Folk med Aspergers

[Gjest WendyClear]

Ja, jeg er svært enig i at man må bruke ordet "utviklingsforstyrrelse i hjernen", fremfor hjerneskade.

Men jeg har forståelse for at ikke alle er kjent med ordet "utviklingsforstyrrelse", og dermed heller kommer i skade for å si "hjerneskade" fordi de skjønner at problemet sitter i hjernen. Så ikke heng deg så opp i akkurat det.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Så du mener altså at når en person spør rett ut om det er en hjerneskade så må man bare si ja fordi at man skal gå ut ifra at personen ikke kjenner til det riktige begrepet?

"Er frosk et pattedyr?"

"ja, for den er jo et dyr med 4 bein" (må jo gå ut ifra at personen ikke kjenner til begrepet reptil)

Jeg ville forstått det dersom personen bruker uspesifikke begrep som "hjernesykdom" el. men hjerneskade blir jo en helt annen kategori som impliserer at det er skjedd en skade på hjernen ved et punkt.

[Missy1]

Njaaaa, når du sier at det ikke er en hjerneskade, så synes jeg dette blir for bastant og uten modifikasjoner. Aspergers er tross alt en utviklingsforstyrrelse, som sitter i nettopp hjernen! Det er altså en forstyrrelse i hjernen som skiller seg fra andre mennesker sin hjerne. Det er kanskje litt "ufint" å kalle det en hjerne SKADE, men "feilen" sitter altså i hjernen uansett hvordan man vrir og vender på det.

Det er selvfølgelig stor forskjell på de med aspergers, de har alle sin egen individuelle personlighet. Likevel er det ikke til å legge under teppet at et av hovedtegnene på aspergers nettopp er dette med å være følelsesmessig likegyldig, steinansikt, osv. Kanskje ikke alle, men svært mange med aspergers kan vise negative personlighetstrekk som mangel på empati, uten evne til å gi støtte og å kommunisere godt, plukke opp følelser og vise forståelse. Det er nettopp dette som gjør at mange kan reagere på folk med aspergers og også mislike de / komme på kant med de. De har også gjerne sære interesser som de liker å prate om. Prøver andre å slippe til med sine interesser derimot, klarer de ikke vise interesse og gi tilbake. Dette er forsket på, og det er jo nettopp slike negative ting som nettopp kjennetegner folk med asperger, som gjør at hoveddelen av de ender opp alene, mange uten jobb.

Du har rett i at det er den mest høytfungerende formen for autisme. Og jeg er enig i det siste du sier, jeg ser også på de med aspergers som vanlige mennesker med en variasjon i seg, som jeg vil si er negativ i forhold til andre mennesker (nettopp fordi de gjerne mangler empati osv - det er ikke positivt).

Jeg fremstår kanskje som noe "hard" i dette innlegget, men jeg synes det må være lov til å si at å leve med noen som har aspergers til tider er irriterende, frustrerende, sårende og negativt.

Broren min har aspergers. Han klarte aldri å opptre som en bror dessverre.

De andre jeg har møtt med aspergers gjennom livet, har dessverre vist mange av de samme negative tendensene som min bror.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Jeg forstår at det må ha vært vanskelig for deg å vokse opp med en bror som er annerledes, selv har jeg vokst opp med 2 brødre som har adhd og tourettes og ei søster som har add så jeg vet hvordan det er, man kan lett føle seg glemt og det er vondt.

Grunnen til at jeg uttaler meg om dette er fordi jeg har en liten gutt på 2,5 som har diagnosen barneautisme og han er lavtfungerende (sett per dags dato ettersom fremtiden er usikker).

Signerer personen over meg, det er stor forskjell på hjerneskade og utviklingsforstyrrelse.

Jeg tror også at de med autismediagnose ikke mener noe vondt med ting de gjør, de bare ser ikke verden på samme måte som oss andre. De tar ting bokstavelig, du sier ikke "vi hopper over middagen" til en autist f.eks, det blir helt feil. Tror også det er viktig å være klar på hvordan man føler ting, sier han noe sårende så fortell at du ble lei deg pga det han sa, da er det lettere for han å forholde seg til det. Hjelper ikke å bli sur også skjønner ikke han hvor det gikk galt.

