Barn med DS, for eller mot abort?

[Gjest Yellow Taxi]

Takk for svar! Finnes det muligheter for at man ikke får innvilget abort etter uke 12 dersom man er et ressurssterkt par som bør ha de beste muligheter til å ta vare på et barn med downs syndrom? Hvem er det som avgjør dette?

Anonym poster: 624991e39cb725a65f1417e03f5bdfca

Om du er litt smart så fremstiller du deg ikke som ressursterk i den situasjonen. Kanskje får du ikke sove om natten fordi du bekymrer deg sånn for hvordan livet skal bli, kanskje du til tider får fullstendig panikk og bryter ut i gråt? Kanskje du rett og slett ikke er sikker på om du orker å leve med den belastningen?

[AnonymBruker]

I England kan du ta abort inntil uke 24.

Anonym poster: 89d0f590ba98aeb6f8380380d24f092c

[Gjest Vampen]

Takk for svar! Finnes det muligheter for at man ikke får innvilget abort etter uke 12 dersom man er et ressurssterkt par som bør ha de beste muligheter til å ta vare på et barn med downs syndrom? Hvem er det som avgjør dette?

Anonym poster: 624991e39cb725a65f1417e03f5bdfca

Kvinnens egen vurdering av situasjonen skal veie tungt. Om man først er der at man ønsker å avbryte, så er det vel også en vurdering av egen situasjonen som sier at man ikke tror man vil klare det.

[AnonymBruker]

I England kan du ta abort inntil uke 24.

Anonym poster: 89d0f590ba98aeb6f8380380d24f092c

... Og vil lever i Norge.

Anonym poster: 1e7d67854a49eb166504571b49de6802

[Gjest LostCase]

Om du er litt smart så fremstiller du deg ikke som ressursterk i den situasjonen. Kanskje får du ikke sove om natten fordi du bekymrer deg sånn for hvordan livet skal bli, kanskje du til tider får fullstendig panikk og bryter ut i gråt? Kanskje du rett og slett ikke er sikker på om du orker å leve med den belastningen?

Nå ble jeg kvalm!

Om man ikke er ressurssterk nok til å ta vare på et barn med downs syndrom burde man sørge for at man ikke blir gravid! Du mener altså at man skal "fake" seg dårlig for å SLIPPE et barn med downs?

At man i England kan ta abort frem til uke 24 er forkastelig! Man kan overleve om man blir født i uke 24!

Man tar en sjanse da man får barn og man kan få barn med langt værre diagnose enn downs syndrom. Disse kan man ikke gardere seg mot, da de ikke sees på UL. Om man er så ressurssvak at man ikke kan ta vare på et barn med downs, hva skal man da gjøre om man får et barn som er mye mer pleietrengende? Gi det bort?

[AnonymBruker]

... Og vil lever i Norge.

Anonym poster: 1e7d67854a49eb166504571b49de6802

Og vi er så heldige at vi har daglige avganger til england

Anonym poster: 89d0f590ba98aeb6f8380380d24f092c

[Gjest Yellow Taxi]

Nå ble jeg kvalm!

Om man ikke er ressurssterk nok til å ta vare på et barn med downs syndrom burde man sørge for at man ikke blir gravid! Du mener altså at man skal "fake" seg dårlig for å SLIPPE et barn med downs?

At man i England kan ta abort frem til uke 24 er forkastelig! Man kan overleve om man blir født i uke 24!

Ut i fra ditt verdisyn så forstår jeg at du syns det er feil, men jeg mener alle burde få tilbud om tidlig ultralyd og er i tillegg for en mer liberal abort-politikk. Derfor ser jeg ikke noe galt i å ordlegge seg litt annerledes ovenfor en nemd, hvis det fører til at de gjør en klokere avgjørelse.

[Gjest LostCase]

Ut i fra ditt verdisyn så forstår jeg at du syns det er feil, men jeg mener alle burde få tilbud om tidlig ultralyd og er i tillegg for en mer liberal abort-politikk. Derfor ser jeg ikke noe galt i å ordlegge seg litt annerledes ovenfor en nemd, hvis det fører til at de gjør en klokere avgjørelse.

Kan jeg få spørre om hva du mener er en mer liberal abort-politikk?

