Lipstick venter leveranse

[Lipstick]

Drømte mareritt i natt om at jeg ventet trillinger. Jeg hadde hatt trekant med to gutter etter at jeg ble gravid med J, så nå var det to barn til der, med to ulike fedre. Ååå så glad jeg er for at det ikke er virkelig!!

[Lipstick]

Har diskutert graviditeten med styreren i barnehagen. Ingen av oss vet hvor trangsynte nav er, men etter hennes beregninger skal jeg ut i permisjon fra 6. april. Hun er usikker på om jeg har lov til å jobbe lenger, så det må vi jo finne ut av.

Vi skal søke om en tilretteleggingsordning som kalles "skulder-mot-skulder". Med dette kan jobben få dekket inn en ekstra person av Nav som kan være i tillegg til meg i 3 timer for dagen. Det kan være en person som kan hjelpe til med på og avkledning, f.eks. eller bli med på turer hvis jeg ikke klarer det, mens jeg gjør kontorarbeid. Jeg ser også for meg at det blir bra å ha en ekstra person for meg når jeg er på kontroll på sykehuset. Det høres altså veldig bra ut, så jeg håper det blir innvilget. Jeg gjorde også et veldig bra valg av barnehage når jeg skulle velge jobb nå, da alle der har taklet nyheten om graviditeten på en profesjonell og fin måte. Jeg gruet meg til å fortelle det, siden jeg egentlig burde opplyst om dette før jeg takket ja til stillingen.

Formen er veldig bra for tiden, og disse bekkenplagene jeg hadde for noen uker siden er borte. Det eneste som "plager" meg nå er den evige trøttheten og at alt går så fordømt sakte med meg, ikke minst påkledning av sokker, strømpebukse og bukse. En er ikke fullt så fleksibel med en stadig større mage som er knall hard og som gjør at en ikke kan bøye seg mye fremover. Dessuten får jeg kynnere hver gang jeg går fort, så jeg må ta alt med knusende ro. Soving byr også på utfordringer. Kan selvfølgelig ikke ligge på magen, det er ubehagelig å ligge på rygg og ligger jeg på siden vil jeg uansett ligge fascinert over den lille ormen som snor seg rundt og spreller i alle retninger på nattestid. Her er det tydeligvis et b-menneske in the making. Jeg gleder meg sånn til å se han. Lurer veldig på hvem han ligner på, om han ligner på noen av oss. Foreløpig har jeg bare sett konturene av den lille kroppen og de indre organene hans. Jeg lurer på alt, fra hårfarge til hvordan de små føttene ser ut. <3

[Lipstick]

Har vært hjemme fra jobb i dag, og blir også hjemme i morgen. Var skikkelig inntåket i dag morges og målte 38.5 i feber. Siden fikk jeg vanvittig hodepine og frysebyger, så det er tydeligvis et eller annet virus i omløp. Har likevel følt meg litt bedre nå i kveld, så satser på å bli frisk som en fisk i løpet av morgendagen. Hadde litt angst for at det kunne være influensa tidligere, men siden jeg allerede er bedre er det nok ikke det Heldigvis. Liker ikke tanken på at jeg enda ikke har tatt vaksinen nå som jeg tilhører to risikogrupper. Er livredd for hva som kan skje med lillegutt om jeg skulle få det.

Foreløpig virker han hvert fall frisk og rask inni magen selv om mamman har feber. De siste dagene tror jeg nesten han har vært mer aktiv enn noen gang. Magen buler i alle retninger.

[loffen]

God bedring!

Håper du får innvilget et slikt 'skulder mot skulder'-opplegg, det hørtes veldig smart ut!

[Lipstick]

Tusen takk for det, loffen! Formen er mye bedre, og jeg håper også det blir tilrettelagt med en ekstra person på jobben de siste månedene mine før permisjonen.

