Gå til innhold

Jeg har mistet kjæresten min :'(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

TS her.

Ja, han som drepte han er tatt og sitter i varetekt, og det er mye avhør, vitneforklaringer osv som pågår nå. Rettsak rett rundt hjørnet. Vil ikke gå så mye innpå det akkurat nå.

Uansett. Det er over en uke siden jeg skrev sist, men mye som skjer rundt meg nå. Dagene går, og alt og alle bare glir forbi. Jeg tenker så mye. Mest på alt jeg hadde, og alt som den gang var, men også hvordan jeg skal bevege beina fremover. Det blir litt ett skritt frem, to tilbake .. Jeg er bare ungjenta, men føler meg som en gammel traver. Jeg skrev et brev til Ken etter begravelsen, som jeg la under jorda før jeg plantet en blomst over. Vil gjerne dele det med dere.. Håper noen vil lese, selvom det kanskje er litt langt.

" Hei du på stjernehimmelen. Hei til deg jeg drømmer om hver dag. Hei til deg, kjæresten min. Vi møttes med ett hei, husker du? Jeg husker alt så godt. At du fikk trollbundet meg med komplimenter og vakre blikk. Vår reise startet sammen den kvelden. Vi var sammen hver dag etter det, og en måned etter spurte du "Du har ikke lyst å bli kjæresten min, kanskje?" Hehe, så uskyldig og redd. Men det ble vi!!

Du kjøpte deg ny bil og leilighet, og jeg flyttet gledlig inn med deg.

Hei du på stjernehimmelen. Ser du meg? Jeg husker dine smil, din latter. Hver gang du lo fikk du tårer i øynene. "Du er den morsomste jeg vet om" sa du. Jeg savner hverdagen med deg. Jeg savner å sovne med deg, og jeg hater å våkne opp uten deg. Jeg savner å få et kyss før du sier "da drar jeg på jobb, jenta mi. Elsker deg", jeg savner hendene dine, din varme og din nærhet. Åh, jeg savner deg sånn. Hvorfor er det slik at jeg ikke husker stemmen din lenger?? Jeg har funnet mange filmer du snakker på heldigvis, men jeg savner å høre deg hviske inn i øret mitt. Eller våkne opp av at du snakker i søvne. "Ikke rør duplo'en min, jeg har bygget det slottet lenge". Haha, jeg husker vi lo så godt av det i ettertid.

Tenk at du forsvant så fort. Bare sånn plutselig så var du ikke lenger her med oss mer. Plutselig skulle jeg klare meg alene. Drukne i mine egne tårer og bli kvalt av sorg. Jeg vet du fortsatt passer på meg, jeg har følt nærheten din, men hvor er ditt vesen? Hvor er din kropp? Jeg drømmer om deg flere ganger i uken, men jeg ser ikke ansiktet ditt i drømmene lenger. Jeg bare vet det er deg. Jeg hater personen som tok ditt liv, jeg hater han så inderlig!! Jeg skjønner ikke at noen kan tilgi morderen. Han drepte deg fordi han tok sjangsen på å kjøre i den tilstanden han var i. Han fikk en brekt arm, du forlot denne verden. Jeg skulle ønske jeg var der med deg. At jeg lå der ved sidenav deg. Holdt rundt deg og sa at alt skulle gå bra. Isteden satt jeg foran tv'en mens du kjempet for livet. Det gjør meg fryktelig vondt.

Jeg vil bare si at jeg elsker deg over alt, gutten min. Fortelle at du har gitt meg så mye her i livet. Du har gitt meg glede, tårer, sinne, lykke, og det beste av alt: Kjærlighet. Håper du fortsatt er her et sted. At du vet hvor stor plass i hjertet mitt du tok. Jeg håper du vet at ingen glemmer deg. Jeg håper du ser meg.

Gutten min, du som er der oppe. Du betyr alt. Hjelp meg på veien, vær så snill!

Jeg elsker deg så utrolig. Og husk: Jeg savner deg og gleder meg vannvittig til neste gang vi møtes!!

Klemmer, kyss og kjærlighet - fra jenta di <3 "

Anonym poster: 5352e683ce79fa636e419bd2742b05b3

:grine: :grine: :grine:

Anonym poster: d4163f36a3ab3cabd1210b77bdc67048

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det brevet, ts, det må være noe av det vakreste jeg noen gang har lest. Tårene bare renner og renner, og jeg føler sånn med deg. Ord strekker ikke til! Jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det må være å miste den man elsker. Livet er så ufattelig brutalt og urettferdig! Du skal vite at du er i tankene mine ofte! Jeg har to lys som skinner så vakkert på stuebordet mitt nå. Et for deg og et for din elskede Ken!

Jeg sender alle lykkeønskinger til deg, ts, og en stor klem! Skulle så gjerne ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg! :cry:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har grått meg gjennom hele denne tråden, det gjør så vondt å lese om smerten din, TS. Du er i tankene mine i kveld. Sender deg en varm klem<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Shy-One

Kjære TS - stor, varm klem til deg.

Så vondt å lese om din sorg og sjokk.

Så vakkert å lese om din kjærlighet til Ken.

Så godt å se så masse omtanke her på forumet.

Har vært i lignende situasjon selv - den første tiden er sorgen vond og rå. Senere ligger det en tynn hinne og skjermer, men det skal så lite til før den brister....