Forresten dere som lurer på hvordan det kan bli i et forhold med en som har asbergers, se filmen som heter ADAM, det er en flott film som forklarer en del rundt dette

[Missy1]

Ja, jeg er svært enig i at man må bruke ordet "utviklingsforstyrrelse i hjernen", fremfor hjerneskade.

Men jeg har forståelse for at ikke alle er kjent med ordet "utviklingsforstyrrelse", og dermed heller kommer i skade for å si "hjerneskade" fordi de skjønner at problemet sitter i hjernen. Så ikke heng deg så opp i akkurat det.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Jeg syns det blir helt feil å kalle det hjerneskade fordi man ikke gidder å forholde seg til ordet utviklingsforstyrrelse. Hadde noen kommer og snakket med meg og sagt at min sønn hadde en hjerneskade hadde jeg blitt irritert, det er faktisk ikke riktig. Autisme er vel nevrologisk?

Og selvfølgelig skal man få lov å henge seg opp i det. Er ikke som om det blir riktig å si at alle barn med spesielle behov har Downs syndrom fordi det er allmennkjent?

[Blod]

Jeg synes det er forferdelig trist hvor feil inttrykk så mange får av apergers. Virker som folk glemmer at det ligger en unik personlighet bak hver eneste diagnose som finnes i verden.

[AnonymBruker]

Så du mener altså at når en person spør rett ut om det er en hjerneskade så må man bare si ja fordi at man skal gå ut ifra at personen ikke kjenner til det riktige begrepet?

Da misforstod du. Jeg sa at jeg hadde forståelse for at folk kan kalle det hjerneskade, fordi de ikke kjenner til det rette begrepet - altså at de ikke mener noe vondt eller brutalt med å kalle det hjerneskade, men at det kommer av uvitenhet. Og da skal man selvfølgelig lære de ordet utviklingsforstyrrelse i stedet, jeg skrev jo nettopp at jeg var SVÆRT enig i at man skal kalle det en utviklingsforstyrrelse. Men man trenger ikke bli kjempesur på folk som sier feil, for det er faktisk ikke alle som vet hva aspergers går ut på engang, så jeg forventer ikke at folk uttaler seg politisk korrekt hver gang de spør om broren min, noe jeg fikk inntrykk av at du var veldig hårsår på.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det må ha vært vanskelig for deg å vokse opp med en bror som er annerledes

Ja, det har vært vanskelig. Han har aspergers i en veldig dysfunksjonell form, der han helt mangler mimikk i ansiktet, har svært snevre interesser, veldig mangel på interesse for andre, tar ikke vare på vennskap, setter ikke pris på ting, og svarer knapt når noen prater til ham. Han vil kun prate om egne interesser. Ingen varme, ingen kjærlighet, ingenting å gi. Total mangel på empati; han klarte ikke reagere normalt f.eks ved det som skjedde på utøya. Han lo av det han........

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[Blod]

Men vil folk med syndromet kunne ha (burde de kunne ha) barn?

Anonym poster: 1989dfd7aecbe5d2f465be6db0c3c22f

Folk med aspergers er like unike som alle uten aspergers. Det er selvfølgelig noen som ikke er egnet til å få barn, med det er det mange såkalte "normale" som ikke er også!

Om du hører om en mor eller far med aspergers som har barn, så har du ingen grunn til å bli bekymret eller å ha noen reaksjon i det hele tatt.

[Missy1]

Ja, det har vært vanskelig. Han har aspergers i en veldig dysfunksjonell form, der han helt mangler mimikk i ansiktet, har svært snevre interesser, veldig mangel på interesse for andre, tar ikke vare på vennskap, setter ikke pris på ting, og svarer knapt når noen prater til ham. Han vil kun prate om egne interesser. Ingen varme, ingen kjærlighet, ingenting å gi. Total mangel på empati; han klarte ikke reagere normalt f.eks ved det som skjedde på utøya. Han lo av det han........

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Jeg forstår deg godt, men husk at han er ikke noe dårlig menneske fordet. Det er ikke hans feil.

