Svigermor...

[Raven Emerald]

Du fikk så mange plusser at jeg måtte lese innlegget til Ts igjen, og ja jeg mente det jeg skrev. Jeg kan forklare.

Besteforeldre som prøver å oppdra sine barnebarn kjenner ikke sin plass, fordi det er foreldrenes jobb å oppdra sine unger. Derfor vet hun ikke sin plass. Dette med at besteforeldre blander seg inn i oppdragelsen er jo vanlig, men det er ikke best for barnet.

Kommentaren er upassende fordi den skaper dårlig stemning mellom menneskene. Svigermor ødelegger forholdet mellom seg og sønnens familie.

Jeg kan derimot forstå at svigermors ego ble såret da barnebarnet ikke ville spise maten. Personlig tar jeg det med et smil når unger i familien ikke orker å spise opp. Forunderlig at så mange her opplever at smårollinger ikke lager en scene ved matbordet når de ikke vil ha maten. Kansje dere har veldig snille unger da.

Så om vi får besøk av en unge, som for eksempel hopper i sofaen, eller på annet vis oppfører seg uakseptabelt ut fra reglene vi har i vårt hjem, så skal vi ikke kunne si fra til vedkommende unge, fordi "det er foreldrenes jobb å oppdra"? Da vet jeg iallefall at mitt hjem er ungefri sone, med unntak av dem jeg oppdrar selv. =P

[lillevill]

Så om vi får besøk av en unge, som for eksempel hopper i sofaen, eller på annet vis oppfører seg uakseptabelt ut fra reglene vi har i vårt hjem, så skal vi ikke kunne si fra til vedkommende unge, fordi "det er foreldrenes jobb å oppdra"? Da vet jeg iallefall at mitt hjem er ungefri sone, med unntak av dem jeg oppdrar selv. =P

Hehe jeg forstår det hørtes sånn ut, men det var ikke helt det jeg mente.noen tror ikke på det å tvinge ungen til å spise. Og når ungen lager en scene, så er det først foreldrene som skal løse situasjonen, ikke en "hjelpende" besteforelder. Om en besteforelder virkelig ønsker å hjelpe, og virkelig er glad i barnet så respekterer hun/ham barnets evne til å høre på sin mor/ far. Jeg antar at Ts planla å løse konflikten da

[Raven Emerald]

Hehe jeg forstår det hørtes sånn ut, men det var ikke helt det jeg mente.noen tror ikke på det å tvinge ungen til å spise. Og når ungen lager en scene, så er det først foreldrene som skal løse situasjonen, ikke en "hjelpende" besteforelder. Om en besteforelder virkelig ønsker å hjelpe, og virkelig er glad i barnet så respekterer hun/ham barnets evne til å høre på sin mor/ far. Jeg antar at Ts planla å løse konflikten da

Og jeg antar det ikke var bare bestemor som irriterte seg over sutringen til ungen. Andre har lavere terskel for hva de orker å høre på fra en annens unge. Foreldre har derfor et ansvar for å ta hensyn til omgivelsene, selv om det betyr å ta ungen vekk fra bordet. Det handler om å lære ungen at det er ulike konsekvenser på ulike steder. Hos bestemor er det altså ikke sett på med blide øyne om det er sutring ved matbordet, selv om man håndterer det annerledes hjemme. Og bestemor har all rett til å si fra om hun mener at hennes grenser i hennes hjem overskrides, uavhengig av hva foreldrene til barnet måtte mene om det.

Og om ungen tåler tilsnakk (skjønt, det var vel foreldrene som fikk "tilsnakk") fra andre voksne så dårlig, at det ikke vil sitte ved bordet og spise poteten sin, har foreldrene gjort en noe mangelfull jobb med å forberede ungen på livet utenfor hjemmet. Å lære ungen at selv om noe er greit å gjøre hjemme, er det ikke nødvendigvis greit å gjøre hos andre.