Hva med å bruke PREVENSJON dersom man ikke takler å få barn?

Jeg er ingen abort-motstander, men jeg mener at 12 uker er nok tid, og at downs uten påviste tilleggsdiagnoser IKKE er abort-grunn.

[Gjest Yellow Taxi]

Kan jeg få spørre om hva du mener er en mer liberal abort-politikk?

Hva med å bruke PREVENSJON dersom man ikke takler å få barn?

Jeg er ingen abort-motstander, men jeg mener at 12 uker er nok tid, og at downs uten påviste tilleggsdiagnoser IKKE er abort-grunn.

Ingen prevensjon er hundre prosent sikker, og det er fullstendig legitimt og ønske seg barn, men ikke et barn med downs syndrom.

Med mer liberal abortpolitikk mener jeg at en kvinne, uansett omstendigheter, ikke skal måtte fortsette et uønsket svangerskap. Det handler om hennes grunnleggende rettighet til å bestemme over sin egen kropp.

[Gjest LostCase]

Ingen prevensjon er hundre prosent sikker, og det er fullstendig legitimt og ønske seg barn, men ikke et barn med downs syndrom.

Med mer liberal abortpolitikk mener jeg at en kvinne, uansett omstendigheter, ikke skal måtte fortsette et uønsket svangerskap. Det handler om hennes grunnleggende rettighet til å bestemme over sin egen kropp.

Nå har faktisk kvinner denne retten allerede. Hun har 12 uker! Nei, ingen prevensjon er 100% sikker, og svikter den kan hun ta abort innen 12 uker. I tilfeller hvor det viser seg at fosteret ikke vil være levedyktig har jeg ingen problemer med at kvinnen får ta abort utover disse 12 ukene.

Jeg lurer veldig på hva de kvinnene som sier de ikke er kapable til å ta seg av et barn med downs, og dermed ønsker abort utover 12 uker, skal gjøre med barnet dersom det viser seg at barnet f.eks har autisme eller rettssyndrom...

Hva gjør de da?

[Gjest meh]

Nå ble jeg kvalm!

Om man ikke er ressurssterk nok til å ta vare på et barn med downs syndrom burde man sørge for at man ikke blir gravid! Du mener altså at man skal "fake" seg dårlig for å SLIPPE et barn med downs?

At man i England kan ta abort frem til uke 24 er forkastelig! Man kan overleve om man blir født i uke 24!

Det er en enorm forskjell mellom å være "småbarnsforelder" for resten av livet sitt og å ha ansvar for et normalt barn i 18 år.

Nå har faktisk kvinner denne retten allerede. Hun har 12 uker! Nei, ingen prevensjon er 100% sikker, og svikter den kan hun ta abort innen 12 uker. I tilfeller hvor det viser seg at fosteret ikke vil være levedyktig har jeg ingen problemer med at kvinnen får ta abort utover disse 12 ukene.

Hva er det med denne magiske grensa på 12 uker? Det er jo ett fett om det er 3 uker på vei eller 20 uker på vei, resultatet er det samme, barnet dør.

Endret 19. oktober 2012 av meh

[Gjest LostCase]

Det er en enorm forskjell mellom å være "småbarnsforelder" for resten av livet sitt og å ha ansvar for et normalt barn i 18 år.

Hva er det med denne magiske grensa på 12 uker? Det er jo ett fett om det er 3 uker på vei eller 20 uker på vei, resultatet er det samme, barnet dør.

Det der er ikke verdt å kommentere engang!

Har du noen gang sett ultralyd av et foster på 20 uker?

[BaconSnacks]

Hva er det med denne magiske grensa på 12 uker? Det er jo ett fett om det er 3 uker på vei eller 20 uker på vei, resultatet er det samme, barnet dør.

Der har du oppsummert hele den etiske problemstillingen rundt abort, egentlig.

Rent biologisk har det ingen betydning, man avslutter et påbegynt liv. Grensa for senabort og grensa for når barnet vil kunne være levedyktig utenfor livmor kommer stadig nærmere hverandre og gjør at det hele virker stadig mer vilkårlig. Problemet er at vi mener drap er galt og dermed må sette en grense for når et menneske er et menneske for å kunne legitimere abort overhodet.

