Sjefen blir sur etter brudd

[AnonymBruker]

Er sånn at jeg går igjennom en veldig vanskelig tid akkuat nå. Bruddet med kjæresten var veldig veldig tungt for meg, og i yrket jeg jobber i må jeg være rundt kunder hele dagen. Smile, være glad og si at alt er bra uten å bryte ut i gråt er vanskelig. Jeg prøvde meg på jobb i går, var der i 2 timer, før jeg måtte få hjem igjen. Er ikke sånn at jeg ligger å hylgråter hjemme hele dagen, men ja, jeg gråter. Og det er en stør psykisk påkjenningen for meg.

Tirsdag var jeg ikke på jobb, igår var jeg 2 timer (prøvde mitt beste), idag ringte jeg sjefen og sa jeg ikke kom fordi det fortsatt er en veldig stor påkjenning for meg. Han blir sur, sier okei og jeg sa jeg kommer på jobb imorgen. Så avsluttet vi samtalen..

Er det ikke normalt å trenge noen dager å komme seg på etter et vondt brudd? Vil han at jeg heller skal gå på jobb og vise kundene at jeg faktisk ikke har det bra?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

[AnonymBruker]

Det er jo ikke slik at du bare kan la være å komme på jobb, uansett årsak. Jeg regner med at du i hvertfall har varslet i forkant om at du ikke kommer (tirsdagen)? Nå vet jeg ingenting om arbeidsforholdet ditt, men du har vel i utgangspunktet rett på egenmelding - det er vel fortsatt på tre dager? Utover dette må du ha erklæring fra lege.

Jeg synes du skal be sjefen om en samtale, forklare situasjonen og så komme til en enighet om hvordan du jobber akkurat disse dagene.

Du må i hvertfall ikke bare "gli unna".

Anonym poster: 0b9305a37d1c23c08e01c3d5d867c568

[AnonymBruker]

Er sånn at jeg går igjennom en veldig vanskelig tid akkuat nå. Bruddet med kjæresten var veldig veldig tungt for meg, og i yrket jeg jobber i må jeg være rundt kunder hele dagen. Smile, være glad og si at alt er bra uten å bryte ut i gråt er vanskelig. Jeg prøvde meg på jobb i går, var der i 2 timer, før jeg måtte få hjem igjen. Er ikke sånn at jeg ligger å hylgråter hjemme hele dagen, men ja, jeg gråter. Og det er en stør psykisk påkjenningen for meg.

Tirsdag var jeg ikke på jobb, igår var jeg 2 timer (prøvde mitt beste), idag ringte jeg sjefen og sa jeg ikke kom fordi det fortsatt er en veldig stor påkjenning for meg. Han blir sur, sier okei og jeg sa jeg kommer på jobb imorgen. Så avsluttet vi samtalen..

Er det ikke normalt å trenge noen dager å komme seg på etter et vondt brudd? Vil han at jeg heller skal gå på jobb og vise kundene at jeg faktisk ikke har det bra?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

Ta deg sammen og gå på jobb. Er det så ille så går du og får en sykemelding, hvis ikke holder du munn og skjerper deg.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

[Gjest Bobler]

Jeg skjønner han jeg. Slike ting bør du greie å legge til side. Klarer du ikke det, spør om noen dager fri uten betalt eller ta deg sammen når du er på jobb.

Skjønner at det må være tungt for deg. Måtte selv jobbe når jeg fikk vite at farmoren min døde. Alt jeg ville var å gråte, men det gjorde jeg ikke. For jeg var på jobb. Så da smilte jeg, lo litt og behandlet kunder som jeg alltid gjør. Og gråt når jeg kom hjem.

[AnonymBruker]

Du har en kontrakt med sjefen din om jobben, og det går ut på at du skal på jobb så lenge du kan "stå oppreist".

Føler du deg ikke i stand til å jobbe, så skal du bruke egenmeldingen, som du har tre dager å gå på. Utover det, så må du til lege for å få evt. sykemelding.

