Livet er best i nynorskland

[AnonymBruker]

Hvordan det? Hurtig å trykke feil, ser at Rskre ofte retter opp et innlegg like etterpå.

To gongar på rad? På noko så grunnleggjande? Utan å ha retta det under korrekturen?

Tvilsamt.

Anonym poster: dae4aeb1ee9580b233a36cea470fb9a1

[Rskre]

To gongar på rad? På noko så grunnleggjande? Utan å ha retta det under korrekturen?

Tvilsamt.

Anonym poster: dae4aeb1ee9580b233a36cea470fb9a1

Men det er lett å finna feil i tekstar som andre har skrive, og her gjeld enno moralen i likninga om bjelken og flisa. Lærarar opplev støtt å få påpeikt skrivefeil når dei legg fram tekstar for klassa, og du kan vera sikker på at det er dei minst skrivelystne som finn feila, og det er ofte dei elevane som stadig har fått raude strek under orda sine.

Endret 21. oktober 2012 av Rskre

[Niennas]

Tråden er ryddet for avsporing.

Niennas, mod.

[Rskre]

Det er jo klinkende klart at det ikke hadde eksistert olje i Nordsjøen hvis det ikke var for nynorsken! Det er ikke så verst sammenfall når det gjelder vannkraftverk heller:

http://mml.gyldendal...shx?shape=11937

Og målformen avgjør selvsagt hvor mye fisk det er i havet og hvor attraktiv naturen er for turistene.

Forøvrig er det en besnærende, men uverifiserbar tanke at nynorsk er et mer egalitært språk enn bokmål. Målformen har iallfall ikke hindret Røkke i å bli småkonge.

Jeg må legge til at jeg personlig har stor sans for nynorsk når jeg leser diktere som Vinje, Vesaas, Hauge og Jonsson. Noen av mine beste teateropplevelser har vært på Det Norske Teatret. Men å oversette Ibsen til nynorsk blir like absurd som å oversette Fosse til bokmål.

Til slutt: Rskre, det er greit å opprette tråder om nynorsk, men i det siste har du gjort KG til din egen, private målpolitiske arena. Jeg tror ikke jeg er den eneste som begynner å gå lei.

Når det gjeld nynorsk mål, vil mange sjå på det òg som eit "vestlandsfenomen", og på målstrevet som eit utslag av den vestlandske "folkepsykologien", særleg for di nynorsken står så sterkt på Vestlandet. No har striden om nynorsk eller bokmål sjølvsagt svært mykje med talemålet å gjera, og tidlegare stod nok nynorsk mål nærare vestlandsdialektane enn austlandsdialektane. Dette er vel viktigaste grunnen til at nynorsk så lett vann fram på Vestlandet, medan Austlandet kom til å vera ei slags høgborg for bokmålet.

Men dette med dialektane gjev ikkje heile forklåringa. Bak målrørsla ligg det òg nasjonale og sosiale motiv, og det ser det i alle fall ikkje ut til at du har forstått. Særleg er dei sosiale motiva viktige. Bygdefolket såg på nynorsken som sitt eige mål, og eit åtak på det var det same som eit åtak på dei sjølve. Målreisinga var såleis ein del av bondereisinga, og kom difor til å spela ei stor rolle i striden mellom embetsmann og bonde, og i striden mellom by og land.

I mange bygder på Austlandet har det vore ein sterk standsskilnad. Vi har ikkje berre den sosiale motsetninga mellom dei store jord- og skogeigarane på den eine sida og det store bygdeproletariatet av husmenn, jord- og skogsarbeidarar på den andre. Jamvel blant bøndene har vi hatt sosiale skilje som reint språkleg har fått uttrykk i orda småbrukar og gardbrukar. Det var med andre ord ikkje berre eit økonomisk skilje i bondesamfunnet på Austlandet, men også eit sosialt skilje som ikkje fanst i vestlandsbygdene og i dei fleste bygder elles i landet.

På Vestlandet er alle bønder småbrukarar etter austlandsk målestokk. Sjølvsagt finst det også der velståande og fattige bønder, men det er ikkje noko i det sosiale som skil dei, og noko jordbruksproletariat er det heller ikkje. Dei gardsarbeidarane som finst, er som regel søner og døtrer fra grannegardane, og er difor sosialt likestilte med arbeidsherren. Sosiale motsetningar har det i det heile vore svært lite av. I sosiale og politiske kampar vil det i slike bygder vera ein sterk tendens til å stå samla. Den sosiale motsetninga gjer seg serleg gjeldande andsynes grupper utanfor bygdesamfunnet, t.d. embetsmenn, byfolk eller innflytta industriarbeidarar.

