Barn med DS, for eller mot abort?

[Gjest LostCase]

Og du vet kanskje heller ikke hva det innebærer å få et psykisk utviklingshemmet barn... Jeg jobber med slike barn og unge og vet nok til at jeg hadde tatt abort uten å nøle...

Jeg er vernepleier og har jobbet med slike barn i mange år, nettopp derfor ville jeg aldri tatt abort av den grunn!

At du jobber med slike barn og har den holdningen der er ganske skremmende!

Endret 21. oktober 2012 av LostCase

[Teriyaki]

Og du vet kanskje heller ikke hva det innebærer å få et psykisk utviklingshemmet barn... Jeg jobber med slike barn og unge og vet nok til at jeg hadde tatt abort uten å nøle...

Av samme grunn hadde jeg aldri klart å ta abort.

__

Ergo: Folk er forskjellige, har forskjellig syn på ting og må få velge det som er best for dem uten noen form for moralisering hverken den ene eller andre veien.

Som sagt så hadde jeg tatt abort i en sånn situasjon, men det er ikke fordi jeg ikke har ressurser til det, jeg ønsker bare ikke den belastningen det kan/vil være å få et utviklingshemmet barn. Jeg er ikke en person med usedvanlig energi, faktisk tvert imot. Når sønnen er lagt for kvelden er jeg totalt utslitt, og ser med grøss og gru på evt. husarbeid eller samboer som ønsker å pleie forholdet, for jeg er så utrolig utslitt.

Dermed ville jeg valgt å beskytte både meg og min familie mot en slik belastning. Det er en stor belastning å få et friskt barn, å få et utviklingshemmet barn er en belastning som for min del blir for stor. Men klart, dersom min nåværende friske sønn hadde blitt hjerneskadd eller til og med multihandikappet, så hadde jeg jo stilt opp natt og dag for han selv om jeg i utgangspunktet føler at jeg ikke klarer en sånn oppgave. Man klarer det man må, men jeg velger å sørge for de aller beste forutsetningene for både meg og min familie når det kommer til et barn nummer to.

Det jeg derimot har litt vanskelig for å svelge er:

Hvorfor er noen for abort av friske barn, samtidig som de er sterkt i mot abort av fostre med down eller andre feil? Det er jo ikke det at et barn med downs er mindre verdt som individ, det er ikke det det handler om, men det handler om min egen livskvalitet, og min sønn som trenger foreldre som har tid og energi til å stille opp for han sånn som han fortjener, ikke foreldre som er utslitte og ikke klarer å følge opp det friske barnet fordi barnet med downs tar alt for mye tid og ressurser.

[AnonymBruker]

__

Ergo: Folk er forskjellige, har forskjellig syn på ting og må få velge det som er best for dem uten noen form for moralisering hverken den ene eller andre veien.

Som sagt så hadde jeg tatt abort i en sånn situasjon, men det er ikke fordi jeg ikke har ressurser til det, jeg ønsker bare ikke den belastningen det kan/vil være å få et utviklingshemmet barn. Jeg er ikke en person med usedvanlig energi, faktisk tvert imot. Når sønnen er lagt for kvelden er jeg totalt utslitt, og ser med grøss og gru på evt. husarbeid eller samboer som ønsker å pleie forholdet, for jeg er så utrolig utslitt.

Dermed ville jeg valgt å beskytte både meg og min familie mot en slik belastning. Det er en stor belastning å få et friskt barn, å få et utviklingshemmet barn er en belastning som for min del blir for stor. Men klart, dersom min nåværende friske sønn hadde blitt hjerneskadd eller til og med multihandikappet, så hadde jeg jo stilt opp natt og dag for han selv om jeg i utgangspunktet føler at jeg ikke klarer en sånn oppgave. Man klarer det man må, men jeg velger å sørge for de aller beste forutsetningene for både meg og min familie når det kommer til et barn nummer to.

Det jeg derimot har litt vanskelig for å svelge er:

Hvorfor er noen for abort av friske barn, samtidig som de er sterkt i mot abort av fostre med down eller andre feil? Det er jo ikke det at et barn med downs er mindre verdt som individ, det er ikke det det handler om, men det handler om min egen livskvalitet, og min sønn som trenger foreldre som har tid og energi til å stille opp for han sånn som han fortjener, ikke foreldre som er utslitte og ikke klarer å følge opp det friske barnet fordi barnet med downs tar alt for mye tid og ressurser.

