Folk med Aspergers

[Gjest Yellow Taxi]

Det får da være måte på å skyve diagnosen under teppet.

"Hentet fra Wikipedia (og jeg kan skrive under på at det stemmer, er som å beskrive broren min)

"

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.^[2] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.^[1]"

Det er jo nettopp manglende empati som er et hovedsignal på aspergers.

Så jeg tillater meg å mene at det er Aspergers-diagnosen som gjør mennesket dysfunksjonelt i sosiale settinger, ikke de øvrige personlighetstrekkene.

Jeg tror at dersom broren min ikke hadde hatt aspergers, så ville han hatt mer empati og vært et mer funksjonelt menneske. Og det hadde vært lettere å vært glad i ham.

Utviklingsforstyrrelsen hans gjør han svært lite tiltrekkende som menneske.

Mulig du har erfaring med en person som har aspergers i den mest funksjonelle graden det går an.

Men hadde du hatt kontakt med de jeg kjenner som har aspergers, hadde du forstått nyansene.

Aspergers ER dysfunksjonelt.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Jeg tror det Maja mener er at om de ikke hadde hatt Asperger så hadde de hatt større suksess med sosial interaksjon, større sosial forståelse og kanskje tilhørende større interesse av det som en konsekevens (ingen liker å holde på med noe der man har lav mestringsfølelse). Men suksess er å nå de målene man selv har satt seg i interaksjonen, om de som mennesker ikke bryr seg om at de sårer andre, ønsker å utnytte eller trekke andre ned så ville ikke det forandret seg.

Nå blir jo hele problemstillingen svært abstrakt da det er en integrert del av personligheten og ikke en defekt som kan kureres, - å tenke seg personen uten diagnosen blir derfor kunstig og virkelighetsfjernt.

Endret 24. februar 2013 av Yellow Taxi

[pingeline]

Problemet med alle lidelser som har med adferd og personlighet å gjøre er at det er så og si umulig å skille person fra sykdom, da sykdommen er en del av dem. Samtidig er det sånn at alle har forskjellige grader av de forskjellige symptomene. Det er ikke bare snakk om lavt- eller høytfungerende versjoner. To stykker med samme lidelse og samme funksjonsgrad vil kunne være helt forskjellige. Akkurat som at to helt friske og sunne mennesker med samme funksjonsgrad er felt forskjellige.

Derfor kjenner jeg at jeg blir litt irritert over denne type diskusjon, for det er alltid noen som mener de sitter med fasiten på hvordan en med f.eks. asperger er, ut i fra egen erfaring med et fåtall mennesker med denne diagnosen.

[Missy1]

Ja, jeg ville prøvd å ha et realistisk syn på det. Hvis broren min støter på min mor i byen, så evner han ikke å hilse engang. Viser ingen mimikk i ansiktet (er jo vanlig å sperre øynene opp / smile når man ser noen kjente i byen). Han bare ser helt uberørt ut, og går dit han er på vei uten å forstå at han må hilse og stoppe opp for en småprat. Dette er selvfølgelig sårt for mamma. Og nei, det ligger ikke konflikter til grunn for dette, mamma er verdens snilleste og har alltid behandlet han bra. Men ser han kjente i byen, selv sin egen mamma, så bare går han videre akkurat som om hun er en fremmed.

Jeg må innrømme at jeg er redd for at jeg kan ende opp med å få et barn med aspergers. Har det så opp i halsen, synes trekkene deres er så utrolig dysfunksjonelle. Men så er han kanskje spesiell da, i og med at han mangler empati totalt. Har forståelse for at det finnes "bedre" utgaver, eller mer funksjonelle.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Jeg syns det virker som om du egentlig bare er veldig bitter. Du har mistet en del i barndommen din pga din bror og det sitter i deg ennå.

Du kan nok få det bedre ved å tenke at det ikke er hans feil at han er sånn. Det er pga diagnosen hans at han er sånn. Som jeg sier, min sønn er ikke ond selvom han slår og sparker meg, det betyr heller ikke at han ikke er glad i meg selvom han ikke vil kose med meg. Han er sånn pga diagnosen sin og jeg jobber mye med meg selv for å godta at han er sånn og se de positive sidene.

Jeg vet dette ikke hjelper deg så mye, men ofte har jeg tenkt "hadde det bare vært asbergers" for de er mer høytfungerende. Jeg skjønner at det må være tungt med asbergers og, men skulle jeg valgt innenfor autismespekteret så hadde jeg helt klart valgt den mest fungerende

[pingeline]

Yellow Taxi, var det din blogg jeg klikket meg inn på fra denne tråden?

