50/50 generasjonen

[Gjest anonym]

Hva tenker dere om det ungdommene sa på vårt lille land på TV2 ikveld?

Jeg er personlig imot 50/50 løsning uansett alder, og idag fikk jeg bekreftet det jeg tenker ang denne løsningen. Veldig klokt det hun psykologen sa, at foreldrene ser de både kan være mamma/pappa og alt det koselige som hører med 50prosent av tiden, og ha kun seg selv, kjærest osv 50 prosent av tiden, og det er så lukrativt at de glemmer det beste for barna. Det handler ikke om hva som er rettferdig for foreldrene, det handler om hva barna skal trives med. Føle en tilhørighet! Hjerteskjærende og se den 14 år gamle jenta bli bedt om og velge selv hvilken løsning hun vil ha, der hun etterpå gråtkvalt sier at man vil jo ikke såre de man er glad i. Litt av et ansvar og legge over på barn og ungdom som ikke vil føle de må velge mellom foreldrene.

Tanker?

[Betty2]

Det er bedre at barna er 50/50 hos hver av foreldrene, enn at foreldrene skal bo sammen, hvor de krangler og har det helt forferdelig, det vil gå enda mer utover barna. selv om en person har fått barn, så er det ikke riktig at de skal slutte å leve. Det er like viktig for foreldre å gjøre ting de selv har lyst til innimellom, hvis ikke blir det dårlig stemning i hjemmet og det vil ha mye større konsekvenser.

At barnet selv må velge hvo h*n skal være, bør kanskje ses ann, noen synes det er veldig greit å få velge, fordi de av ulike årsaker ikke vil være så mye hos den ene. mens andre som ikke vil velge i frykt for å såre noen, bør ha en fastsatt plan, på hvor de skal være hvorti. når det er sagt, så bør ikke foreldrene drive med lokke tilbud heller, dette kan bli uretferdig og ikke minst barnet vil få en forvrengt oppvekst.

Dette er min mening.

[AnonymBruker]

Alternativet her er vel ikke at foreldrene skal fortsette å bo sammen. Spørsmålet er om det kan være bedre for ungene å bo fast hos den ene, og ha mindre samvær med den andre.

Anonym poster: bc3af2be290397c024e93132c618e143

[AnonymBruker]

Det er bedre at barna er 50/50 hos hver av foreldrene, enn at foreldrene skal bo sammen, hvor de krangler og har det helt forferdelig, det vil gå enda mer utover barna. selv om en person har fått barn, så er det ikke riktig at de skal slutte å leve. Det er like viktig for foreldre å gjøre ting de selv har lyst til innimellom, hvis ikke blir det dårlig stemning i hjemmet og det vil ha mye større konsekvenser.

Det er gjennom forskning slått klart fast at barn, frem til de er myndige, ikke har det særlig verre når de bor hos to foreldre som kun holder sammen for barna enn hos to foreldre som faktisk ønsker å bo sammen. Skilsmisser, derimot, er langt mer skadelige.

Jeg sier ikke dermed at ingen foreldre har rett til å gå fra hverandre, fordi det er til ulempe for barnet/barna, men det er faktisk verre for barn med to lykkelige foreldre som bor hver for seg enn to som bare holder en fasade. Selv om det strider mot det en kanskje skulle tro, for det er jeg helt enig i at det gjør.

Anonym poster: 1e2236adb240bedcdf21117567c5983e

[AnonymBruker]

Det er gjennom forskning slått klart fast at barn, frem til de er myndige, ikke har det særlig verre når de bor hos to foreldre som kun holder sammen for barna enn hos to foreldre som faktisk ønsker å bo sammen. Skilsmisser, derimot, er langt mer skadelige.

Jeg sier ikke dermed at ingen foreldre har rett til å gå fra hverandre, fordi det er til ulempe for barnet/barna, men det er faktisk verre for barn med to lykkelige foreldre som bor hver for seg enn to som bare holder en fasade. Selv om det strider mot det en kanskje skulle tro, for det er jeg helt enig i at det gjør.

Anonym poster: 1e2236adb240bedcdf21117567c5983e

Lurer veldig på hvor du har infoen fra? Kan du vise til noen linker?.Det du sier her er stikk i strid med det jeg har lest om emnet.