Det du sier er at du ikke har ork til å ta deg av et barn med spesielle behov men at dersom din sønn hadde fått en skade så hadde du taklet det alikevell? Du vil bare egentlig ha et friskt barn? Alle vil da ha et friskt barn? Hva om barnet ditt får rettssyndrom da? Det oppdages ofte ikke før barnet er rundt året, og er etter min erfaring mye værre å ha en downssyndrom. DA hadde du taklet det også? Eller? Folk får ingen garantier for et friskt barn derfor bør ikke folk som deg få barn i det heletatt!!!!

Det er heller ikke snakk om at folk er mot abort av fostre med downs men for abort av friske fostre....

Jeg er for fri abort frem til uke 12. Det holder!

Anonym poster: 60a7228246eca5ee2a05f63b9a196deb

[Teriyaki]

Det du sier er at du ikke har ork til å ta deg av et barn med spesielle behov men at dersom din sønn hadde fått en skade så hadde du taklet det alikevell? Du vil bare egentlig ha et friskt barn? Alle vil da ha et friskt barn? Hva om barnet ditt får rettssyndrom da? Det oppdages ofte ikke før barnet er rundt året, og er etter min erfaring mye værre å ha en downssyndrom. DA hadde du taklet det også? Eller? Folk får ingen garantier for et friskt barn derfor bør ikke folk som deg få barn i det heletatt!!!!

Det er heller ikke snakk om at folk er mot abort av fostre med downs men for abort av friske fostre....

Jeg er for fri abort frem til uke 12. Det holder!

Anonym poster: 60a7228246eca5ee2a05f63b9a196deb

Lavmål å komme med at jeg ikke burde fått barn i det hele tatt fordi jeg har et annet syn enn deg. Som sagt, et menneske klarer utrolig mye hvis det bare må, så hadde sønnen min blitt skadet, eller det hadde vist seg at han eller et annet barn i framtiden var syk, så hadde jeg gitt barnet den aller beste pleie, men så lenge det er snakk om noe man kan oppdage tidlig, så hadde jeg tatt det bort ja, for å sikre meg og min familie et best mulig utgangspunkt.

Og bare for å understreke, så er jeg en kjempegod mor som stiller opp for sønnen min dag ut og dag inn, og det er vel nettopp derfor jeg er så utslitt når kvelden kommer. Hadde det ikke vært for at jeg er student, så hadde jeg jobbet redusert stilling slik at min sønn hadde sluppet fulltid i barnehage og livets tidsklemme, men det kan jeg nok gjøre neste gang jeg får barn.

Men som sagt, lavmål å komme med en slik kommentar da du ikke kjenner meg overhode. Jeg er faktisk en veldig sympatisk person, og det at jeg vil velge abort ved downs eller noe annet, definerer ikke meg som person.

[Gjest BabyBlue]

Jeg er vernepleier og har jobbet med slike barn i mange år, nettopp derfor ville jeg aldri tatt abort av den grunn!

At du jobber med slike barn og har den holdningen der er ganske skremmende!

Det har jo noe med at hun får realiteten opp i fleisen hver dag, og vet hvor tungt enkelte foreldre i den situasjonen har det. At man ville tatt abort selv gjør ikke at man automatisk ikke kan jobbe med barn med downs syndrom. Holdninger som omhandler abort kan man fint holde for seg selv uten å "skade" de rundt seg. Ærlig talt synes jeg folk skal slutte å grine på vegne av andre som tar abort grunnet downs, det påvirker jo ikke noen andre enn seg selv og sine aller, aller nærmeste.

Om en vil beholde, for all del, men ikke forvent at alle skal gjøre det samme.

[Teriyaki]

Respekt for hverandre sine valg bør gå begge veier ja.

[Djungelvrål]

Jeg er vernepleier og har jobbet med slike barn i mange år, nettopp derfor ville jeg aldri tatt abort av den grunn!

At du jobber med slike barn og har den holdningen der er ganske skremmende!

Hvorfor er det skremmende?

[Strixvaria]

Selv er jeg veldig glad for at det er opp til den enkelte kvinne å velge abort, og at dette ikke er noe moralpolitiet får blande seg borti..

[Gjest LostCase]

Hvorfor er det skremmende?

Det at du ikke ser den gleden disse barna bringer og at du ikke setter livene deres høyere enn at de ikke burde bli født syntes jeg sier en god del om deg.

Jeg syntes det viser at du har et syn på disse barna som gjør at du kanskje ikke burde jobbe med de.

Jeg jobber med disse barna daglig og de gir så fantastisk mye. Det å kunne gjøre alt for at de skal ha et godt liv er også noe som gjør at jeg syntes jeg har verdens beste jobb.

Vil også legge til at denne tråden faktisk handler om senabort. Man kan se om det er en risiko for downs på UL i uke 9 til 11. Derfor mener jeg det er fullstendig unødvendig å abortere disse fostrene i uke 20!

