Vrang 11 åring!

[AnonymBruker]

Ojsann, virker som hun har livlig fantasi!! En ting er vel at små barn kan fantasere om ting som ikke er virkelige, men ei på 11 år gjør vel ikke det?

At hun snakker om gutter er jo ikke uvanlig for en 11 åringe, sex vet jeg ikke, men kan jo være normalt det også. Men å si hun bel kidnappet av biologiske faren for han skulle drepe ho, er ikke helt bra og si.

Mi si 11åring har jo hatt kjærestee flere ganger siden 4-5.kl iallfall, og det har jo vennene hennes også. Men da med jevnaldrende og sånn uskyldig kjæresteforhold. Men har jeg oppdaget hun var veldig interesert i sex, og hva det er, så trur jeg hadde blitt litt bekymret over hun skulle gjøre sånt alt for tidlig.

Anonym poster: cb83d9d7c34884b2809a488a9b2a5e66

[AnonymBruker]

Vel, det opplagte her burde være å få henvisning til bup.

Når det er sagt så vil jeg fortelle om meg og min lille gutt. Han er nå ti år gammel og verdens beste.

Det hele startet da han var liten, rundt tre år. Men de verste årene var fra fire til syv år. Sønnen min var et utrolig vanskelig barn. Han var klin umulig å ha med noe sted fordi han var høyt og lavt og kunne plutselig få de mest voldsomme utbrudd du kan forestille deg. Han hylte, skrek, sparket, slo og gjorde alt han kunne for å skade oss voksne eller ødelegge ting. Eller stikke av. Jeg glemmer ikke da han sto utenfor skolen med en kjempestor isklump som han truet med å kaste mot meg. Eller da han knuste brillene mine. Eller da han fikk tak i en saks som han holdt truende mot meg, faktisk så jeg ble oppriktig redd mitt eget barn. Alt dette i en alder av 5-6 år.

Jeg tok kontakt med bup, og de konkluderte med at han har asperger/ autisme. Ok, da visste vi hva årsaken var, men problemene var fortsatt der. Vi gikk på et foreldrekurs. Et foreldrekurs til. Et parkurs for foreldre med utfordrende barn. Ting ble gradvis noe bedre, men langt fra helt. Det var fortsatt utbrudd nesten hver dag. Skolevegring. Til slutt valgte vi å bytte skole. Sønnen min hadde mange venner på skolen og hevdet at han ikke ble ertet eller plaget av andre barn. Likevel var det noe i det miljøet som ikke var til det beste for han. Og først da vi byttet skole, ble ting enda mye bedre! Nå vil jeg si at han er en skikkelig gullgutt. Men da det stormet som verst... det var grusomt.

Og poenget mitt med historien var; Det jeg merket er hvor mye vår oppførsel og vårt bemøtende betyr for hvordan barnet oppfører seg. Jeg merket stor forskjell på sønnen min da vi hadde vært på foreldrekurs og begynte å praktisere endel av det vi lærte der. Selvom jeg syntes at vi var veldig gode og reflekterte foreldre. Herlighet, å ha et slikt barn tvang oss jo til å tenke og prate mye mer om oss og foreldrerollen enn det foreldre til andre barn trenger. Likevel var ikke det nok. Vi hadde rett og slett ikke de riktige verktøyene.

Videre så jeg hvor mye miljøet har å si. Hvordan er det med din datter på skolen? Med venner? Jeg hadde aldri trodd at et miljø er sønnen tilsynelatende hadde det ok, kunne være så ødeleggende for han.

Og til slutt vet jeg hvor vanskelig det kan være å få hjelp. Enda vi var inn under ppt og autismesenteret, fikk jeg ikke noe hjelp da sønnen min hadde raseriutbrudd hver eneste dag. Jeg ringte ppt, bup, autismesenteret, fastlegen, barnevernet, et tilbud kommunen har for foreldre som sliter og en privat klinikk. Ingen kunne hjelpe meg eller engang avtale et møte med meg! Det er kanskje vanskelig å tro, men ingen så på det som sitt bord. Så stå på ts, stå på. Du må prøve å få hjelp for dere og datteren din. Noe gjør at hun ikke har det optimalt.

Anonym poster: 662354ded789dda9b3e6a91a5aaf7765

[Belima]

Datteren min hadde ei jente i klassen på barneskolen som din datter minner meg om. Ljugde så det "rant" av henne, både til de i klassen og til meg og andre voksne. Hun ble veldig upopulær blandt venner. Det viste seg i hennes tilfelle at det ikke var fysisk i veien med henne, noe jeg ikke tror det er med din datter heller. Tror hun trenger mye oppmerksomhet, positiv oppmerksomhet. Det jeg ikke vet er hvordan dere to fungerer sammen. Når dere to gjør jenteting sammen og de små ikke er noe du bør tenke på. Prøv å gi henne ros for det hun gjør som er bra og prøv å overse noe av det negative. Kanskje bekreftelse på at hun gjør mye bra kan være med på å snu det hjemme hos dere. Verd å prøve!