Det er altså slik at du ikke kan bare dra og prøve å jobbe, for deretter bare dra hjem uten å avklare dette skikkelig med din sjef.

Kjærlighetssorg går ikke under den kategorien som er satt for at man skal kunne ta seg fri, eller bruke egenmeldingen på. Det er derfor du bør komme til enighet med sjefen din.

Jeg synes du gjør det unødvendig vanskelig for deg og sjefen ved å dra og prøve litt, for deretter finne ut at det ikke går. Det mest reale du kunne gjort, er å ta ut egenmeldingen, slik at du vet og kan forberede deg mentalt på jobben du skal tilbake til, mens sjefen din slipper å kaste seg over telefonen, ringe rundt og prøve å skaffe seg vikar på dagen. Det er greit for sjefen å ha en "timeplan" å forholde seg, og han får noenlunde tid til å skaffe seg vikar, fremfor å kaste seg over telefonen kl 10-11 på formiddagen og prøve å få tak i noen som kan steppe inn for deg - på dagen.

Anonym poster: 7d780c548411bd633716a63281a01472

[AnonymBruker]

Jeg bruker egenmeldingen nå. Går ikke over de 3 dagene.. Er også i en jobb ned veldig mange ansatte, så vikar behøver han ikke å skaffe.

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

[Gjest ME]

Jeg skjønner han jeg. Slike ting bør du greie å legge til side. Klarer du ikke det, spør om noen dager fri uten betalt eller ta deg sammen når du er på jobb.

Skjønner at det må være tungt for deg. Måtte selv jobbe når jeg fikk vite at farmoren min døde. Alt jeg ville var å gråte, men det gjorde jeg ikke. For jeg var på jobb. Så da smilte jeg, lo litt og behandlet kunder som jeg alltid gjør. Og gråt når jeg kom hjem.

For meg er det forskjell på om en gammel bestemor dør og om jeg hadde blitt dumpet av eller hadde slått opp med min mann.

Det finnes ingen større tragedie enn når kjærlighet tar slutt, etter min formening og jeg har full forståelse for at TS har problemer. Men hun burde kanskje gå til legen og be om en sykemelding i stedet på så lang tid hun kan få utdelt. Særlig når sjefen har så dårlig forståelse for tragedien.

[Gjest ME]

For meg er det forskjell på om en gammel bestemor dør og om jeg hadde blitt dumpet av eller hadde slått opp med min mann.

Det finnes ingen større tragedie enn når kjærlighet tar slutt, etter min formening og jeg har full forståelse for at TS har problemer. Men hun burde kanskje gå til legen og be om en sykemelding i stedet på så lang tid hun kan få utdelt. Særlig når sjefen har så dårlig forståelse for tragedien.

PS og jeg var på jobb både da min mormor og min svigermor døde.

Mor og far hadde vært verre da de er relativt unge (66 + 70)

[AnonymBruker]

For meg er det forskjell på om en gammel bestemor dør og om jeg hadde blitt dumpet av eller hadde slått opp med min mann.

Det finnes ingen større tragedie enn når kjærlighet tar slutt, etter min formening og jeg har full forståelse for at TS har problemer. Men hun burde kanskje gå til legen og be om en sykemelding i stedet på så lang tid hun kan få utdelt. Særlig når sjefen har så dårlig forståelse for tragedien.

Seriøst? Du mener et brudd er verre enn et dødsfall og at det ikke finnes verre tragedie enn at kjærligheten tar slutt? Stig ut av din rosa boble.

Uansett så virker TS veldig ung, noe som igjen sier meg at forholdet ikke har gått over mange år hvor det er barn eller hus i bilde.

Anonym poster: 2cac7e3782014d4391e6c716591dca1b

[FraSofan]

Er sånn at jeg går igjennom en veldig vanskelig tid akkuat nå. Bruddet med kjæresten var veldig veldig tungt for meg, og i yrket jeg jobber i må jeg være rundt kunder hele dagen. Smile, være glad og si at alt er bra uten å bryte ut i gråt er vanskelig. Jeg prøvde meg på jobb i går, var der i 2 timer, før jeg måtte få hjem igjen. Er ikke sånn at jeg ligger å hylgråter hjemme hele dagen, men ja, jeg gråter. Og det er en stør psykisk påkjenningen for meg.

