Rskre ryddar opp

[Djungelvrål]

men veit du kva; då har eg eit godt råd til deg. Ikkje les innlegga skriven av Rskre og for all del ikkje kommenter dei!!Og repeter nynorskpensumet, det treng du!

Ingen som har bokmål som hovedmål repeterer nynorsk frivillig!

Endret 2. desember 2012 av Liquorice

[Rskre]

men veit du kva; då har eg eit godt råd til deg. Ikkje les innlegga skriven av Rskre og for all del ikkje kommenter dei!!Og repeter nynorskpensumet, det treng du!

Veit du kva? Du tenner meg verkeleg, mogeleg det er logoen din som spelar inn. Det er ikkje noko å verte skremd av, for eg er ein gamal mann og trufast mot kona mi. Men du verkar så sjølvmedviten, og tekstene dine liksom glør i auga av seksuell energi.

Kvi er det til papiret eg meg vender?

Det må du ikkje spørje om, min kjære!

I røynda har eg ingen bod å bere,

det hamnar likevel i dine hender.

Sjølv kan eg ikkje kome, men eg sender

eit heilt og udelt hjarta, som vil vere

hos deg med gleder, håp og plager, nære,

og det har ingen byrjing, ingen ende.

Min dag i dag er ikkje lett å dele;

mitt trugne hjarta, vendt mot deg, må teie

med løynde lengsler, tankar, uro, spenning.

Slik stod eg ein gong framfor deg i sæle,

aldeles stum. Kva skulle eg vel seie?

Eg visste: alt i meg har nådd fullending.

Endret 2. desember 2012 av Rskre

[AnonymBruker]

Nei folk som sprer piss og vas på KG skulle hatt det.

Slike som deg du mener da?

Anonym poster: 57009b5f4a1021650030c5df18b9b899

[Gjest Eurodice]

Ingen som har bokmål som hovedmål repeterer nynorsk frivillig!

Du er ikke sann! Hvilket belegg har du for å kunne hevde det?

[Gjest Purple Haze]

Ikke ofte jeg er enig med Liqorice, men nå er jeg det. Nynorsk er drepende kjedelig, totalt unødvendig, og burde fjernes fra undervisningen. Barn i dag har mer enn nok med å lære å lese og skrive skikkelig, også skal de tvinges til å prestere i nynorsk attpå til. Bare tull.

Og det tv-programmet til Rskre hadde nok ikke slått særlig godt an

[Gjest Eurodice]

Ikke ofte jeg er enig med Liqorice, men nå er jeg det. Nynorsk er drepende kjedelig, totalt unødvendig, og burde fjernes fra undervisningen. Barn i dag har mer enn nok med å lære å lese og skrive skikkelig, også skal de tvinges til å prestere i nynorsk attpå til. Bare tull.

Og det tv-programmet til Rskre hadde nok ikke slått særlig godt an

Vet du hva jeg synes? Jeg synes at folk kunne lære seg å skrive "jeg synes at..." og ikke "det er...". Man gir uttrykk for sin egen mening og er ikke talsperson for mengden.

[JohnS]

Alle offentlige stillinger krever nynorskkompetanse. Hadde man håndhevet det hadde det knapt vært offentlig ansatte igjen. Beklager, men vi har ikke urolog på mandager, torsdager og fredager fordi vi måtte sparke de grunnet manglende nynorskkompetanse.

[Strixvaria]

Klart vi skal verta eige land. Kolonivelde lyt take slutt. Vestlandet ville kunne nyttiggjera seg moderne teknologi som alle andre.

Kolonivelde faktisk.. Mhm, men havressursene tilhører fortsatt AS Norge - det er ikke sånn at dersom dere (helt teoretisk) skulle frigjøre deler av Vestlandet, så har dere plutselig krav på havområder som tilhører andre. Men dere finner sikkert på noe annet lurt å tjene penger på, jeg har hørt at vestlendinger er særs oppfinnsomme

Ingen som har bokmål som hovedmål repeterer nynorsk frivillig!

I did.. Men selv om jeg personlig synes nynorsk (og alle slags dialekter) er veldig fint, er jeg samtidig av den oppfatning at man ikke skal tvinge nynorsken på de som ikke er interesserte. Jeg er som sagt stor motstander av minoritetsdiktatur, som jo nynorsken er mtp. faktiske brukere vs. innbyggertall i landet. Hadde det vært frivillig å lære, tror jeg også de som faktisk valgte det, ville fått et nærere forhold til språket og historien bak, og således ville ikke språkforholdet blitt så bittert og anklagende som det er i dag.