Som flere andre også sier, at avstraffelse bør få harde konsekvenser. Ikke TV for henne, ta fra mobil minst en uke mm. Dette finner du ut av selv, hva som passer best hos dere. IKKE rydd rommet for skittentøy. Få henne til å legge klæne til vask. Det virket på min datter i den alderen. Da yndlingsbuksen ikke var vasket fordi den ikke hadde kommet i skittentøyskurven.

Men jeg har tro på at ros vil hjelpe, hvis dere også klarer å få til å gjøre noe sammen på faste dager hver uke. Gå på kino - bowle - eller hva dere har mulighet til å gjør der dere bor.

Lykke til!

[Sloan]

1. når det kommer til tissing. jeg vet ikke hvor mye hun drikker på kvelden men kanskje ikke gi henne mer og drikke etter 7! Mange barn forsetter og tisse om natten fordi de drikker mye om kvelden.

2. lyving. du har nok sikkert allerede skjønt når hun lyver. man ser det på øyner, kroppen og måten de snakker! ALDRI si hvordan du ser at hun lyver, men si at du vet det for du har dine metoder ^^straff henne uansett om hun bryr seg eller ikke! eventuelt vær litt hardere

Kanskje og at du ikke skal gi tilbake tingene hennes før du ser en forbedring! da vi hun til slutt skjønne at hun må oppføre seg for å ha goder.

3. Rote rommet: dette er vel kanskje litt ekkel, men tru med og ligge drite henne ut på facebook o.l sosiale sider! ( rommet mitt var ryddig etter den trusselen, nå var dette bare klær da ) ta frem bleien under sengen ligg det fram ta et bilde send det til henne! dette er nok sikkert noe hun er flau over, men hun kan bruke 2 kalorier å kaste dem i bosset!

4. stjeling: dette kan jeg ikke så mye om men kan prøve og gi noen tips som kanskje kan hjelpe. er det lokalbutikk hun stjeler av så ta med papir o.l og SPAREBØRSEN hennes og dra henne med deg på butikken. fortell hva hun har gjort og at hun skal betale for dette av egen lomme. dette vil gjøre henne ganske flau og de ansatte er nå klar over hvordan hun er! Og hun vil vite at de vet!

Er det hjemme hun tar godteri fra, så ville jeg ikke jeg ha noe liggende, vil dere som familie ha noe godis så kjøp det den dagen!

straff henne! det er viktig, om hun ikke bryr seg straff henne litt hardere!

Lykke til, håper noe av dette hjelper =)

Anonym poster: 176e129d879083b6d1c4e7313a9afa68

Herregud, jeg er glad jeg ikke vokste opp hjemme hos deg. Håper da virkelig ingen leser ditt innlegg og føler at dette var gode tips. Dine hovedprinsipper i oppdragelse virker hovedsaklig å handle om å drite ut og straffe barnet, hvilket viser en helt grunnleggende mangel på forståelse av hva barn trenger.

[AnonymBruker]

Herregud, jeg er glad jeg ikke vokste opp hjemme hos deg. Håper da virkelig ingen leser ditt innlegg og føler at dette var gode tips. Dine hovedprinsipper i oppdragelse virker hovedsaklig å handle om å drite ut og straffe barnet, hvilket viser en helt grunnleggende mangel på forståelse av hva barn trenger.

Jeg tror veken hun har lært og lyve eller stjele fra moren sin eller noen i familien!

Dårlig oppførsel skal ha konsekvenser!

Nå er ikke dette noe jeg har brukt, men en metode som har blitt brukt på meg =)

Anonym poster: 176e129d879083b6d1c4e7313a9afa68

[Sloan]

De har ikke noe problem med lyging og stjeling. De færreste er utsatt for den oppdragelsen du tydeligvis er. Go figure!

At du selv ble truet med facebook-gapestokk pga et rotete soverom indikerer heldigvis at du er altfor ung til at du oppdrar egne barn. Forhåpentligvis har du lært litt mer innen du selv setter noen til verden.

Endret 25. april 2013 av Sloan

[Gjest Webb]

Datteren min hadde ei jente i klassen på barneskolen som din datter minner meg om. Ljugde så det "rant" av henne, både til de i klassen og til meg og andre voksne. Hun ble veldig upopulær blandt venner. Det viste seg i hennes tilfelle at det ikke var fysisk i veien med henne, noe jeg ikke tror det er med din datter heller. Tror hun trenger mye oppmerksomhet, positiv oppmerksomhet. Det jeg ikke vet er hvordan dere to fungerer sammen. Når dere to gjør jenteting sammen og de små ikke er noe du bør tenke på. Prøv å gi henne ros for det hun gjør som er bra og prøv å overse noe av det negative. Kanskje bekreftelse på at hun gjør mye bra kan være med på å snu det hjemme hos dere. Verd å prøve!

Som flere andre også sier, at avstraffelse bør få harde konsekvenser. Ikke TV for henne, ta fra mobil minst en uke mm. Dette finner du ut av selv, hva som passer best hos dere. IKKE rydd rommet for skittentøy. Få henne til å legge klæne til vask. Det virket på min datter i den alderen. Da yndlingsbuksen ikke var vasket fordi den ikke hadde kommet i skittentøyskurven.

