Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #61 Skrevet 12. februar 2013 Det er tragisk at vi voksne har blitt så egoistiske at vi ikke klarer å sette barnas beste først! Vi har valgt å få de barna vi har, å vi velger å gå fra hverandre, da må VI også ta konsekvensene av det! Å la det gå minst mulig utover barna! Tilhørighet og trygghet et det viktigste for små barn, å da bør de få bo på et fast sted å ha samvær med den andre! Hvem som "får" hvilken rolle her bør bestemmes ut fra hvem barnet har nærmest tilknytning til, alderen på barnet og hva som blir til barnets beste! Ja, den ene vil få mye mindre tid med barnet, men til gjengjeld vil de få et tryggere, roligere barn som føler tilhørighet!! Ingen av oss voksne ville ha att det slik at vi flyttet hver uke!! Det er på høy tid at denne debatten kommer høyere opp i systemet, det et på HØY tid at vi voksne setter våre behov, våre såkalte rettigheter osv. I baksetet å settet barnas beste først!!!!
Gjest Gjest Skrevet 12. februar 2013 #62 Skrevet 12. februar 2013 Det er tragisk at vi voksne har blitt så egoistiske at vi ikke klarer å sette barnas beste først! Vi har valgt å få de barna vi har, å vi velger å gå fra hverandre, da må VI også ta konsekvensene av det! Å la det gå minst mulig utover barna! Tilhørighet og trygghet et det viktigste for små barn, å da bør de få bo på et fast sted å ha samvær med den andre! Hvem som "får" hvilken rolle her bør bestemmes ut fra hvem barnet har nærmest tilknytning til, alderen på barnet og hva som blir til barnets beste! Ja, den ene vil få mye mindre tid med barnet, men til gjengjeld vil de få et tryggere, roligere barn som føler tilhørighet!! Ingen av oss voksne ville ha att det slik at vi flyttet hver uke!! Det er på høy tid at denne debatten kommer høyere opp i systemet, det et på HØY tid at vi voksne setter våre behov, våre såkalte rettigheter osv. I baksetet å settet barnas beste først!!!!
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2013 #63 Skrevet 13. februar 2013 Det er tragisk at vi voksne har blitt så egoistiske at vi ikke klarer å sette barnas beste først! Vi har valgt å få de barna vi har, å vi velger å gå fra hverandre, da må VI også ta konsekvensene av det! Å la det gå minst mulig utover barna! Tilhørighet og trygghet et det viktigste for små barn, å da bør de få bo på et fast sted å ha samvær med den andre! Hvem som "får" hvilken rolle her bør bestemmes ut fra hvem barnet har nærmest tilknytning til, alderen på barnet og hva som blir til barnets beste! Ja, den ene vil få mye mindre tid med barnet, men til gjengjeld vil de få et tryggere, roligere barn som føler tilhørighet!! Ingen av oss voksne ville ha att det slik at vi flyttet hver uke!! Det er på høy tid at denne debatten kommer høyere opp i systemet, det et på HØY tid at vi voksne setter våre behov, våre såkalte rettigheter osv. I baksetet å settet barnas beste først!!!! Høres helt ideelt ut! Men hvem skal bestemme hva som er best for barnet ditt? Eksen din? :-) Anonym poster: da55e2fbb0f1bdd01d2d9b76b2a33272
Gjest Gjest Skrevet 13. februar 2013 #64 Skrevet 13. februar 2013 Høres helt ideelt ut! Men hvem skal bestemme hva som er best for barnet ditt? Eksen din? :-) Anonym poster: da55e2fbb0f1bdd01d2d9b76b2a33272 Ja, jeg har barn, å ja jeg er skilt fra barnefaren, men det er ikke ene og alene grunnen til mine meninger. Men ser problemstillingen hos MANGE i min omgangskrets, media, og jobben min også, og det er tragisk å se hva vi utsetter våre barn for i dagens samfunn!! Og hvem som skal ta avgjørelsen er ikke lett å vite bestandig, men er barna små har de ofte sterkere tilknytning til mamma (og ja, jeg skrev ofte, det betyr det samme som, ikke alltid). Er barna eldre, bør de få snakke med en kyndig 3.person som kan være med på å få frem hva barnet virkelig ønsker! Ofte tørr ikke barn det, å være 100% ærlige ovenfor sine foreldre, fordi de er redd for å såre de, eller så svarer de det de merker (å ja, barn leser GODT mellom linjene) hver av foreldrene ønsker at de skal svare! Sier ikke at dette heller vil gjøre avgjørelsen enkel, men i mange tilfeller sier det seg ganske selv! (selv om ikke foreldrene vil innrømme det, pga at det ikke stemmer overrens med deres ønsker). Barn er ingen pakke!! Foreldre i dag har "for mange rettigheter" og hensynet til at far og mor skal ha like rettigheter har fått for stor plass!! Alle prater så varmt om "barnas beste" også lovverket, men det er bare en fin fasade alle gjemmer seg under! Det finnes nok av eksempler på at det viktigste i samværssaker ofte blir at foreldrene skal bli enige, IKKE hva som er det beste for barnet!