Anonym poster: 565b57f35390917cc5edbc10df85b84d

[AnonymBruker]

Det er gjennom forskning slått klart fast at barn, frem til de er myndige, ikke har det særlig verre når de bor hos to foreldre som kun holder sammen for barna enn hos to foreldre som faktisk ønsker å bo sammen. Skilsmisser, derimot, er langt mer skadelige.

Jeg sier ikke dermed at ingen foreldre har rett til å gå fra hverandre, fordi det er til ulempe for barnet/barna, men det er faktisk verre for barn med to lykkelige foreldre som bor hver for seg enn to som bare holder en fasade. Selv om det strider mot det en kanskje skulle tro, for det er jeg helt enig i at det gjør.

Anonym poster: 1e2236adb240bedcdf21117567c5983e

Det er muligens verre for barna. Som barn. Men barn bli voksne, slak være voksne mesteparten av livet, og danne egne familiestrukturer. Basert på opplært relasjon mellom foreldre. De vil dermed ha stor sjanse for å velge en ufungerende struktir med en lite passende partner, bli i forholdet pga. barna, og så bortetter. Hva er poenget med å oppdra barn til å være fornøyde i 18 år og ulykkelige de neste 70?

Anonym poster: 875cf4d585a4f92f21ea27a865eeb48d

[AnonymBruker]

Det er muligens verre for barna. Som barn. Men barn bli voksne, slak være voksne mesteparten av livet, og danne egne familiestrukturer. Basert på opplært relasjon mellom foreldre. De vil dermed ha stor sjanse for å velge en ufungerende struktir med en lite passende partner, bli i forholdet pga. barna, og så bortetter. Hva er poenget med å oppdra barn til å være fornøyde i 18 år og ulykkelige de neste 70?

Anonym poster: 875cf4d585a4f92f21ea27a865eeb48d

Det er noe av det dummeste jeg har lest.

Anonym poster: fb8b22158e2117e449d610f48de83dc2

[Gjest gjest]

Skulle ikke mange innleggene til før en ser det samme som i dokumentaren- egoismen rår!

Jeg er lærer og ser barna som sliter veldig i hverdagen, og som har gitt utrykk for at de gleder seg bare til å flytte for seg selv og bo 1 sted.

Jeg håper dokumentaren kan få fokus på denne ordningen, men jeg er i tvil egentlig. Desverre tror jeg at ordningen er kommet for å bli. Jeg tror de som praktiserer dette ikke vil se på det med nye øyne uansett hva som skulle komme frem. De vil hele tiden finne aspekt som ikke gjelder dem, og dermed føle at det gjelder alle andre men ikke dem. Det har jeg sett både i debatter her og opplevd.

Husker godt den gangen jeg fortalte en mor om hva et barn hadde sagt om denne ordningen. Hadde henne til samtale etter at barnet hennes hadde slitt masse og vi måtte igang med tiltak. Da sa hun at det ikke gjaldt dem, da de samarbeidet veldig bra på det område. Problemet var at det var hennes barn som hadde sagt det.

Hva en som forelder opplever trenger ikke være det barnet opplever.

Jeg tror også at det som pyskologen sa, det med å leke familie ene uken for deretter tilbringe andre uken med kjæreste stiller sterkt for mange. Selvrealisering er blitt så viktig for mange at de klarer ikke se forbi seg selv.

Jeg syns dokumentaren var sterk. Syns synd i barna, selv om jeg ser dette ofte i jobben. Faren til jenta sa det så fint: det ville vært urettferdig om en av foreldrene fikk mer enn den andre.

Og jeg syntes så synd i jenta når hun satt med faren og han spurte hvordan hun ville hatt det for å være mer fornøyd. Det ble snakk og det å bo fast hos en. Da sa hun ..men det ville blitt urettferdig for dere. Og da svarer han med: ja, da blir det annenhver uke som tidligere! Snakk om å sette seg selv først. Avgjørelser for dette bør tas av foreldre. Her burde foreldrene latt jenta snakke med f.eks helsesøster før de deretter tok en avgjørelse som var best for HENNE!

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg når jeg var 16 så det hadde ikke så mye og si for meg forsåvidt. Jeg bodde ca 50/50 med foreldrene mine. Alt etter hvordan jeg ville selv selvfølgelig. Synes ihvertfall at barna fra så ung alder som mulig , skal få bestemme selv hvor de vil bo , og hvor lenge de vil være på hver plass. Så får heller foreldra bite i seg savnet om barnet vil tilbringe mer tid med ene foreldren.

