Hva syns du om tatoveringer?

[Vulpes]

Amen! Har dere sett de der gamle sjøulkene? Grøss!

Kan ikke sammenliknes helt. Blekket (og teknikken regner jeg med) som brukes i dag er mye bedre enn i gamledager, og vil sannsynligvis holde seg pent mye lenger. Dermed regner jeg med at de fleste av oss klarer å holde tatoveringene våre relativt pene resten av livet så lenge vi streker dem opp igjen ved behov.

Bare til informasjon

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg syns de gamle "sjøulk" tatoveringene er vakre jeg, selv om de henger, er dvaske, avfargede, grønne, smeltet og hårete. I mange tilfeller syns jeg de er penere enn nye forseggjorte tatoveringene.

[pinar]

Sier bare: offentlige bad, feite middelaldrende folk i badebukser med tatoveringer over alt. Man har innimellom trang til å stikke øynene sine ut der man står med ungene i kø til en eller annen sklie.

Folk er velkommen til å behandle kroppene sine som de vil, men det er min fulle rett å synes at det ser Harry, latterlig og sjuskete ut, avhengig av case. For meg symboliserer det svake mennesker som lar seg rive med av ytre påvirkning uten å tenke langsiktig. Om jeg er respektløs ovenfor slike på et anonymt forum, hva så?

Offentlig bad er frivillig. Feite middelaldrende folk er like feite og middelaldrende med eller tattoveringer. Har du problemer med det bør du kanskje unngå et sted hvor mye hud og kropp vises.

At du anser mennesker som svake fordi de har tattoveringer syns jeg er ganske lavmål. Det er tross alt mennesker du ikke kjenner eller vet noe om. Det er mer til en person en bare det ytre og blandt annet tattoveringer.

At du synd det er harry og noe du selv ikke kunne tenkte deg er greit nok, men å ikke ha respekt for dem på det grunnlaget er for meg noe uforståelig. Og jeg sikter til tankegangen din.

[Noir]

Skjønner ikke poenger med å snakke så nedsettende om tatoveringer her. Jeg har full forståelse for at det ikke er noe alle vil ha eller liker, og det er greit. Er faktisk glad for at det ikke er alle. Men i likhet med de fleste andre som har tatoveringer (regner jeg med), så ga jeg ikke andres mening en tanke da jeg begynte å tatovere meg, og jeg trenger den heller ikke nå.

Selv er jeg såpass tatovert at du legger merke til det ved meg med en gang, jeg har tatoveringer til en verdi av 30-40.000 kroner. Store valg, og mye penger. Selvfølgelig ikke noe jeg gjør fordi det er mote eller uten å tenke meg om. Å tatovere seg innebærer å ta et langsiktig valg og stå for det valget. Det innebærer at en må være klar for å møte trangsynthet og fordommer med rak rygg. Det innebærer å tørre å skille seg ut. Og å være fornøyd med den man er og kroppen sin, velge langvarige smykker som ikke kan byttes ut som et stykke gull, men som har et uttrykk som er mye sterkere. Ikke noe jeg ville sett på som tegn på svakhet.

Jeg er lei av spørsmål om hva jeg har tenkt å gjøre med tatoveringene mine når jeg blir gammel. "Oi, pokker, jeg hadde helt glemt at jeg kommer til å bli gammel? Hva skal jeg gjøre??" Ingenting! De er gjort, og det er ikke noe mer å gjøre. Tatoveringene mine kan bli styggere med årene, men det regner jeg med at hele meg blir. Jeg elsker kroppen min som den er: Dekorert. Og jeg vil heller være gammel og fargerik enn gammel og grå. Om noen deler av kroppen min blir hengete og ekle, så regner jeg med at jeg vil gjøre som andre eldre og ikke vise mye hud til hverdags. Vil jeg svømme og gå i badedrakt, så kan vel ingen nekte meg det. Det er da ikke noe å skamme seg over å bli gammel. Og om jeg i en alder av 80 år skulle bli bitter og angrende? Vel, så har jeg bare noen år igjen, og har vært tilfreds med valget mitt frem til da. Om jeg sitter og tenker tilbake på livet mitt, angrer og irriterer meg over noen tatoveringer som jeg gjerne skulle gjort annerledes? Vil påstå at man er heldig og har levd et godt liv om det er DET man sitter og er bitter over til slutt. Jeg vil ikke leve livet mitt i bekymring over hva jeg kanskje måtte mene i mine siste leveår heller.

La nå folk gjøre som de vil? Ser for meg at det hadde blitt baluba her om jeg hadde ordlagt meg på samme måte i et emne her på KG om noe andre har glede av, men som ikke interesserer meg:

"Nei, jeg synes strekkmerker er lite pent, og har ikke noe spesielt lyst til å se dem i offentlige bad, så kanskje du skal revurdere den graviditeten? Har du tenkt over at barn ikke holder seg like fine hele livet? De kommer til å bli hengete og stygge når de blir gamle. Er du sikker på at du vil ha barn når du blir eldre, man kan jo forandre mening i løpet av livet, TENK OM DU ANGRER!?"