Om ungen din får lov å hoppe i sofaen hjemme, betyr ikke det at det er greit hos meg. Så om du prøver å få ungen din til å slutte å hoppe i min sofa ved å være diplomatisk, fremfor å gjøre kort prosess, og fjerne ungen fra sofaen, får du jaggu tåle å høre at jeg gir uttrykk for at du kunne håndtert situasjonen på en måte som passer reglene i mitt hjem bedre. Og om ungen din da tar seg nær av at jeg sier fra til deg, da er det noe du som forelder må ta tak i.

Bestemor har full rett til å si fra om hvilke regler hun har i sitt hjem. Og om hun ikke synes det er greit med sutring ved matbordet, er det TS og ungen som skal rette seg etter det, ikke bestemor som skal justere seg. Bestemor har altså full rett til å "blande seg" om reglene hennes ikke følges. Og her blandet hun seg vel strengt tatt ikke, hun sa fra etterpå. Og om man ikke tåler å få beskjed om at den oppførselen barnet utviste, ikke aksepteres i bestemors hjem, da er man såpass sensitiv, at man kanskje burde holde seg unna andres hjem. Hvordan skal foreldrene ellers lære ungen hvilke regler som gjelder hvor?

Du vet det kanskje ikke, men det er ikke bare foreldrenes jobb å oppdra ungene. Det samfunnet ungene skal bevege seg rundt i, og være en del av, har like stor rett til å korrigere dine barns oppførsel, om det skulle trengs.

Endret 3. januar 2013 av Raven Emerald

[lillevill]

Og jeg antar det ikke var bare bestemor som irriterte seg over sutringen til ungen. Andre har lavere terskel for hva de orker å høre på fra en annens unge. Foreldre har derfor et ansvar for å ta hensyn til omgivelsene, selv om det betyr å ta ungen vekk fra bordet. Det handler om å lære ungen at det er ulike konsekvenser på ulike steder. Hos bestemor er det altså ikke sett på med blide øyne om det er sutring ved matbordet, selv om man håndterer det annerledes hjemme. Og bestemor har all rett til å si fra om hun mener at hennes grenser i hennes hjem overskrides, uavhengig av hva foreldrene til barnet måtte mene om det.

Og om ungen tåler tilsnakk (skjønt, det var vel foreldrene som fikk "tilsnakk") fra andre voksne så dårlig, at det ikke vil sitte ved bordet og spise poteten sin, har foreldrene gjort en noe mangelfull jobb med å forberede ungen på livet utenfor hjemmet. Å lære ungen at selv om noe er greit å gjøre hjemme, er det ikke nødvendigvis greit å gjøre hos andre.

Om ungen din får lov å hoppe i sofaen hjemme, betyr ikke det at det er greit hos meg. Så om du prøver å få ungen din til å slutte å hoppe i min sofa ved å være diplomatisk, fremfor å gjøre kort prosess, og fjerne ungen fra sofaen, får du jaggu tåle å høre at jeg gir uttrykk for at du kunne håndtert situasjonen på en måte som passer reglene i mitt hjem bedre. Og om ungen din da tar seg nær av at jeg sier fra til deg, da er det noe du som forelder må ta tak i.

Bestemor har full rett til å si fra om hvilke regler hun har i sitt hjem. Og om hun ikke synes det er greit med sutring ved matbordet, er det TS og ungen som skal rette seg etter det, ikke bestemor som skal justere seg. Bestemor har altså full rett til å "blande seg" om reglene hennes ikke følges. Og her blandet hun seg vel strengt tatt ikke, hun sa fra etterpå. Og om man ikke tåler å få beskjed om at den oppførselen barnet utviste, ikke aksepteres i bestemors hjem, da er man såpass sensitiv, at man kanskje burde holde seg unna andres hjem. Hvordan skal foreldrene ellers lære ungen hvilke regler som gjelder hvor?

Du vet det kanskje ikke, men det er ikke bare foreldrenes jobb å oppdra ungene. Det samfunnet ungene skal bevege seg rundt i, og være en del av, har like stor rett til å korrigere dine barns oppførsel, om det skulle trengs.