Tirsdag var jeg ikke på jobb, igår var jeg 2 timer (prøvde mitt beste), idag ringte jeg sjefen og sa jeg ikke kom fordi det fortsatt er en veldig stor påkjenning for meg. Han blir sur, sier okei og jeg sa jeg kommer på jobb imorgen. Så avsluttet vi samtalen..

Er det ikke normalt å trenge noen dager å komme seg på etter et vondt brudd? Vil han at jeg heller skal gå på jobb og vise kundene at jeg faktisk ikke har det bra?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

Du er inne i en krise akkurat nå og har fått psykiske symptomer på denne. Du klarer ikke være på jobb (med kunder) og jobbe som normalt. Deter helt normalt og forståelig. Du er jo i sorg.

Synes du bør vurdere å ta en tur til legen din. Fortell legen hvordan ting er akkurat nå - at du ikke kan være på jobb uten å bryte ut i gråt foran kunder. Be om noen dagers sykemelding sånn at du får kommet deg litt. Da får også den sure sjefen din noe konkret å forholde seg til og kan evt sette inn vikar for deg.

Jeg synes ikke du skal presse deg til å gå på jobb når du har det som du har det nå. Ikke hør på disse som hyler "ta deg sammen!" Det er hjerterått..

Håper du føler deg bedre snart!

[Gjest Bobler]

For meg er det forskjell på om en gammel bestemor dør og om jeg hadde blitt dumpet av eller hadde slått opp med min mann.

Det finnes ingen større tragedie enn når kjærlighet tar slutt, etter min formening og jeg har full forståelse for at TS har problemer. Men hun burde kanskje gå til legen og be om en sykemelding i stedet på så lang tid hun kan få utdelt. Særlig når sjefen har så dårlig forståelse for tragedien.

Seriøst? Det er verre å bli dumpet enn at en person som står deg nær brått dør? Selvfølgelig er det vondt når kjæresten gjør det slutt, det er jo ikke det jeg sier. Men "det finnes ingen større tragedie enn når kjærligheten tar slutt"? Mener du virkelig det?

red; Og jeg har heller ikke inntrykk av at dette er snakk om en som er gift, har barn og har vært i forholdet i 25år.

Endret 27. september 2012 av Bobler

[Fanta Exotic]

Vi lærte om samfunnsmedisin på studiene mine for ikke så lenge siden, og da lærte vi at den slags fraværsgrunn ikke er gyldig til å ta fri.

[AnonymBruker]

Du er inne i en krise akkurat nå og har fått psykiske symptomer på denne. Du klarer ikke være på jobb (med kunder) og jobbe som normalt. Deter helt normalt og forståelig. Du er jo i sorg.

Synes du bør vurdere å ta en tur til legen din. Fortell legen hvordan ting er akkurat nå - at du ikke kan være på jobb uten å bryte ut i gråt foran kunder. Be om noen dagers sykemelding sånn at du får kommet deg litt. Da får også den sure sjefen din noe konkret å forholde seg til og kan evt sette inn vikar for deg.

Jeg synes ikke du skal presse deg til å gå på jobb når du har det som du har det nå. Ikke hør på disse som hyler "ta deg sammen!" Det er hjerterått..

Håper du føler deg bedre snart!

Det får da være måte på hvordan vi skal dulle med folk. Av og til må man bare ta seg sammen. Tenk hvis alle skulle sykemeldt seg hver gang man møter litt motstand, hadde jo hatt et samfunn som ikke gikk rundt.

Det er snakk om et brudd, ikke skilsmisse eller dødsfall.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

[AnonymBruker]

For meg er det forskjell på om en gammel bestemor dør og om jeg hadde blitt dumpet av eller hadde slått opp med min mann.