Dette er hovudgrunnane til at bygdesamfunna vestafjells gjev dårlegare grobotn for sosialisme enn skog- og flatbygdene på Austlandet, men dette er truleg ikkje heile forklåringa. I liknande bygdesamfunn både austafjells og nordafjells har Arbeidarpartiet vunne ein langt sikrare posisjon. Skal vi freiste å finne ei forklåring på dette, lyt "folkepsykologiske" faktorar trekkjast inn.

Med hovudavtalen av 1935 slo Landsorganisasjonen inn på ei samarbeidsline med Arbeidsgivarforeininga. Men slik tilhøva var på t.d. Sunnmøre, måtte fagrørsla her framleis bli opplevd som ein organisasjon for klassekamp. Lenge stilte arbeidarane seg likegyldige eller avvisande til å skipa fagforeiningar. Dette kom av at den sosiale strukturen på Sunnmøre har i svært liten grad late klasseskiljet gå mellom proletar og kapitalist, men derimot mellom dugleik og gagnløyse. Tanken er ikkje ny.

I 1934 papirfeste ein disponent i Ørsta at motsetninga på arbeidsplassen gjekk mellom dei "for hvem arbeidet er en glede, og de som betrakter det med mishag". Men også i dette distriktet var det slik i industrien at fleirtalet selde arbeidskrafta si til eit mindretal som kjøpte den. Og dette mindretalet avgjorde kva som skulle produserast , og korleis det skulle produserast. Det rådde over overskottet og tileigna seg formuesveksten i næringa. Men i mange verksemder tok det tid før interessemotsetningane blei tydelege og markerte. Arbeidarfinansieringa kan vere ein grunn til at mange arbeidarar ikkje følte fagorganisasjonen som eit våpen for seg. Samtidig kan årsakene vere fleire. At Sunnmøre har vore eit særs vanskeleg tilgjengeleg rike for fagrørsla, kan tilskrivast at industriverksemdene var små, og at dei låg spreidde utover ei landsbygd utan industritradisjonar og med ein egalitær jordbruksstruktur. Dessutan var fogderiet omgitt av eit industrielt ingenmannsland.

Den einaste industrien av særleg omfang i tilgrensande distrikt var konfeksjonen i Romsdal. Og den stimulerte i det minste organisasjonstanken i Ørsta. Før 1940 var framleis det meste av industrien av ny dato. Dei fleste tilsette hadde ennå eit kort liv bak seg innafor fabrikkportane. Og det kunne ta tid før arbeidarane kjende seg som ei gruppe med klare sams interesser og som del av eit fellesskap som femnde utover bygda og distriktet. Mange kom frå bondemiljø, frå bygder der arbeidarrørsla hadde få eller ingen tradisjonar. Bruket der dei hadde vakse opp, var ei sjølvstendig verksemd og forretning som det galdt å drive med stor avkasting og lite utgifter. Haldningar til garden kunne det så hende mange flytte over til den nye arbeidsplassen, fabrikken. Industrien kunne også by fast jobb når arbeidsløysa var stor. Det kan ha styrkt samkjensla med bedrifta. At fleire av fabrikkleiarane hadde same sosiale utgangspunkt som dei fleste tilsette, kunne for ei tid verke i same lei. Når mange fabrikkeigarar i tillegg starta på golvet og tok del i produksjonen, blei motsetninga mellom arbeidar og småkapitalist uklar. Tilhøvet blei privatisert. Når fagrørsla vann seg så liten plass i det sunnmørske industrilandskapet, trong ikkje det kome av miljøet i indremisjon og frikyrkje.

Fabrikketableringane og industriveksten kan neppe neppe forklarast som tilbygg til bedehusa. Men for mange stod bedehuset i vegen for Folkets Hus. Lekmannsrørsla voks fram or bondestandens kamp mot embetsstand og patrisiarvelde. Når landsbygda blei industrialisert, var denne striden vunnen. Lågkyrkjekristendomen var ikkje lenger opprørsk. Og den tilpassa seg den bygdekapitalistiske ideologien. Kanskje såg misjonsfolket på fabrikkane som reiste seg i utkantane som ein ny kamp frå Bygde- Norge. I så fall fekk dei etablert samanheng med fortida. For arbeidarrørsla kjende dei angst og uvilje. Så i den grunnleggande motsetninga som blei skapt innafor lokalsamfunnet sjølv, antagonismen mellom arbeid og kapital, stod lekmannsrørsla på kapitalens side.