[Gjest Yellow Taxi]

Yellow Taxi, var det din blogg jeg klikket meg inn på fra denne tråden?

Den jeg linket til er min ja.

[AnonymBruker]

Hei,

Fascinerende å lese denne tråden. Jeg er i en bransje med mange matematikere, programmerere, tenknisk flinke mennesker. Jeg har flere ganger truffet på mennesker som har trekkene som har blitt nevnt i denne tråden, og jeg har antatt at de har asperger. De hilser ikke, småprater ikke, henger seg opp i temaer og diskuterer disse dagen lang og kommer ikke av flekken før noen avslutter det. De flyr i flint om de må gå i et møte uten å få beskjed først. Noen her i tråden sier at slike trekk ER ikke asperger, men hvorfor er de da så like?

Anonym poster: 8baa4bdbc61cddeaec74dc577eaed061

[pingeline]

Jeg jobber meg igjennom innleggene nå! Veldig bra skrevet, og absolutt verd å lese. De som tror de har svaret på hvordan alle med diagnosen tenker/føler/er burde lese den.

Thumbs up for å skrive på en måte som vi uten diagnosen kan forstå!

[Avi]

Jeg har en bror med Aspergers, og jeg ville ikke ha byttet ham ut med noen.

[pingeline]

Hei,

Fascinerende å lese denne tråden. Jeg er i en bransje med mange matematikere, programmerere, tenknisk flinke mennesker. Jeg har flere ganger truffet på mennesker som har trekkene som har blitt nevnt i denne tråden, og jeg har antatt at de har asperger. De hilser ikke, småprater ikke, henger seg opp i temaer og diskuterer disse dagen lang og kommer ikke av flekken før noen avslutter det. De flyr i flint om de må gå i et møte uten å få beskjed først. Noen her i tråden sier at slike trekk ER ikke asperger, men hvorfor er de da så like?

Anonym poster: 8baa4bdbc61cddeaec74dc577eaed061

Fordi diagnosen ikke er så snever. Mange har forskjellige grader, og ikke alle med Asperger har samme symptomene. Mye av det som er snakk om reaksjonsmønster kan også innlæres, og miljø og oppvekst har mye å si for dette.

Et eksempel. Jeg er veldig sjenert. En venninne av meg er like sjenert som meg. Jeg takler ikke telefonsamtaler for da kan jeg ikke observere kroppspråk, og jeg er meget dårlig på smalltalk. Venninnen min synes telefonsamtaler er bedre da hun ikke trenger å bli sett, og hun finner trygghet i innlærte fraser som man gjerne finner i smalltalk. Hun er livredd for å klippe og farge håret eller skifte stil, da hun vil bli lagt merke til. Dette har jeg ingen problemer med å gjøre, og kan ikke skjønne at det finnes folk som ikke hadde tort å gå ut med rosa hanekam hvis de synes det så kult ut.

Det er det samme med diagnoser. Selv om man har en diagnose som er en del av personligheten så er man ikke sykdommen.

[AnonymBruker]

Jeg har en bror med Aspergers, og jeg ville ikke ha byttet ham ut med noen.

Jeg har også en bror med Aspergers, og jeg var ikke gamle jenta før jeg begynte å drømme om å ha en annen bror. Husker jeg fantaserte spesielt om at nabogutten kunne være broren min, han var så utadvent, blid, sosial og sprudlende. Ikke mutt, sær og med et steinansikt som min egen.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[AnonymBruker]

Hei,

Noen her i tråden sier at slike trekk ER ikke asperger, men hvorfor er de da så like?

Anonym poster: 8baa4bdbc61cddeaec74dc577eaed061

Selvfølgelig er slike trekk Asperger, bare les utdraget hentet fra wikipedia, samt google alle andre slags kilder.

Enkelte i denne tråden prøver å skyve diagnosen så langt vekk som mulig, og vil ikke innse hvor dysfunksjonelt et menneske kan bli med Aspergers. Bare fordi de selv kjenner noen som er høytfungerende, så er det et stort spekter. Jeg kjenner mange som virkelig er preget av å ha Asperger på en negativ måte. Er veldig enig i det yellow taxi skrev om at "Nå blir jo hele problemstillingen svært abstrakt da det er en integrert del av personligheten og ikke en defekt som kan kureres, - å tenke seg personen uten diagnosen blir derfor kunstig og virkelighetsfjernt."