Da formen kom seg i løpet av dagen hos meg, benyttet jeg sjansen til å dra på nav for å få oppklart dette med foreldrepenger. Det viser seg til min fordel at jobben i England i fjor sommer/høst teller med i opptjening siden dette er i et EØS-land, og uavhengig av at jeg da skattet til England. Hell og lykke...! Så jeg kan trygt føre det opp og legge ved skjemaet jeg mottok da jeg sluttet hvor det står hvor lenge jeg jobbet og hva jeg tjente, i tillegg til å føre opp den ene dagen som vikar i hjemkommunen, og arbeidsforholdet jeg har hatt her i Bergen siden midten av oktober. Fikk også oppklart at jeg ville fått støtte som alenemor dersom jeg ikke hadde komt i mål med opptjeningen, altså i form av overgangsstønad, osv. Var veldig redd for å falle mellom to stoler her, og føler meg overlykkelig for at det ser ut til å ordne seg. Barnefaren kunne også fanges opp av Nav-systemet og måtte betale en sum om han erkjenner farskapet. Hvis ikke han gjør det, kan jeg (og nav) pålegge at han tar en DNA-test, og dermed igjen, pålegge han å betale bidrag. På grunn av inntekten hans vil det sannsynligvis ikke bli snakk om mye penger, men det blir hvert fall rettferdig.

Etter at jeg var på nav dro jeg rett opp på Biteringen på Nesttun som selger barnevogner. Ville prøvetrille Edge Duo og Nitro igjen, og nå er jeg mer overbevist om at det er en Emmaljunga Nitro City jeg ønsker meg. Uansett hvor flott (og i mitt tilfelle - billig) Edge Duo er, må jeg innse at den er for stor, tung og upraktisk med tanke på at jeg er en tynn og spe mamma på 158 cm som kommer til å slite med å løfte vognen inn og ut fra busser og rundtomkring. Nitro City er i motsetning en fryd å trille og behøves ikke løftes rundt da den har svingbare forhjul. Den er lav og fin og perfekt i forhold til mine behov. Så da blir det til at jeg må avslå kuppet på Edge Duo'en og heller betale litt mer for drømmevogna. Har allerede sett meg ut en City Bag Supreme i White Leatherette som kan festes på Nitro og som jeg sparer en del på å kjøpe brukt. Siden jeg ikke trenger å bruke bagdelen så veldig lenge, pluss at jeg vil trille rundt med den i vår/sommer og tidlig i høsthalvåret uten at babyen skal sitte i vognen og spise/grise, er det ikke så farlig om den er hvit. Da blir det til at jeg kjøper denne i morgen når jeg får lønn, så kan jeg dra bort på vognbutikken og be dem reservere en Nitro med sportsdel til meg som jeg kjøper neste gang jeg får lønn.

Har da fått avklart en hel masse i dag - det er deilig! Sinnet er litt lettere nå kjenner jeg.

[Lipstick]

Da skal jeg kjøpe city bag til Emmaljunga Nitro City i morgen. Brukt. Sparer mer enn halve prisen, men det er fortsatt dyrt sammenlignet med Edge Duo vognen jeg i utgangspunktet hadde tenkt å kjøpe. Meeen, jeg må ha en vogn det er greit for meg å komme rundt med.

I dag har jeg fått tak i gravidboblejakke også. Plutselig føles det som om jeg ser ut som om jeg er 10 måneder på vei. Som en taxisjåfør sa til meg før helgen "Du har små på vei også ser jeg. Når blir du mamma da?" - Jeg har termin i slutten på april, svarer jeg. "Åh, så du skal bli STØRRE altså..." For en kommentar.

Babyen merkes godt fordelt utover døgnet. Følelsen av at det er bein og armer som beveger seg, med hode og rumpe som presser ut mot magen, er merkbar nå. Navlen min er i ferd med å poppe utover, og strekkmerkene er nok helt sikkert rett rundt hjørnet. Halsbrannen har blitt kronisk, og jeg får følelsen av at jeg må spy hver gang jeg bøyer meg ned for å f.eks. plukke opp ting/ta på meg sokker/ogsånt. Det gjør vondt å ligge på ryggen. I dag trosset jeg minusgradene og tok ballerinaskoene fatt da jeg skulle på jobb, det var de enkleste å trø ned i og de mest behagelige å spasere i.