Men jeg har tro på at ros vil hjelpe, hvis dere også klarer å få til å gjøre noe sammen på faste dager hver uke. Gå på kino - bowle - eller hva dere har mulighet til å gjør der dere bor.

Lykke til!

Hei

Nei, datra mi vaskar rommet sitt sjølv Tar av og på senga si sjølv. Eg KUN ser om det er skikkeleg gjordt. Og dette har ho gjordt i 2 år no. Veldig flink også!!

Dei gongane det ligg klehaugar så vaskar ho sjølv..det gjer ikkje eg. Eg vaskar kle til helga, ikkje I helga. Så då må ho gjere det sjølv :=)

Eg sei heile tida kor flink ho er og rosar ho veldig. Positive komplimang treng alle!!

Var på PPT i dag...kom til døra....dei va visst på kurs...grrrrrrrrrr!!

Prøve igjen mandag! Vurdera kanskje skulepsykolog..

Eg og datra mi snakka masse i går....og ho blir på en måte skvisa ut av jentegjengen i klassa...

Eg fekk noke sjokkerande nyheiter i går på foreldresamtale...og det vise seg at det var ho andre jenta som laug om mi datter!! Steik så sint eg vart.

Gjett klar beskjed at den jenta skal ikkje inn i mitt hus igjen....never!

Skjønnar heller ikkje at det som skjer på fritida skal innvolverast med lærar i det heile tatt.

Så det var ikkje noke kjekt!

[miramis]

Hvis hun har lagt masse på seg er hun sikkert deprimert. Har hun venner? Sjekk om hun blir mobbet på skolen. Tror nok hun blir det hvis de vet at hun pisser på seg selv.

[miramis]

Asperger er en diagnose innen Autismespekteret. Varierer veldig hvordan personen er, men det mest normale symptomene er at dem er dårlig på sosiale relasjoner, tyder ikke kroppspråk, tar ting helt bokstavelig, ofte har dem en særintresse som opptar dem hele døgnet, og myye annet. Har du møtt en med AS, så har du møtt bare

en, dem er veldig forskjellige.

Du kan jo google det, jeg forsto fort at her var noe som passa på min, men det finnes andre ting og, ikke bare AS.

så det viktige her er at du tar turen til fastlegen og ber om en henvisning til BUP, for bare det at hun er sengevæter får meg til å reagere, kan det være noe psykisk? Noe du ikke vet noe om som har skjedd, noe som har traumatisert henne uten at du har oppdaga det osvosv. Kan være mye, men det bør overlates til fagfolk.

Å ikke gi deg, krev henvisning!

I mellomtiden, prøv å utnytt de fine øyeblikkene.

(sånn til slutt, kg er ikke en enkel plass å be om råd, man skal være rimelig hardhudet og selektiv i hva man vektlegger)

Asperbergers er ikke lengre en diagnose, det er bare en del av autismespekteret. Har forresten et spørsmål. Kan de med autisme lære seg opp til å bli bedre, eller vil de alltid være like sosialt tilbakestående?

[AnonymBruker]

Har ei jente på 11 år som trur ho er ei dronning.

Lyger meg og sambuaren min opp i ansiktet heile tida. Lyge om absolutt alt!

Og har null respekt for oss.

Ho gjer ingenting før ho får beskjed om det.

Rommet hennar ser ut som ett dass...og eg trur ho har stjelt so inni hampen med godteri og eter alt ho kjem over. Fann i dag en pakke med tacoløfser under senga! Sikkert lagt på seg 10kg dei siste mnd.

Ho lyger tilogmed når eg og sambuar sett oss ned ilag med ho å pratar om "livets realitetar"

Ikkje kjem ho heim når ho skal heller.....sånn som no... 1t ekstra borte vekk.

Ho har også ett natte"problem" Tissar på seg.

Ho brukar bleier då.....er ofte eg har funne ca. 15 bleier under senga hennar som STINKAR! En gong inni mellom alle reine klea hennar i skapet.

Eg blir kvalm....

Alt er likegyldig....husarrest, at eg trua med å ta vekk aktivitetar, tv, pc, mobil...etc.

Er det eg som overreagera?

Eg er trøtt å sliten....forferdeleg lei meg. Har 2 jenter til. Ei på 4år og ei på 4 mnd.

Har fortalt ho at det er ikke ditta eg hadde sett føre meg når eg valgte å få ungar. Eg vil heller bruke tida til å gjere artige ting sammen med dei, men sånn som det er no. Så er vi KUN heime.....fordi ho eldste gjer kun ugang....

Håpar noken kan hjelpe meg her...gje meg noken tips... Føle eg har gjordt alt.

Wow.... Du høres jo ut som tidenes mor! Stakkar jente... Hun trenger POSITIV OPMERKSOMHET!!!

Anonym poster: 49e84a420778fd6c74b17fa8721c6c06

[AnonymBruker]

_{Forresten så er der en til i klassa til jenta mi som er sengevetar enda. 1 av 10 har sengeveting....og dei er 16 i klassa....}

Idiot

Anonym poster: 49e84a420778fd6c74b17fa8721c6c06