Organdonasjon

[QueenOfTheSidewalk]

Nei. Jeg har ikke noen personer som står meg nær, så heller ikke til dem. Mulig brødrene mine om jeg selv kan leve etter det, men ellers nei.

[Purple Basil]

Blir ingen donasjoner herfra.

Ingen fra meg heller

[AnonymBruker]

Blir ingen donasjoner herfra.

Ingen fra meg heller

Av ren nysgjerrighet: hvorfor ikke?

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg vil donere bort organene mine eller ikke. Jeg nevnte det en gang for mamma, og hun syntes hele tanken var litt forferdelig. Jeg vil ikke gjøre det om familien min tar det tungt, og syns egentlig det er litt ekkelt (vet ikke om det er det riktige ordet å bruke her), at kroppen skal åpnes, skjæres og organene fjernes - men samtidig vil jeg hjelpe noen den dagen jeg selv ikke har bruk for organene mine lenger.

Anonym poster: 3e27dce9e6554b1e91763d336e50472e

[AnonymBruker]

Dårlig deal?? Å få en syk person tilbake til arbeidslivet?

Hvor mange som mottar donororganer kommer tilbake til arbeidslivet? De fleste trenger medisinsk oppfølging resten av livet, mange er arbeidsuføre, komplikasjoner og dødsfall er vanlig. Man bør også se på livskvaliteten til personer som venter på organer, eller er i rekonvalsens etter å ha fått ett, dette er ikke noe hokuspokus hvor man putter inn en ny del og alt virker smertefritt.

Anonym poster: eef5015923ac53deb783cef5a55d2561

[AnonymBruker]

Hvor mange som mottar donororganer kommer tilbake til arbeidslivet? De fleste trenger medisinsk oppfølging resten av livet, mange er arbeidsuføre, komplikasjoner og dødsfall er vanlig. Man bør også se på livskvaliteten til personer som venter på organer, eller er i rekonvalsens etter å ha fått ett, dette er ikke noe hokuspokus hvor man putter inn en ny del og alt virker smertefritt.

Anonym poster: eef5015923ac53deb783cef5a55d2561

Ja, og dessuten er det en behandlingsmåte som bare noen får ta del i. Det skal litt til å komme inn på ventelisten, og noen på ventelisten dør. Det blir som å dele ut lottokuponger til noen få utvalgte.

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

[AnonymBruker]

Hvor mange som mottar donororganer kommer tilbake til arbeidslivet? De fleste trenger medisinsk oppfølging resten av livet, mange er arbeidsuføre, komplikasjoner og dødsfall er vanlig. Man bør også se på livskvaliteten til personer som venter på organer, eller er i rekonvalsens etter å ha fått ett, dette er ikke noe hokuspokus hvor man putter inn en ny del og alt virker smertefritt.

Anonym poster: eef5015923ac53deb783cef5a55d2561

Jeg har møtt flere, med nye organer, som er i jobb igjen

Anonym poster: aa1dfffe52127c1c6e19b499a41c9a24

[Gjest Funky Punk]

Jeg har møtt flere, med nye organer, som er i jobb igjen

Anonym poster: aa1dfffe52127c1c6e19b499a41c9a24

Samme her.

De har hatt et par år med mye sykdom, operasjon og rehab...men nå er de i jobb, barna deres får ha sin foreldre i live osv.

[Gjest Gjest_Michelet]

Har donorkort i lommeboka og har informert mine nærmeste.

[AnonymBruker]

Jeg har møtt flere, med nye organer, som er i jobb igjen

Det er jo bare litt anekdotisk, har aldri sagt at det går til helvete med samtlige. Men de som dør/blir uføre etter operasjon møter man av naturlige årsaker ikke like ofte.

For å presisere litt så snakker jeg om nekrodonasjoner, nyreoperasjoner blir litt annerledes, siden de kan tas fra levende donorer kommer de ofte fra nær familie og dette øker muligheten for en vellykket operasjon betydelig.

Anonym poster: eef5015923ac53deb783cef5a55d2561

[Wonders]

så klart. jeg er donor, med kort på meg. Og mine nærmeste er godt informert.

