme som jeg fornyer (nytt kort, ny dato og underskrift) rundt en gang hvert andre år (eller hver gang jeg roter det bort).

Men som et tilskudd til diskusjonen:

Kan alle som dør, være donorer?

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor.

Hvilke organer kan jeg gi bort og må jeg i tilfelle si ja til å gi bort alle disse organene?

Vi har syv organer vi kan gi bort; ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.

Organdonasjon.no

Jo lenger nord du bor, jo lengre avstand kan det være til et donorsykehus -og dør du av noe annet enn de overnevnte grunnene så er det altså ikke sikkert at du kan bli en godkjent donor i det du dør. Så sjansene er jo relativt små for mange av oss, men det betyr vel også er det er enda viktigere å faktisk bære donorkortet -siden så mange dødsfall vil falle utenfor regelverket.

Jeg forstod det som at bestemoren hadde donert organer til kreftforskning siden sønnen hennes var kreftforsker. Og det kan man gjøre om man har hatt og dødd av kreft.

Det skilles mellom donasjon til forskning og donasjon til mennesker mest for å gjøre det lettere å spre ordet til "folk flest". Pasienter som din bestemor får informasjon om dette av legen etterhvert som sykdommen blir alvorlig, og det er da vitterlig også organdonasjon når du donerer organene dine på denne måten selv om den har et annet formål! Flott forresten, at din bestemor valgte å ta denne avgjørelsen før hun gikk bort -forskning på mennesker er vanskelig på grunn av tilgangen til tilgjengelige organer (det er en grunn til at vi forsker unødvendig mye på dyr), og dermed ekstremt viktig!

[AnonymBruker]

Jeg er organdonor, og vil også donere kroppen min til forskning/utdanning om noen har behov for det. Det siste tenkte jeg lenge på, for da vil det ta ganske lang tid fra jeg dør til mine nærmeste får legge meg i jorda, men så får det bli mitt bidrag til medisinstudenter i Norge.

Anonym poster: 8470c82d0d69a53f1c5e38a233888877

[Mynona]

Jeg er organdonor, med kort i lommeboka og hjemme som jeg fornyer (nytt kort, ny dato og underskrift) rundt en gang hvert andre år (eller hver gang jeg roter det bort).

Men som et tilskudd til diskusjonen:

Organdonasjon.no

Jo lenger nord du bor, jo lengre avstand kan det være til et donorsykehus -og dør du av noe annet enn de overnevnte grunnene så er det altså ikke sikkert at du kan bli en godkjent donor i det du dør. Så sjansene er jo relativt små for mange av oss, men det betyr vel også er det er enda viktigere å faktisk bære donorkortet -siden så mange dødsfall vil falle utenfor regelverket.

Det skilles mellom donasjon til forskning og donasjon til mennesker mest for å gjøre det lettere å spre ordet til "folk flest". Pasienter som din bestemor får informasjon om dette av legen etterhvert som sykdommen blir alvorlig, og det er da vitterlig også organdonasjon når du donerer organene dine på denne måten selv om den har et annet formål! Flott forresten, at din bestemor valgte å ta denne avgjørelsen før hun gikk bort -forskning på mennesker er vanskelig på grunn av tilgangen til tilgjengelige organer (det er en grunn til at vi forsker unødvendig mye på dyr), og dermed ekstremt viktig!

Det var ikke min bestemor

Men jeg er enig med deg.

[Silfen]

Å bli dømt for dette er ingen annet enn idiotisk i mine øyne. Hva en velger å gjøre, har ingen noe med å gjøre. Det er et personlig valg.

Det jeg har reagert så langt i denne tråden, er ditt bidrag om at mennesker som røyker f.eks. ikke skal få organene, at pårørende skal få bestemme dette. Da kan en like så greit si at en ikke vil donere organene til overvektige mennesker, ettersom de ikke tar så godt vare på kroppen sin.

Anonym poster: 2aa0a6f0ea2ecc76d2899e5a4c97c35a

Dersom overvekt medfører økt risiko for at organene frastøtes, så er jeg helt enig. Røyking medfører ganske økt risiko for at transplantasjonen ikke er vellykket og ikke faen om noen skal få organer fra meg dersom sjansen er enda større for at det ikke fungerer.