Endret 21. oktober 2012 av LostCase

[Gjest LostCase]

Selv er jeg veldig glad for at det er opp til den enkelte kvinne å velge abort, og at dette ikke er noe moralpolitiet får blande seg borti..

Denne tråden handler vel ikke om det, den handler om SENABORT.

Jeg er ihvertfall ikke imot abort, med de lovene vi har i dag.

Endret 21. oktober 2012 av LostCase

[Strixvaria]

Denne tråden handler vel ikke om det, den handler om SENABORT.

Jeg er ihvertfall ikke imot abort, med de lovene vi har i dag.

Så lenge det ikke eksisterer en fastsatt universell norm som tilsier et fast tidspunkt for når det vil anses som umoralsk å foreta en abort, så har dere ikke noe å moralisere over. En kvinnes rett til selvbestemmelse over egen kropp forsvinner ikke på magisk vis etter x antall uker med et foster i magen, selv om du og dine meningsfeller tydeligvis foretrekker et samfunn hvor dette er tilfelle. At du mener det er unødvendig å abortere etter 20 uker står du selvsagt fritt til å mene, og du står også fritt til å bære frem kronisk syke fostre dersom du ønsker det, men en del av de kommentarene du spyr ut her, hvor du til og med mener deg berettiget til å mene noe om hvordan en person fungerer i sin jobbsituasjon, utelukkende basert på forskjeller i deres mening angående senabort, sier strengt tatt mest om deg.

[Djungelvrål]

Det at du ikke ser den gleden disse barna bringer og at du ikke setter livene deres høyere enn at de ikke burde bli født syntes jeg sier en god del om deg.

Jeg syntes det viser at du har et syn på disse barna som gjør at du kanskje ikke burde jobbe med de.

Jeg jobber med disse barna daglig og de gir så fantastisk mye. Det å kunne gjøre alt for at de skal ha et godt liv er også noe som gjør at jeg syntes jeg har verdens beste jobb.

Synes du er veldig usaklig her. Hvor har jeg skrevet at jeg ikke ser glede i barna? Og hvor har jeg skrevet at jeg ikke syns slike barn burde bli født? Viser det på ultralyd at man har et skadd barn, har man valgmuligheter i Norge. Heldigvis. Det betyr IKKE at jeg ikke har dyp respekt for de som velger å bære fram og føder slike barn eller at jeg ikke setter pris på dem eller gjør en god jobb med disse barna. Ikke døm meg for at jeg ikke ville hatt et sykt barn, det har du ikke rett til. Jeg har ikke dømt deg!

Endret 21. oktober 2012 av Liquorice

[Gjest LostCase]

Synes du er veldig usaklig her. Hvor har jeg skrevet at jeg ikke ser glede i barna? Og hvor har jeg skrevet at jeg ikke syns slike barn burde bli født? Viser det på ultralyd at man har et skadd barn, har man valgmuligheter i Norge. Heldigvis. Det betyr IKKE at jeg ikke har dyp respekt for de som velger å bære fram og føder slike barn eller at jeg ikke setter pris på dem eller gjør en god jobb med disse barna. Ikke døm meg for at jeg ikke ville hatt et sykt barn, det har du ikke rett til. Jeg har ikke dømt deg!

Ingen ønsker, som du kaller det, syke barn. Jeg ser ikke på barn med downs som syke barn, jeg ser på de som barn som er litt annerledes. Du sier selv at du ikke ville født et slikt barn, så det sier vel litt?

Det er så mange andre diagnoser som er mye værre en downssyndrom, og derfor stusser jeg da folk sier de rett og slett ikke vil ha barn med downssyndrom. De sier ofte at det ikke passer inn i deres familie og at de ikke har kapasitet til å ta seg av et barn med spesielle behov. Det jeg lurer på er hva de da gjør om de finner ut at deres lille pikebarn f.eks har rettssyndrom? Dette oppdages ofte ikke før i ettårsalder. Siden de ikke takler barn med downssyndrom takler de nok ikke barn med retts heller... Så hva gjør de da?

Jeg vet hva de gjør: De takler det, faktisk! De takler det og de fleste ville nok ikke vært foruten disse barna.

Jeg er, som sagt mange ganger før ingen abortmotstander. Man har 12 uker på seg til å bestemme seg for abort eller ikke og det burde være lenge nok.

[Gjest LostCase]

At du mener det er unødvendig å abortere etter 20 uker står du selvsagt fritt til å mene, og du står også fritt til å bære frem kronisk syke fostre dersom du ønsker det, men en del av de kommentarene du spyr ut her, hvor du til og med mener deg berettiget til å mene noe om hvordan en person fungerer i sin jobbsituasjon, utelukkende basert på forskjeller i deres mening angående senabort, sier strengt tatt mest om deg.

