Folk med Aspergers

[Gjest Yellow Taxi]

men det er noe som må være annerledes for at han i det hele tatt skal ha fått diagnosen Aspergers syndrom.

Nei. Det er ikke påvist noen forskjeller. Asperger diagnostiseres akkurat som personlighetsforstyrelser og andre psykiske lidelser.

[Gjest madamm]

Min sønn har asperger, det er en utviklingsforstyrrelse, jeg kan gjenkjenne trekk fra tidlig alder, allerede i magen reagerte han på høye lyder.

Han har mye empati, mer enn andre mennesker jeg kjenner uten utviklingsforstyrrelse;)... men så vet jeg hvordan de lærer.. de har motsatt speilnevroner som gjør at de tenker og handler på ulike måter.

MEN, asbergere kan ha empati, det er bare en myte at de ikke har det.

[Missy1]

De med ASD som har lav IQ har en psykisk utviklingshemming i tillegg til ASD. Utviklingsforstyrrelse betyr ikke at man har lav IQ

[Gjest *Maja*]

Samtlige autismespekterlidelser er betegnet som utviklingsforstyrelser i diagnosemanualer. Det er vel heller begrunnet i at det er medfødt og varig. Det har ingenting med IQ og gjøre.

Tenkte på det du sa med at det ikke er noen forskjeller på hjernene til "vanlige" og Aspberegere. Og det med at grunnlaget av personligheten vil påvirke deg som person uansett om en har Asperger eller ikke. At de som blir betegnet som ekstremt følelseskalde, helt uten empati etc ikke ville vært veldig annerledes uten Aspberger. Finnes mange mennesker der ute som viser lite følelser og empati uten å være Aspberger.

[Gjest Gjest]

De med ASD som har lav IQ har en psykisk utviklingshemming i tillegg til ASD. Utviklingsforstyrrelse betyr ikke at man har lav IQ

En annen ting er at autister kan i enkelte tilfeller "lese" en IQ test unormalt. Kjenner en som er lærer og sosialarbeider, ble delvis ferdig med advokatutdannelsen, og har en matematisk forståelse som overgår de fleste. Hans IQ tester? Alt fra 80 til 170. Og ja, dette er tester tatt via helsevesenet, ikke tilfeldige tester på nett.

[Gjest Yellow Taxi]

Tenkte på det du sa med at det ikke er noen forskjeller på hjernene til "vanlige" og Aspberegere. Og det med at grunnlaget av personligheten vil påvirke deg som person uansett om en har Asperger eller ikke. At de som blir betegnet som ekstremt følelseskalde, helt uten empati etc ikke ville vært veldig annerledes uten Aspberger. Finnes mange mennesker der ute som viser lite følelser og empati uten å være Aspberger.

Ja ok

[Gjest *Maja*]

Ja ok

Ser jeg formulerte meg litt dårlig isted

[Gjest Yellow Taxi]

Asperger i en setning er: "manglende inntuitiv forståelse av sosial interaksjon og normer". Det kan altså læres. Jeg blogget om det temaet her; http://norwayaspie.blogspot.no/search/label/Understanding%20the%20social%20quirks

[Gjest Gjest]

Er det enklere for en med Asperger å skrive ned følelser enn å uttrykke dem verbalt?

[Gjest *Maja*]

Asperger i en setning er: "manglende inntuitiv forståelse av sosial interaksjon og normer". Det kan altså læres. Jeg blogget om det temaet her; http://norwayaspie.blogspot.no/search/label/Understanding%20the%20social%20quirks

Jepp, er stor forskjell på mannen min idag og da jeg traff han. Han har definitivt lært seg mye om hvordan han skal takle forskjellige situasjoner og hvordan han skal prate med mennesker han ellers ikke ville pratet med

[Gjest Yellow Taxi]

Er det enklere for en med Asperger å skrive ned følelser enn å uttrykke dem verbalt?

Det er enklere å kommunisere skriftlig. Det gjelder egentlig for samtlige. Kommunikasjon er kompleks og svært krevende, i vanlig samtale utgjør kroppspråk minst havlparten av kommunikasjonen. I skriftlig språk kuttes dette ut og man får også mye lenger, nesten ubegrenset, tid til å formulere seg. Det er relevant fordi en vanlig kommunikasjon forventes svar svært, svært raskt, med opphold på kun 1-2 sekunder så føles det merkelig og pinlig med en gang. Å svare raskt kan være en utfordring på grunn av forhøyet stressnivå i den sosiale situasjonen og/eller at svaret ikke er like inntuitivt. Altså om du må tenke over et svar, heller enn å bare åpne munnen og si det som faller deg naturlig, så trenger du gjerne 1 eller 2 sekunder ekstra.