[AnonymBruker]

I forhold til pårørende - jeg mistet min bror i en ulykke for noen år siden, og vi, som nærmeste pårørende, fikk spørsmål om vi hadde snakket med han om organdonasjon. Vi hadde ikke snakket om det, men jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at min fantastiske, godhjertede bror, som alltid ville alle det beste, ikke ville at noen skulle få nytte av organene hans. Vi sa ja til at de kunne la organene bli gitt videre, og på en litt merkelig måte kjennes det veldig godt at i alle fall deler av broren min lever videre, om så i en annen kropp. Det gjør jo selvfølgelig ikke tapet noe mindre, men det var likevel godt å vite at noen andre fikk beholde sine foreldre, søsken eller barn en stund til.

Jeg har også sittet på andre siden av bordet - vært vitne til noen som trengte et organ, men som ikke fikk det tidsnok. Det er forferdelig vondt å tenke på at om bare noen hadde sagt ja til organdonasjon, så kunne hun fremdeles vært her i dag. Hun ble 20 år, og kunne hatt et langt og aktivt liv foran seg.

Personlig syns jeg det er feil å dra inn økonomi i denne sammenhengen, at de blir en byrde for samfunnet, en belastning. Det er noens datter eller sønn, noens bror eller søster, noens mamma eller pappa du snakker om. Det er kanskje ikke økonomisk forsvarlig å gi noen livet tilbake om man ikke har garantier om at de blir 100% friske igjen, men det er jammen ikke økonomisk å drive med kreftbehandling eller insulinbehandling av diabetikere heller.

Har virkelig bruk-og-kast-samfunnet gått så langt at når mennesker får en feil eller mangel, og av den grunn begynner å koste samfunnet mye penger, så er de ikke verdt å ta vare på lenger?

Økonomien i dette går på at det er ressurssløsing å bruke så mye penger på å holde relativt få og helt spesielt utvalgte/heldige mennesker i live når man kunne brukt ressursene på å utvikle behandlingstilbud som ville hatt større suksess og som kunne blitt benyttet av alle som rammes av organsvikt. For ikke å snakke om andre pasientgrupper som får et tidvis helt elendig behandlingstilbud, for eksempel i psykiatrien. Når man snakker om tapte arbeidsår er det jo her man burde satse.

Men transplantasjoner er prestisje og da blir det sånn.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

[AnonymBruker]

Hvorfor syns du kampanjene er uspiselige? De går jo ikke ut på å dømme folk som ikke velger organdonasjon..

Bare les noen poster ovenfor så ser du hvordan organdonorer er godhjertete og generøse og det som er, mens de som ikke donerer er de mest egoistiske menneskene som finnes.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

[AnonymBruker]

Har du tatt stilling til om du ønsker å donere vekk organene dine hvis du skulle dø før du blir gammel?

Jeg gir de ikke bort gratis, men gjerne mot betaling.

Anonym poster: e48a2b580dcd67fa6ec641d5605489e0

[Mynona]

Jeg gir de ikke bort gratis, men gjerne mot betaling.

Anonym poster: e48a2b580dcd67fa6ec641d5605489e0

Hva skal du med de pengene nedi grava egentlig?

[hjärterdam]

Jeg gir gjerne fra meg mine organer om de kan brukes fornuftig etter min død.

Jeg og faren til sønnen min har også snakket om organdonasjon om han skulle dø, og er enige om at om noen av hans organer kan brukes, så vil vi at de skal doneres.

Jeg skulle gjerne vært blodgiver, men siden jeg selv mottar blod jevnlig får jeg ikke lov. Er svært takknemlig for dere som gir, da det utgjør en stor forskjell for meg!

[Wonders]

Folk som har eller har hatt kreft kan ikke bli organdonorer. http://organdonasjon...orsmaal-og-svar

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

Vi snakker tilbake i 1999...så det var sikkert noe annet som skjedde, som medisingsk studie da. Det må jo også snakkes om på forhånd og godkjennes av den som donerer kroppen til studie. Jeg har jo ikke kreft så jeg kan donere. Takket være hennes valg tilbake i tid.