Sånn går nå dagan.

[Lipstick]

28-ukers kontroll i morgen. Jeg gleder meg til å se nurket enda en gang, håper alt bare er velstand og at han ikke har vokst seg altfor tjukk og feit av alt dette sukkeret han får fra diabetesmamman.

Jeg var borte fra jobb på mandag og i går, igjen. Følte meg ødelagt i kroppen og hadde noen runder med oppkast søndag og mandag, noe som ikke har vært vanlig siden første trimester. Men i dag har jeg vært overraskende bra igjen. Det var deilig å være hjemme i går når formen steg, hadde bare noen få kynnere i løpet av hele dagen og bollen virket til å kose seg i ovnen. Han var i hvert fall veldig våken, og jeg spillte musikk og pratet til han og strøk over magen, mens han sprellet som svar. Merker at jeg har en forventning om at permisjonstiden blir veeeldig fin.

Pappan er fortsatt verdens mest irriterende fyr. Skrev en laaang melding til han på lørdag, og han svarte med èn enkelt setning i går kveld. Han kommenterer aldri lenger på det som har med babyen å gjøre, svarer heller ikke på spørsmål, og det gjør meg utrolig frustrert. Går nok inn for å provosere, han vet av erfaring nøyaktig hvilke knapper han bør trykke på og hvilke han bør holde seg unna. Dritt altså.

Anyway, jeg har bestillt vogn. Bagdelen er i hus, og jeg sitter og ser på den nå. Det ble en sort Emmaljunga City Bag, og så blir det en Nitro City sportsdel i Grey Leaves. Den er så fiin. Gleder meg til å plukke den opp når februarlønna kommer. Og da har jeg det meste jeg trenger av utstyr. Skal få låne bilstol av ei venninne, og så kunne jeg trenge en vippestol og babygym som jeg mest sannsynlig kjøper i mars. Stelleveske skulle jeg også hatt, ønsker meg Emmaljunga's Style. Kanskje jeg kjøper den i lag med vogna.

[Lipstick]

28-ukers kontroll - unnagjort.

Urinprøven var helt fin i dag, blodtrykket 110/70, hjertefrekvensen 140, SF-mål midt på den røde streken og HBA1C 6.1%. Alt så helt fint ut. Lillemann snur og vender på seg, da jeg var hos jordmor lå han med hodet til høyre for navlen og beina ned til venstre, og under ultralyden lå hodet nede til venstre og beina sparket oppover. Jeg spurte om kynnerne hadde noen effekt i forhold til modning av livmorhalsen og gynekologen sjekket dette med innvendig ultralyd. Det hadde ikke hatt noen innvirkning så jeg kan stresse helt ned. På ultralyden fikk jeg sett føttene tydelig og kan bekrefte at de lignet mamman sine. De er ca 5 cm lange nå. Det kan se ut til at han arver nesen til faren, men det er kanskje ikke godt å si før jeg ser han på ordentlig.

Når det gjelder målene som ble gjort, er hodet og magen omtrent gjennomsnittelig store og lårbeina litt korte, hehe. Hverken jeg eller barnefaren er særlig høye, så det er nok naturlig, men må innrømme at jeg tenkte tanken "Tenk om jeg får en dverg...!". Han er nå estimert til å være 6 % mindre enn gjennomsnittet, men fortsatt er han såpass normal at jeg ikke trenger å bekymre meg noe særlig. Uansett var det positivt at veksten var gått litt tilbake fremfor at han skulle legge på seg mer enn normalt. Forrige gang var han 9% større enn snittet. Vekten ligger på rundt 1200 gram. Ja, og så kommenterte legen "vet du at det blir en gutt... (pause), eller er det en overraskelse?" Hadde vært dumt om jeg ikke ville vite. Uansett okei å få enda en bekreftelse på at det ER en gutt Han er absolutt ikke sjenert inne i magen.