Enda senere vil du kunne se tilbake, smile og tenke på hvor heldig du var som fikk oppleve slik kjærlighet.

Du har fremdeles mye sorg som skal sørges, mange tårer som ikke er grått...

Varme tanker til deg :hjerte:

Endret av Shy-One
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tårene renner og renner, dette var tungt og lese, og som de fleste sier ord blir fattige....

Det var et kjempe nydelig brev du hadde skrevet <3

Tenker på deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk, alle KG'ere. Dere gir så mye varme. Og takk for tips og varme ord for dere i samme situasjon. Grunnen til at jeg ikke har skrevet så mye i det siste er psykologen min som mener jeg burde snakke mere med de rundt meg, enn å gjemme meg bak pc'en. Jeg har da prøvd dette litt, og ja- det hjelper å virkelig prate, MEN.. Jeg får ikke ut de følesene som ligger å bobler inni meg. Jeg prøver å skjerme alle med sorgen min. Derfor ligger jeg bare hjemme, under dyna. Bare tenker og prøver å bearbeide noe av den sorgen som har dekt hele hjertet mitt. Jeg må bare si atter en gang at jeg savner han så utrolig mye. Bare de minste ting i hverdagen med Ken savner jeg. Jeg har det virkelig ille, og føler ikke noe av sorgen er borte. Jeg fungerer kanskje bedre i hverdagen, men jeg gråter jo mange ganger om dagen, tenker at "sist gang jeg var her var Ken med meg" osv.. Minner bare dukker opp.

Nå ligger leiligheten til salgs, bilen er solgt og alt det som en gang var, forsvinner sakte men sikkert fra meg. Alle beviser på at han eksistert er hos foreldrene hans, og noen ting hos meg. Jeg leter etter Ken hele tiden. Prøver å finne beviser på at sjelen hans fremdeles er rundt meg. Jeg finner ingenting, bortsett fra FØLESEN av at han er her. Og den følesen - det er det eneste jeg har akkurat nå.

Anonym poster: 5352e683ce79fa636e419bd2742b05b3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære TS! Kondolere så mye!

Jeg har desverre opplevd noe lignende for snart 9 år siden, da jeg mistet min samboer - vi var 23 år, og hadde vært kjærester og samboere i 7 år. Det var ufattelig tøft å gå igjennom! Jeg brukte ywbb.org (forum for oss som har mistet partner i ung alder) den gang da, og det er et veldig bra forum hvis man trenger å lufte ut sorg for andre som forstår hva man går igjennom. Det hjalp meg litt, ettersom jeg følte meg mindre ensom i sorgen når jeg kunne lufte ut tanker rundt mennesker som forstod.

Ønsker deg alt godt TS!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene, jeg føler så sterkt med deg. Denne tråden har virkelig inspirert meg til å sette pris på de man har mens man har de. Jeg ønsker deg alt det beste TS og vet at ord ikke kan trøste særlig...

Jeg kan ikke gjøre annet enn å gi deg en interaktiv klem og ønske den all mulig lykke for fremtiden. :hug:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Sitter her å gråter og vet ikke hva annet jeg skal si enn kondolerer. Ord blir så fattige. Sender deg masse varme tanker og en god klem <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Oransje-Solsikke

Hei TS,

Jeg leste med helt til siste side her ná. Syns det er báde rórende og trist. Trist fordi du mistet noen du elsket sá hóyt. Rórt fordi av de gode minnene du har delt med oss. Kan kjenne at varme kommer fram nár du fortalte om hvordan dere blei kjent og alt det spessielle som dere opplevde sammen, spessielt det hverdagslige. Men jeg kan ogsá kjenne den sorgen du har over deg ogsá.

Jeg syns det brevet du skreiv til han var virkelig vakkert, jeg ville ná si at det lignet mer pá et langt kjaerlighets dikt fra hjertet ditt til han. Det er tydelig at du elsket han sá vanvittig mye, og derfor ogsá mer smertefullt á lese dette som du mátte gá igjennom. Jeg er enig med hva sá mange har sagt innpá her om at du er sá sterk. Nár du fóler deg svak, er nár du virkelig er sterkest. Dette kan virke som en veldig rar máte á si det pá, jeg vet. Men pá en máte sá har det ogsá en form for sannhet i det. Du kan virke som du er fullstendig svak, men det á komme seg igjennom dag inn og dag ut viser at det er mer styrke i deg. For du velger á fortsette á leve, sjólv om dette er noe som er fortsatt veldig vanskelig á takle for deg. Men det er en styrke ved á ikke gi opp fullstendig, et tegn pá fortsatt háp for á komme deg igjennom alt dette, og for á bli sterkere.

For du vil bli sterkere. Men ta all den tiden du trenger for á sórge.

Jeg vil be for deg. Jeg vet at det kanskje hóres ut som noe mange ville sett pá som lite, men á be for noen er mye av det samme som á tenke pá noen. Ta virkelig den tiden du trenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei :-) Jeg syns dette er helt forferdelig trist å lese :-( å håper det går fremover for deg, og at du gjør fremskritt :-) Tenker mye på deg, og har en klump i magen, gjør vondt å lese dette .

Masse klemmer !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...