Noko av det leie med Vestlandsfanden i misjonsutgåve er at han sjeldan har sett seg opp mot Mammon i bygdeskapnad. Fagrørsla til ein viss grad stod eller fall med spørsmålet om distriktsutbygging eller sentralisering. Mange utover landsbygda følte at fagforeiningsleiarane ville monopolisere møbelproduksjonen til austlandsbyane. Og ei fråsegn som formannen i Norsk Treindustriarbeiderforbund kom med i 1925 må tolkast slik. Forbundet henta lenge tyngda av medlemmene frå den handverksprega byproduksjonen, ikkje frå dei industrielt drivne fabrikkane på landsbygda. Og det er rett at møbelarbeidarane i byane i 1920-åra bad om vern mot det dei gjerne kalla smusskonkurransen frå bygdeindustrien. Men dette var primært ein kamp mellom to produksjonsformer, berre sekundært ein strid mellom sentrum og utkant.

Dessutan stod forbundet snart fram med ein ny politikk. I årsmeldinga for 1932 såg formannen Chr. Systad det slik at møbelproduksjonen i Norge var på veg inn i ei renessansetid, "da disse bedrifter ute på landsbygda nå kan framstille et førsteklasses produkt". Fagrørsla og klassekampen trengde seg etter kvart fram også i "Oskeladdens rike". Men gjennombrottet kom først etter krigen. Til landsmøtet i DNA i 1945 foreslo laget i Ørsta at full sosialisering av samfunnet burde takast med i arbeidsprogrammet. Det var industriarbeidarar som gjorde seg gjeldande og hevda det dei såg som sine interesser. Dette var likevel eit uvanleg standpunkt i distriktet.

Desse "proletarane" hadde ofte så fri stilling på arbeidsstaden at dei i ein viss mon kunne kome og gå som det høvde dei sjølve Arbeidstida varierte frå industrigrein til industrigrein og frå den eine bedrifta til den andre. Under hardaste sesongane kom dagleg overtid. Men om sommaren, når etterspurnaden var liten, kunne t.d. ein småbrukar få fri frå fabrikken. Regelen var like fullt at det som tente bedrifta best, avgjorde arbeidsrytmen gjennom året.

Mange stader har arbeidarane framleis vanskeleg for å godta sjølv dagens blårosa LO-utgåve. For nokre år tilbake sa ein møbelarbeidar frå Sunnmøre på eit landsmøte i Treindustriarbeidarforbundet: "Vi heidrar i dag våre pionerar som var rothoggarar for vår sak; men vi på kyststripa har nett dei same problem i dag som dei vi no heidrar. Vi kjempar mot gamle fordomar og amerikansk propaganda i eit fanatisk misjons- og dovregubbemiljø." For somme er kanskje dette den stygge gagnløysa som er ute og vil organisere seg mot dugleiken?

Endret 24. oktober 2012 av Rskre

[Djungelvrål]

Vet ikke så mye om "Nynorskland" men selve språkformen kan brenne!

[Miah]

Vet ikke så mye om "Nynorskland" men selve språkformen kan brenne!

Det er provoserende å lese slikt om andre sin målform. De som har nynorsk som målform holder den nært og ser på den som en del av identiteten sin, sikkert på samme som mange føler for bokmål.

[Silfen]

Hvorfor er så mange nynorskfolk fanatiske?

[Gjest Stjerner og planeter]

Det er provoserende å lese slikt om andre sin målform. De som har nynorsk som målform holder den nært og ser på den som en del av identiteten sin, sikkert på samme som mange føler for bokmål.

[Gjest imli]

Hvorfor er så mange nynorskfolk fanatiske?

Kven? Eg veit berre om éin her på forumet...

[Silfen]

Her på forumet er nå greit nok, men har da truffet på en del nynorskfolk i min tid. Og ofte er det veldig; alle bør skrive nynorsk, nynorsk er best, bla bla bla bla. Jeg treffer ikke på bokmålsfolk som går rundt og messer om det samme. En ting er at fjortiser driver på og disser nynorsk i skolen, det gjorde jeg og på den tiden, men som voksen så har jeg jo ikke det behovet og liker også at andre både snakker dialekter som ligger opp mot nynorsk og jeg liker å se at andre skriver det.

[Guybrush]

1. dere nynorskforkjempere må slutte å ta med Bergen og andre steder i statistikken deres - NEI bare fordi en gigantisk kommune ligger i et fylke som har masse bittesmå kommuner som har nynorsk som hovedskriftspråk, kan dere ikke benytte disse til å koke propaganda

2. slik oppførsel som TS her benytter på KG i uttallige innlegg bekrefter folks stereotypiske oppfattelse av nynorskforkjempere. De er bakstreverske, intollerante, "målet helliger midlet" og er villig til å tråkke over folks frihet, nedlatende og elitistiske i sin fremferd (rakker ned på alle andre som ikke er enige).