Jeg lærer fortsatt nynorsk - nå vet jeg hva "vitjar" betyr

[Sugerøret]

Enda en grunn til å ikke se på NRK. Nynorsk er forferdelig å høre på.Og med denne oppblåste rskre ,så blir det garanter motbydelig

Endret 2. desember 2012 av Kårky

[JohnS]

Vet du hva jeg synes? Jeg synes at folk kunne lære seg å skrive "jeg synes at..." og ikke "det er...". Man gir uttrykk for sin egen mening og er ikke talsperson for mengden.

Det er underforstått at man snakker for seg selv. Det er dårlig språk å begynne alle setninger med "jeg synes".

[Rskre]

Enda en grunn til å ikke se på NRK. Nynorsk er forferdelig å høre på.Og med denne oppblåste rskre ,så blir det garanter motbydelig

Oddgeir Bruaset kan jo også vera med, han er truleg Noregs mest omtykte programleiar.

Endret 2. desember 2012 av Rskre

[Gjest Purple Haze]

Det er underforstått at man snakker for seg selv. Det er dårlig språk å begynne alle setninger med "jeg synes".

Takk! Nettopp det tenker jeg også. Det sier seg selv at jeg snakker kun for meg selv. Herlighet, for flisespikkeri. Men sånn er det vel når motargumentene svikter. Da pirker vi på språket i stedet.

[Gjest Blubberella]

Selv om Liquorice skriver som en trassig fjortis må jeg faktisk si meg enig. Nynorsk er ikke nødvendig å bruke tiden på med mindre man har det som "første(skrift)språk". Det er greit å lære at vi har et skriftspråk nummer to, men å bruke skoletimene på å tvære på rettskrivning i nynorsk er helt unødvendig. Det finnes mye viktigere og mer brukbare ting å lære.

[Rskre]

Selv om Liquorice skriver som en trassig fjortis må jeg faktisk si meg enig. Nynorsk er ikke nødvendig å bruke tiden på med mindre man har det som "første(skrift)språk". Det er greit å lære at vi har et skriftspråk nummer to, men å bruke skoletimene på å tvære på rettskrivning i nynorsk er helt unødvendig. Det finnes mye viktigere og mer brukbare ting å lære.

Som t.d.? Saka er at ein lyt byrje med nynorskundervising allereie i småskulen. Vitskapelege studiar har synt at nynorskbrukarar er dyktigare til å skrive bokmål enn bokmålsbrukarane sjølve. Korleis skal vi tolke det? Kanskje er det betre å faktisk læra dei nynorsk enn å nytta meir tid på hovudmålet?

Endret 2. desember 2012 av Rskre

[JohnS]

Som t.d.? Saka er at ein lyt byrje med nynorskundervising allereie i småskulen. Vitskapelege studiar har synt at nynorskbrukarar er dyktigare til å skrive bokmål enn bokmålsbrukarane sjølve. Korleis skal vi tolke det?

At man burde lære differensiallikninger allerede på småskolen.

[sebastianen]

Som t.d.? Saka er at ein lyt byrje med nynorskundervising allereie i småskulen. Vitskapelege studiar har synt at nynorskbrukarar er dyktigare til å skrive bokmål enn bokmålsbrukarane sjølve. Korleis skal vi tolke det? Kanskje er det betre med faktisk å læra dei nynorsk enn å nytta meir tid på hovudmålet?

Som f.eks realfag...

[Rskre]

Nynorsk som hjernetrim?

http://www.forskning...vangsnes/322455

Endret 2. desember 2012 av Rskre

[Rskre]

Som f.eks realfag...

Ja, då du såg argumenta til forskarane vart du heilt mållaus av undring.

Nynorsk som hjernetrim

Den internasjonale tospråksforskinga har avdekka ei rekkje utviklingsmessige fordelar ved det å veksa opp med to språk frå tidleg alder. Her er nokre viktige funn.


1) Tospråklege born utviklar tidlegare metaspråkleg kompetanse enn einspråklege og er betre i stand til å læra seg andre språk seinare. Dette viser seg blant anna ved at tospråklege born tidlegare kan skilja mellom form og innhald i einskildord og setningar.


2) Tospråklege born utviklar evne til mentalisering (‘Theory of Mind’) i snitt eitt år tidlegare enn einspråklege. Dette er evna til å forstå at andre menneske sit på annan kunnskap enn ein sjølv.


3) Tospråklege born utviklar såkalla utøvande kontroll (‘executive control’) tidlegare og betre enn einspråklege. Dette er evna til å planleggja, setja i gang og avslutta handlingar og til å styra merksemd, og den spelar ei særs viktig rolle for mellom anna akademisk læring.


Språklæring er kognitiv trening


Desse fordelane meiner ein følgjer av den kognitive treninga det gir å veksa opp med to forskjellige språk. Fleire av fordelane viser seg tidleg, allereie i førskulealder, men det er også haldepunkt for at tidleg andrespråkslæring gir nokre av dei same fortrinna. Og det er også haldepunkt for at skriftspråkstrening aukar effekten av tospråksfordelane.