Så må man ta stilling til om man synes det er ok eller ikke og forholde seg til lovgivningen om tidsfrister.

Det JEG ikke begriper er hvorfor det i noens øyne er verre å avslutte det livet fordi det er noe galt med det enn å avslutte et helt friskt liv fordi "det passer ikke akkurat nå".

Forøvrig er svar til TS ja.

"Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven]

§ 2. Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg.

Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når

a) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;

b) svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon;

c) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet;

d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 197-199, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 192-196 og § 199; eller

e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad."

[Gjest Vampen]

Ut i fra ditt verdisyn så forstår jeg at du syns det er feil, men jeg mener alle burde få tilbud om tidlig ultralyd og er i tillegg for en mer liberal abort-politikk. Derfor ser jeg ikke noe galt i å ordlegge seg litt annerledes ovenfor en nemd, hvis det fører til at de gjør en klokere avgjørelse.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til.

Det er begrenset hvor mye man kan oppdage på en tidlig UL, så jeg ser ikke helt behovet. Årsaken til at den ordinære ultralyden er satt der den er, er fordi det er da de fleste foster ligger på en tilnærmet normal. Da er det også mulig å påpeke avvik og problemer. Å tilby tidlig UL til alle gravide, vil være bortkasta midler. De som har grunn til å frykte at noe er galt eller har spesielle omstendigheter, kan allerede få tidlig UL. Og de som måtte være veldig bekymret, uten at det foreligger noe spesielt, kan betale noen hundrelapper for å gjøre det privat.

Og mer liberal abort-politikk? I Norge i dag er det en uke som skiller øvre grense for senabort og levedyktighet. Du ser ingen etiske problemer med å utføre abort på levedyktige barn? Hvordan skal de isåfall "drepes"? Og hvorfor? Den ordinære ULen kommer uansett før dette. Så eventuelle problemer kan fanges opp før den tid. Om barnet har så store problemer at det ikke er forenlig med liv, så kan man også starte fødselen, for å slippe å vente på det uunngåelige. Men da dør de også av seg selv. I motsetning til de som er levedyktige.

Jeg tror heller ikke en mer liberal ordning er gunstig for noen. Når det er snakk om senaborter, så er det ikke snakk om en liten prosess. Man må føde barnet. Og det er faktisk et lite barn som kommer. Ikke en celleklump a la uke 8. I noen tilfeller må man også være med på en ganske tøff opplevelse i form av at barnet både beveger seg, viser ubehag og prøver å puste etc. Jeg ser ikke at det hjelper noen å gjøre dette mer traumatisk enn man må.

Og hvorfor spille for nemnda? Mors egen opplevelse skal som sagt vektlegges. Om man først har bestemt at man ønsker å avbryte så sent, så er det en tøff avgjørelse. Da er det naturlig nok fordi man av diverse årsaker føler at det å få barnet, er uoverkommelig. Så hvorfor skal man måtte overdrive? Jeg tror du undervurderer hvor tøff en slik avgjørelse er. Jeg er en av dem som på grunn av personlige årsaker sannsynligvis hadde valgt å avbryte om barnet hadde DS. Men uansett hvor sikker man er på den avgjørelsen, så er det å skulle føde et barn, som vil dø, fordi du ikke ønsker det, en krise. Det er ikke noe man velger, om man tror at man egentlig kan klare det ganske greit. Sannheten er mer enn nok.

Jeg skjønner liksom ikke tanken med en mer liberal abortpolitikk. Jeg er for retten til selvbestemt abort. Og jeg har også forståelse for at det noen ganger må gjøres etter 12 uker. Man bør allikevel tenke etikk. Det er stor forskjell på et emryo i uke 6 og et foster i uke 20. Både utviklingsmessig og med tanke på hva mor må gjennom. Og abort av foster etter grensa for levedyktighet.. jeg vet ikke om jeg vil kalle det abort. Systemet i Norge i dag gir mor gode muligheter til å ta en veloverveid avgjørelse. Man har tid til både og fange opp problemer, og til å bestemme seg. Og det er samtidig innenfor grensene for hva som, i mine øyne, er etisk forsvarlig.

[Gjest Yellow Taxi]

Snip

Det er lettere og oppdage blant annet Downs på tidlig ultralyd.