Min sønn ler av meg når jeg er sliten og gråter, noen ganger slår han meg og når jeg er lei meg. Jeg ser jo andre barn på samme alder blir lei seg om mamma gråter. Men jeg har alltid i tankene at han ikke mener noe vondt, han ser bare ting på en annen måte. Og det er ikke sikkert han forstår hvorfor mennesker gråter.

[Missy1]

Da misforstod du. Jeg sa at jeg hadde forståelse for at folk kan kalle det hjerneskade, fordi de ikke kjenner til det rette begrepet - altså at de ikke mener noe vondt eller brutalt med å kalle det hjerneskade, men at det kommer av uvitenhet. Og da skal man selvfølgelig lære de ordet utviklingsforstyrrelse i stedet, jeg skrev jo nettopp at jeg var SVÆRT enig i at man skal kalle det en utviklingsforstyrrelse. Men man trenger ikke bli kjempesur på folk som sier feil, for det er faktisk ikke alle som vet hva aspergers går ut på engang, så jeg forventer ikke at folk uttaler seg politisk korrekt hver gang de spør om broren min, noe jeg fikk inntrykk av at du var veldig hårsår på.

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

Jeg syns at hvis en spør, feks spør hva som gjør min sønn annerledes og jeg svarer "han er autist" så bør de spørre mer om de lurer på noe, ikke anta at det er en hjerneskade. Den som spør får svar

[AnonymBruker]

Hentet fra Wikipedia (og jeg kan skrive under på at det stemmer, er som å beskrive broren min)

"

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.^[2] Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.^[1]

Til forskjell fra autisme, vil mennesker med Aspergers syndrom vanligvis ikke isolere seg fra andre. De søker gjerne kontakt med andre mennesker, men på en klossete måte. Eksempelvis vil en person med Aspergers syndrom kunne delta i en fokusert, omstendelig samtale om et favorittema, der hun eller han misforstår eller ikke registrerer lytterens følelser eller reaksjoner, som for eksempel at den andre ønsker å være i fred eller har et behov for raskt å forlate situasjonen.^[5] Denne begrensede evnen til å respondere hensiktsmessig sosialt kan bli oppfattet som manglende respekt for andre menneskers følelser.^[5] Ikke alle personer med Aspergers syndrom søker kontakt med andre, og noen velger å snakke bare til mennesker de liker.^[18]

Personer med Aspergers syndrom har ofte en stereotyp atferd, smale interesser og en preferanse for aktiviteter preget av gjentakelser. De kan være unormalt intense eller fokuserte, ha lite fleksible rutiner, bevege seg på stereotype og repetitive måter, eller være svært opptatt av bestemte deler av objekter.^[17]

Mennesker med Aspergers syndrom tilegner seg ikke språkkunnskaper vesentlig langsommere enn andre, og språket har ikke store mangler. Likevel vil både språktilegnelse og bruken av språk ofte være atypisk.^[5] Det atypiske kan vise seg i detaljnivået, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av metaforer som kun er meningsfulle for personen selv, usedvanlig pedantisk innhold, formell eller særegen tale, eller særegenheter knyttet til hvor mye vedkommende snakker, hvor hurtig, og med hvilken intonasjon, uttale, og rytme.^[1]

Barn med Aspergers syndrom kan ha et usedvanlig avansert ordforråd i ung alder og kan bli oppfattet som «små professorer», men har vansker med å forstå figurativt språk og har en tendens til å forstå språk bokstavelig.^[1] Barna synes spesielt å ha vansker innen områder som humor, ironi og erting. Selv om de som er rammet vanligvis forstår det kognitive grunnlaget for humor, synes de å mangle en forståelse av hensikten med humor og av å dele gleder med andre.^[12] Til tross for sterk dokumentasjon for en svekket evne til å verdsette humor, fins det eksempler på humoristisk sans hos personer med Aspergers syndrom som utfordrer de psykologiske teoriene om tilstanden.^[22]

Årsaker

Hans Asperger fant at bestemte symptomer var vanlige blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt hos far. Forskning støtter observasjonen og tyder på et genetisk bidrag til Aspergers syndrom. Det er en tendens til at Aspergers syndrom går igjen i familier, og det er observert høyere forekomst av symptomer beslektet med de en finner ved Aspergers syndrom hos familiemedlemmer (som milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing).^[7] De fleste undersøkelser tyder på at forstyrrelsene i det autistiske spekter har felles genetiske mekanismer, selv om Aspergers syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme.^[1]