Amber Skrevet 14. februar 2013 #65 Skrevet 14. februar 2013 (endret) En evig diskusjon som er like betent hver gang Jeg lurer på; dere som kaller oss foreldre med 50/50 for egoistiske; har dere selv en form for delt omsorg med eksen? Eller er dere enten barnløse eller lever lykkelig sammen med barnefar? Eller er du en av (ytterst få vil jeg tro) som har gitt eksen omsorgen for barna, fordi du selv er en uselvisk person? Flere her spør; hvordan skal vi gjøre det da, og hvem skal bestemme? Nesten ingen som svarer... Jeg har hatt 50/50 med eksen siden datteren min var 3 år. Vi har alltid sammarbeidet bra, og tatt ansvar for ting som skal sendes imellom slik at hun skal lippe å føle at hun lever i en sekk. Gjort vårt beste, og vært stolt av samarbeidet og at vi ønsker hun det beste for datteren vår. Når det er sagt så tror jeg det er en del sannhet i det at det er egoistisk å velge 50/50 - men det betyr ikke at vi er dårlige foreldre for det? Gjør det? Hvilken forelder kan si ved samlivsbrudd; "jeg ofrer meg jeg, ta omsorgen du så kan jeg se ungen min bare annenhver helg jeg, det er helt greit det." Hvis du går skikkelig inn i deg selv; tror du at du hadde vært så uselvisk i en sånn situasjon? Da tenker jeg på samlivsbrudd med små barn; der voksne selv må ta avgjørelsen. Jeg ser at skilsmissen har påvirket datteren min. Å ha skilte foreldre har ikke alltid vært lett for henne, ikke 50/50 heller. Den gangen var vi overbevist. Den dag i dag er jeg ikke så sikker på om jeg ville vært like sikker, så ærlig skal jeg være. Jeg har, og vil alltid ha dårlig samvittigeht for at hun er skilsmissebarn. Hvis hun nå som snart tenåring vil bo hos pappa, så aksepterer jeg det selv om det vil bli hjerteskjærende for meg. Men jeg hadde ikke klart å ofre meg den gangen hun var tre år. Med hånda på hjertet; hadde du? Hvem skal isåfall bestemme da? Retten? Er det bedre å dra igang en langvarig og bitter rettsak som for alltid ødelegger samarbeidet? Det finnes ingen fasit. Men å si at voksne er egoistiske og ikke setter sine barn først er ikke rett. Iallefall om du selv ikke har opplevd det jeg snakker om. Det er lett å kaste stein i glasshus. Endret 14. februar 2013 av Amber 2
Gjest L Skrevet 4. mars 2013 #66 Skrevet 4. mars 2013 Jeg har vært 50/50 barn siden jeg var syv år gammel, og da jeg var tretten år valgte jeg å flytte for å bo bare hos pappa, og heller besøke mamma i helgene osv. Har aldri hatt noe særlig kontakt med min mamma etter det.. hun ble sur og lei seg for valget jeg tok, og hun tok ikke mer kontakt.. (bare når det var nødvendig)... Så nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke bare fortsatte 50/50 ordningen.. kanskje jeg da hadde hatt mer kontakt med mamma.
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2013 #67 Skrevet 4. mars 2013 Jeg har vært 50/50 barn siden jeg var syv år gammel, og da jeg var tretten år valgte jeg å flytte for å bo bare hos pappa, og heller besøke mamma i helgene osv. Har aldri hatt noe særlig kontakt med min mamma etter det.. hun ble sur og lei seg for valget jeg tok, og hun tok ikke mer kontakt.. (bare når det var nødvendig)... Så nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke bare fortsatte 50/50 ordningen.. kanskje jeg da hadde hatt mer kontakt med mamma. Dette er jo hjerteskjærende. Jeg tenker at moren din ikke kan være helt frisk, dersom hun skyver fra seg en trettenåring som ikke lenger orker å dele seg opp... Skrekk og gru. Håper du vet at dette ikke har skjedd fordi du har gjort noe galt. Det er moren din som har sviktet.... Klem. Anonym poster: da55e2fbb0f1bdd01d2d9b76b2a33272
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2013 #68 Skrevet 4. mars 2013 Trist utvikling her og. 50-50 generasjonen ja, ja slik er det blitt. Skilsmissebarn og folk bor alene. Den egentiden vil folk ha selv om det går utover liv og død. Dere får masse egentid senere, når dere havner på sykehjem og så i kista. Tenk hvor mange års egentid vi skal ha i den hvite kista. GRØSS, så ekkelt. Lev livet nå, sammen med de dere er glad i. SPA-tid, jobbtid, kino, reiser osv ALENE er egoistisk når man har fått barn!! Anonym poster: 378753e4ebd1a2c5b93b58833e679559
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå