Gå til innhold

Ser du ned på "bygda"?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg elsker bygda! Mistrives skikkelig i byen jeg, og lengter tilbake til bygda:)

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg vokste opp i en liten bygd i Gudbrandsdalen, og må nok innrømme at jeg har fått en del fordommer mot bygdefolk generelt på grunnlag av oppveksten min. Nå har jeg bodd i Oslo i cirka ti år, og får nok bygd når jeg besøker foreldrene mine i påska, jula og sommerferien.

Anonym poster: bb746e7eb62c763d91d1da1cff54c7c9

  • Liker 2
Skrevet

Nå kan jeg jo bare svare for min egen bygd(jeg forstår hvorfor folk trives på landet da, det gjør jeg), men i min var(og er) det en sånn mangel på mangfold og muligheter at jeg holdte på å gå på veggen da jeg vokste opp.

Og verst av alt er naiviteten. Får meg til å sette hælene i bakken! Ble utsatt for korrupsjon i min hjemby, men da jeg prøvde å bringe dette frem i lyset griselo de meg i fjeset og sa at SÅNT, nei det skjer da ALDRI i *****.

Så jeg flyttet fra min bygd da jeg var 18, og har aldri satt mine ben der igjen.

Anonym poster: 4e0acaebe6a270cbccf39a82cba20284

  • Liker 3
Skrevet

Jeg er også fra distriktet (men bor nå i en stor by) og flere av mine bybekjente omtaler bygda som om det skulle være et fullstendig ulevelig sted hvor alle er kjeledresskledde Oluf'er og ingen leser bøker, bare kaster dartpiler på den lokale pøbben. Det er noe usofistikert og ukultivert ved en slik liksom påtatt bystolt holdning.

Skrevet

Jeg er også fra distriktet (men bor nå i en stor by) og flere av mine bybekjente omtaler bygda som om det skulle være et fullstendig ulevelig sted hvor alle er kjeledresskledde Oluf'er og ingen leser bøker, bare kaster dartpiler på den lokale pøbben. Det er noe usofistikert og ukultivert ved en slik liksom påtatt bystolt holdning.

Vel, kanskje, men når man kommer fra en bygd som er så liten at det ikke finnes noen pøbb å ha et dartbrett i, er det ikke fritt for at det faktisk kan være veldig mye i slike klisjeer.

Anonym poster: bb746e7eb62c763d91d1da1cff54c7c9

  • Liker 3
Skrevet

Vel, kanskje, men når man kommer fra en bygd som er så liten at det ikke finnes noen pøbb å ha et dartbrett i, er det ikke fritt for at det faktisk kan være veldig mye i slike klisjeer.

Anonym poster: bb746e7eb62c763d91d1da1cff54c7c9

Det forandrer ikke på det faktum at det å liksom tro at det eneste distriktsnorge avler frem er betydningsløse treiginger er å utvise en slående ignorans. Om man ser på personligheter som utmerker seg i eksempelvis akademia, sport og kulturliv finner man en pen blanding av både by- og bygdebarn. Jeg har flere bysnobb-bekjente som har uttrykt forbauselse over at jeg liksom ble såpass "oppegående" etter å ha vokst opp i et mindre tettbygd strøk, nesten som om de ser for seg at jeg måtte vokse opp fullstendig uten tilgang til kunnskap og kreativ inspirasjon. Det morsomme er at disse menneskene tror de utstråler overlegenhet og kultivasjon, når ingen virkelig dannet og kultivert person ville delt disse holdningene. Men slik er det jo alltid; det er de middelmådige som er snobbene, ikke det øverste sjiktet.

  • Liker 8
Skrevet (endret)

Når folk utrykker slike holdninger kan jeg ikke annet enn å riste på hodet og flire litt, for da har man virkelig ikke stukket nesa si langt fra sin egen verden. Vi er jo en eneste stor samling bønder for søren!

Jeg er takknemlig for å ha vokst opp på gård har ha fått stor plass til å utfolde meg. Jeg er glad for å ha vokst opp med de verdiene jeg har. Og til tross for en liten bygd, vokste jeg stort sett opp med fine og oppegående mennesker rundt meg.Slå den! Jo eldre jeg blir, jo mer ønsker jeg meg tilbake til det livet.

Bygda er jo størstedelen av Norge som andre påpeker, det er ikke bare liten avkrok midt inne i skogen, bare befolket av Fritjofer.

Endret av Cordelia
  • Liker 2
Skrevet

Det forandrer ikke på det faktum at det å liksom tro at det eneste distriktsnorge avler frem er betydningsløse treiginger er å utvise en slående ignorans. Om man ser på personligheter som utmerker seg i eksempelvis akademia, sport og kulturliv finner man en pen blanding av både by- og bygdebarn. Jeg har flere bysnobb-bekjente som har uttrykt forbauselse over at jeg liksom ble såpass "oppegående" etter å ha vokst opp i et mindre tettbygd strøk, nesten som om de ser for seg at jeg måtte vokse opp fullstendig uten tilgang til kunnskap og kreativ inspirasjon. Det morsomme er at disse menneskene tror de utstråler overlegenhet og kultivasjon, når ingen virkelig dannet og kultivert person ville delt disse holdningene. Men slik er det jo alltid; det er de middelmådige som er snobbene, ikke det øverste sjiktet.

Jeg jobber innen akademia, og kan love deg at det er snobber blant alle sjikt. Men likevel har jeg aldri møtt noen - snobber eller ei - som har uttrykt noe annet enn positiv interesse over at jeg kommer fra en liten bygd og ikke har noen akademikere i familien. Det er helt normalt å være interessert i andre kår enn man selv er vant til. Jeg på min side utviser positiv fasinasjon overfor "akademikerbarn".

Anonym poster: bb746e7eb62c763d91d1da1cff54c7c9

  • Liker 1
Gjest gressløk
Skrevet

Det er ikke mer innavl der enn andre steder. var muligens litt annerledes før, da steder var mer "isolert". Nå er det ikke noe forskjell. En fordel med bygda er at du får vite av andre at du er gravid før du vet det selv. :fnise:

  • Liker 2
Skrevet

Jeg jobber innen akademia, og kan love deg at det er snobber blant alle sjikt. Men likevel har jeg aldri møtt noen - snobber eller ei - som har uttrykt noe annet enn positiv interesse over at jeg kommer fra en liten bygd og ikke har noen akademikere i familien. Det er helt normalt å være interessert i andre kår enn man selv er vant til. Jeg på min side utviser positiv fasinasjon overfor "akademikerbarn".

Anonym poster: bb746e7eb62c763d91d1da1cff54c7c9

Nå kommer jo dette an på hva man mener med "øvre sjikt" i denne sammenheng, for meg er ikke nødvendigvis den som har flest akademiske meritter bak seg blant de mest dannede. Snarere tenker jeg på dannede mennesker som gjennomgående kunnskapsrike, velreflekterte individer som fører seg ordentlig og har en genuin åpen interesse for verden utenfor sitt eget, uavhengig av utdannelse og yrkeskarriere. Jeg har også opplevd bybarns positive fascinasjon av distriktslivet, så det er sagt, det er tilogmed en del som uttrykker en nærmest romantisk forestilling om bygda som synonymt med fred, ro og kreativ flyt. Så det er definitivt ikke kun ignorante holdninger å observere for min del heller. Men det har hendt, definitivt. Og jeg kommer fra et såkalt møblert hjem med universitetsutdannede foreldre og merker det nok lite relativt sett.

Skrevet (endret)

Det er ingenting som er deiligere enn å være på bygda om sommeren :) Så nei ser ikke ned på de som bor der.

Endret av Evilposelos
  • Liker 1
Skrevet

Jeg kommer fra bygda, og opplever (satt på spissen) at noen har en forestilling om "bygda" som enten:

1- En oppsamlingsplass av bygdeorginaler, med en naiv og kunnskapsløs oppfatning om samfunnet. Kommer man fra bygda så vet man knappest hva f.eks. internett er, og må krysse et fjell og en elv til beins for å se andre folk og få impulser utenfra. Alle er bønder eller fiskere. Havner noen fra bygda ved en villfarelse i en by, så trenger man integrering og støttekontakt.

eller

2- Et veldig hyggelig og koselig sted, der alt er idyllisk og ingenting galt skjer. Alle går rundt og er hyggelige, og lever et liv skjermet fra all hard realitet.

Nå påstår jeg ikke at dette er noe "alle", eller de fleste, som har liten erfaring med livet på distriktet påstår eller tror altså, men det finnes tydeligvis noen oppfatninger som går igjen, etter min erfaring. Noe er jo helt sikkert tull og satt på spissen, men likevel.

Det mest latterlige jeg vet er nå likevel de fra småbyer, som tror de er så veldig urbane og annerledes enn de fra en bygd, når de i realiteten kommer fra en bygd med bystatus selv. :gjeiper:

  • Liker 6
Skrevet (endret)

Jeg har slektninger fra steder i Sør-Norge og har vært i diverse bygder, tettsteder, småbyer og lignende. Jeg er sykt glad for at jeg bor i Oslo. Jeg ser ikke rar ut, helt normal vil jeg si, men når jeg er disse stedene så GLOR folk så fælt. Det er som om det er en diger plakat over hodet som sier at jeg kommer fra Oslo, og at det er negativt. :P

Jeg mener, jeg glor aldri på folk, skjønner ikke vitsen. Men noen "bygdefolk" har vel ikke stort annet å gjøre virker det som. :P

Noen andre slektninger av familien min, som er nesten å kalle for ekstremkristne og som bor i en bitteliten bygd oppi huttiheiti, mente at vi "svartmalte" situasjonen i Oslo da vi nevnte at det er endel innvandrere her og at vi var lite tolerante ovenfor dem, men da de selv kom på besøk så var det bare "OI, akk, o ve så mange innvandrere det er her!" Og "HUFF, at dere orker å bo her i Oslo med alle disse svarte folka". Heeeh....hva skjedde med toleransen? O_o

Endret av Nimmel
Skrevet (endret)

Det mest latterlige jeg vet er nå likevel de fra småbyer, som tror de er så veldig urbane og annerledes enn de fra en bygd, når de i realiteten kommer fra en bygd med bystatus selv. :gjeiper:

hehe, enig her.

Må også si at jeg bor i en vel "stor småby"(litt over 20 000 innb.). Det meste jeg har opplevd av harrykultur, smålighet og rasisme har jeg vært vitne til her, ikke i den lille hjemkommunen min. Det er absolutt ikke mer trangsynthet, harrykultur etc på bygda. Det synes bare mer når det skjer. Og jo forresten det finnes da innvandrere der og, og de vi hadde ble godt inkludert mye takket være små miljøer hvor alle kjente alle. Alle steder er forskjellige og har forkjellige miljøer det være seg byer, tettsteder eller bygder.

Endret av Cordelia
  • Liker 1
Gjest Uanonymbruker
Skrevet (endret)

-

Endret av Uanonymbruker
  • Liker 2
Skrevet

Jeg hadde sikkert vært mer positiv til hjembygda mi hvis jeg ikke hadde blitt mobbet fordi jeg ikke valgte som alle andre, ikke likte det alle andre likte og generelt var en snill og oppmerksom elev. Skremmende mange av vennene mine har liknende historier, så bygdenorge har en jobb å gjøre når det kommer til å ta vare på de som skiller seg ut. Oslo har tatt meg imot som den jeg er og jeg har aldri bodd nærmere skauen.

Anonym poster: 39521e4d19187b34f81f01a9aaadd475

  • Liker 4
Skrevet

Det er kjekkast på bygda, i byane går alle i takt. Dei er berre opptekne av kledebunaden til folka på trikken og andre heilt overfladiske ting. I bygda finst det livsrom, ein kan hyggja seg på vidda utan at ein vert trakka ned av andre. Bygdafolk er ikkje like interessert i kva som gjeng føre seg i hovudstadpressa og lokalavisa, difor er dei meir vidsynte. Ein annan viktig ting er at det mest ikkje finst kjeltringar på bygda, av di dei sosiale mekanismane gjer at desse flyttar til storbyane.

Skrevet

Selvfølgelig har jeg fordommer mot bygda, men det er kun fordi alle derifra er noen idioter.

  • Liker 4
Skrevet

Selvfølgelig har jeg fordommer mot bygda, men det er kun fordi alle derifra er noen idioter.

Er ikkje du frå ein såkalla bygdeby då? Ikkje stort annleis der enn på bygda vil eg tru.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...