Ulike hypoteser om forskjellige miljøfaktorer som kan bidra til utviklingen av Aspergers syndrom har vært lansert, men ingen har blitt bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.^[31]

Mekanismer

Aspergers syndrom synes å henge sammen med utviklingsmessige faktorer som påvirker mange eller alle funksjonelle hjernesystemer, og som ikke handler om effekter på avgrensede deler av hjernen.^[32] Selv om det biologiske grunnlaget for Aspergers syndrom er ukjent, og ingen klare, sykdomsspesifikke tegn kun felles for personer med Aspergers syndromer er påviste,^[1] er det fortsatt mulig at mekanismen bak Aspergers syndrom er en annen enn ved de andre lidelsene i det autistiske spektrum.^[33] Nevroanatomiske studier og sammenhengen med teratogener tyder på at mekanismen omfatter endring av hjernens utvikling kort tid etter unnfangelsen.^[34] Det er reist flere teorier om de bakenforliggende mekanismene, men trolig vil ingen av de nåværende teoriene kunne gi en fullstendig forklaring.^[35]

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Anonym poster: 2ae1ad51bbdeb3e52f77bb3e4438b44a

[Gjest WendyClear]

Jeg syns at hvis en spør, feks spør hva som gjør min sønn annerledes og jeg svarer "han er autist" så bør de spørre mer om de lurer på noe, ikke anta at det er en hjerneskade. Den som spør får svar

Godt sagt!

Har du forresten hørt om Temple Grandin? Hennes historie er ganske inspirerende. Hun var totalt språkløs fram til hun var 4, og diagnostisert med autisme som 2-åring. Idag er hun en ledende ekspert innenfor kvegdrift og en ganske kjent "autismspeaker". Det er tydelig at hun har et mye høyere funksjonsnivå enn det først ble antatt da hun var mindre

[Gjest *Maja*]

Akkurat dette med å le i vanskelige situasjoner er faktisk ikke bare forbeholdt de med Aspberger. Det er en forsvarsmekanisme som noen mennesker har for å skjerme seg selv. Fordi de ikke vet hvordan de skal takle det emosjonelle så begynner de å le, ikke fordi det er morsomt eller underholdende, men fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen.

Jeg skjønner det er frustrerende når en snakker om noe som er sårt, men det er verken ondskap eller likegyldenhet som står bak at de ler. Det er nervøsitet og stress som utløser det.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg skjønner det er frustrerende når en snakker om noe som er sårt, men det er verken ondskap eller likegyldenhet som står bak at de ler. Det er nervøsitet og stress som utløser det.

Sort humor/galgen-humor er jo også relatvit utbredt i hele befolkningen

[Missy1]

Akkurat dette med å le i vanskelige situasjoner er faktisk ikke bare forbeholdt de med Aspberger. Det er en forsvarsmekanisme som noen mennesker har for å skjerme seg selv. Fordi de ikke vet hvordan de skal takle det emosjonelle så begynner de å le, ikke fordi det er morsomt eller underholdende, men fordi de ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen.

Jeg skjønner det er frustrerende når en snakker om noe som er sårt, men det er verken ondskap eller likegyldenhet som står bak at de ler. Det er nervøsitet og stress som utløser det.

Det er helt sant.

Jeg skammer meg den dag idag, men da jeg gikk på vgs fikk jeg en telefon om at ei i klassen min hadde dødd. Min reaksjon var å le etter at jeg hadde lagt på. Noen minutter etterpå kom sorgen. Jeg vet ikke hvorfor reaksjonen min var sånn, men det er normalt. Jeg kan også le når jeg er redd, det er normalt

[Gjest *Maja*]

Sort humor/galgen-humor er jo også relatvit utbredt i hele befolkningen

Lol

[Missy1]

Godt sagt!