Sykemelding slapp jeg også. Merket etter to dager hjemme fra jobb denne uken at jeg ikke ønsket å komme tilbake fra kontroll med en sykemelding. Akkurat nå føler jeg meg ganske okei. Så lenge formen er grei og babyen har det bra, er det en seier å kunne jobbe fullt. Det er bare et par måneder igjen før permisjon nå.

Ungene i barnehagen er veldig opptatt av babyen i magen.

For litt siden fortalte jeg at jeg snart skulle til sykehuset for å sjekke at babyen har det bra i magen. Jeg sa at legen skulle høre på hjertet til babyen, at de skulle ta blodprøver for å sjekke at babyen er frisk og så skulle de se på babyen med et apparat som viser bilde av babyen i magen. En jente er rask og legger til "... og så skal de skjære opp magen din og ta babyen ut".

En annen ville vite hvordan jeg fikk baby i magen. "Kossen fikk du egentlig baby i magen? Va det sånn at pappaen til babyen ga deg et frø og så spiste du det og så fikk du baby i magen?!"

Så er det en jente på 3 år som har fortalt foreldrene sine med overbevisning at babyen min skal hete Tornerose. For det har jeg sagt, nemlig.

Nesten hver morgen når jeg kommer på jobb, spør barna om babyen har kommet ut. Jeg svarer hver dag at det er leeeenge til han skal ut enda. Jeg tror det kommer til å føles som en evighet for barna og vente på at babyen skal komme ut.

Barnefar har lovet å ringe i kveld. Jeg sendte noen krasse meldinger til han i går, og det kan hende de har sunket litt inn. Han synes liksom ikke det er noe poeng i å bry seg så mye om barnet når han nesten ikke kommer til å se han likevel, siden jeg fucket av til Norge... Jeg synes dette er helt bak mål. Greit nok at han er lat og umoden. Men uansett om han bor i nabohuset eller på andre siden av kloden er han faren til ungen, og akkurat like ansvarlig. Ingen grunn er god nok til å neglisjere ungen sin. Han er dum hvis han velger å leve livet sitt som han gjør nå, dra på jobb, dra på pub, røyke hasj, reise på fylletur med kompiser og drite i at han har et barn som vokser opp, og som av og til trenger pappan sin. Han trenger ikke å flytte til Norge, men jeg vil gjerne at han bryr seg, at han ønsker å se gutten sin av og til, at han ringer og spør hvordan vi har det. Det er det minste han kan gjøre...

Skal feire med en skål iskrem at jeg går inn i siste etappe og tredje trimester i morgen! Tiden flyr!!

[loffen]

Lykke til med den telefonsamtalen i kveld. Håper han ringer da.

[Fru Edderkopp]

Har han ringt?

[Lipstick]

Han har ringt et par ganger siden forrige oppdatering. Sist tirsdag deaktiverte jeg meg fra Facebook, som resulterte i en samtale med en opprørt eks onsdag kveld. Han hadde forsøkt å sende sms og ringe tidligere om dagen uten å komme gjennom (jeg sliter en del med dekningen på mobilen) og deretter prøvde han å sende meg melding på Facebook. Da han ikke fant meg på Facebook, trodde han at jeg både hadde slettet han som venn OG blokkert han fra telefonen. Snakk om å bryte alle broer.