Jeg ser ingen etiske problemer med det nei. Selv om de er levedyktige utenfor mors mage ved hjelp av moderne medisin så er det mer et bevis for medisinens fremskritt enn fosterets suverenitet adskilt fra moren.

Jeg underdriver da ikke på noen måte hvor tøff en slik avgjørelse er. Alt jeg sier er at noen søknader blir avvist av nemda (det er vel årsaken til at det i det hele tatt er en nemd), det er det lurt og være bevist når man ordlegger seg. Som ved alle søknader er det noe som er hensiktsmessig og skrive og noe som ikke er hensiktsmessig og skrive om man vil ha den innvilget.

[SmallTalk]

Ut i fra ditt verdisyn så forstår jeg at du syns det er feil, men jeg mener alle burde få tilbud om tidlig ultralyd og er i tillegg for en mer liberal abort-politikk. Derfor ser jeg ikke noe galt i å ordlegge seg litt annerledes ovenfor en nemd, hvis det fører til at de gjør en klokere avgjørelse.

Problemet er bare det at det er ekstremt lite man egentlig vil kunne se på en tidlig ultralyd. Ja, man kan se om et foster har en fortykket nakkefold, men det finnes så uendelig mange diagnoser som er langt mer alvorlige enn Downs som man ikke vil kunne se uansett når i svangerskapet man tar en ultralyd. Det er disse folk faktisk burde bekymre seg for, ikke diagnoser som Downs som i det minste er velkjent og forholdsvis "harmløs" (igjen sammenlignet med verre tilstander).

Vi har allerede en ganske så liberal abortpolitikk, med fri abort opp til uke 12 (og mange steder i praksis opp til uke 16 selv om man må innom abortnemda), og mulighet for å få innvilget senabort i enkelte tilfeller.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til.

Det er begrenset hvor mye man kan oppdage på en tidlig UL, så jeg ser ikke helt behovet. Årsaken til at den ordinære ultralyden er satt der den er, er fordi det er da de fleste foster ligger på en tilnærmet normal. Da er det også mulig å påpeke avvik og problemer. Å tilby tidlig UL til alle gravide, vil være bortkasta midler. De som har grunn til å frykte at noe er galt eller har spesielle omstendigheter, kan allerede få tidlig UL. Og de som måtte være veldig bekymret, uten at det foreligger noe spesielt, kan betale noen hundrelapper for å gjøre det privat.

Og mer liberal abort-politikk? I Norge i dag er det en uke som skiller øvre grense for senabort og levedyktighet. Du ser ingen etiske problemer med å utføre abort på levedyktige barn? Hvordan skal de isåfall "drepes"? Og hvorfor? Den ordinære ULen kommer uansett før dette. Så eventuelle problemer kan fanges opp før den tid. Om barnet har så store problemer at det ikke er forenlig med liv, så kan man også starte fødselen, for å slippe å vente på det uunngåelige. Men da dør de også av seg selv. I motsetning til de som er levedyktige.

Jeg tror heller ikke en mer liberal ordning er gunstig for noen. Når det er snakk om senaborter, så er det ikke snakk om en liten prosess. Man må føde barnet. Og det er faktisk et lite barn som kommer. Ikke en celleklump a la uke 8. I noen tilfeller må man også være med på en ganske tøff opplevelse i form av at barnet både beveger seg, viser ubehag og prøver å puste etc. Jeg ser ikke at det hjelper noen å gjøre dette mer traumatisk enn man må.

Og hvorfor spille for nemnda? Mors egen opplevelse skal som sagt vektlegges. Om man først har bestemt at man ønsker å avbryte så sent, så er det en tøff avgjørelse. Da er det naturlig nok fordi man av diverse årsaker føler at det å få barnet, er uoverkommelig. Så hvorfor skal man måtte overdrive? Jeg tror du undervurderer hvor tøff en slik avgjørelse er. Jeg er en av dem som på grunn av personlige årsaker sannsynligvis hadde valgt å avbryte om barnet hadde DS. Men uansett hvor sikker man er på den avgjørelsen, så er det å skulle føde et barn, som vil dø, fordi du ikke ønsker det, en krise. Det er ikke noe man velger, om man tror at man egentlig kan klare det ganske greit. Sannheten er mer enn nok.