Slik jeg leser innlegget til Ts så prøvde Ts å overtale 4åringen til å spise. Samtidig kommer bestemor med en kommentar som viser barnet rett bort fra matbordet. Jeg tviler sterkt på at noen hadde satt pris på en slik innblanding nårman prøver å løse situasjonen.

[Raven Emerald]

Slik jeg leser innlegget til Ts så prøvde Ts å overtale 4åringen til å spise. Samtidig kommer bestemor med en kommentar som viser barnet rett bort fra matbordet. Jeg tviler sterkt på at noen hadde satt pris på en slik innblanding nårman prøver å løse situasjonen.

Ut fra det TS skrev, hadde situasjonen roet seg, da bestemor sa fra. Ungen hadde iallefall spist en potetbit.

Ikke at det egentlig forandrer noe som helst; det har ingen verdens betydning hvor lite man setter pris på det. Det er ikke urimelig å si fra når man føler noen overskrider det man finner akseptabelt i eget hjem. Og at ungen forlater bordet på grunn av tilsnakk, er ikke ensbetydende med at bestemor handlet feil. Det er mer sannsynlig at ungen (og mora) trenger å lære å takle å bli tilsnakket.

[lillevill]

Ut fra det TS skrev, hadde situasjonen roet seg, da bestemor sa fra. Ungen hadde iallefall spist en potetbit.

Ikke at det egentlig forandrer noe som helst; det har ingen verdens betydning hvor lite man setter pris på det. Det er ikke urimelig å si fra når man føler noen overskrider det man finner akseptabelt i eget hjem. Og at ungen forlater bordet på grunn av tilsnakk, er ikke ensbetydende med at bestemor handlet feil. Det er mer sannsynlig at ungen (og mora) trenger å lære å takle å bli tilsnakket.

Nei, Ts skriver at -mens- hun snakket med barnet sitt, så sier bestemoren at om hun hadde vært foreldren, så hadde barnet blitt forvist bort bra bordet fordi det blir så dårlig stemning. Hadde du virkelig reagert med fornøyelse når ditt barn, som du prøver å løse en konflikt med, blir vist vekk av noen andre?

Og TS skal lære seg å bli tilsnakket? Nei vet du hva....hva skjedde med å snakke pent til hverandre?

[AnonymBruker]

Lei seg? på grunn av at hun ikke likte maten?

Eller bruker hun grining for å få viljen sin?

høres ut som en vanlig fireåring, og du høres ut som en vanlig mor som går i fella. Og muligens provoserte dette bestemoren?

Hva er vel matsmak å bli lei seg for, jeg mener: sorg?

Eller var det noe annet hun ble lei seg for?

Anonym poster: 1ec327e20beac711f87cd1d8d34c958c

[Gjest Moffeliten]

Synes svigermoren var i sin fulle rett jeg. De var jo på besøk hos henne, ettersom jeg forstod. Det er bare bra at det blir satt grenser. I vår familie krever vi bordskikk og den/de som ikke klarer å oppføre seg ved spisebordet, må gå derfra.

[Raven Emerald]

Nei, Ts skriver at -mens- hun snakket med barnet sitt, så sier bestemoren at om hun hadde vært foreldren, så hadde barnet blitt forvist bort bra bordet fordi det blir så dårlig stemning. Hadde du virkelig reagert med fornøyelse når ditt barn, som du prøver å løse en konflikt med, blir vist vekk av noen andre?

Og TS skal lære seg å bli tilsnakket? Nei vet du hva....hva skjedde med å snakke pent til hverandre?

Det er ikke snakk om å reagere med fornøyelse, det handler om å ta beskjeden til etterretning. Om det var sånn at bestemor sa fra mens TS snakket med ungen, burde da TS tatt ungen med seg fra bordet, og snakke med ungen på tomannshånd. At man ikke synes det er spesielt festlig når noen reagerer på avkommets oppførsel, betyr ikke at denne noen var urimelig.