Så bestemor i kapellet før begravelsen hennes, hun hadde en plate over brystkassa merket jeg, når jeg lente meg for å gi henne en siste hilsen. Hun døde av kreft. Onkelen min, hennes sønn er kreftforsker, så det falt seg naturlig.

Selv om jeg bare var 19 år ble jeg mektig imponert over besluttningen hennes, tenke det må ha vært lange samtaler mellom de som visste om det...

Jeg bestemte meg for å gjøre det samme om noe skulle skje med meg.

Alle i min familie er blodgivere i mange tiår, men jeg har ikke nok blod til det. Så da gir jeg det siste jeg har om noen skulle trenge noe.

[MalloryK]

Jeg har donorkort, og har informert de rundt meg om det. Jeg kan dessverre ikke donere blod eller beinmarg pga allergier, og det synes jeg er fryktelig leit

[AnonymBruker]

For meg er det en selvfølge å la organene brukes til noe viktig etter min død. Jeg trenger det jo ikke lenger uansett.

Skulle gjerne gitt blod og benmarg nå også, men har for lavt blodtrykk. Skal prøve igjen om noen år, håper det kommer seg litt opp.

Anonym poster: de45d9247d896f941fcfa962fea52081

[pinar]

Jeg vet det er en veldig "tåpelig" tanke, men en del av meg har veldig vanskelig med å i det hele tatt tenke på at organene mine skal videre til noen andre. Det betyr at jeg må dø, og det er for meg en tanke jeg ikke helt klarer å ta stilling til nå.

Det til tross for at jeg vet at alle dør en dag.

Jeg gir ikke blod, men det kan jeg heller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk tanken på å skulle skjæres opp og sånt er merkelig tiltalende, jeg. Skulle gjerne sagt at det er fordi jeg vil hjelpe andre og den grøten der, men det ville vært løgn - jeg synes bare tanken er hysterisk morsom. "And the liver goes tooooo..."

Og at familien min kanskje freaker litt ut, enda bedre! Grusomt, jada, men jeg elsker å provosere, og en slik "spøk" er akkurat syk nok for min humor.

Ah, fantastiske greier...

Anonym poster: d45a456785e6ebecb6c62897415fa7b0

[AnonymBruker]

så klart. jeg er donor, med kort på meg. Og mine nærmeste er godt informert.

Så bestemor i kapellet før begravelsen hennes, hun hadde en plate over brystkassa merket jeg, når jeg lente meg for å gi henne en siste hilsen. Hun døde av kreft. Onkelen min, hennes sønn er kreftforsker, så det falt seg naturlig.

Selv om jeg bare var 19 år ble jeg mektig imponert over besluttningen hennes, tenke det må ha vært lange samtaler mellom de som visste om det...

Jeg bestemte meg for å gjøre det samme om noe skulle skje med meg.

Alle i min familie er blodgivere i mange tiår, men jeg har ikke nok blod til det. Så da gir jeg det siste jeg har om noen skulle trenge noe.

Folk som har eller har hatt kreft kan ikke bli organdonorer. http://organdonasjon.no/index.php?page=Sporsmaal-og-svar

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

[*Nellik*]

Ja, det har familien diskutert for flere år siden. Jeg har ikke behov for mine organer når jeg ikke lever lenger, så om de skulle kunne komme til nytte for noen som kan leve videre, så vil jeg gjerne det.

[ZebraTiger]

Ja, har donorkort. Hvis jeg ikke trenger organgene mine lengre kan vel noen som virkelig trenger de få dem, skal liksom ikke dra med meg andre ned i døden hvis de kan redde liv.

[Mynona]

Folk som har eller har hatt kreft kan ikke bli organdonorer. http://organdonasjon...orsmaal-og-svar

Anonym poster: 8e029a224a6ef059c311ed92ecf96f88

Jeg forstod det som at bestemoren hadde donert organer til kreftforskning siden sønnen hennes var kreftforsker. Og det kan man gjøre om man har hatt og dødd av kreft.

[AnonymBruker]

Har ett slikt kort i lommeboken Siden min familie ikke er religiøse, så er det nok ingen som bryr seg om jeg mangler ett organ eller fem.

Anonym poster: dd0a2586b9a0c2226d188486869832d7

[ini]

Jepp, det vil jeg. Har også snakket med mine nærmeste pårørende om dette, så de er klar over mine ønsker.