To julaftener?

[Gjest BettyBoop]

Etter å ha lest litt her inne, og hørt på noen erfaringer fra venner og kjente, lurer jeg på: har skilsmissebarn to "julaftener" stort sett? Gaveoppakking med/hos både mor og far? De av dere som velger å gjøre det slik; hvorfor? Det er dere som har valgt å gå fra hverandre. Skal derfor barna måtte ta hensyn til dere begge og feire julaften ti dager på rad? Tror dere det er stas? Jeg tror julaften blir mindre spesiell hvis man har den to ganger...

to juler og pakkeåpning to ganger? Jeg tror de syns det er superstas jeg men... Hallo tror ikke unger lider av å få åpne pakker en gang til altså

[Gjest BettyBoop]

Jeg synes bare det virker litt slitsomt. Og mindre spesielt. Jeg er slettes ikke bitter ;-)

Hvis jeg som barn kunne velge å spise godteri hver dag, hadde jeg valgt det. Men det ble/var jo mer spesielt og godt når det var en gang i uka/en sjelden gang.

det er ikke slitsomt for unger. unger digger jo å få pakker hallo

[Frøken eple]

Vi ønsker å pakke opp vår families gaver med barnet, det samme ønsker far og hans samboer med familier.

Nettopp. "Vi ønsker".

[Frøken eple]

det er ikke slitsomt for unger. unger digger jo å få pakker hallo

Unger digger godteri også. Men vil de virkelig ha det hver dag? Sånn egentlig? Eller er det bedre når man får det sjeldnere?

[AnonymBruker]

Å feire full julaften 2 ganger syns jeg er tull (det gjør også pappaen til barna). Vi har koselige tradisjoner med juletrepynting, gløgg og kos på lille julaften, vanlig julaften hos en av oss 24. og pinnekjøtt eller annen familiemiddag 2. dag. (Vi deler slik at barna hentes på kvelden lille julaften, slik at den som skal ha julaften får hele dagen, med frokost, julegrøt, tegnefilm og det hele, og leveres igjen tidlig 2. dag.)

Alle gavene sendes med til den som har julaften, bortsett fra om det er spesielle gaver (f.eks første sykkel, første ski osv), da pakker vi dem opp når barnet kommer tilbake 1. eller 2. dag. Dette avtales jo, så vi ikke kjøper det samme. Og det er jo kjempestas når barna kommer hjem og vil vise frem hva de har fått. Vi tar jo bilder og film for hverandre, og barna ringer og prater med oss i løpet av kvelden, så ALL magien blir jo ikke helt borte for den av oss som ikke har barna den 24. .

Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt hver eneste jul med barna. Men sånn er det nå en gang ikke. Det er jo ikke like spesielt for verken barna eller den andre forelderen heller, som har julaften "nr 2", når banra allerede har fått masse gaver, julenisse, god mat og det hele, og kommer hjem og skal feire en gang til ("..hos pappa gjorde vi sånn" eller "men mamma hadde sånn til dessert"..)

Det er heller ikke SÅ forskjellige tradisjoner på norsk jul rundt om at det blir veldig store forskjeller, det skal du ikke få meg til å tro.

Anonym poster: 4b6109ecc752bbd1134771ac1c3520e2

[Rubies_]

Nettopp. "Vi ønsker".

Unger digger godteri også. Men vil de virkelig ha det hver dag? Sånn egentlig? Eller er det bedre når man får det sjeldnere?

Nå får du gi deg. Det er jo faktisk ikke snakk om å innfri hvert eneste ønske barnet har. Om barnet ønsker å ha to julaftener er det snakk om å innfri det ENE ønsket. Èn gang i året, med andre ord.

På samme måte som noen barn ønsker andre ting som foreldrene innfrir for de èn gang i året.

[Gjest Gjest]

Jo men, høres rart ut for min del med to julaftener med hele familien.

Da må man jo få hele sin side av familien med på å feire julaften en annen dag enn 24. desember. Og får man da en ny mann, så må også han gå med på det. Og når de da får felles barn?

Er enslig mor selv, har alltid feiret bare en julaften. Annenhvert år med barnet. Tungt den første julen uten barnet, men så må man bare innstille seg på det og barnet lider ingen nød.

Nå er jeg kanskje heldig som har et godt samarbeid og godt forhold til barnefar. Ingen av oss er redde for at den ene forelderen skal "stikke" av med noen gaver, så vi sender med alle gaver til julefeiring, så kommer det med hjem igjen etter jul(barnet bor fast hos meg, samvær med far). Ikke har vi noen komplisert familiesituasjon heller. Ingen av oss har andre barn enn vårt felles. Men tviler sterkt på at f.eks hele hans familie med søsken og foreldre hadde gått med på å feire julaften en annen dag..

[Frøken eple]

Nei, det er ikke snakk om å innfri hvert eneste ønske barna har. Men det er snakk om om det er barnas eller foreldrenes ønske at det blir julaften to dager på rad. Sikkert mange/noen barn som vil det slik, men jeg mener det ofte er foreldrene som vil ha SIN jul.

[Rubies_]

Nei, det er ikke snakk om å innfri hvert eneste ønske barna har. Men det er snakk om om det er barnas eller foreldrenes ønske at det blir julaften to dager på rad. Sikkert mange/noen barn som vil det slik, men jeg mener det ofte er foreldrene som vil ha SIN jul.