Ja, vet du hva? Jeg håper virkelig det sier noe om meg!

Jeg har stor respekt for foreldrene som tar imot disse barna i livene sine. Jeg har stor respekt for de som jobber med disse barna (og som respekterer dem, selvsagt). Jeg håper virkelig det sier noe om meg at jeg aldri ville abortert et foster i uke 20 bare fordi det viste seg at barnet hadde downssyndrom!

Jeg er stolt av å si det også, og jeg vet at jeg ville taklet det. Jeg ville taklet det fordi det ville vært MITT barn, på lik linje som mine andre friske barn!

[Djungelvrål]

Ingen ønsker, som du kaller det, syke barn. Jeg ser ikke på barn med downs som syke barn, jeg ser på de som barn som er litt annerledes. Du sier selv at du ikke ville født et slikt barn, så det sier vel litt?

Det er så mange andre diagnoser som er mye værre en downssyndrom, og derfor stusser jeg da folk sier de rett og slett ikke vil ha barn med downssyndrom. De sier ofte at det ikke passer inn i deres familie og at de ikke har kapasitet til å ta seg av et barn med spesielle behov. Det jeg lurer på er hva de da gjør om de finner ut at deres lille pikebarn f.eks har rettssyndrom? Dette oppdages ofte ikke før i ettårsalder. Siden de ikke takler barn med downssyndrom takler de nok ikke barn med retts heller... Så hva gjør de da?

Jeg vet hva de gjør: De takler det, faktisk! De takler det og de fleste ville nok ikke vært foruten disse barna.

Jeg er, som sagt mange ganger før ingen abortmotstander. Man har 12 uker på seg til å bestemme seg for abort eller ikke og det burde være lenge nok.

NEI, jeg vil ikke ha et sykt barn! Driter i hva du syns "det sier" om meg. Du har null respekt og er trangsynt overfor folk som ville valgt annerledes enn deg selv og du dømmer de for det.

Hva sier det om deg? Mens jeg har dyp respekt for de som vil beholde et sykt barn.

Du er faen ikke bedre enn andre!

[Strixvaria]

Ja, vet du hva? Jeg håper virkelig det sier noe om meg!

Jeg har stor respekt for foreldrene som tar imot disse barna i livene sine. Jeg har stor respekt for de som jobber med disse barna (og som respekterer dem, selvsagt). Jeg håper virkelig det sier noe om meg at jeg aldri ville abortert et foster i uke 20 bare fordi det viste seg at barnet hadde downssyndrom!

Jeg er stolt av å si det også, og jeg vet at jeg ville taklet det. Jeg ville taklet det fordi det ville vært MITT barn, på lik linje som mine andre friske barn!

Det var ikke helt dét jeg tenkte på, men noe mer som dette (min utheving):

NEI, jeg vil ikke ha et sykt barn! Driter i hva du syns "det sier" om meg. Du har null respekt og er trangsynt overfor folk som ville valgt annerledes enn deg selv og du dømmer de for det.

Hva sier det om deg? Mens jeg har dyp respekt for de som vil beholde et sykt barn.

Du er faen ikke bedre enn andre!

[Gjest LostCase]

NEI, jeg vil ikke ha et sykt barn! Driter i hva du syns "det sier" om meg. Du har null respekt og er trangsynt overfor folk som ville valgt annerledes enn deg selv og du dømmer de for det.

Hva sier det om deg? Mens jeg har dyp respekt for de som vil beholde et sykt barn.

Du er faen ikke bedre enn andre!

Ja, så hva gjør du om det viser seg at barnet har retts da?

[Djungelvrål]

Hva kan man gjøre? Utenom det beste for barnet som er blitt født... Selvfølgelig vet man ikke at om man får 100 % friske barn uansett, det er en sjans man tar når man blir gravid.

[Gjest LostCase]

Det var ikke helt dét jeg tenkte på, men noe mer som dette (min utheving):

Ja, man har frem til uke 12. 3 måneder burde være lenge nok tid på å bestemme seg for å beholde eller ikke.

Å få barn innebærer alltid en viss risiko. Er man ikke kapabel til å ta seg av sitt eget barn så burde man ikke få barn. Å ta abort pga. downssyndrom uten påviste tilleggshandicap da fosteret nærmer seg grensen hvor det faktisk kan overleve utenfor mors liv syntes jeg er horribelt!

[Djungelvrål]

Og du er horribel som ikke respekterer andres syn, bare ditt eget!