Jeg skjønner liksom ikke tanken med en mer liberal abortpolitikk. Jeg er for retten til selvbestemt abort. Og jeg har også forståelse for at det noen ganger må gjøres etter 12 uker. Man bør allikevel tenke etikk. Det er stor forskjell på et emryo i uke 6 og et foster i uke 20. Både utviklingsmessig og med tanke på hva mor må gjennom. Og abort av foster etter grensa for levedyktighet.. jeg vet ikke om jeg vil kalle det abort. Systemet i Norge i dag gir mor gode muligheter til å ta en veloverveid avgjørelse. Man har tid til både og fange opp problemer, og til å bestemme seg. Og det er samtidig innenfor grensene for hva som, i mine øyne, er etisk forsvarlig.

Utrolig godt innlegg.

[AnonymBruker]

Syns vi skal være glad for at vi ikke bor i et land hvor det er totalt forbud mot abort. Hvor ei 12 år gammel jente må beholde og føde sitt søsken&barn etter å blitt voldtatt av sin far, eller ei 14 år gammel jente må beholde barnet etter en gruppevoldtekt. Og mange andre grusomme eksempler, og der får de heller ikke tilbud om ultralyd bortsett fra de med masse penger. Så hvis feks denne 14 år gamle jenta får et barn med Downs så må hun beholde det og blir kanskje sett ned på av samfunnet fordi hun fikk et "sykt" barn. Kanskje de mener at det er hennes straff fordi hun "lot seg bli" gruppevoldtatt.

Jeg er enig i at man ikke skal kunne ta abort når som helst og syns ikke at Downs alene er en nok grunn til å ta abort, jeg har jobbet med mange med Downs og lignende, og samfunnet stiller mye opp for dem. Men selvsagt ønsker ingen å få et slik barn, så jeg respekterer at folk tar abort (uansett grunn), men å kunne ta abort i uke 20 når barnet kan leve og bli gammel, huff.. Og tidlig ultralyd er det jo ingen grunn til som regel, bortsett fra å sjekke om det er liv i fosteret.

Ei venninne av meg fikk vite på ordinær ultralyd at det var noe galt, det ble tatt flere prøver og barnet hadde en alvorlig kromosomfeil og kunne når som helst dø, eller overleve og bli maks noen dager gammel. Han hadde en hjertefeil og andre feil. De anbefalte henne til å ta abort, for å bli ferdig med "dette", men hun var tøff og valgte å beholde gutten. Han ble født noen uker før termin og levde i ca 30 min. Jeg trur de fleste hadde tatt abort i denne situasjonen, kanskje jeg selv. Og i slike tilfeller er det greit, men når barnet har feks Downs og man ikke ser andre synlige feil så ser jeg ingen grunn til abort. Jeg tviler for at det er mange foreldre der ute som har et barn med Downs som tenker: jeg skulle tatt abort!

Det er de unge her i landet som ikke kjenner sin egen kropp så godt at de ikke finner ut at de er gravid før etter uke 12 og kanskje til og med etter uke 18. Jeg kjenner ei som var 16 år og ca 20 uker på vei når hun skjønte at det var noe som ikke stemte inni magen og dro til legen, og fikk vite at hun var gravid. Dette er ikke kjempe vanlig men det skjer, så det er viktig at ungdommen får nok læring om sin kropp og lære om prevensjon.

Anonym poster: 3c519683fc0ddcf1ee70e0f6835b7afe

[Djungelvrål]

Kan jeg få spørre om hva du mener er en mer liberal abort-politikk?

Hva med å bruke PREVENSJON dersom man ikke takler å få barn?

Jeg er ingen abort-motstander, men jeg mener at 12 uker er nok tid, og at downs uten påviste tilleggsdiagnoser IKKE er abort-grunn.

Og du vet kanskje heller ikke hva det innebærer å få et psykisk utviklingshemmet barn... Jeg jobber med slike barn og unge og vet nok til at jeg hadde tatt abort uten å nøle...

[Citrus]

Og du vet kanskje heller ikke hva det innebærer å få et psykisk utviklingshemmet barn... Jeg jobber med slike barn og unge og vet nok til at jeg hadde tatt abort uten å nøle...

Av samme grunn hadde jeg aldri klart å ta abort.