Stille på Sukker

[sjonkelrolf]

Jeg har som sagt deaktivert hele greia for lengst, så den bør vel ha slettet seg nå, tror jeg. Ikke treningstøy på t-banen altså? Synes det beste er dem som går med treningstights, når sminkemengden, den digre boblejakka, normale toppen samt den søte lille veska lyser "jeg har ikke trent, nei" - sååå hvorfor treningstøy? En slags 'sporty uten å være sporty'-greie? Impression management?

Hehe, hvis du ikke allerede har fått det med deg, så opprettet jeg en tråd om akkurat det der for lenge siden. Og til min store forbauselse, så lever den enda.

Nja. Du kan på én måte bli det, men du kan også tape på det ved at de som synes du er for direkte backer off, kanskje fordi de oppfatter deg som brautende eller direkte ufin, mens dere egentlig kunne ha kommet veldig godt overens ellers.. Dét er det ikke mye 'winner' over

Anpasser jo situasjonen, selvfølgelig. Klart, jeg foretrekker å være en brautende, arrogant, ufin, men ærlig, drittsekk enn en glatt, "venner med alle" pingle eller manipulerende løgner.

Samme her! Har samme inntrykket - enten bor de på fjellet eller så sitter de nærmest å runker til skjermen I want a cat lover! Og jeg er såpass ærlig at jeg glatt innrømmer at jeg neppe vil bli sett langt oppe i fjellheimen i juli, eller ved andre anledninger for den saks skyld; om sommeren (dersom jeg har fri) nyter jeg nemlig de 3-4 soldagene som er her i landet, ute på stranda, i hagen eller på noen annen fin måte, f.eks. griller med venner, soler meg, koser med nabopusen eller noe i den duren. Dessuten har jeg høydeskrekk - så fjellklatring er på 'no way in hell'-lista

Jeg tenker også at dersom alle disse friluftselskerne faktisk var så mye i fjellet og på trening som de hevder på sine profiler, så hadde de ikke hatt tid til å henge på Sukker til å begynne med

Nesten litt synd du ikke har profil på sukker lenger, kanskje jeg hadde sendt deg en melding. Hvem vet? (ikke jeg)

[Strixvaria]

Da synser vi likt i såfall. Jeg har vært inne på tanken på dette selv. Fikk egentlig fullstendig sjokk da jeg entret singellivet etter 11 års pause fra dette ;-).

Jeg tenkte jeg hadde gode verdier, men det er jammen ikke mange som verdsetter slikt som nær og dyp kontakt, tillit og åpenhet i datingmiljøene. Faktisk er det heller slik at folk trekker seg unna hvis man prøver å åpne seg. Betroelser og åpenhet har alltid virket motsatt for meg.. Jeg blir interessert i personen fordi jeg vet hvor jeg har h*n og fordi denne lar meg bli kjent. Jeg slipper å prøve å "lese" h*n og jeg føler meg trygg på å dele av meg selv tilbake. Det åpner opp for at man faktisk kan skape bånd med hverandre.

De som trekker seg unna slikt går glipp av så mye.. Det er i det imperfekte man finner dynamikken som holder forholdet i gang. Når den ene mangler litt på noen områder, så stepper den andre inn og motsatt. Samarbeid og total forståelse i duoen som ingen klarer å knekke. Man finner støtte i hverandre når ting er vondt eller vanskelig og motgangen man evt. opplever blir ikke så tung allikevel.

Jeg har møtt på slike par som utfyller hverandre og har den typen forståelse og kontakt med hverandre. De virker til å være utrolig balanserte og har utrolig harmoniske forhold som jeg nesten misunner litt. Den ene trenger ikke å spørre den andre om støtte engang. Det bare skjer av seg selv :-).

De er utrolig heldige som har funnet hverandre, tenker jeg :-).

Bra det ikke bare er meg

Jeg får hvertfall det inntrykket, at folk er så opptatt av det overfladiske at dybeaspektet i stor grad forsvinner. Og når de så forsøker å få bukt med dette, så er de så utålmodige at de heller går fra person til person i stedet for å bruke litt mer tid på å finne dybden hos den enkelte. Og slik forbigår de glatt sine egentlige ønsker og ambisjoner, fordi det blir nedprioritert til fordel for "gå turer i fjellet", "store pupper, liker å trene og lage mat" - ting som egentlig ikke betyr så veldig mye (med enkelte unntak, selvsagt) i det lange løp, og som sier fint lite om hvorvidt man vil passe sammen som potensielle partnere. Det blir et tomt skall uten noe inni, på en måte.

Jaget etter perfekthet ødelegger også den enkelte, tror jeg. Når man blir så besatt av alltid å se bra ut, ha fine klær, sminken skal sitte perfekt, pene negler, pen hodebunn, perfekt oppbrett på skjortekanten osvosv., så blir det frenetisk. Da er det ikke rart at man bevisst eller ubevisst overfører sine egne 'standarder' til en potensiell partner, og følgelig blir overflatepresset tilsvarende større. Man ødelegger for seg selv, fordi motparten jo også er like opptatt av å vise seg frem på en 'perfekt' måte - ingen av dem får vist frem sine verdier, tanker osv., og ingen får sett motpartens heller; resultatet blir stillstand.

Jeg har også møtt på noen sånne par, men ingen av dem har møttes via nettdating..

[Strixvaria]

Hehe, hvis du ikke allerede har fått det med deg, så opprettet jeg en tråd om akkurat det der for lenge siden. Og til min store forbauselse, så lever den enda.

Anpasser jo situasjonen, selvfølgelig. Klart, jeg foretrekker å være en brautende, arrogant, ufin, men ærlig, drittsekk enn en glatt, "venner med alle" pingle eller manipulerende løgner.

Nesten litt synd du ikke har profil på sukker lenger, kanskje jeg hadde sendt deg en melding. Hvem vet? (ikke jeg)

Såpass?

Men så er det dette med at mange backer ut fordi din påtatte arroganse og ufinhet kanskje blir for voldsom? At dersom du bare tonet deg ned et lite hakk, så ville de kanskje turt å approache deg? Det finnes flere mellomting. Det er jo ikke sånn at enten så er du et arrogant rasshøl eller så er du fake-smile rævslikker, liksom. Det er nyansene som skaper forskjeller

Jeg har mine tvil - man vet aldri; om jeg hadde latt den stå, kanskje jeg hadde vært på date med noen i kveld, kanskje en annen i morgen? Kanskje ståa hadde vært den samme? Kanskje jeg hadde vært forlovet? Det er en av livets finurligheter, man kan ikke forutse hva som vil skje, og selv den mest rasjonelle person kan ta grundig feil i sine beregninger

[AnonymBruker]

Må si jeg kjenner meg litt igjen Strixvaria..

Jeg hadde god kontakt med en mann via en nettdateside i et halvt år før vi møttes. Han sendte meg mange koselig meldinger, bilder, nattameldinger og vi skrev masse på fb. Da v møttes passet ikke varen med reklamen (jeg har vært ærlig men han ble skuffet likevel). Og plutselig var jeg ikke lengre verdt engang en sms, fordi jeg er ikke perfekt. Min verdi endra seg totalt bare fordi jeg er et vanlig menneske, og ikke et bilde..Jeg lurer, hvor ble det av høfligheten? Greit nok at det ikke stemte for han, men kan man ikke respektere et menneske nok til å gi et høflig avslag?

Jeg føler meg i grunn behandlet som en vare, akkurat slik du er inne på. Han blir nok min første og siste nettdate, for å si det sånn.

Anonym poster: db9c8565a81a494860dcd01b336a2a05

[Gjest Gjest_drømmer4livet]

Har vært på sukker, men jeg har aldri likt den siden, dermed har jeg heller ikke betalt for det .

Noen som kan anbefale noen andre sider da?

[AnonymBruker]

Jeg var innom match men der så jeg egentlig de samme folkene som på sukker.

Anonym poster: db9c8565a81a494860dcd01b336a2a05

[pingeline]

Vi er der vi og.. Eller jeg var ihvertfall.

Vet ikke om MSDOS logoen tattovert på underarmen holder jeg?

Eller hundekyssing som hobby?

Hva med meditasjon og en litt alternativ livsstil?

Vi drukner vel iblant de useriøse. Ikke er det så lett å skrive en førstemelding heller. Vet ikke om du har prøvd å skrive førstemelding selv, men etter å ha kastet bort så mye energi med så dårlige resultater der, så gadd jeg virkelig ikke lenger.

Jeg har prøvd å sende førstemeldinger, og synes det går veldig greit hvis profilen er interessant nok. Da har han ofte skrevet noe om verdier, spennende observasjoner han har gjort deg, hobbyer, eller livsstil som gjør at jeg gjerne vil vite mer. Da er det jo ikke værre enn å spørre om det man lurer på, kanskje skrive om hvorfor man ble nysgjerrig på akkurat det, osv.

Jeg skjønner godt du ikke gadd mer. Jeg synes det som er aller mest skuffende er når en person skriver en helt fantastisk flott beskrivelse på sin profil for så å bare kunne svare på meldinger med maks 1 intetsignede setning, for så å spørre om msn, facebook, sms, skype eller mobilnummer etter andre melding. Ehh, neeeei? Jeg kjenner deg ikke enda? Men alt skal jo gå så fort!

Jeg lurer på om det er vanlig å gå på date med folk etter å ha skrevet melding i to dager? Kanskje jeg bare ikke kan de uskrevne nettdatingreglene.

[Strixvaria]

Må si jeg kjenner meg litt igjen Strixvaria..

Jeg hadde god kontakt med en mann via en nettdateside i et halvt år før vi møttes. Han sendte meg mange koselig meldinger, bilder, nattameldinger og vi skrev masse på fb. Da v møttes passet ikke varen med reklamen (jeg har vært ærlig men han ble skuffet likevel). Og plutselig var jeg ikke lengre verdt engang en sms, fordi jeg er ikke perfekt. Min verdi endra seg totalt bare fordi jeg er et vanlig menneske, og ikke et bilde..Jeg lurer, hvor ble det av høfligheten? Greit nok at det ikke stemte for han, men kan man ikke respektere et menneske nok til å gi et høflig avslag?

Jeg føler meg i grunn behandlet som en vare, akkurat slik du er inne på. Han blir nok min første og siste nettdate, for å si det sånn.

Anonym poster: db9c8565a81a494860dcd01b336a2a05

Det er nettopp dette jeg mener. Mennesket blir omgjort til en vare, som man bruker og kaster når man ikke gidder mer. Som i butikken har man handlelister med ønskede egenskaper, utseende, kvalitet osv., og dersom varen ikke når standarden, så kaster du den bare. Kanskje du prøver den ut, og så tenker 'meh, den var ikke heeeelt sånn jeg hadde forestilt meg', og så kaster man den bare og går videre, kanskje kjøper man en ny versjon? Det er en skummel holdning å ha til andre mennesker, men jeg tror mange ikke helt innser at det er nettopp dette de gjør. Vi reduserer hverandre til objekter for egen vinning; hva kan han gi meg, og hva kan jeg gi ham? Jeg tilbyr deg trygghet, du gir meg utseende, eller jeg gir deg sex, du gir meg økonomisk trygghet osvosv. Transaksjoner, alt sammen.

Det verste er jo disse man faktisk til en viss grad blir kjent med, slik du nevner, som egentlig vet veldig godt hvor du står osv., men likevel blir det overfladiske verdier som avgjør. Og dette er jo veldig interessant; for selv der man vet at man står på like fot på en del viktige områder, så lar man altså sin 'superficial shoppinglist' avgjøre - så da kan man jo spørre seg hvorvidt dagens date-generasjon egentlig ønsker dyphet, likhet og et verdirikt forhold, eller om overflaten faktisk er det viktigste slik samfunnet har blitt. Tanken skremmer meg.

[AnonymBruker]

Det er nettopp dette jeg mener. Mennesket blir omgjort til en vare, som man bruker og kaster når man ikke gidder mer. Som i butikken har man handlelister med ønskede egenskaper, utseende, kvalitet osv., og dersom varen ikke når standarden, så kaster du den bare. Kanskje du prøver den ut, og så tenker 'meh, den var ikke heeeelt sånn jeg hadde forestilt meg', og så kaster man den bare og går videre, kanskje kjøper man en ny versjon? Det er en skummel holdning å ha til andre mennesker, men jeg tror mange ikke helt innser at det er nettopp dette de gjør. Vi reduserer hverandre til objekter for egen vinning; hva kan han gi meg, og hva kan jeg gi ham? Jeg tilbyr deg trygghet, du gir meg utseende, eller jeg gir deg sex, du gir meg økonomisk trygghet osvosv. Transaksjoner, alt sammen.

Det verste er jo disse man faktisk til en viss grad blir kjent med, slik du nevner, som egentlig vet veldig godt hvor du står osv., men likevel blir det overfladiske verdier som avgjør. Og dette er jo veldig interessant; for selv der man vet at man står på like fot på en del viktige områder, så lar man altså sin 'superficial shoppinglist' avgjøre - så da kan man jo spørre seg hvorvidt dagens date-generasjon egentlig ønsker dyphet, likhet og et verdirikt forhold, eller om overflaten faktisk er det viktigste slik samfunnet har blitt. Tanken skremmer meg.

Du setter ord på mye av det jeg selv tenker om dating generelt, ikke bare på nett. Veldig bra formulert, Strixvaria!

Jeg ble egentlig veldig lei meg av han som dumpa meg fordi jeg ikke er pen nok. Men han vet kanskje ikke bedre? Han er kanskje så til de grader mediepåvirket og influensert av konsumkulturet at han ikke ser enn varer, der vi andre ser mennesker? Den tanken skremmer meg, jeg syns nemlig jeg kan erindre samme erfaringer gjort med andre menn, i tidligere datingsammenhenger. Kanskje jeg må bli slik selv hvis jeg skal lykkes i datingverdenen? Bli en vare, gjøre transaksjoner og så dør jeg fordi livet er ikke mer?

Anonym poster: db9c8565a81a494860dcd01b336a2a05

[Strixvaria]

Du setter ord på mye av det jeg selv tenker om dating generelt, ikke bare på nett. Veldig bra formulert, Strixvaria!

Jeg ble egentlig veldig lei meg av han som dumpa meg fordi jeg ikke er pen nok. Men han vet kanskje ikke bedre? Han er kanskje så til de grader mediepåvirket og influensert av konsumkulturet at han ikke ser enn varer, der vi andre ser mennesker? Den tanken skremmer meg, jeg syns nemlig jeg kan erindre samme erfaringer gjort med andre menn, i tidligere datingsammenhenger. Kanskje jeg må bli slik selv hvis jeg skal lykkes i datingverdenen? Bli en vare, gjøre transaksjoner og så dør jeg fordi livet er ikke mer?

Anonym poster: db9c8565a81a494860dcd01b336a2a05

Bra jeg gjør noe riktig, er ikke verst bare det. Takk!

Vi er alle til en viss grad et produkt av våre omgivelser, og sånn sett er det ikke lett - eller fullt mulig for den saks skyld - å endre folks preferanser over natta. Det du har vokst opp med, både i form av verdier, væremåte, tankesett, klesstil osv. er en del av deg, enten i form av ting/tilstander du liker og 'bruker', eller ting/tilstander du ikke liker eller 'bruker'. Så det er ikke deg det er noe galt med, det er mannens bakgrunn som har påvirket ham til å lete etter hva det enn er han leter etter, og det har ikke noe med deg som person å gjøre. Det er så dypt innprentet og internalisert i hele selvet at det går på autopilot. Jeg tror også vi alle ser hverandre som varer, til en viss grad. Man tenker, kanskje ikke så bevisst, på hva man får og gir i et forhold. Hvorfor vennskap, hvorfor forhold? Hun er en jævel i matte, jeg trenger hjelp - jeg har populæritet, hun ønsker det; vi kan foreta et bytte. Her finnes det selvsagt en del mellomting, men for å sette det på spissen. De fleste har kanskje 'en venninne de alltid kan ringe til', 'en de kan snakke med om alt', 'en som alltid er der for meg' osv., og selv om det høres ålreit ut slik det står, så snakker man jo strengt tatt ikke om en egenskap ved personen, men om hva man kan bruke personen til. Hvilken nytte har man av vedkommende - og dét er også et aspekt ved mennesker, vi kan kalkulere, rasjonalisere og handle etter prinsipper, tanker og forventninger. Så om du tenker deg om, er jeg helt sikker på at du kan tenke deg til flere scenarioer hvor du 'utnytter' og hvor du 'blir utnyttet'; du kjøper en vare, og du er en vare - satt på spissen. Du bruker noen til noe, og du blir brukt til noe av noen. Den venninna du snakker med om alt er du kanskje ikke sammen med så veldig ofte; hennes formål er 'psykolog', mens hun som alltid er der snakker du kanskje ikke om dine dypeste hemmeligheter med? Lignende linjer kan også dras.

Jeg tror ikke løsningen ligger i å tenke på folk som varer i en transaksjon. Løsningen er snarere det motsatte. Jeg tror folk må innse hvordan de behandler hverandre, og de må begynne å se på 'okei, hva er det jeg egentlig ønsker meg - hvilke verdier er de viktigste for meg, hvilke vil jeg unngå, hva ser jeg etter og hva skygger jeg unna', og så må man samtidig innse at selv om man selv har kommet til et punkt hvor man leter etter noe på det dypere nivået, vil ikke andre nødvendigvis være på samme sted. Man må prøve og feile, og man må plukke ut de som er typiske "vare-tenkere". Det beste tipset mitt er å gå helt bort fra nettdating, hvor vare-fenomenet helt klart er mest fremtredende. Møt folk i naturlige omgivelser, la ting skje naturlig, ikke stå med en 'handleliste', vær åpen, men samtidig kritisk. Ikke gå head over heels med det første og beste, og la ting gå sin gang. Det er ofte sånn at mens man leter etter noe, finner man det ikke, men når man ikke leter, og lar livet gå videre, så dukker både dét og nye, bedre ting opp

Ingen grunn til å være så destruktiv, jeg er overbevist om at alle mennesker har en iboende verdi som gjør dem helt unike, og som er verdt mer enn noe annet. Selv om ikke denne mannen var noe for deg, så åpnes en dør når en annen lukkes - man må gå fremover for å komme seg av flekken, og livet er mer enn varer og transaksjoner; det er følelser - latter, gråt, smil, sinne, alle disse tingene vi kjenner med hele kroppen, det er en varm hånd i din, en arm rundt din skulder, en kropp mot en kropp, det er det usagte som ligger i luften, atmosfæren i rommet, det er alle disse tingene og mer til; en fantastisk gave! Du er perfekt akkurat slik du er

[Sommee]

Eh. Her tror jeg du har misforstått et eller annet. Jeg svarer ikke de som sender ekle grisemeldinger; sender du en enkel, sivilisert melding, så får du svar. Det er ikke sånn at dersom du ikke liker ribbe, så liker du automatisk ikke pinnekjøtt, biff eller kalkun heller (:

Er det?? Finnes det statistikk på dette?

Ja, det er gjort spørreundersøkelser, tror nettet var nr 2 på lista, men mener å ha lest for ikke lenge siden at det nå er den vanligste måten å møte en partner på, men ikke sikker.

[Strixvaria]

Ja, det er gjort spørreundersøkelser, tror nettet var nr 2 på lista, men mener å ha lest for ikke lenge siden at det nå er den vanligste måten å møte en partner på, men ikke sikker.

Høh. Verden går fra meg - og jeg er bare 20!!!