Har du forresten hørt om Temple Grandin? Hennes historie er ganske inspirerende. Hun var totalt språkløs fram til hun var 4, og diagnostisert med autisme som 2-åring. Idag er hun en ledende ekspert innenfor kvegdrift og en ganske kjent "autismspeaker". Det er tydelig at hun har et mye høyere funksjonsnivå enn det først ble antatt da hun var mindre

Takk skal sjekke det opp

Jeg vet at han kan utvikle seg veldig bra, men min teknikk for å slippe å falle ned i grøfta i sorg igjen pga dette er å ikke forvente for mye. Jeg ser på hvordan han er per dags dato og forholder meg til det, så vil eventuelle fremskritt bli positive overraskelser hvis jeg tenker at om 5år er han bedre og det viser seg at han ikke har kommet seg stort innen den tid så vil jeg bli skuffa. Skjønner du?

[Gjest Yellow Taxi]

Njaaaa, når du sier at det ikke er en hjerneskade, så synes jeg dette blir for bastant og uten modifikasjoner. Aspergers er tross alt en utviklingsforstyrrelse, som sitter i nettopp hjernen! Det er altså en forstyrrelse i hjernen som skiller seg fra andre mennesker sin hjerne. Det er kanskje litt "ufint" å kalle det en hjerne SKADE, men "feilen" sitter altså i hjernen uansett hvordan man vrir og vender på det.

Her er du ute å røre. Det er ikke funnet noen forskjeller i hjernen til Aspergere i forhold til normalbefolkningen. Ja, man antar at det er noen små forskjeller der som vi ikke har kommet langt forskningsmessig til å oppdage, men dette gjelder jo for alle personligheter og sinnstemninger også. Personlighet er ikke annet enn nevrologi. Impulsive spenninsøkende mennesker vet vi feks at har høyere naturlige nivåer av nevrokjemikaliet noradrenalin. Hjernen er ikke et relativt uniformt organ på det nivået som feks hjertet. Alle har individuelle forskjeller som utgjør vår personlighet. Grunnen til at Asperger er betegnet som patologisk er at det er en ekstrem versjon av normalpsykologi som gir en form for funksjonsvikt, i likhet med alle andre psykiske diagnoser.

Endret 23. februar 2013 av Yellow Taxi

[Gjest *Maja*]

Her er du ute å røre. Det er ikke funnet noen forskjeller i hjernen til Aspergere i forhold til normalbefolkningen. Ja, man antar at det er noen små forskjeller der som vi ikke har kommet langt forskningsmessig til å oppdage, men dette gjelder jo for alle personligheter og sinnstemninger også. Personlighet er ikke annet enn nevrologi. Impulsive spenninsøkende mennesker vet vi feks at har høyere naturlige nivåer av nevrokjemikaliet noradrenalin. Hjernen er ikke et relativt uniformt organ på det nivået som feks hjertet. Alle har individuelle forskjeller som utgjør vår personlighet. Grunnen til at Asperger er betegnet som patologisk er at det er en ekstrem versjon av normalpsykologi som gir en form for funksjonsvikt, i likhet med alle andre psykiske diagnoser.

Utviklingsforstyrelse? Vil også gjerne se bevis på dette da mannen min har en IQ som er kvalifisert til MENSA. Hvordan skiller hans hjerne seg fra andre intelligente mennesker seg?

[Gjest Yellow Taxi]

Utviklingsforstyrelse? Vil også gjerne se bevis på dette da mannen min har en IQ som er kvalifisert til MENSA. Hvordan skiller hans hjerne seg fra andre intelligente mennesker seg?

Samtlige autismespekterlidelser er betegnet som utviklingsforstyrelser i diagnosemanualer. Det er vel heller begrunnet i at det er medfødt og varig. Det har ingenting med IQ og gjøre.

Endret 23. februar 2013 av Yellow Taxi

[AnonymBruker]

Utviklingsforstyrelse? Vil også gjerne se bevis på dette da mannen min har en IQ som er kvalifisert til MENSA. Hvordan skiller hans hjerne seg fra andre intelligente mennesker seg?

En utviklingsforstyrrelse betyr ikke det samme som utviklingshemning eller lav IQ. Hvordan hans hjerne skiller seg fra andre menneskers er ikke lett å si, men det er noe som må være annerledes for at han i det hele tatt skal ha fått diagnosen Aspergers syndrom.

Anonym poster: c5e2b2f799fcc4c78d80b4993e1da834