Så drastisk til verks har jeg ikke tenkt til å gå. Men jeg trengte en pause fra Facebook, mest av alt på grunn av han. Ville festbilder, flørt med andre jenter og familien hans som "liker" dette som jeg ikke liker, forsurer humøret mitt og får alle graviditetshormonene mine til å koke over. Bedre å la være å utsette meg selv for dette over en stund. Jeg har nå gått i nesten en uke uten Facebook, og synes oppriktig talt det er deilig. For nei, jeg har ikke vondt av det jeg ikke vet. Det er derimot lite å gjøre på dataen for tiden. Det går i kvinneguiden, babyverden, nyhetssider, youtube, blogg og e-post. Så er jeg ferdig med runden. Da jeg var på facebook kunne jeg sitte i flere timer bare på den siden. Helst kikke på andre sine profiler, ikke oppdatere så mye selv. Jeg får se hvor lenge jeg klarer å la være å logge meg inn igjen, men foreløpig har jeg godt av å ikke vite hva slags galskap barnefar bedriver. Jeg tror neppe stress, sinne og gråt hos mor er heldig for en liten mageboer.

På jobben har vi fått brev om at støtten fra Nav er innvilget, så i morgen kommer det en person og hjelper meg i 3 1/5 time. Det blir fint. Føler meg tjukkere og mer bevegelseshemmet for hver dag. Nå får jeg ikke igjen glidelåsen på utedressen min, ikke så rart siden den er i str 14 år, men likevel. Jeg puster og peser når jeg bøyer meg ned for å plukke opp leker og føler at det meste av fysisk arbeid sliter meg ut, bare å reise meg opp fra sengen eller fra gulvet på jobb, er tungt arbeid. Når unger trenger å bli løftet opp i disser, må jeg be dem spørre noen andre voksne. Jeg orker ikke delta like mye i ryddingen som før, for det å bøye for å ta opp ting gjør meg helt pest. Så det skal bli okei å få inn et ekstra menneske som kan avlaste meg litt. Nå er det knappe to måneder igjen før jeg tar permisjon og jeg vil veldig gjerne klare å jobbe tiden ut, selv om jeg er sliten om ettermiddagene. På fredag runder jeg 30 uker, og da er det bare 7 uker igjen å jobbe, hvor av to uker blir kortere på grunn av påskeferie, og en uke er vinterferie, så da har vi i det minste færre barn på avdelingen. Jeg har dessuten samlet opp litt timer som kanskje kan avspaseres. Forrige uke jobbet jeg overtid nesten hver dag. Disse 7 ukene skal nok gå fort.

[Lipstick]

Første aprilbaby har poppet!

Selv er jeg 30 uker på vei i morgen, juhu!!

[Fru Edderkopp]

Utrolig at han endelig skulle reagere på noko du gjør. Han som later som om at han ikkje bryr seg. Jaja. Dette hadde han godt av synes eg.

Så bra at du har fått innvilga ein ekstra person fra NAV, du vil merke forskjell. Håper alt er bra med deg. Eg kommer til byen neste lørdag. Alle sammen + mamma. Kanskje møtes på Ikea?

[Lipstick]

Skal ikke benekte at det var okei at han reagerte. Klart vi kan treffes neste helg, Fru Edderkopp! :D

Er fortsatt ikke tilbake på FB, noe jeg utrolig nok fortsatt er fornøyd med. Savner det ikke.

I går kom mamma på besøk. Hun overnattet til i dag. Og med seg hadde "mormor" et nydelig hjemmestrikket pledd, to hjemmestrikkede luer (en til meg og en til min søster) og masse nyinnkjøpt babytøy. Hvis generøsiteten hennes hadde en grense, hadde det stoppet her. Men neida. Vi dro på lagunen og da kjøpte hun enda mer babytøy. Hun vil også sponse litt til vognen som jeg skal kjøpe på onsdag. Nå holder hun også på å sy og brodere et vognteppe til den lille. Jeg blir nesten flau... Men siden hun er moren min, vet jeg hvordan hun er, så jeg får vel bare sette pris på det og godta at hun ikke lar seg stoppe så lett. Hun gleder seg sånn til å bli mormor igjen, og det rører meg. Gutten min kunne ikke fått en snillere mormor heller. Vasker babyklær nå <3