Og jeg som foretrekker 'gamlemåten', awwww, kan jo pensjonere meg med én gang da.. Scheiße..

[Sommee]

Tro det eller ei, men jeg svarer faktisk på de meldingene jeg har fått, som ikke er av typen "jeg har interessant person og er god til å lage middag. Jeg vil bli kjent med du. Send melding på [email protected]". Er jeg ikke interessert, så svarer jeg nettopp at jeg ikke er det. Litt høflig skal man nå være. Hvis jeg skal sende en melding til en jente, så må det være noe i profilen som fanger oppmerksomheten min. Det er ALT for mange jenter med fjelltoppbilder i profilen, som ikke tar seg selv for høytidelig, er mye ute i skog og mark, trener 5 ganger/uke osv osv. De er som regel 7-10 i utseende. Sånne profiler er bare en parodi, man kan jo lure på om de egentlig er ekte. Og det hender rett som det er at jeg blokkerer slike profiler. Og, det er også mange profiler uten noe tekst, bare med bilder som skal vise hvor "deilige" de er. Heller ikke profiler som er verdt en melding. Også profiler jeg gjerne blokkerer. Rydd vekk, fjern, ingen vits i å ha de på listene. Nei, gi meg originalitet. DET er attraktivt, sexy og tiltrekkende. Følte deg litt truffet der, kanskje?

Flott at du ikke ser på meg som snill og hyggelig, det er jeg nemlig dritt lei av. Tar det som et kompliment. Har vært han snille, lite attraktive fyren alle kan betro seg til. DET er det slutt på.

Du virker utrolig bitter over at mange ikke svarer deg, samtidig som du virker veldig kresen selv, og kritiserer den type profil som er helt vanlig på nett.

For det første er det over 100 000 medlemmer bare på sukker, så det er et tverrsnitt av samfunnet man har på nettdating, og da kan man ikke tilegne denne gruppen mennesker særskilte egenskaper.

At man ikke får svar på normale siviliserte meldinger skjønner jeg godt. Når dama får 100 stykker av de i uka, samtidig som hun kanskje er godt i gang på datern med en interessant person. da er det ikke deg hun ikke er interessert i(det er det forresten aldri, det er kun profilen din).

Jeg har datet maange flotte jenter, men som de fleste andre sleit jeg voldsomt i starten. Ble nesten fornærmet over manglende svar. Det varte heldigvis bare noen dager, da jeg fikk verdifulle innspill ang. tekst, kommunikasjon og ikke minst bilder. Fikk det fra en erfaren kompis som har møtt godt over hundre damer kun gjennom sukker, opp gjennom årene.

men når du har så mange krav som du skriver i innlegget over her, så gjør du det vanskelig for deg selv da, hvor kresen skal du være, og samtidig kritiserer du jentene for å være kresne? Og blokkerer du dem fordi de er 7-10 i utseende?

For meg MÅ det ikke være noe i profilen som fanger oppmerksomheten min, som det er for deg.

jeg ser på sukker som mange andre også gjør, kun som et verktøy for å møte potensielle partnere i virkeligheten.

Om de ser bra ut, og matcher på alder, bosted og delvis interesser eller aktivitetsnivå, så holder det for at jeg får lyst til å møte henne, og dermed sende avgårde en melding.

Og de er det maaaange av der inne, tror jeg har over 1500 damer på østlandet med over 90 i match..., det er som å fiske i et oppdrettsanlegg hehe...

Om jenta ikke fenger meg i skriftlig kommunikasjon og presentasjon så driter jeg i det. Det er da ikke viktig det, i et forhold.

[AnonymBruker]

Tråden min har visst sporet litt av, men greit det. Det jeg egentlig lurer på er hvordan det er mulig at det er 100 000 profiler på Sukker, men jeg, men et helt normalt pent ansikt, ikke får besøk en gang. Dvs, de vet ikke noe om meg for de har ikke sett profilen eller albumbildene. Og jeg er ikke stygg! Er alle jentene SÅ fantastisk flotte at jeg bare drukner i mengden eller er det ekstra stille nå?

