Fionel prøver igjen

[Gjest roseduft]

Hvordan går det med deg fionel?

[fionel]

Hvordan går det med deg fionel?

Det går bra jeg kommer meg igjennom ukene som går gitt ! Ingen ting nytt på baby fronten desverre, annet en at mannen har satt ned foten på at her i huset blir det ikke prøverør privat, kun offentlig.. og det skal ikke skje på ihvertfall ett par år.. Så du kan si det har stormet litt i veggene her i det siste

Men ikke noe jeg kan gjøre noe med, må jo bare respektere det. Men jeg må si jeg er litt mer usikker på vår fremtid sammen, pga det. Og ja jeg elsker han virkelig mer en noe annet, og vi har det så fantastisk bra sammen! Men noe i meg gjør at jeg så vidt klaer å kjenne på de følelsene for han for tiden.. Det gjør så vondt.. men han ser det ikke..

Men jeg er ikke klar for å gå meg enda, jeg gir ikke opp det fine vi har! ikke enda...

[fionel]

Hva infertilitet er for meg..
(Hentet fra dagboken min på mammanett * håpet kan ingen ta*

* Jeg kan ikke lenger se på unge mødre, I dint know I was pregnant, teen mom osv ( tv show) uten å begynne å gråte.
* Julen og andre høytider som jeg pleide å elske, har nå blitt de verste tidene på året.
* Mitt verste mareritt er en ferie på ett familiehotell
* Folk som er fertile vil aldri kunne forstå hvilken smerte det er å være infertil, og det er helt greit.. Men ikke prøv å si at du forstår eller at BARE er å adoptere.
* Jeg har kun ett eneste ønske i livet.. alt annet betyr ikke så mye.. det er ikke lenger viktig å pusse opp huset, dra på fine ferier o.l
* Det er en daglig kamp mot kjipe tanker..
* Visst har jeg det ofte koselig når jeg er på byen, bursdagen, besøk osv. Men smerten sitter alltid i bakhode
* Jeg har blitt en mester i falske smil
* jeg har allerede lest meg opp på alle vogner, senger, klær, barnehager, oppdragelse,skotøy, smokker, sykehus, og andre relaterte ting..
* Det gjør så uendelig, ubeskrivelig vondt hver gang jeg leser en oppdatering på facebook hvor noen har skrevet: Man vet ikke hva kjærlighet er før du får dine egne barn, den kjærligheten jeg føler for vesla/lillemann er så ubeskrivelig høy!

[Strikkemamma]

[missdior]

[Gjest Doh]

[Frufly]

[Gjest roseduft]

Det går bra jeg kommer meg igjennom ukene som går gitt ! Ingen ting nytt på baby fronten desverre, annet en at mannen har satt ned foten på at her i huset blir det ikke prøverør privat, kun offentlig.. og det skal ikke skje på ihvertfall ett par år.. Så du kan si det har stormet litt i veggene her i det siste

Men ikke noe jeg kan gjøre noe med, må jo bare respektere det. Men jeg må si jeg er litt mer usikker på vår fremtid sammen, pga det. Og ja jeg elsker han virkelig mer en noe annet, og vi har det så fantastisk bra sammen! Men noe i meg gjør at jeg så vidt klaer å kjenne på de følelsene for han for tiden.. Det gjør så vondt.. men han ser det ikke..

Men jeg er ikke klar for å gå meg enda, jeg gir ikke opp det fine vi har! ikke enda...

Gikk dere gjennom en sæd prøve for han da?

Men trist å lese at det ellers ikke går så bra mellom dere to..

Det er tøft å være prøvere, og det særlig over lengre tid.

Det tærer på forholdet, og det å være kjærester..

Alt dreier seg kun om det å bli gravid, og man kan ikke nyte hverandre på samme måte som før. For det ligger stort sett alltid "babymaking" bak i tankene når en skal være litt intim og nær sin kjære.....

Jeg håper dere finner utav det, og kanskje får til å ta en liten pause oppi dete hele, og kun være dere to..

Det er lettere sagt enn gjort, og jeg fikk det ikke til, selv om jeg prøvde alt jeg kunne når det sto på som verst.. Er bare veldig trist dersom det skal ødelegge forholdet deres

Det er når det stormer som verst at dere må holde sammen og være der for hverandre.

Sender deg en stor god klem tenker på deg vet du, og håper du har det bra

[fionel]

Føler jeg er veldig dårlig på å oppdatere dere her inne, men har liksom ikke så mye nytt å komme med.. Ja jeg kan spy ut alle de kjipe følelsene jeg har inni meg, men ser ikke at det kommer noe bra ut av det heller.. Jeg har faktisk kjøpt med en vanlig bok, som jeg skriver ned følelsene som tar overhånd når nattens timer melder seg.. Det hjelper litt det, da slipper jeg å ligge å tenke så mye på de Kan også være greit å gå tilbake å lese, dersom vi får det til en gang..

For tiden går tankene mest til det at jeg føler for å gi opp.. Jeg føler at nok er nok.. Jeg mister venner, jeg mister livet, jeg mister gleden, jeg mister grunnen til å stå opp om morningen, og jeg mister sakte men sikkert samboern min, som faktsik er det beste som har hendt meg!!

