Mødre er verdiløse - Hilsen SV

[Uglen]

Nå jubler jeg ikke alltid over SVs utspill i likestillingsdebatten, men her har Inga Marte Thorkildsens kommentar blitt klippet på en svært upresis måte. Thorkildsen sier ikke at mødre, hverken hjemmeværende eller andre, er uviktige eller verdiløse. Hun påpeker imidlertid at fra et rent økonomisk synspunkt taper man på å vie seg til barn og familie.

Dette er ikke ideologi; det er fakta. Thorkildsen gir ikke utrykk for at denne situasjonen er optimal, men slik er det altså: støtteordninger, pensjon, m.m er knyttet til arbeidslivet. En hjemmeværende eller deltidsarbeidendemor gjør seg dermed økonomisk avhengig av far (og vice versa!), og kan ende på bar bakke ved skilsmisse eller dødsfall. Eller hva hvis den eneste arbeidstakeren i familien skulle miste jobben?

For egen regning vil jeg føye til følgende: Dersom man er klar over disse risikoene og likevel velger å prioritere familien -go for it! Virkelig - både kvinner og menn. Men man bør sette seg inn isituasjonen før man velger, det er poenget.

[I Grosny]

Ja, alle vet jo at mennene sitter med makta når det kommer til barnefordieling ved skilsmisser.

LOL

Er det mulig å skrive noe så idiotisk.

Dullum tok jo hovedpoenget her, og ligger sånn sett nærmere genial enn idiotisk. Penger er makt. Kvinner som har lav inntekt er avhengig av mannens velvilje, økonomisk, og kan presses til det ene og det andre. Lik inntekt er lik makt i ett forhold, og maktbalanse er egentlig tryggere enn ubalanse.

Kvinner som drar inn mindre inntekt enn optimalt setter seg altså i en svak posisjon, både nå, og senere som fattigere pensjonister.

Jeg kjenner ei hjemmeværende dame, som ble sultet ut av sitt daværende ekteskap. Det hadde ikke skjedd dersom hun hadde hatt jobb selv. Denne utsultingen var ren avstraffelse-, makt- og hersketeknikk.

Damer, dersom dere blir utsatt for slikt, så husk at inntektshavende ektefelle har forsørgerplikt, og dere kan bare gå til domstolene (jeg tror det er dit dere må henvende dere, men er usikker) og få de til å kreve inn penger til dere.

Barnefordeling ved skilsmisser er en annen sak. Her tror jeg kvinner har blitt prioritert. Jeg snakker om maktforholdet i ekteskapet før skilsmissen. Dette skjeve maktforholdet kan føre til maktmisbruk, som igjen fører til mistrivsel og følgelig skilsmisse. Den som har makt, må ikke misbruke denne.

Endret 11. mars 2013 av I Grosny

[I Grosny]

Synes du at staten burde betale folk for å være hjemme med barna i stedet for å jobbe? Hvordan skulle Norges økonomi gått rundt da? Fjern kontantstøtten sier jeg. Folk må gjerne bli hjemme med barna om de ønsker det, men uten hjelp fra staten.

Jeg synes at en familie er en felles økonomisk enhet, og derfor bør pensjonsopptjeningen til begge parter slås sammen , og deles likt på begge to.

Det klages over at vi om få tiår vil ha et Europa med en snittalder på over 50. Dette er faktisk ett problem, og dersom Staten mener at kontantstøtte kan hjelpe på fødselstallet, så er jo kontantstøtte og barnetrygd greie politiske grep, samtidig som det kan være greit å sikre barnefamiler mot fattigdom. De sykt rike trenger forøvrig ingen kontantstøtte.

[Gjest Lincoln]

Dullum tok jo hovedpoenget her, og ligger sånn sett nærmere genial enn idiotisk. Penger er makt. Kvinner som har lav inntekt er avhengig av mannens velvilje, økonomisk, og kan presses til det ene og det andre. Lik inntekt er lik makt i ett forhold, og maktbalanse er egentlig tryggere enn ubalanse.

Det vanlige er nok snarere at det er mannen som presses til det ene og det andre for å få ha samvær med sine barn.

[I Grosny]

Det vanlige er nok snarere at det er mannen som presses til det ene og det andre for å få ha samvær med sine barn.

Det kommmer vel litt an på hvem som er råest det. Hvis mannen er en beinhard banditt, så får han det som han vil.

Det er som regel den snilleste parten som taper. Og det har ikke nødvendigvis noe med kjønn å gjøre.

Vi mannfolka bør ikke være så snille at vi lar oss overkjøre av onde x-damer. Det er ikke snilt mot barna.

Men er begge to like rå, og holder seg innenfor Norsk lov, så har kvinnene ett forsprang med sin noe sterkere myndighetsstøtte. De har altså mer makt i ryggen.

Jeg skulle ønske både menn og kvinner tok hensyn til barna, og unnlot å kjøre over hverandre i skilsmisseprosesser, uansett hvor sinte og såret de er. Dessverre er verden litt styggere enn som så, og det er barna det går ut over. Det er barna som får redusert oppfølging av den saboterte part.

Endret 11. mars 2013 av I Grosny