Det finnes ingen større tragedie enn når kjærlighet tar slutt, etter min formening og jeg har full forståelse for at TS har problemer. Men hun burde kanskje gå til legen og be om en sykemelding i stedet på så lang tid hun kan få utdelt. Særlig når sjefen har så dårlig forståelse for tragedien.

Ja huff, det må jo være mye verre å bli dumpa enn å miste en kjær person i dødsfall, som aldri kommer tilbake. Det er flere fisk i havet, TS vil garantert finne seg en ny mann om ikke så lenge. men en død person kommer aldri tilbake.

Syntes du virker forferdelig usympatisk. dødsfall og brudd kan ikke sammenlignes en gang. Dødsfall er gyldig fraværsgrunn. Det er IKKE kjærlighetssorg.

Og dere som anbefaler egenmelding, hva tenker dere med? Egenmelding er da virkelig ikke ment for kjærlighetssorg. mener dere at ts skal få betalt for å sitte hjemme å sutre? Ta noen dager av ferien din, eller spør om fri (ubetalt SELVFØLGELIG!).

Skjønner godt sjefen er grinete.

Anonym poster: 6129c89b8fba145017abaa75500449bf

[AnonymBruker]

Er sånn at jeg går igjennom en veldig vanskelig tid akkuat nå. Bruddet med kjæresten var veldig veldig tungt for meg, og i yrket jeg jobber i må jeg være rundt kunder hele dagen. Smile, være glad og si at alt er bra uten å bryte ut i gråt er vanskelig. Jeg prøvde meg på jobb i går, var der i 2 timer, før jeg måtte få hjem igjen. Er ikke sånn at jeg ligger å hylgråter hjemme hele dagen, men ja, jeg gråter. Og det er en stør psykisk påkjenningen for meg.

Tirsdag var jeg ikke på jobb, igår var jeg 2 timer (prøvde mitt beste), idag ringte jeg sjefen og sa jeg ikke kom fordi det fortsatt er en veldig stor påkjenning for meg. Han blir sur, sier okei og jeg sa jeg kommer på jobb imorgen. Så avsluttet vi samtalen..

Er det ikke normalt å trenge noen dager å komme seg på etter et vondt brudd? Vil han at jeg heller skal gå på jobb og vise kundene at jeg faktisk ikke har det bra?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

Det er noe som heter å ikke blande jobb og privatliv. Å være borte fra jobb på grunn av kjærlighetssorg syns jeg høres rart ut. Jeg har selv vært gjennom et hardt brudd som det tok lang tid å komme over over, men jeg møtte på jobb dagen etter. Jeg kunne ikke sitte der og gråte, jeg måtte ta meg sammen og gjøre jobben som skulle gjøres, når jeg kom hjem, ja, da kunne jeg tillate meg selv å gråte og være lei meg, men ikke når jeg var på jobb.

Det er forståelig at du har det vanskelig nå, men å ta det med til på jobben og gråte der, syns jeg høres veldig dramatisk ut.

Anonym poster: e0302fc519869e2a82958e1c1886eee1

[FraSofan]

Vi lærte om samfunnsmedisin på studiene mine for ikke så lenge siden, og da lærte vi at den slags fraværsgrunn ikke er gyldig til å ta fri.

Vi snakker ikke om "å ta fri" her.. Vi snakker om en person i sorg. Et brudd med kjæresten (uansett alder) kan være en svært tøff påkjenning, man opplever sorg og får sorgreaksjoner. Sorgreaksjoner gir psykiske symptomer - dvs gråt og kanskje litt sosial angst (vanskelig å være rundt andre mennesker, ønske om å isolere seg).

I TS sitt tilfelle så vil hun nok oppleve at ting går bedre relativt raskt, men det er selvsagt individuelt.

Men det er helt på sin plass med noen dagers sykemelding i dette tilfellet, slik at hun får kommet seg litt. Hun er midlertidig arbeidsudyktig, dvs at hun kan ikke utføre de arbeidsppgavene hun er satt til å gjøre (være i kontakt med kunder).

Endret 27. september 2012 av FraSofan

[AnonymBruker]

Jeg skjønner han jeg. Slike ting bør du greie å legge til side. Klarer du ikke det, spør om noen dager fri uten betalt eller ta deg sammen når du er på jobb.

