Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[AnonymBruker]

TS har da aldri sagt at han mener ungene er mindre verdt heller.

Anonym poster: b664658441ab3a7dba844a101874bc80

[pantertante]

Og der kom enda en grunn til å finne seg en partner uten barn fra før.

Anonym poster: 5beae9698806234120229ea6de64bf2b

Men nå har Ts valgt å bli samboer med en som har to tenåringssønner. De har vært der hele tiden i de tre årene de har bodd sammen. De kom ikke rekende på en fjøl sånn plutselig.

At matutgiftene blir større med fire i husholdningen i stedet for to vet alle.

At han ikke ønsker å betale for aktiviteter og ting forstår jeg.

Men mat? Som er det han fokuserer på her?

Han sier han tjener mye mer enn henne men vil likevel at hun skal betale 70% av utgiftene til mat.

Ts, har du oversikt over hvor mye den enkelte spiser? Spiser du mer enn henne? Spiser guttene mer enn deg? Hvem spiser mest av det dyreste pålegget?

Om du synes situasjonen din, rent økonomisk, er uholdbar så gi henne grei beskjed så hun vet hva hun har å forholde seg til.

Må bare tilføye at jeg aldri før har hørt om denne "problemstillingen".

Altså når det gjelder mat.

Endret 30. november 2012 av pantertante

[Lillah]

TS har selv valgt å gå inn i forholdet med denne dama, men jeg synes heller ikke det er riktig at han skal betale like mye i matutgifter, det er ikke hans barn - og barna har en mor og en far som skal forsørge de.

Og det at barnas far ikke bidrar særlig, burde strengt tatt ikke gått utover TS. Ungdommer, og særlig gutter i den alderen spiser vel gjerne mye, og da blir jo også matutgiftene høyere.

Nå vet jeg ikke hvor mye TS og dama bruker på mat, men vil tro det går med en del til 2 voksne + 2 ungdommer. Om de ikke deler 50/50, så burde hun iallefall bidratt litt mere.

[Lillah]

Almisser?

TS er hennes samboer, den mannen som liksom skal være det tryggeste og nu unner han ikke barna hennes mat en gang.

Det står da ingen plasser her at han ikke unner de mat!!

[AnonymBruker]

Og det at barnas far ikke bidrar særlig, burde strengt tatt ikke gått utover TS.

Det bør først og fremst ikke gå utover barna. Hvis de har en udugelig far kan det hende TS må stille opp der og.

Anonym poster: a5ff337c9553776fa20da32ab857fbb1

[Gjest Blue Jeans]

Jøss...for meg ville det vært en selvfølge å betale for de. Ikke alt så klart, men de er jo en del av familien. Altså, om dere betaler 50% hver av maten så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så galt?

Hvorfor være så opptatt av mitt, ditt og deres i en familie?

En ting hadde det vært om du tjente dårlig og guttene spiste som noen hester og forlangte spesial-mat, men om det ikke er tilfelle, ser jeg ikke problemet.

[Gjest]

Jeg syes det er veldig rart at dere ikke diskuterte dette før dere flyttet sammen?! Jeg mener at TS bør betale halvparten av maten, han har valgt å flytte sammen med sin kjæreste og to barn, og dere blir da en liten familie... Når det kommer til fritidsaktiviteter, lommepenger osv. er jeg enig med at dette skal mor stå for..

[Nuffen]

TS:

Det er sjelden (dvs aldri, tror jeg) at jeg kommenterer saker som har med barn/foreldre og liknende relasjoner å gjøre her på KG, for det er lett å tråkke noen på tærne. Meeeen, når det er sagt, her klarte jeg bare ikke å holde meg unna, for nå ble jeg rett og slett provosert på dine vegne.

Kjære deg, SELVFØLGELIG skal ikke du være med på å betale halvparten av maten til sønnene hennes! Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal være noe å diskutere i det hele tatt, jeg . Det er jo en selvfølge! (Og at du tjener mer enn henne er jo totalt irrelevant.) Bare det at hun får seg til å "kreve" det i utgangspunktet, er langt over min forstand. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det jo fortsatt hennes barn, så å brødfø de barna (ungdommene) er hennes ansvar.

Jeg går ut i fra at dere deler boutgifter og det meste annet som må betales. Og du forteller også at du hjelper til med å kjøre disse guttene hit og dit o.s.v., så slik jeg ser det, så skal hun være fornøyd, og iallfall ikke be deg om å bidra til å fóre på disse sønnene hennes.

Stå på, TS !

[AnonymBruker]

Almisser?

TS er hennes samboer, den mannen som liksom skal være det tryggeste og nu unner han ikke barna hennes mat en gang.

HVA ER DITT PROBLEM EGENTLIG?! Du overdriver jo ALT TS skriver, han har da for faen aldri sagt at han nekter barna mat og ikke unner dem mat engang, hvor får du dette fra?!!? Herregud som du er ute etter å provosere.

Dessuten, hvis TS og barna hennes ikke har noe naturlig familieforhold så skjønner jeg godt at han ikke har lyst å betale. Har man ikke familiebåndet der så er det bare slik. Det hadde vært lettere på ville betale for dem dersom man så på guttene som sine egne, men jeg står på TS sitt her.

Hun der kjerringa di må da vel kunne ta ansvar for barna sine selv, skal hun drive å ploppe ut barn kan hun ikke forvente og kreve at samboeren med en selvfølge skal betale for henne! Har hun ikke økonomi til å ta vare på barna så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er FAREN som får kjeft.