Det kan så hende. Men de færreste barna lider av den grunn. Alle barna jeg kjenner som har vokst opp med denne løsningen syns to julaftener er helt supert.

[livmor]

Nettopp. "Vi ønsker".

Og hva er egentlig galt med det? Du utelot elegant resten av det jeg skrev. Barnet virker såre fornøyd. Barnet husker heller ikke meg og far sammen. Barnet er ikke sliten av to gaveåpninger, tror ikke alle merkedager skal gjøres to ganger, ønsker heller ikke selv å ha med gaver fra den ene til den andre. Hva er da ditt problem med dette?

[Frøken eple]

Mitt problem er selvsagt at jeg synes det blir slitsomt. Nå. I voksen alder. Og vil stille spørsmålet om dere/folk tror det er det beste for barna. Jeg har snakket med barn som er redde for å såre foreldrene sine og ungdom/voksne som ikke synes jul er så stas pga skuffede foreldre etc.

[Frøken eple]

Så verden er vel ikke sort/hvitt. For mange funker det nok tipp topp med to julaftener. For andre ikke. Men jeg står fast på at jeg tror dette er noe man gjør for sin egen del dom foreldre, ikke for barna...!

[Armitage]

Etter å ha lest litt her inne, og hørt på noen erfaringer fra venner og kjente, lurer jeg på: har skilsmissebarn to "julaftener" stort sett? Gaveoppakking med/hos både mor og far? De av dere som velger å gjøre det slik; hvorfor? Det er dere som har valgt å gå fra hverandre. Skal derfor barna måtte ta hensyn til dere begge og feire julaften ti dager på rad? Tror dere det er stas? Jeg tror julaften blir mindre spesiell hvis man har den to ganger...

Vi hadde ikke to julaftener. Vi byttet på å være hos mor eller far annenhvert år. Altså ett år så feiret vi jul hos far og nyttår hos mor og så omvendt neste år. Det gikk helt fint det.

[Gjest Gjest]

Vel, to julaftener skader ingen, så folk får gjøre som de vil.

[livmor]

Mitt problem er selvsagt at jeg synes det blir slitsomt. Nå. I voksen alder. Og vil stille spørsmålet om dere/folk tror det er det beste for barna. Jeg har snakket med barn som er redde for å såre foreldrene sine og ungdom/voksne som ikke synes jul er så stas pga skuffede foreldre etc.

Og mitt (og flere andres) svar er: ja, det tror jeg er det beste for barnet. At du syns det er slitsomt er veldig lite relevant for min, og andres situasjon. Jeg er en oppegående mamma som ser mitt barn, og han blir hverken sliten, bortskjemt eller frarøvet julemagien av denne ordningen.

Endret 1. januar 2013 av livmor

[Rubies_]

Og mitt (og flere andres svar) er: ja, det tror jeg er det beste for barnet. At du syns det er slitsomt er veldig lite relevant for min, og andres situasjon. Jeg er en oppegående mamma som ser mitt barn, og han blir hverken sliten, bortskjemt eller frarøvet julemagien av denne ordningen.

Frøken eple har ikke vokst opp med denne ordningen, så hun vet ikke praktisk hva det innebærer for barnet. Jeg derimot, og mine søsken, har vokst opp med denne ordningen og vi syns det har gitt bare gode minner! Ingenting negativt. Så fortsett med denne ordningen for barna dine, dersom du syns det er greit.

[Frøken eple]

Det er nettopp det som er essensen i spm. To julaftener skader neppe noen dersom foreldrene oppfører seg ;-) Men mange foreldre er/kan være bitre på eks, som kan skinne gjennom. Og gi barna dårlig samvittighet/følelse.

Men for de som ikke er slik, er det ingen grunn til å ta seg nær av det jeg prøver å sette et tankekors ved ;-)

[Rubies_]

Det er nettopp det som er essensen i spm. To julaftener skader neppe noen dersom foreldrene oppfører seg ;-) Men mange foreldre er/kan være bitre på eks, som kan skinne gjennom. Og gi barna dårlig samvittighet/følelse.

Men for de som ikke er slik, er det ingen grunn til å ta seg nær av det jeg prøver å sette et tankekors ved ;-)

Det er litt vanskelig å ikke ta seg nær av det, ettersom dine innlegg virker veldig fordømmende overfor de som praktiserer denne ordningen.

[livmor]

Det er nettopp det som er essensen i spm. To julaftener skader neppe noen dersom foreldrene oppfører seg ;-) Men mange foreldre er/kan være bitre på eks, som kan skinne gjennom. Og gi barna dårlig samvittighet/følelse.

Men for de som ikke er slik, er det ingen grunn til å ta seg nær av det jeg prøver å sette et tankekors ved ;-)

Dersom dette er situasjonen, vil dette antakelig komme til uttrykk om man har en, to eller ti julaftener.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt den bitre holdningen til to julaftener. Jeg vokste opp med det. Jeg hadde to familier og to feiringer av julaften. Jeg syns det var veldig stas! Jeg fikk to julaftener med god mat og drikke, lek og moro og gaver sammen med begge foreldrene mine og familiene mine. Hadde jeg fått valget som barn, hadde jeg garantert å ha to julaftener i stedet for èn.

ventet de andre i familien med sine pakker også? Om det var andre barn der,som hadde feiret julaften, hva med de?

Anonym poster: 16a78e33a60703cd04cea70ecbf25040