Endret 24. oktober 2012 av Guybrush

[AnonymBruker]

Kven? Eg veit berre om éin her på forumet...

kven m1 (norr fl kvenir) (etterkommer etter) finsk innflytter i Nord-Norge

eg. fork. for egentlig

veit f1 el. m1 (norr veit, av *veite)

1 grøft grave en v- langs veien for å lede unna vannet

2 smal gate, smug v-ene i Trondheim

berrsynt a2 (av norr og nyno berr 'bar') lett å se, tydelig, klar

Du bruker mange ord som ikke finnes i den norske ordlisten, imli. Det gjør det vanskelig å forstå hva du forsøker å si. Kan du ikke bare lære deg norsk?

Anonym poster: 690950f10444a3fe17fc0d20575e620f

[Gjest Stjerner og planeter]

1. dere nynorskfolk må slutte å ta med Bergen og andre steder i statistikken deres - NEI bare fordi en gigantisk kommune ligger i et fylke som har masse bittesmå kommuner som har nynorsk som hovedskriftspråk, kan dere ikke benytte disse til å koke propaganda

2. slik oppførsel som TS her benytter på KG i uttallige innlegg bekrefter folks stereotypiske oppfattelse av nynorskforkjempere. De er bakstreverske, intollerante, "målet helliger midlet" og er villig til å tråkke over folks frihet, nedlatende og elitistiske i sin fremferd (rakker ned på alle andre som ikke er enige).

Den var stygg, Guybrush...

Det fins mange snertne nynorskforkjempare rundt om i landet. Meg inkludert... Men eg er einig i at TS gjev eit innblikk i nynorskforskjempinga som eg ikkje støttar. Metodane hans er ikkje akseptable, for min del.

[Gjest Stjerner og planeter]

kven m1 (norr fl kvenir) (etterkommer etter) finsk innflytter i Nord-Norge

eg. fork. for egentlig

veit f1 el. m1 (norr veit, av *veite)

1 grøft grave en v- langs veien for å lede unna vannet

2 smal gate, smug v-ene i Trondheim

berrsynt a2 (av norr og nyno berr 'bar') lett å se, tydelig, klar

Du bruker mange ord som ikke finnes i den norske ordlisten, imli. Det gjør det vanskelig å forstå hva du forsøker å si. Kan du ikke bare lære deg norsk?

Anonym poster: 690950f10444a3fe17fc0d20575e620f

Kanskje du skal lære deg å slå opp i ei nynorsk ordliste!

[Gjest imli]

kven m1 (norr fl kvenir) (etterkommer etter) finsk innflytter i Nord-Norge

eg. fork. for egentlig

veit f1 el. m1 (norr veit, av *veite)

1 grøft grave en v- langs veien for å lede unna vannet

2 smal gate, smug v-ene i Trondheim

berrsynt a2 (av norr og nyno berr 'bar') lett å se, tydelig, klar

Du bruker mange ord som ikke finnes i den norske ordlisten, imli. Det gjør det vanskelig å forstå hva du forsøker å si. Kan du ikke bare lære deg norsk?

Anonym poster: 690950f10444a3fe17fc0d20575e620f

For noko tull. Kanskje du burde lære deg norsk, evt å slå opp i ordlista.

II kven pron (norr hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva og kva)særleg om personar:

1 brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:

kven er det? / kven har gjort det? / kven såg du? / kven skal du til? /kven sitt hus er det? / kven (var det) som kom?

2 brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:

ho visste kven syndaren var

3 brukt som ubunde relativord:

spør kven du vil / kurset er for kven som helst for alle

I eg n1 (substantivering av II eg) eins eigen person, personlegdom, sjølv; eins (eigenlege) karakter

eg-et og omverda / finne sitt rette eg / eins andre eg etter lat. alter egosjå det

mitt betre eg det gode i meg

eg

II eg pron (norr ek, akkusativ mik) 1. person eintal, brukt av talaren eller skrivaren om seg sjølv; jamfør min

eg tek med meg boka mi / det er berre eg / du er større enn eg (el. meg) / du er meg ein luring / trøyste meg! / arme meg!

å veta

å vete veit visste har visst

[AnonymBruker]

Det jeg ikke skjønner er at Rskre i det hele tatt gidder å skrive på KG, da han intellektuelt sett rævkjører samtlige andre debattanter. Ovenstående innlegg ville gått rett inn i seriøse tidsskrifter ala Samtiden (han har ikke fått et eneste pluss. Er det bare lobotomerte bondetamper her?). Tristan-analysen er også superb. I tillegg får en av de beste historiene her inne noen gang knapt nok repons. Hvorfor kaste perler for svin?

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=695141

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=696972

Anonym poster: e94cf034739f9c169faa3d1ab7ddf457