Slike utviklingsmessige fortrinn spelar over på læring generelt, og tospråklege har såleis betre føresetnader for å oppnå gode skuleresultat – i alle fag – enn einspråklege. Og statistiske undersøkingar frå land som t.d. Canada tyder på at tospråklege nettopp gjer det noko betre på skulen enn einspråklege.


Overføringsverdien til den norske språkkløyvde situasjonen


Målfolk og andre forkjemparar for nynorsk er snare med å ta slike forskingsresultat til inntekt for verdien av opplæring i både nynorsk og bokmål. Motstandarar av sidemål og nynorsk allment er like snare med å avvisa det og poengterer at nynorsk og bokmål er skriftlege variantar av det same språket, og at resultata frå tospråksforskinga difor ikkje har nokon overføringsverdi.


Sanninga er at vi ikkje veit om det er nokon overføringsverdi. Det har ikkje vore gjort noko for å finna ut av det. Men det er muleg å finna ut av det. Og vi bør gjera det. For viss det er slik at stimulering av born på begge variantar av norsk gir dei utviklingsmessige goder, ja då er det all grunn til å gi slik variert norskspråkleg stimulering!


Og det er ein del haldepunkt for å tru at den norske tospråksituasjonen kan gi nokre av dei same fordelane som den internasjonale tospråkslitteraturen fortel om. Vi veit mellom anna at så nærskylde språk som katalansk og kastiljansk-spansk gir nett dei same gunstige utviklingsfordelane som andre språkpar der skilnadene er større. Kor liten avstanden mellom katalansk og kastiljansk-spansk er, kan diskuterast, men vi snakkar i alle fall om to grannespråk med dialektar der overgangen er flytande, altså slik tilfellet er for dei skandinaviske språka.


Når det gjeld betre utvikling av metaspråkleg medvit, er det all grunn til å tru at språkstimulering på både nynorsk og bokmål bidreg til betre forståing av at språklege uttrykk kan ta ulik form. Internasjonale undersøkingar viser dessutan at personar som er vande med språkleg variasjon, jamt over er betre til å kjenna att skylde ord (‘arveord, kognatar‘) frå andre språk enn dei som berre meistrar standardspråket i landet sitt.

Endret 2. desember 2012 av Rskre

[Rskre]

http://framtida.no/a...prakkompetansen

Undersøkinga er gjort på oppdrag av Språkrådet og vart presentert på Språkdagen 2012 i Oslo tysdag. Professor Mila Vulchanova ved NTNU tok utgangspunktet i kva forsking fortel om tospråklege individ.

– Dei er smartare, meir kreative, meir språkleg medvitne, er betre til å oppfatte det som blir sagt og presterer betre på skulen, sa Vulchanova. Ho slo fast at dei fleste nordmenn er tospråklege per definisjon, dei taklar til ein viss grad nynorsk og bokmål skriftleg, og dei skjønar både dialekt og normert målform muntleg.

Skriving viktig

Forskargruppa ved NTNU har gjennomført eit såkalla ordprosesseringsprosjekt med ei gruppe på 50 personar. Dei var i snitt 29 år, hadde ulik språkleg bakgrunn og kom frå ulike landsdelar.

Deltakarane fekk i oppdrag i identifisere 540 ord, både på nynorsk og bokmål, både ekte og oppdikta ord. Ikkje uventa kjende deltakarane lettast att bokmålsorda, det er naturleg sidan dei fleste blir meir eksponert for bokmål enn for nynorsk. Men det mest oppsiktsvekkjande var forskjellen mellom dei som skriv mykje nynorsk og dei som ikkje gjer det.

– Jo oftare deltakarane brukte nynorsk skriftleg, desto raskara kjenner dei att ord frå begge målformene. I tillegg er svara deira meir korrekt, sa professor Vulchanova.

Undersøkinga viser at lesing av nynorsk ikkje hadde same effekt, og resultata vart ikkje påverka av kva dialektbakgrunn deltakarane hadde.

Kan brukast i skulen

Vulchanova presenterte også førebelse resultat av ei såkalla høyre/lese eksperiment. Det viser seg at ord frå begge målformer er sterkt assosiert i hjernen, spesielt gjeld dette ord som har same betydning – som begynne og byrje.

– Dette viser at det ikkje er nødvendig å pugge nynorsk. Nynorske ord høyrer til det same mentale leksikonet som bokmål, sa Vulchanova og meinte undervisninga heller burde ta utgangspunkt i dei systematiske grammatikalske forskjellane mellom dei to målformene.