I går fikk jeg også beskjed av en mannen i ett vennepar av oss, at grunnen til at de har trukket seg unna, er for å skåne oss... han sa noe som det her: Altså **** savner liksom å snakke med deg, ja om sånt som sminke, og klær osv.. Da svarte jeg at HALLO!? dere er naboene våres, vi har vært venner i mange mange år.... men grunnen til at vi har holdt oss borte er fordi vi vil skåne dere, skåne dere når babyen sparker, skåne dere for følelsene vi har rundt dette, skåne dere i babyplanlegging osv... fordi vi syns så synd på dere... jaha?!...... vet ikke hva jeg skal føle jeg.... de skal på UL i morgen, så jeg vet jeg snart må ta ett standpunkt til om jeg vil være en del av livet deres, og babyen sitt.. eller ikke...

Mannen vil fortsatt ikke sette inn noen flere tiltak for å få dette til, han mener det vil skje av seg selv, når tiden er inne... jeg er lei.... så lei...

Men jeg kan ikke gi opp... kan jeg ? hva tjener jeg på det liksom...

Nei jeg skal kjempe til siste lille livsglede i meg er brukt opp.. først da.. da kan jeg tillate meg selv å bryte sammen og gi opp...

[Gjest roseduft]

Håper du finner noe positivt og feste tankene til i løpet av hverdagen, som gir deg litt styrke og mot til å ikke gi opp

Har du vurdert å gå å snakke med noen, for å få utløp for alle disse tankene og følelsene dine?

Er ett forferdelig sted å være når man føler seg fanget i seg selv..

Sender deg en god klem og håper livet ditt går mot lysere tider, for det fortjener du

[fionel]

Håper du finner noe positivt og feste tankene til i løpet av hverdagen, som gir deg litt styrke og mot til å ikke gi opp

Har du vurdert å gå å snakke med noen, for å få utløp for alle disse tankene og følelsene dine?

Er ett forferdelig sted å være når man føler seg fanget i seg selv..

Sender deg en god klem og håper livet ditt går mot lysere tider, for det fortjener du

:yvonne:

[fionel]

okei jeg må bare komme med det... Nå jeg var i spania for litt over en ukes tid siden kjente jeg milde mensensmerter en av de første dagene der, hadde også mye utflod.. Jeg og mannen hadde mye sex siden vi var på kjærestetur MYE sex:P jeg tenkte ikke mer over deet.. og tror jeg har EL nå.. Men nå er det absolutt ingen utflod og ingen tegn på EL.. MEN i går våknet jeg med tidenes ømmeste pupper. det startet som to vonde "Klumper" overst på puppen ( der puppen starter) det var ømt og litt hovent) Og i dag har det spredt seg til hele puppen ( begge to) Gjør vondt i ryggen når jeg ikke har på bh, og de har vokst :S Jeg vil ikke håpe eller antyde NOE som helst! Jeg har lest at man kan få ømme pupper under EL også, men dette er ikke noe jeg har opplevd før.. jeg har kun hatt ømme pupper EN gang.. og det var den gangen jeg var gravid......

Tør ikke håpe... ikke tenke... ikke teste...

[Mus-Katt]

Jeg forstaar deg saaa godt! Fingers crossed!

[fionel]

Jeg forstaar deg saaa godt! Fingers crossed!

:yvonne:

[Sophia]

Jeg krysser fingrene for deg fionel

[missdior]

krysser det som krysses kan

[Gjest roseduft]

Heier på deg som alltid søta

[fionel]

først og fremst: Takk for alle kryssede fingre Dere er god å ha!!!

vel det ble en test i går kveld.. negativ som vanlig. I går kveld kom det også noe sort tjukk utflod på papiret, men ingen ting mer... Mens i kveld hadde det kommet en god del av samme greia i trusa, men ingen ting mer etterpå.. Vet ikke hva som skjer jeg... OM det er tanta som er annmars blir denne syklusen på 26/27 dager.. Noe som er veldig unormalt ( det har jeg ikke hatt på over ett år) Men på en annen side så er det kanskje en god ting? Om den har gått fra 36/37 til 26/27 ? Eller ?

Nei æsj jeg vet ikke jeg.. puppene er like ømme, og isåfall er dette første mnd puppene er ømme før ikm.. Men det er vel kanskje ett tegn på at det har vært eggløsning, og da stemmer det med at det var for ca 2 uker siden, altså når jeg da fikk det lille "tilfellet" av mens smerter... Da er det EKSTRA kjipt at det ikke klaffet, mtp at vi da hadde sex ett par ganger om dagen hele uken rundt det som da viser seg å eventuelt ha vært eggløsning...

Dette ble mye synsing, men dere skjønner kanskje hva jeg mener.. Jeg vet ikke HELT om dette er en god ting, eller en dum ting... Men... Det er jo lov å håpe at kroppen kanskje har begynt å "funke" litt igjen... eller...

Endret 7. februar 2014 av fionel

[Sprinkles]

Jeg vil si det lover bra uansett, for nå skjer det hvertfall noe! Da vet du hvertfall at ting har kommet i gang igjen siden i fjor høst.

Men jeg har absolutt forhåpninger for deg nå! Jeg er spent på å se om det hender noe mer i løpet av helga

[fionel]

Å det kom tanta..... syklusdag 26