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg jobber meg igjennom innleggene nå! Veldig bra skrevet, og absolutt verd å lese. De som tror de har svaret på hvordan alle med diagnosen tenker/føler/er burde lese den.

Thumbs up for å skrive på en måte som vi uten diagnosen kan forstå!

Takk skal du ha! Jeg liker egentlig ikke å reklamere for egen blogg her på forumet, men samtidig så hadde jeg jo skrevet om nøyaktig det så da syns jeg at det var greit heller enn å kopiere og lime inn teksten. Vet ikke hvor strenge forum-reglene er på det, men det finner jeg vel eventuelt snart ut av om en moderator tar seg en tur inn hit.

[Gjest *Maja*]

Det får da være måte på å skyve diagnosen under teppet.

"Hentet fra Wikipedia (og jeg kan skrive under på at det stemmer, er som å beskrive broren min)

"

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.^[2] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.^[1]"

Det er jo nettopp manglende empati som er et hovedsignal på aspergers.

Så jeg tillater meg å mene at det er Aspergers-diagnosen som gjør mennesket dysfunksjonelt i sosiale settinger, ikke de øvrige personlighetstrekkene.

Jeg tror at dersom broren min ikke hadde hatt aspergers, så ville han hatt mer empati og vært et mer funksjonelt menneske. Og det hadde vært lettere å vært glad i ham.

Utviklingsforstyrrelsen hans gjør han svært lite tiltrekkende som menneske.

Mulig du har erfaring med en person som har aspergers i den mest funksjonelle graden det går an.

Men hadde du hatt kontakt med de jeg kjenner som har aspergers, hadde du forstått nyansene.

Aspergers ER dysfunksjonelt.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Alle med Aspberger er ikke uten empati. De bare vet ikke alltid hvordan de skal uttrykke seg og hvordan de skal forholde seg til andres følelser, men det kan de lære. De har følelser og vet selv hvordan det føles å ha det vondt, være såret, lei seg etc så de kan derfor lære seg hvordan å kjenne det igjen i andre og klare å forstå hvordan de skal forholde seg til andre når de har det vondt.

Mannen min er veldig følsom, men slet tidligere med å uttrykke seg om ting han satt inne med. Med tiden har vi klart å bryte ned denne muren og kunne prate om ting.

Jeg vet nøyaktig hvordan det er å kjenne og være sammen med en som har Aspberger. Han er ikke samme mannen i dag som han var. Det tok tid å forstå ting med han og han har jobbet med seg selv for å bli mer velfungerende med andre mennesker og det har funket.

Det er mange mennesker i dag som er uten empati, medfølelser, forståelse og med bastante meninger som ikke har Aspberger. Jeg mener at om de hadde hatt Aspberger så ville disse følelsene blitt enda mer forsterket.

Jeg feier absolutt ikke noe under teppet. Kjernen av personligheten vil alltid være der. Det som definerer deg som menneske. Og det ser jeg på andre familie medlemmer i familien hans som også har Aspberger hvor mannen min faktisk sliter å forholde seg med dem nettopp fordi de har en helt spesiell personlighet.

[pingeline]

Selvfølgelig er slike trekk Asperger, bare les utdraget hentet fra wikipedia, samt google alle andre slags kilder.

Enkelte i denne tråden prøver å skyve diagnosen så langt vekk som mulig, og vil ikke innse hvor dysfunksjonelt et menneske kan bli med Aspergers. Bare fordi de selv kjenner noen som er høytfungerende, så er det et stort spekter. Jeg kjenner mange som virkelig er preget av å ha Asperger på en negativ måte. Er veldig enig i det yellow taxi skrev om at "Nå blir jo hele problemstillingen svært abstrakt da det er en integrert del av personligheten og ikke en defekt som kan kureres, - å tenke seg personen uten diagnosen blir derfor kunstig og virkelighetsfjernt."

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Det er jo det jeg og mange andre prøver å få frem. Maja sine erfaringer er like relevante her som dine, hverken mer eller mindre. Det finnes store variasjoner innenfor denne diagnosen, akkurat som at det finnes store variasjoner i folk som er helt friske, og derfor reagerer i allefall jeg på innlegg som generaliserer en hel gruppe ut i fra erfaringen man har med 2, eller for den saks skyld 10 stk, med diagnosen.