Det har vært greit å ha en ekstra person på avdelingen noen timer daglig i løpet av den siste uken. Utfordringen min er bare å faktisk bremse ned når denne personen er der. Merker at jeg føler meg ubrukelig med det samme jeg sitter meg ned med kontorarbeid. Lederne sier at jeg ikke må tenke sånn da, men at de nå tilrettelegger for meg og at det er bedre at jeg ikke gjør noe, men ER der i løpet av de timene, enn at jeg blir sykemeldt. Jeg håper fortsatt på å stå på frem til jeg kan ta den etterlengtede permisjonen tidlig i april. Formen er fremdeles super med unntak sett bort fra at jeg er en tykkere, mer tungpustet og trøttere utgave av meg selv med vondt i ribbeina.

Jeg er glad for å være balansert mesteparten av tiden. Parkerer aldri trynet helt i grøfta, men har alltid noe å klage over. Jeg liker det sånn. Er lykkelig over mitt lille magemirakel, og at ting "ordner seg", samtidig som tårene aldri er langt unna på grunn av situasjonen med faren til ungen. Prøver å være sterk.

Har bestemt meg for å ta 47 ukers (10 måneders) permisjon med 100% lønn. Hvis jeg er heldig å få jobb og barnehageplass til februar neste år, begynner jeg å jobbe til den tid. Uavhengig av dette skal jeg prøve å spare mest mulig for å eventuelt være hjemme lenger. Vil da måtte klare meg på sparepenger, overgangsstønad og evt dagpenger. Når det er sagt tviler jeg på at det blir veldig vanskelig å få seg jobb, men jeg trenger jo også en form for barnepass for lillemann, og så vet jeg at det blir vanskelig å sende han i barnehagen mens han enda er under året.

Har laget meg en liten oversikt over babyutstyr som planlegges å kjøpes. Det er:

- Sprinkelsengbeskytter

- Sengehimmel

- Uro til seng

- Leke/uro til vogn

- Badehjelp/stativ

- Vippestol

- Babygym

- Stelleveske

- Regntrekk til citybag

- Handleposehengere til vogn

- Nipplekrem

- Ammepute

- Ammegenser

- Flere amme-bh'er

- Babycall

That's it for now Kommer nok snart flere ting på lista.

Ha en deilig helg alle sammen, jeg skal nyte den!

Endret 22. april 2013 av Lipstick

[loffen]

Goood helg til deg også!

[Fru Edderkopp]

Weeldea kremen er superbra til nippelene og ullammeinnlegg må ikkje få brystbetennelse. Eg fant sete, vippestol og babygym til 1100 på finn. Supert at vi kan møtast.

[Lipstick]

Takk for det, Loffen!

Fru Edderkopp: Koslig å se deg på lørdag Høres ut som om du gjorde et kupp på finn. Kjekt å få innkjøpene unna Selv tok jeg turen til Barnas Hus etter at dere dro, og der fant jeg akkurat den babygym'en jeg har sett meg ut på nettet - til halv pris (299,-). Fant også en fin sengekant til sprinkelsenga, så nå er jeg enda et hakk nærmere en komplett utstyrsliste. Det som mangler nå er ikke livsnødvendig, og så mangler jeg litt ammeutstyr da, som jeg tenkte å skaffe neste gang jeg får lønn.