Og hva synes gutter om at jenter sender første mld? Blir de skremt, tenker at jeg ikke er populær nok eller liker de det? Har gjort det et par ganger, men fikk ikke svar og ga opp.

Jeg kjenner flere som har møtt hyggelige menn på Sukker + at jeg har blokkert oppegående menn fordi jeg kjenner dem i virkeligheten og ikke vil støte på dem der. Jeg vet de er der et sted!!!

TS

Anonym poster: 5b7f90d5cbffaeee7e54fc13f57444f4

[Nettinettet]

Samme her.

Er innstilt på at dette vil ta tid.. Gidder ikke å gå på flere dates heller. Det krever en del av meg og så må jeg i tillegg finne en måte å sende de skånsomt videre :-P. Så det gidder jeg ikke mer på en god stund nå.

Jeg ligger vel på topp 10 lsten over de som har nettdatet mest i dette landet, og som virkelig har satt meg inn i dette etter 100 vis av samtaler med menn og kvinner som nettdater. Jeg synes nettdating i norge suger big time og det er like vanskelig for normalt oppegående mennesker å finne noen der inne som det er å finne noen der ute. Hvis du steller deg på butikken og prøver å få napp tror jeg sjansen er større enn på nettet. Uærlighet florerer.. til og med de som tror de er ærlige vet nok innerst inne at de pynter på sannheten.

Nei, det må skje noe på nettdatingsiden snart.. heldigvis begynner folk å bli mer bevisst på hva som foregår og da er det færre som blir lurt..

Det er mennesker som finner noen, så det er håp, men da bør man prøve seg på de som ikke har vært der inne så lenge eller akkuratt har flyttet inn. Blir de værende blir de smittet.. hehe

Endret 22. desember 2012 av Nettinettet

[Nettinettet]

Tråden min har visst sporet litt av, men greit det. Det jeg egentlig lurer på er hvordan det er mulig at det er 100 000 profiler på Sukker, men jeg, men et helt normalt pent ansikt, ikke får besøk en gang. Dvs, de vet ikke noe om meg for de har ikke sett profilen eller albumbildene. Og jeg er ikke stygg! Er alle jentene SÅ fantastisk flotte at jeg bare drukner i mengden eller er det ekstra stille nå?

Anonym poster: 5b7f90d5cbffaeee7e54fc13f57444f4

Det kan vel heller ha med at de fleste menn på sukker sikler på puppeprofilene og ikke på de seriøse profilene. Sleng opp ett bilde med kløft så skal du se hvor mange besøk du får.. (har testet, vet det funker)

Og de som du er ute etter de har ikke fått svar på alle mailene de har sendt ut og tør ikke lenger ta kontakt med jenter der inne. Hvorfor knuse selvtilitten enda mer?

Så ta kontakt med de du liker, det er mitt råd.

[AnonymBruker]

får så og si aldri meldinger jeg heller. dame i 30 årene, ser brukbar ut og er oppegående. bra profilteks. er ikke flink til å sende ut selv heller da. he he.

Anonym poster: 9229e79694df11987f3d754426a89b41

[Gjest Gjest_drømmer4livet]

jeg er ikke på sukker, men lover og komme:)

[Gjest Tidssone]

Jeg er på sukker, er over førti, ser helt normal ut, har morsom profiltekst og får både besøk og mail.

Noen av mailene er fra menn som har sett meg der før (så rart, jeg har jo hatt profil der innimellom de siste fem årene), en del fra yngre menn som vil ha sexlærerinne, fra menn i min alder (både seriøse og ikke-seriøse) og fra menn som er pensjonister.

Jeg har ikke puppebilde. Har faktisk ikke profilbilde i det hele tatt. Tror kanskje jeg treffer humoren til mange mennog at det er lett å gripe fatt i noe som er kontaktskapende i profilen min?

[Gjest Gjest_drømmer4livet]

hva er det for noe galt med sukker a... umulig å få lagt inn profilbilde jo...