Og om man reagerer med å bli på gråten og ville hjem fordi noen reagerer på avkommets oppførsel og ens egen håndtering, da trenger man å lære å takle tilsnakk, jo. Og om man som forelder velger å ta "kampen" ved bordet i andres hjem, fremfor å ta ungen med seg ut av rommet, og ta "kampen" på tomannshånd, er tilsnakk fra vedkommende absolutt rimelig. Det er ikke forelderen som avgjør hva som er greit i andres hjem.

Bestemor var ikke urimelig.

[Gjest SpaceBaby]

Min svigermor er det motsatte av det min mor er.. min mor er verdens mest omsorgsfulle og snilleste bestemor! Jeg har prøvd å godta at svigermor rett og slett bare er sånn hun er.. men på nyttårsaften gikk hun over streken.. Jeg ble helt paff..

Vi hadde satt oss ned og skulle spise kalkun.. Min datter på 4 år er veldig kresen når det gjelder mat, og hun blir fort lei seg. Kalkun ville hun ikke spise. Hun ble lei seg fordi hun ikke fikk annen mat, og mens jeg prøvde å overtale henne til å prøve iallefall så sa min svigermor at hadde hun vært oss, så skulle ikke hun fått sittet ved matbordet når hun oppførte seg sånn, fordi det skapte så dårlig stemning!!

Jeg ble helt paff jeg!! Tenk å si sånt når det gjelder barnebarnet sitt. Det finnes vel ikke så lite 4åringer som ikke vil spise maten sin! Og litt gråt er jo normalt når barn blir lei seg, det hjelper jo ikke akkurat på humøret til barnet når denne bestemoren sier sånt! Det var vel kanskje ho som sa dette, som skapte dårlig stemning.. Det endte opp med at min datter ikke ville sitte ved bordet lenger! Så det ble ingen mat på henne:( Jeg hadde mest lyst til å grine og ta med meg barna og reise min vei!!! Men er jo redd for å skape konflikter.. Resten av kvelden satt svigermor i ene enden av stua og kosa seg med vin hele kvelden.

Vi reiste hjem litt utpå kvelden. Jeg sa til mannen min hva jeg syntes om dette.. han skjønte hva jeg mente, men han har jo vært vant til dette der..

Er jo ikke uten grunn at man aldri spør mor hans om ho kan være barnevakt.. Ho vil jo heller se på tv og drive med sitt.. da det var besteforeldre-dag i barnehagen til dattra mi, gadd ho ikke møte opp engang!

Måtte bare få ut litt frustrasjon... Hva hadde dere gjort??

Jeg er stort sett ganske enig med svigermoren din. Syns man skal ta skrikerunger vekk fra spisebordet sånn at de ikke plager de andre voksne. Ser ikke problemet med at hun koste seg med vin og har heller ingen problemer med at hun ikke gjorde bruk av hele stua. Dessuten høres besteforeldredag i barnehagen temmelig kjipt ut og ellers skjønner jeg godt at hun foretrekker å drive med sitt. Alt i alt høres hun ut som en temmelig kul bestemor. Syns også at du høres ut som en vanskelig og kravstor svigerdatter og at dattera di virker en smule uoppdragen.

[Gjest Keikolina]

Jeg ble alltid laget ekstra mat til, fordi jeg var en kresen liten snørrunge, dette ødla meg i matveien, lager aldri ekstra mat til ungene mine, er de sultne nok spiser de.

[Jade]

Bare fordi en VET at ungen ikke liker kalkun må en vel ikke lage noe annet.

Iallefall når en vet at ungen såvidt har prøvd dette. Det jeg synst er mer rimlig er at ungen får opplyst om dette FØR middagen, så det ikke blir så dumt når hun setter seg ved bordet og ser at det er kalkun.

Min bror likte ikke kjøtt når han var liten. Men vi hadde kjøtt både til vanlig middag og store middager selv om min mor VISSTE at han ikke likte det i det heletatt.. Han spiste bare poteter og grønnsaker og synst det var helt ok det, selv om han bare var 4 år..