Når det er sagt , så ser jeg at noen skriver:

Det er gjennom forskning slått klart fast at barn, frem til de er myndige, ikke har det særlig verre når de bor hos to foreldre som kun holder sammen for barna enn hos to foreldre som faktisk ønsker å bo sammen. Skilsmisser, derimot, er langt mer skadelige.

Det er det dummeste jeg har lest på lenge. Noe av det beste med at foreldrene mine skilte seg , var å se at foreldrene mine ble lykkelige. Det er vanvittig godt å føle man bor i ett hjem der voksenpersonene elsker hverandre. Følte alltid at det var annerledes hjemme hos oss , enn hjemme hos de andre i gjengen når det kommer til kjærlighet mellom foreldrene.

Anonym poster: 4743427e68b1d3d63b56a512c433ae81

[Gjest gjest]

Det er noe av det dummeste jeg har lest.

Anonym poster: fb8b22158e2117e449d610f48de83dc2

Både dumt og uforståelig.

[AnonymBruker]

Det er bedre at barna er 50/50 hos hver av foreldrene, enn at foreldrene skal bo sammen, hvor de krangler og har det helt forferdelig, det vil gå enda mer utover barna. selv om en person har fått barn, så er det ikke riktig at de skal slutte å leve. Det er like viktig for foreldre å gjøre ting de selv har lyst til innimellom, hvis ikke blir det dårlig stemning i hjemmet og det vil ha mye større konsekvenser.

At barnet selv må velge hvo h*n skal være, bør kanskje ses ann, noen synes det er veldig greit å få velge, fordi de av ulike årsaker ikke vil være så mye hos den ene. mens andre som ikke vil velge i frykt for å såre noen, bør ha en fastsatt plan, på hvor de skal være hvorti. når det er sagt, så bør ikke foreldrene drive med lokke tilbud heller, dette kan bli uretferdig og ikke minst barnet vil få en forvrengt oppvekst.

Dette er min mening.

Når du velger å sette barn til verden så skal barnas beste komme før ditt beste. Innser du ikke det så bør du la være å få barn.

Anonym poster: fb8b22158e2117e449d610f48de83dc2

[AnonymBruker]

Foreldrene mine skilte seg når jeg var 16 så det hadde ikke så mye og si for meg forsåvidt. Jeg bodde ca 50/50 med foreldrene mine. Alt etter hvordan jeg ville selv selvfølgelig. Synes ihvertfall at barna fra så ung alder som mulig , skal få bestemme selv hvor de vil bo , og hvor lenge de vil være på hver plass. Så får heller foreldra bite i seg savnet om barnet vil tilbringe mer tid med ene foreldren.

Når det er sagt , så ser jeg at noen skriver:

Det er gjennom forskning slått klart fast at barn, frem til de er myndige, ikke har det særlig verre når de bor hos to foreldre som kun holder sammen for barna enn hos to foreldre som faktisk ønsker å bo sammen. Skilsmisser, derimot, er langt mer skadelige.

Det er det dummeste jeg har lest på lenge. Noe av det beste med at foreldrene mine skilte seg , var å se at foreldrene mine ble lykkelige. Det er vanvittig godt å føle man bor i ett hjem der voksenpersonene elsker hverandre. Følte alltid at det var annerledes hjemme hos oss , enn hjemme hos de andre i gjengen når det kommer til kjærlighet mellom foreldrene.

Anonym poster: 4743427e68b1d3d63b56a512c433ae81

Uff ja, forskning er dumt ...

Anonym poster: fb8b22158e2117e449d610f48de83dc2

[AnonymBruker]

Uff ja, forskning er dumt ...

Anonym poster: fb8b22158e2117e449d610f48de83dc2

Hvis denne forskningen finnes burde det være en smal sak å linke til den. Bitch you dumb.

Anonym poster: 70e4f93ceed33a8faea2ffb9eb89ee6c

[Djungelvrål]

Men hva hvis foreldrene bestemmer at barnet f.eks ska bo hos far også ønsker ungen egentlig å bo hos mor...hva da? Ikke så lett å velge for barnet heller.......

[Frøken eple]

Dette er et så ømtålig tema at de det gjelder neppe kommer til å åpne øynene for barnas meninger. Jeg fikk bare med meg slutten av programmet, men synes det ble stilt flere gode spørsmål. Kunne f.eks foreldrene tenke seg å leve slik?

Jeg tror vi får mange stressede og ustabile barn med stadig dårlig samvittighet. Det er barna som er taperne fordi ingen av foreldrene tør la den andre "få mer". "Min leke..., jeg mener unge"...