Endret 23. februar 2013 av Yellow Taxi

[Gjest Gjest]

Men når det handler om følelser, som i forelskelse, er det vanskelig å uttrykke dette til den man er forelsket i?

Mener jeg leste at noen heller viste i handling at de brydde seg, men fikk ikke helt til å si med ord hva de følte for den de var forelsket i.

[Gjest *Maja*]

Men når det handler om følelser, som i forelskelse, er det vanskelig å uttrykke dette til den man er forelsket i?

Mener jeg leste at noen heller viste i handling at de brydde seg, men fikk ikke helt til å si med ord hva de følte for den de var forelsket i.

Nope. Mannen min forteller meg hver dag hvor høyt han elsker meg og hvor mye jeg betyr for han.

[Gjest Yellow Taxi]

Men når det handler om følelser, som i forelskelse, er det vanskelig å uttrykke dette til den man er forelsket i?

Mener jeg leste at noen heller viste i handling at de brydde seg, men fikk ikke helt til å si med ord hva de følte for den de var forelsket i.

Det er et alt for spesifikt eksempel til at man kan si noe om en stor gruppe mennesker. Men generelt så vil det være mer "Aspergersk" og si noe rett ut, altså og være for direkte, heller enn å være subtil. Men det er jo en kjent sak at mange menn generelt har problemer med å utrykke følelser. Kanskje han bare er en manne-mann?

[AnonymBruker]

Det er et alt for spesifikt eksempel til at man kan si noe om en stor gruppe mennesker. Men generelt så vil det være mer "Aspergersk" og si noe rett ut, altså og være for direkte, heller enn å være subtil. Men det er jo en kjent sak at mange menn generelt har problemer med å utrykke følelser. Kanskje han bare er en manne-mann?

Ja, det tror jeg på! Hadde ei venninne, der søsteren hadde Aspergers.

Venninnen min slet veldig med forholdet til søsteren sin, fordi hun sa ting rett ut, og var regelrett både frekk og ufin. Hun sa at hun hadde begynt å gråte flere ganger opp gjennom oppveksten, fordi søsteren var så direkte og brutalt ærlig. Når hun begynte å gråte stod bare søsteren der dum som et brød og forstod ikke hvorfor søsteren gråt. Hun klarte ikke å forstå at hun gikk over grensen osv. Veldig vanskelig.

Venninnen min orket til slutt ikke å ha kontakt med denne søsteren. Hvem orker vel å forholde seg til noen som kommenterer stygge ting om utseendet og livet ditt hver gang man møtes, og som ikke klarer å ta ansvar for det engang? Blir jo egentlig litt farlig å ha kontakt med folk som ikke ser seg selv og konsekvensene av det de sier.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[AnonymBruker]

Takk skal sjekke det opp

Jeg vet at han kan utvikle seg veldig bra, men min teknikk for å slippe å falle ned i grøfta i sorg igjen pga dette er å ikke forvente for mye. Jeg ser på hvordan han er per dags dato og forholder meg til det, så vil eventuelle fremskritt bli positive overraskelser hvis jeg tenker at om 5år er han bedre og det viser seg at han ikke har kommet seg stort innen den tid så vil jeg bli skuffa. Skjønner du?

Ja, jeg ville prøvd å ha et realistisk syn på det. Hvis broren min støter på min mor i byen, så evner han ikke å hilse engang. Viser ingen mimikk i ansiktet (er jo vanlig å sperre øynene opp / smile når man ser noen kjente i byen). Han bare ser helt uberørt ut, og går dit han er på vei uten å forstå at han må hilse og stoppe opp for en småprat. Dette er selvfølgelig sårt for mamma. Og nei, det ligger ikke konflikter til grunn for dette, mamma er verdens snilleste og har alltid behandlet han bra. Men ser han kjente i byen, selv sin egen mamma, så bare går han videre akkurat som om hun er en fremmed.