Jeg er foresten kvinne, og jeg er på TS sitt lag.

Anonym poster: 26c480f9367d9ee0b9e59e7cf977afa8

[AnonymBruker]

Men nå har Ts valgt å bli samboer med en som har to tenåringssønner. De har vært der hele tiden i de tre årene de har bodd sammen. De kom ikke rekende på en fjøl sånn plutselig.

Ja ,men barna har jo begge foreldrene i "behold", som skal sørge for at barna har alt de trenger. Hvorfor skal da samboer være med på å betale? Han deltar jo allrede på andre ting, som f.eks aktiviteter.

Om faren hadde vært død, hadde det vært en annen sak. Dine barn er fortsatt dine barn, selv om man går fra hverandre. Man kan ikke forvente at en tredjepart skal steppe inn å forsørge sine barn, når barna har begge foreldrene.

Anonym poster: 5beae9698806234120229ea6de64bf2b

[Lillah]

Det bør først og fremst ikke gå utover barna. Hvis de har en udugelig far kan det hende TS må stille opp der og.

Anonym poster: a5ff337c9553776fa20da32ab857fbb1

Det mener jeg heller ikke, men når far ikke bidrar tilstrekkelig må mor gjøre det. Det er ikke gratis å sette b darn til verden.

[Lillah]

Det skulle stå barn på innleget over!

[AnonymBruker]

Ikke jeg heller.Det er i grunn litt skremmende at såpass mange synes det er ok å skyfle det økonomiske ansvaret for egne barn over på andre.

TS kjører ungene til aktivitetene og er tilstede for dem, det får holde.

Anonym poster: b664658441ab3a7dba844a101874bc80

jeg er kvinne. har ikke egne barn. men en stedatter. jeg kjøper mat til hele husholdningen og det inkluderer selvfølgelig henne. jeg forstår ikke problemet med det at når man kjøper inn mat så er det til alle som bor der.kunne ikke falle meg inn å holde henne uten for.

Anonym poster: 0590fd12f445d3f9e1a37db4a934da66

[Gjest Summers]

Har du råd ville jeg ikke kranglet over en 1000-lapp i måneden.

[pantertante]

Ja ,men barna har jo begge foreldrene i "behold", som skal sørge for at barna har alt de trenger. Hvorfor skal da samboer være med på å betale? Han deltar jo allrede på andre ting, som f.eks aktiviteter.

Om faren hadde vært død, hadde det vært en annen sak. Dine barn er fortsatt dine barn, selv om man går fra hverandre. Man kan ikke forvente at en tredjepart skal steppe inn å forsørge sine barn, når barna har begge foreldrene.

Anonym poster: 5beae9698806234120229ea6de64bf2b

Det Ts har nevnt er først og fremst utgifter til mat.

Jeg går utifra at de deler på faste utgifter som husleie, strøm etc. siden det ikke er nevnt.

Jeg skrev at jeg forsto han ikke vil betale for aktiviteter o.l.

Men det var denne maten, da.

[Gjest Starlit]

Det bør først og fremst ikke gå utover barna. Hvis de har en udugelig far kan det hende TS må stille opp der og.

Anonym poster: a5ff337c9553776fa20da32ab857fbb1

Barna har to udugelige fedre!

[Cordelia]

Hennes barn, hennes hovedansvar!

[79kreps]

Det er jo ingen tvil om at det er mor sitt ansvar.

Det er heller ingen tvil om at TS oppfører seg som en gnitapung!

Virker mer som at TS er sjalu på barna til sin samboer siden de ikke har noe godt forhold, og derfor ikke vil ha noe med de å gjøre. Velger en å gå inn i en familie så bør en oppfører seg som en familie også. Dette er bare smålig, og burde ikke være noe å risikere forholdet for dersom de faktisk er forelsket og elsker hver andre.

Har dere det bra i lag så synes jeg du kan ofre en 1000,- lapp i måneden for din samboers skyld. Om tre år er han eldste 18, og om fem år er de begge blitt 18 og de kan klare seg selv. Prøv heller å holde ut den tiden som er igjen uten å ødelegge det du har med din samboer.

Når de flytter ut så vil din samboer har bedre råd også og dere får større spillerom til å gjøre hva dere ønsker. Hvorfor ikke hjelpe henne den tiden det er igjen slik at hun har det godt og ikke føler hun kan tilby barna det de trenger.

Mitt tips er: Hjelp til med utgiftene til mat. Klær og dierse aktiviteter kan hun dekke selv. Er ikke dette godt nok for deg så synes jeg du skal komme deg videre til en som ikke har barn.

[Chelmon]

Altså dersom dere har felles økonomi synes jeg dere bør dele på alt, dersom dere IKKE har det velger du selv hva du vil betale på.

Jeg er litt nysgjerrig, disse pengene som du skal "spare inn" skal de gå til noe spesielt? Hobby du ikke får drevet nok med e.l?

[amare]

Og hva har TS tenkt på i forhold til framtiden? er det bare ett forhold som han ikke har tenkt til å fortsette i litt senere.. Ett forholds bare for morro en stund?

har dere valgt å leve livet sammen, så gjelder det sammen med barna hennes også!

TS har blitt en STEPAPPA for de barna, har han ikke tenkt på det?