Dagen i dag startet dårlig. Begynte på jobb kl 7 etter tre timers søvn, og den neste vakten var syk, så da var jeg i utgangspunktet alene på avdelingen frem til 9.15. En 5-åring ville ikke i barnehagen i dag, og la seg derfor strak ut i yttergarderoben og HYLSKREK og sparket med beina når jeg forsøkte å ta han med inn på avdelingen. Det funker bare ikke å løfte barn som ikke er samarbeidsvillige for tiden, så måtte la han ligge da jeg var alene, men synes ikke det er noe kjekt å ha det sånn når andre barn blir levert, og bekymrede foreldre drar fra ungene sine i DET kaoset. Jeg fikk hjelp etterhvert, men da var jeg nesten på gråten, for jeg følte meg så ubrukelig. Ikke gøy å være høygravid og alene på jobb med 15 barn. Måtte uansett avspasere et par timer i dag for å dra til øyelegen. Sjekket øynene sist i 2010, og med diabetes 1 skal en helst gå årlig. I dag ble det derfor gjennomført både vanlig synstest, trykk og øyebunnsfotografering for å sjekke om øynene har tatt skade av blodsukkeret. Alt så fint ut! Følte at jeg hadde 5 i promille på veien hjem etter pupillforstørrelsen og bedøvelsen da, kunne hverken lese eller se mer enn konturene på mennesker og biler rundt meg. Glad jeg ikke er så nærsynt til vanlig. Hjemme sov jeg faktisk i hele 4 timer i ettermiddag, det var deilig, og jeg er fortsatt trøtt, så skal nok klare å sove enda lenger.. Søvnbehovet er helt ekstremt for tiden, bare synd kroppen er ute av funksjon etter å ha ligget vannrett i noen timer. Går bare ikke an å vinne!

Kjøpte forresten vogn forrige uke. Er utrolig fornøyd! Klarer nesten ikke å vente med å dra ut på trilletur, særlig ikke nå som været har blitt så mildt og vårlig. Blir koslig å gå på trilletur med lille Aiden om et par måneder. Gleder meg sånn!

[Lipstick]

MARS! <3 Og 8 måneder på vei nå

Faren til en i barnehagen så på magen min her om dagen og kommenterer: - Du, skal ikke du føde snart?

Neeeida, det er fremdeles to måneder til termin og 5 uker til permisjon, smiler jeg. Og så tenker jeg at det er eviiiglang tid. Nå begynner jeg å bli klar, og begynner å bli lei, ikke av den store magen med babyen inni, men av å puste og pese hva enn jeg gjør. På 32-ukers kontrollen sa legen at det var imponerende at jeg fremdeles var i full jobb. Kanskje det er det. Kanskje er det staheten min som gjør at jeg fortsetter å gå på. Eller kanskje jeg bare er heldig med formen sammenlignet med mange andre.

På kontrollen var det meste helt helt i orden, hvilket alltid er balsam for ørene. Blodtrykket holder seg passelig lavt, fosterlyd og bevegelser er gode, jeg har ingen ødem i kroppen og har klart å holde langtidsblodsukkeret nede på 6.1% de siste tre månedene. Den lille bollen i ovnen er derimot IKKE liten lenger. Fra å være 4% mindre enn gjennomsnittet på forrige kontroll, er han nå 37% større enn gjennomsnittet, og veier nå 2.2 kg. Hodet er nå 31.8 cm i omkrets. Han blir en liten tjukkas! Enda er det normalt å legge på seg mer enn dobbelt så mye frem til termin. Det stresser meg.

Selv veide jeg 2.7 kg da jeg kom til verden i uke 38. Barnefaren sier han var 8 pounds, det kan vel være alt fra 3.6 kg til litt over 4. Altså var han litt større enn meg, men han er ingen kjempe med sine 174 cm og slanke kropp, så jeg tror neppe vekten til barnet skyldes genene, snarere en mor som er helt gal etter sjokolade. Jeg må ta meg en pause fra godteriet nå frem til ungen kommer. Jeg må bare det.

Fikk også vite at de har sluttet å måle bekkenet på Haukeland, fordi de mener det ikke har betydning. Bekkenet er tøyelig og det som har betydning er barnets leie.. I tillegg er det sånn at jeg har termin på en søndag. Så på listen min at det står induksjon i uke 40, og da sier de at det blir mandagen etter termin, altså den 29. april. Jeg er skuffet, hehe! De kommer derimot til å sette i gang fødselen tidligere hvis barnet er veldig stort. Jeg håper de estimerer han til å være større enn han er og setter meg i gang et par uker før termin! Har hele tiden hatt tiltro til Haukeland, men alle disse fete overskriftene med skrekkhistorier i avisene gjør meg skeptisk og redd for alt som kan gå galt under fødselen.