Jeg må innrømme at jeg er redd for at jeg kan ende opp med å få et barn med aspergers. Har det så opp i halsen, synes trekkene deres er så utrolig dysfunksjonelle. Men så er han kanskje spesiell da, i og med at han mangler empati totalt. Har forståelse for at det finnes "bedre" utgaver, eller mer funksjonelle.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[Gjest *Maja*]

Ja, det tror jeg på! Hadde ei venninne, der søsteren hadde Aspergers.

Venninnen min slet veldig med forholdet til søsteren sin, fordi hun sa ting rett ut, og var regelrett både frekk og ufin. Hun sa at hun hadde begynt å gråte flere ganger opp gjennom oppveksten, fordi søsteren var så direkte og brutalt ærlig. Når hun begynte å gråte stod bare søsteren der dum som et brød og forstod ikke hvorfor søsteren gråt. Hun klarte ikke å forstå at hun gikk over grensen osv. Veldig vanskelig.

Venninnen min orket til slutt ikke å ha kontakt med denne søsteren. Hvem orker vel å forholde seg til noen som kommenterer stygge ting om utseendet og livet ditt hver gang man møtes, og som ikke klarer å ta ansvar for det engang? Blir jo egentlig litt farlig å ha kontakt med folk som ikke ser seg selv og konsekvensene av det de sier.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Ja, jeg ville prøvd å ha et realistisk syn på det. Hvis broren min støter på min mor i byen, så evner han ikke å hilse engang. Viser ingen mimikk i ansiktet (er jo vanlig å sperre øynene opp / smile når man ser noen kjente i byen). Han bare ser helt uberørt ut, og går dit han er på vei uten å forstå at han må hilse og stoppe opp for en småprat. Dette er selvfølgelig sårt for mamma. Og nei, det ligger ikke konflikter til grunn for dette, mamma er verdens snilleste og har alltid behandlet han bra. Men ser han kjente i byen, selv sin egen mamma, så bare går han videre akkurat som om hun er en fremmed.

Jeg må innrømme at jeg er redd for at jeg kan ende opp med å få et barn med aspergers. Har det så opp i halsen, synes trekkene deres er så utrolig dysfunksjonelle. Men så er han kanskje spesiell da, i og med at han mangler empati totalt. Har forståelse for at det finnes "bedre" utgaver, eller mer funksjonelle.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Igjen vil jeg påpeke at disse individene ikke ville vært mye annerledes uten Asperger. Kanskje de ville faket mer empati og smil i hverdagen, men kjernen av den du er kommer tydeligere frem med Asperger.

[AnonymBruker]

Igjen vil jeg påpeke at disse individene ikke ville vært mye annerledes uten Asperger. Kanskje de ville faket mer empati og smil i hverdagen, men kjernen av den du er kommer tydeligere frem med Asperger.

Det får da være måte på å skyve diagnosen under teppet.

"Hentet fra Wikipedia (og jeg kan skrive under på at det stemmer, er som å beskrive broren min)

"

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.^[2] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.^[1]"

Det er jo nettopp manglende empati som er et hovedsignal på aspergers.

Så jeg tillater meg å mene at det er Aspergers-diagnosen som gjør mennesket dysfunksjonelt i sosiale settinger, ikke de øvrige personlighetstrekkene.

Jeg tror at dersom broren min ikke hadde hatt aspergers, så ville han hatt mer empati og vært et mer funksjonelt menneske. Og det hadde vært lettere å vært glad i ham.

Utviklingsforstyrrelsen hans gjør han svært lite tiltrekkende som menneske.

Mulig du har erfaring med en person som har aspergers i den mest funksjonelle graden det går an.

Men hadde du hatt kontakt med de jeg kjenner som har aspergers, hadde du forstått nyansene.

Aspergers ER dysfunksjonelt.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[Gjest Lille-pus]

Tråden ryddet for avsporinger og spekulasjoner.

Spørsmål til modereringen tas i egen tråd på Ris&Ros.

Lille-pus, mod.

[Gjest winston]

Jeg tror også at de med autismediagnose ikke mener noe vondt med ting de gjør, de bare ser ikke verden på samme måte som oss andre. De tar ting bokstavelig, du sier ikke "vi hopper over middagen" til en autist f.eks, det blir helt feil.

Hehe, det hadde vært litt av et syn.