Skjønner at det må være tungt for deg. Måtte selv jobbe når jeg fikk vite at farmoren min døde. Alt jeg ville var å gråte, men det gjorde jeg ikke. For jeg var på jobb. Så da smilte jeg, lo litt og behandlet kunder som jeg alltid gjør. Og gråt når jeg kom hjem.

Skjønner at noen her aldri har opplevd kjærlighetssorg. Det er faktisk ikke bare å ta seg sammen, hadde det vært det så hadde det jo ikke vært noe problem for ts! Problemet er jo at man kan begynne å grate når som helst, og særlig når det passer som dårligst. Hvordan skal man skru av krana? Kanskje dere som mener at dette ikke er så fælt, kan komme med noen konkrete råd til ts om å skru av krana, når den førs starter?

Anonym poster: 641490445fe9ed41d916c4e6ba027cd0

[FraSofan]

Når jeg leser innleggene på denne tråden, så må jeg si jeg blir litt skremt.. Synes mange opptrer veldig ufølsomt. Jeg antar dere som skriver her er veldig unge - og umodne - det virker sånn.

Trekker meg ut av denne tråden. Går ikke an å diskutere et sånt tema med barn.

TS: Gå til legen! Ønsker deg alt godt!

[AnonymBruker]

Skjønner at noen her aldri har opplevd kjærlighetssorg. Det er faktisk ikke bare å ta seg sammen, hadde det vært det så hadde det jo ikke vært noe problem for ts! Problemet er jo at man kan begynne å grate når som helst, og særlig når det passer som dårligst. Hvordan skal man skru av krana? Kanskje dere som mener at dette ikke er så fælt, kan komme med noen konkrete råd til ts om å skru av krana, når den førs starter?

Anonym poster: 641490445fe9ed41d916c4e6ba027cd0

Kjærlighetssorg er ikke god nok grunn til å være borte fra jobben, og det er å bare ta seg sammen. Jeg har vært gjennom et kjærlighetssorg som jeg hadde problemer med å takle - hjemme - ikke på jobb. Jeg forstår ikke at folk ikke "skru av krana" som du så fint sier, en må lære seg å gjøre det når en blir voksen. Ingen sier at TS ikke kan gråte og være lei seg, men det kan hun gjøre når hun er hjemme. Å ikke møte opp på jobb fordi en vil være hjemme og sutre fordi det har blitt slutt med kjæresten, syns jeg er tåpelig. Og om TS får et psykisk knekk, så burde hun kontakte fastlegen, for da har hun ikke bare kjærlighetssorg, men hun sliter pyskisk også - men å være borte fra jobb fordi en vil sutre og gråte i fred.. Vel, hvis alle hadde gjort det, så hadde det blitt mye egenmeldinger og fravær.

Anonym poster: e0302fc519869e2a82958e1c1886eee1

[Capt. Obvious]

Det får da være måte på hvordan vi skal dulle med folk. Av og til må man bare ta seg sammen. Tenk hvis alle skulle sykemeldt seg hver gang man møter litt motstand, hadde jo hatt et samfunn som ikke gikk rundt.

Det er snakk om et brudd, ikke skilsmisse eller dødsfall.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

Det er så flott med disse forståsegpåersvarene. Syntes KG i større grad har blitt et dårlig forum med flere og flere av slike dårlige svar flytende rundt.

Nei, det er ikke alltid bare å "ta seg sammen.". For de aller, aller fleste går kjærlighetssorg "greit", dvs. at de ikke får noen psykiske reaksjoner utover det som kan forventes, og behøver følgelig ikke fravær fra hverken skole eller jobb.

Enkelte ganger opplever noen derimot psykiske sorgreaksjoner som går utover det "normale", og man vet også at folk reagerer forskjellig.

TS bør i dette tilfellet ta en prat med legen for å se på alternativer. Naturlig nok bør man alltid etterstrebe å unngå sykemelding, men ikke på bekostning av egen helse.