[Gjest loren]

Jeg synes dette temaet er fryktelig vanskelig, fordi jeg selv er en av de foreldrene som her i debatten blir framstilt som egoistiske foreldre som ser på barnet sitt som et objekt.

Jeg så ikke dokumentaren i går, var ikke klar over at den gikk, men skal finne den på nett-tv i kveld.

Og ja, jeg er så ærlig at jeg sier at om den dagen kommer at guttungen sier han heller vil bo hos far enn å bo femti-femti eller å bo hos meg, så kommer det til å knuse min verden totalt.

Jeg vil tro det må være noe av det verste en mor eller far kan høre fra barna sine, uavhengig av situasjon. Han er min familie, ville dere foreldre som bor sammen likt å ikke bo sammen med barna deres? Kan ikke tenke meg det.

Vi er like mye foreldre, og har like lyst til å tilbringe tid med barna våre som "alle andre" foreldre, og derfor er det utrolig vanskelig når man vet at dette kan skape vanskelige situasjoner for barna.

Samtidig ser jeg som voksent menneske at ja, hvis det er det som er best for han, da må faktisk mine ønsker som voksen vike.

Min sønn er fem. Jeg mener at enn så lenge er det vi foreldre som må ta avgjørelsene, å gi en femåring valget mellom å bo her eller der vil sannsynligvis gi forskjellige svar ut i fra hvem som satte en grense sist, eller lignende. Vi valgte femti-femti i samråd med familievernkontoret, og har en avtale om at vi skal ha jevnlige, og minst årlige, samtaler med fvk, for å kunne summere opp, snakke med en utenforstående part, og se barnet vårt på best mulig måte.

Vi har også jevn kommunikasjon med barnehagen, og ønsker å ha det videre med skolen også, slik at vi kan se om det er noe som forandrer seg, noe de legger merke til eller lignende.

Jeg gruer meg til den dagen det eventuelt blir et tema, men som nevnt, jeg som mor ønsker det beste for barnet mitt, om det er å bo mer hos far, så får det bare være om jeg synes det er vondt, det er hans beste som teller.

[AnonymBruker]

Unger skal sendes mellom to hjem som pakkepost, og det er helt greit i samfunnet. Voksne som gjør det samme, får kommentarer om stakkars deg, det må være så slitsomt, håper du kan slutte med det snart.

Anonym poster: 63a3b0638fa663a87c324acb602e90b9

[AnonymBruker]

Dere som sitter på deres høye hest og stempler alle foreldre med 50/50 ordning som egoister uten tanke på barna sine, hvordan foreslår dere å løse dette da? Dersom foreldrene blir enig om fast bosted en plass, så kan dette likevel føles feil for barnet? Har dere en fasit? Jeg har selv en sønn som har levd slik siden han var 2 år, nå er han 11. Langtidsvirkninger vet vi ingenting om, men i nær dialog med barnehage og senere skole er det lite som tyder på at han sliter med dette. Det er vanlig for han. Som mor ønsker jeg som alle andre at mitt barn skal ha det bra, men her fremstilles det jo som om alle barn i denne ordningen lever i et rent helvete, er det virkelig slik at dette er feil for alle?

Anonym poster: da55e2fbb0f1bdd01d2d9b76b2a33272

[Gjest Daenerys]

Eneste grunn til at jeg holdt ut 50/50 i ti år, var tanken om å ikke såre den ene forelderen.

Og til deg over - ja, det var vanlig for meg også. En dag fikk jeg bare nok. Flyttet ut når jeg var 17, da fikk jeg alt helt oppi halsen. Byttet hus 2-3 dager i uka de første 8 årene, de to siste var jeg en uke hvert sted. Sistnevnte var mye bedre, men like slitsomt.

Det er et lite helvete, det er det. Men man holder ut, fordi man vet at begge foreldrene vil se deg. Sånn helt ærlig. Jeg ville ikke hatt det annerledes, men det var ikke bare greit heller.

[Gjest Daenerys]

Og ja, jeg er så ærlig at jeg sier at om den dagen kommer at guttungen sier han heller vil bo hos far enn å bo femti-femti eller å bo hos meg, så kommer det til å knuse min verden totalt.

Nettopp DETTE er grunnen til at barn holder ut 50/50. Og ja, jeg har lest resten du skriver, men dette er noe barn plukker opp og forstår.