Anonym poster: 38d7b92a47fe7fd2dfc5089e2c6e806c

Jeg ser poenget ditt. Men hvis ungen min ikke hadde likt kalkun, så hadde jeg heller laget f.eks. steik (eller noe annet "fint" som alle likte) på nyttårsaften. Så hadde jeg heller lært henne å like kalkun når vi var hjemme. Her i huset må ungene mine lære seg å like både det ene og det andre, men til fest hvis det er det jeg som lager middagen, så lager jeg noe som jeg tror faller i smak hos alle. Inkludert mine egne barn.

[Gjest navnelapp]

Jeg ser poenget ditt. Men hvis ungen min ikke hadde likt kalkun, så hadde jeg heller laget f.eks. steik (eller noe annet "fint" som alle likte) på nyttårsaften. Så hadde jeg heller lært henne å like kalkun når vi var hjemme. Her i huset må ungene mine lære seg å like både det ene og det andre, men til fest hvis det er det jeg som lager middagen, så lager jeg noe som jeg tror faller i smak hos alle. Inkludert mine egne barn.

Men det kan du faktisk ikkje vente av dei du er gjest hos. Her var det svigermor som hadde invitert, og utover matintoleransar og allergiar ser eg ingen grunn til å kartlegge likes and dislikes hos alle gjestane når ein inviterer til familieselskap.

For meg virkar det som om denne fireåringen er flink til å skaffe seg det bestefaren min kalte grinarpremiar, at uakseptabel oppførsel vert premiert med spesialmenyar og andre spesialtilpasningar. Det er den perfekte måten å dyrke fram ein ufordrageleg unge på.

[AnonymBruker]

Men det kan du faktisk ikkje vente av dei du er gjest hos. Her var det svigermor som hadde invitert, og utover matintoleransar og allergiar ser eg ingen grunn til å kartlegge likes and dislikes hos alle gjestane når ein inviterer til familieselskap.

For meg virkar det som om denne fireåringen er flink til å skaffe seg det bestefaren min kalte grinarpremiar, at uakseptabel oppførsel vert premiert med spesialmenyar og andre spesialtilpasningar. Det er den perfekte måten å dyrke fram ein ufordrageleg unge på.

Men det var barnets mor som selv sto for matlagingen.

Følg med i tråden hvis du skal svare.

Anonym poster: 2e615aa02f199ef58e7f55d6d09a6f82

[AnonymBruker]

Men det var barnets mor som selv sto for matlagingen.

Følg med i tråden hvis du skal svare.

Anonym poster: 2e615aa02f199ef58e7f55d6d09a6f82

Selv om hun stod for matlagingen trenger vel ikke dette bety at hun bestemte hva de skulle spise..?

Anonym poster: 38d7b92a47fe7fd2dfc5089e2c6e806c

[Raven Emerald]

Selv om hun stod for matlagingen trenger vel ikke dette bety at hun bestemte hva de skulle spise..?

Anonym poster: 38d7b92a47fe7fd2dfc5089e2c6e806c

Eller hvorvidt sutrende unger skal forlate bordet eller ikke.

[Jade]

Men det kan du faktisk ikkje vente av dei du er gjest hos. Her var det svigermor som hadde invitert, og utover matintoleransar og allergiar ser eg ingen grunn til å kartlegge likes and dislikes hos alle gjestane når ein inviterer til familieselskap.

For meg virkar det som om denne fireåringen er flink til å skaffe seg det bestefaren min kalte grinarpremiar, at uakseptabel oppførsel vert premiert med spesialmenyar og andre spesialtilpasningar. Det er den perfekte måten å dyrke fram ein ufordrageleg unge på.

Jeg skrev at hvis jeg skulle lage selv. Hvis svigermor skulle lage middag, så er det en helt annen sak.