[Gjest Gjest]

Jeg er klar over at det er et bredt spekter, men det er jo mange fellestrekk.

For en tid siden hørte jeg en samtale med to gutter som har Asperger. De fortalte begge at de hadde mistet nære familiemedlemmer, men i begravelsen skjønte de ikke grunnen til at de andre gråt og var lei seg. De hadde ingen spesielle følelser knyttet til at familiemedlemmet var død, og at de aldri ville se henne igjen.

Sånt er litt skremmende, selv om dette selvsagt ikke er guttenes feil, men skyldes diagnosen.

[Gjest Gjest]

Min sønn har asberger, og han har mye empati- det er ikke slik at de ikke har det, det er fordommer.

[Gjest Gjest]

Min sønn har asberger, og han har mye empati- det er ikke slik at de ikke har det, det er fordommer.

Det er nok store forskjeller, men et av kriteriene som nevnes som et kjennetegn for Asperger Syndrom er dette med manglende empati og forståelse av andres følelser.

Men det er forskjellige grader av dette, alle er jo ikke like.

Jeg kjenner også en med Asperger. En god venn.

[Gjest Gjest]

snakket med en psykolog om dette, han sa de hadde empati, men de viste det på andre måter... jeg er 100 prosent sikker på at empati kan læres, diagnose eller ikke..

min sønn har mye empati, han tenker på andre før seg selv...og han har asberger..

men jeg jobber med barn, og vet hvordan de lærer, speilnevroner hos autister er ikke identiske med oss som ikke har det..dvs de lærer på andre måter

[AnonymBruker]

snakket med en psykolog om dette, han sa de hadde empati, men de viste det på andre måter... jeg er 100 prosent sikker på at empati kan læres, diagnose eller ikke..

min sønn har mye empati, han tenker på andre før seg selv...og han har asberger..

men jeg jobber med barn, og vet hvordan de lærer, speilnevroner hos autister er ikke identiske med oss som ikke har det..dvs de lærer på andre måter

Merkelig at psykologen kan snakke for alle med Aspergers. Det er godt mulig at noen har litt empati i seg, og lærer fortere enn andre. Men her vil det faktisk være variasjoner. Det finnes folk med Aspergers som ikke har empati, og som det også er vanskelig å lære det bort til. Gjerne der man ikke kom inn tidlig med tiltak.

Er også veldig interessert i hvordan man kan lære bort empati? Selvfølgelig kan man skape et trist scenario, og kanskje få personen med Aspergers til å "forstå" hvorfor man blir lei seg. Men å klare å skape egne triste følelser inn i personen med Aspergers, det tror jeg ikke er mulig.

"

Det verserer mange ulike forklaringer eller forståelser av begrepet empati. Forståelsene er ofte avhengig av i hvilke sammenheng begrepet benyttes. Gillberg, 1998 kommer med en forklaring som er rettet mot å forklare empativasker hos personer med Asperger syndrom.

Ut fra Gillberg sin forklaring av begrepet empati, vil empati si evne til å leve seg inn i andres situasjon, og å sette seg inn i andres situasjon fra et annet ståsted enn sitt eget, f.eks. kan det innebære at en har evne til å se andres behov, dvs. evne til innlevelse. Evne til empati er en egenskap som er nødvendig for at vi skal kunne forholde oss til andres menneskers følelser og tanker, som igjen er en forutsetning for å forstå hva som foregår omkring oss.

Grunnleggende affekter som for eksempel glede og sorg har trolig lite med empati å gjøre. Individer med Infantil Autisme har en alvorlig empatiforstyrrelse, men de har helt uforstyrrede affekter. De er glade, sinte og så videre som alle andre. Det synes ikke å være noen forstyrrelse med hensyn på de basale følelsene. Det er emosjonene der er noe galt med. Det er en forstyrrelse i evnen til å forstå mentale tilstander hos andre, leve seg inn i andres tanker og følelser"

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[Gjest Yellow Taxi]

Merkelig at psykologen kan snakke for alle med Aspergers.

Det er ikke merkelig at en psykolog har fagkunnskap som i hovedsak generaliseres til alle med en diagnose, det er faktisk jobben hans/hennes, noe de har 6 års utdanning og 5 års spesialisering for å gjøre. Når det er sagt så er den gjevne norske fagkunnskapen om Asperger svært dårlig, - om du ikke kommer deg til en nevropsykolog så vet de fleste ikke en gang hvordan de staver det.