Forresten er det ikke så lenge til jeg får besøk av søsteren min, så får vel ta meg en dusj og rydde litt i leiligheten ha en strålende helg piker

[Fru Edderkopp]

Du får stort barn du og då. Blir spennande! Når eg var innom biblioteket her om dagen sa bibliotekdama at det såg ut som eg skulle føde før. Håper helga var fin.

[Lipstick]

Du skal ikke se helt bort fra at du føder før termin, nei! Jeg hadde en god helg

Kjenner likevel at graviditeten drar meg over høye bølger og dype daler med mye og lite energi. Jeg har vært inne i en grei periode nå en stund. Tross for at jeg ikke har boblet over av tiltakslyst har formen og humøret vært sånn passe, og jeg har hatt bittelitt krutt igjen til leggetid. De siste dagene, derimot, har jeg vært gørrsliten. I dag og i går kom jeg knapt inn døren etter jobb før jeg styrtet i gråt. Gjesper mye mens jeg gråter, så det er på grunn av at jeg er utslitt, ikke pga depresjon eller smerte. Så nå vet jeg hva jeg trenger, men ikke hva jeg skal gjøre. En sykemelding hadde faktisk vært på sin plass nå, samtidig har jeg fremdeles et ønske om å holde ut de siste fire ukene. Føler meg ikke klar til å IKKE jobbe på nesten et år fremover i tid. Hva gjør en da? Hmm.

Forrige uke og mandag denne uken fikk jeg ikke skulder-mot-skulder tilretteleggingen på jobb på grunn av vinterferien. Det gikk for så vidt greit. De siste par dagene har jeg fått det. Skuffelsen med hele opplegget er bare at det kommer en helt ny, fersk vikar for hver gang. Både i dag og i går fikk vi inn hyggelige unge mennesker som satte sin fot inn som barnehagevikar for første gang i sitt liv. Problemet med å ha en helt ny person inn, uansett hvor hyggelige de er, er at jeg ikke kan plassere dem hvor som helst der det er behov. De kjenner ikke barna, vet ikke hva de heter eller hvordan de fungerer, de kjenner ikke rutinene våre og må bli fortalt hva vi gjør til enhver tid, de vet ikke hvor ting er rundt omkring i bygget, de tar ikke så mye ansvar annet enn å sitte ved et bord og smile til barna. Det krever at jeg lærer opp en helt ny person hver dag, i stedet for å trekke meg litt tilbake som var planen. De er selvfølgelig brukende til noe, men jeg føler meg ikke avlastet på noen som helst måte selv om de har vært der. Håper for avdelingen sin del at de finner en dyktig vikar for meg når jeg går ut i permisjon. I tiden mens jeg har vært der har vi hatt noen få veldig flinke, og så enormt mange dårlige vikarer.

Det er veldig mye mageaktivitet for tiden da. Oppe på min høgre side stikker det stadig vekk ut en liten fot som tar spenntak så det synes. Lengre nede på magen kjenner jeg masse hikke og bevegelser som jeg kan anta er små armer og hender. Uten at jeg vet hvorfor, føler jeg at babyen er mer opptatt av det som skjer utenfor magen nå enn før. Han rykker til av høge lyder og spreller masse med både armer og ben når jeg stryker meg over magen. Om natten snur han på seg hver gang jeg snur på meg, som om han legger seg tilrette for å finne den beste stillingen. Jeg for min del gjør mitt beste for å ikke skvise babyen når jeg skifter side. Han er mer tilstede og mer virkelig enn noen gang. Og jeg blir stadig mer klar for å treffe han

Vet ikke riktig enda om jeg bør få meg en sykemelding. I så fall blir det fra mandag av, og jeg må tenke på om jeg bør helt eller delvis sykemelde meg. Vi får se da :/