[Harlekin]

Dere kan vel holde dere for gode til hele tiden kalle barnet drittunge, skrikerunge, sutrete og så videre? Det er ikke spesielt hyggelig skrevet om en fireåring, uansett hvor kresen hun er. Hun er fortsatt et lite barn. Det er forresten normalt at barn er kresne, noen mer enn andre. Jeg synes ikke bestemoren i dette tilfelle oppførte seg spesielt bra, eller at hun er "kul" fordi hun ikke gidder å møte opp på besteforeldredag i barnehagen. Glad mitt barns besteforeldre ikke blir fornærmet og sur (en smule barnslig, synes jeg) fordi barnet mitt ikke vil spise maten de lager.

Endret 3. januar 2013 av Harlekin

[lillevill]

Det er ikke snakk om å reagere med fornøyelse, det handler om å ta beskjeden til etterretning. Om det var sånn at bestemor sa fra mens TS snakket med ungen, burde da TS tatt ungen med seg fra bordet, og snakke med ungen på tomannshånd. At man ikke synes det er spesielt festlig når noen reagerer på avkommets oppførsel, betyr ikke at denne noen var urimelig.

Og om man reagerer med å bli på gråten og ville hjem fordi noen reagerer på avkommets oppførsel og ens egen håndtering, da trenger man å lære å takle tilsnakk, jo. Og om man som forelder velger å ta "kampen" ved bordet i andres hjem, fremfor å ta ungen med seg ut av rommet, og ta "kampen" på tomannshånd, er tilsnakk fra vedkommende absolutt rimelig. Det er ikke forelderen som avgjør hva som er greit i andres hjem.

Bestemor var ikke urimelig.

Om hun ikke var urimelig så synes jeg hun virker kjølig. Mange 4 åringer trasser når det gjelder maten, det har jeg selv opplevd. barnet ville ikke spise opp pannekaker, og moren til barnet tok den selv. Jeg laget pannekakene, og hadde jeg vist barnet vekk fra bordet mens moren løste situasjonen, så hadde jeg garantert fornærmet foreldrene til barnet. Dessuten var ikke barnet mitt ansvar.

Situasjonen her var en 4 åring ( med lavt blodsukker??), som var kresen, og ble overtalt til å spise potet. Når barnet så skal spise potet, takket være sin mor, så blander bestemor seg inn og skal oppdra barnet og viser det vekk fra bordet. Jeg synes det er en veldig trist situasjon, og at en 4åring fortjener mer tålmodighet enn det. (At bestemoren var verten har jeg ikke lest noe om, men hun lagde ihvertfall ikke maten)

Nå gjentar jeg meg, og det er kjedelig, men det er viktig å respektere barnets evne til å lytte til sine foreldre.

[Ciara]

Du fikk så mange plusser at jeg måtte lese innlegget til Ts igjen, og ja jeg mente det jeg skrev.

Siden TS har kommet med en del andre opplysninger nå, vet jeg ikke lenger hva jeg mener

Det er uklart for meg om det var svigermor som laget maten eller om dette var hos svigermor. Det var det jeg opprinnelig trodde. Og da mener jeg at man har rett til å mene noe om måltidene man har laget i eget hjem, og til å forvente at gjester (selv om det er nær familie) gjør sitt beste for at det skal bli så hyggelig som mulig. Dersom man lar en fireåring dominere måltidet med sutring (som det virket som opprinnelig) mener jeg at svigermor har rett til å uttale seg om det. Klart, det blir ikke god stemning av det, men god stemning var det ikke fra før heller.

Det vesentlige her blir egentlig i hvilken grad foreldrene har prøvd å vise hensyn. At en fireåring kan slå seg vrang er både vanlig og greit nok, men foreldrene bør foreta seg noe. I dette tilfellet synes jeg de burde Fjernet barnet fra bordet slik at ikke sutringen irriterte alle andre.

Jeg syntes det hørtes ut som om svigermors kommentar kom fordi foreldrene ikke foretok seg noe. Hvis foreldre derimot gjør alt de kan, er det unødvendig å komme med kommentarer.

Jeg tror ikke du og jeg er så uenige, egentlig