Ho meiner også at det at dei fleste nordmenn er fleirspråklege bør utnyttast på eit betre måte i utdanninga. Men først og fremst må ein auke motivasjonen og bevisstgjeringa.

LES OGSÅ: Vil byrja tidlegare med sidemål

Sidemålskampen

Undersøkinga frå NTNU går rett inn i diskusjonen om framlegget til ny læreplan i norskfaget, der Utdanningsdirektoratet har gått inn for å fjerne skriftleg karakter og eksamen i sidemål.

– Dette understrekar kor viktig det er at skulen inspirerer elevane til å skrive på begge målformene våre. Lesing er ikkje nok, seier direktør Arnfinn Muruvik Vonen i Språkrådet.

Endret 2. desember 2012 av Rskre

[sebastianen]

Ja, då du såg argumenta til forskarane vart du heilt mållaus av undring.

Nynorsk som hjernetrim

Den internasjonale tospråksforskinga har avdekka ei rekkje utviklingsmessige fordelar ved det å veksa opp med to språk frå tidleg alder. Her er nokre viktige funn.


1) Tospråklege born utviklar tidlegare metaspråkleg kompetanse enn einspråklege og er betre i stand til å læra seg andre språk seinare. Dette viser seg blant anna ved at tospråklege born tidlegare kan skilja mellom form og innhald i einskildord og setningar.


2) Tospråklege born utviklar evne til mentalisering (‘Theory of Mind’) i snitt eitt år tidlegare enn einspråklege. Dette er evna til å forstå at andre menneske sit på annan kunnskap enn ein sjølv.


3) Tospråklege born utviklar såkalla utøvande kontroll (‘executive control’) tidlegare og betre enn einspråklege. Dette er evna til å planleggja, setja i gang og avslutta handlingar og til å styra merksemd, og den spelar ei særs viktig rolle for mellom anna akademisk læring.


Språklæring er kognitiv trening


Desse fordelane meiner ein følgjer av den kognitive treninga det gir å veksa opp med to forskjellige språk. Fleire av fordelane viser seg tidleg, allereie i førskulealder, men det er også haldepunkt for at tidleg andrespråkslæring gir nokre av dei same fortrinna. Og det er også haldepunkt for at skriftspråkstrening aukar effekten av tospråksfordelane.


Slike utviklingsmessige fortrinn spelar over på læring generelt, og tospråklege har såleis betre føresetnader for å oppnå gode skuleresultat – i alle fag – enn einspråklege. Og statistiske undersøkingar frå land som t.d. Canada tyder på at tospråklege nettopp gjer det noko betre på skulen enn einspråklege.


Overføringsverdien til den norske språkkløyvde situasjonen


Målfolk og andre forkjemparar for nynorsk er snare med å ta slike forskingsresultat til inntekt for verdien av opplæring i både nynorsk og bokmål. Motstandarar av sidemål og nynorsk allment er like snare med å avvisa det og poengterer at nynorsk og bokmål er skriftlege variantar av det same språket, og at resultata frå tospråksforskinga difor ikkje har nokon overføringsverdi.


Sanninga er at vi ikkje veit om det er nokon overføringsverdi. Det har ikkje vore gjort noko for å finna ut av det. Men det er muleg å finna ut av det. Og vi bør gjera det. For viss det er slik at stimulering av born på begge variantar av norsk gir dei utviklingsmessige goder, ja då er det all grunn til å gi slik variert norskspråkleg stimulering!


Og det er ein del haldepunkt for å tru at den norske tospråksituasjonen kan gi nokre av dei same fordelane som den internasjonale tospråkslitteraturen fortel om. Vi veit mellom anna at så nærskylde språk som katalansk og kastiljansk-spansk gir nett dei same gunstige utviklingsfordelane som andre språkpar der skilnadene er større. Kor liten avstanden mellom katalansk og kastiljansk-spansk er, kan diskuterast, men vi snakkar i alle fall om to grannespråk med dialektar der overgangen er flytande, altså slik tilfellet er for dei skandinaviske språka.


Når det gjeld betre utvikling av metaspråkleg medvit, er det all grunn til å tru at språkstimulering på både nynorsk og bokmål bidreg til betre forståing av at språklege uttrykk kan ta ulik form. Internasjonale undersøkingar viser dessutan at personar som er vande med språkleg variasjon, jamt over er betre til å kjenna att skylde ord (‘arveord, kognatar‘) frå andre språk enn dei som berre meistrar standardspråket i landet sitt.

Forskningen konkluderer jo ikke med at nynorsk er viktig. For min del kan de to språkformene eksistere side om side. Jeg ser ikke noen grunn til at de som bruker det ene skal ha opplæring i det andre.

Jeg ser det du skriver som argument for å begynne tidlig med engelsk f.eks.