Takk for meg, avslutter med et sitat fra en prominent mann i tatoveringens historie:

"Nobody is asking you! If you don't think you have the balls to wear a tattoo, don't get one, but don't try making excuses for yourself by knocking the fellow who does! Thank you..." -Sailor Jerry

Endret 25. september 2012 av Noir

[Mumsen86]

Sorry. Har lite respekt for den slags. I mitt hode er tatoveringen ultra-Harry, fatter ikke at folk ødelegger kroppen sin på sånt. Tenker folk på hvordan de ser ut etter 10-20 år??

Nå har jeg ikke lest resten av tråden etter dette utsagnet.

I mine øyner er mennesker som deg den værste sorten på riktig side av loven.

Dårligste argumentet er dette du her kommer med. "Tenk når du blir gammel da mumsen!"

Ja, det gleder jeg meg til! Å sitte med barnebarna på fanget og forteller historier fra hver enkelt av mine tatoveringer.

Se nedover armene mine og drømme meg tilbake i tid. En svært personlig minnebok jeg alltid bærer med meg.

Mine tatoveringer er aldri spontane, og alltid gjennomtenkte.

“The only difference between tattooed people

and non-tattooed people is that tattooed

people don’t give a shit that you don’t have

tattoos!”

Endret 25. september 2012 av Mumsen86

[Gjest]

Nå har jeg ikke lest resten av tråden etter dette utsagnet.

I mine øyner er mennesker som deg den værste sorten på riktig side av loven.

Dårligste argumentet er dette du her kommer med. "Tenk når du blir gammel da mumsen!"

Ja, det gleder jeg meg til! Å sitte med barnebarna på fanget og forteller historier fra hver enkelt av mine tatoveringer.

Se nedover armene mine og drømme meg tilbake i tid. En svært personlig minnebok jeg alltid bærer med meg.

Mine tatoveringer er aldri spontane, og alltid gjennomtenkte.

"The only difference between tattooed people

and non-tattooed people is that tattooed

people don't give a shit that you don't have

tattoos!"

Dette blir det siste svaret mitt her, gidder ikke gå videre med en tatoveringsdebatt.

Du står selvsagt fritt til å gjøre hva du vil med din egen kropp! Har aldri sagt noe annet.

Tatoveringene dine har sikkert alle sine historier og symbolverdier, fint for deg.

For meg derimot, om jeg møter en person med en haug tatoveringer, så har det også en symbolverdi når jeg tolker og fortolker denne personen i møte med han.

Det jeg forbinner tatoveringer med er ikke positive verdier. Hvilke negative verdier har jeg kommet tilstrekkelig inn på i denne tråden. Men det er nå min mening. Jeg løper ikke etter folk på gata og kommenterer tatoveringer! Jeg er bare helt ærlig på at tatoveringer ikke er blandt de faktorene som gjør at jeg får et mer positivt bilde av personen. Det trekker ned i den store sammenhengen. For meg! Andre er fritt til å mene hva de vil om andre og også om meg.

[Rainbow]

Tråden er delt fra "Tatovering med skrivefeil..."

Rainbow81, mod

[Gjest loren]

Jeg har to tatoveringer som jeg er kjempeglad i, selv om den ene er et såkalt tramp stamp :-o

Ingen skal se på korsryggen min når jeg er 75 uansett, min kropp, mitt valg

Den andre er på foten og skjules av sokker eller sko når jeg ikke ønsker å vise den fram, noe jeg forøvrig ønsker å gjøre mesteparten av tiden, jeg liker den nemlig ;p

På menn synes jeg tatoveringer er sexy, spesielt om de har en historie bak :-)

[Silfen]

For et nek enkelte er, suuuupernek!

[Gjest Kim]

Tatoveringer kan være alt fra vakkert til grusomt.

Selv har jeg ganske mye tatoveringer og er veldig fornøyd med de, men jeg ser mye dårlige tatoveringer der ute, da tenker jeg som oftest - cover up, eller det hadde vert bedre om personen ikke tok tatoveringen i det hele tatt.

[Wonders]

huff denne tråen viser hva som er feil på kg. Hold dere til sak -ikke person.

Jeg liker mye bedre historien bak arr, strekkmerker og fregner enn alle Tatoveringer jeg har sett.

Jeg pleier å se på disse INK programmene for det er fasinerende kunst. Men det er ikke min stil å ha sånn på huden....

[AnonymBruker]

Greit, du liker ikke tatoveringer, jeg kan vel mulig respektere det. Det jeg ikke respekterer er de som står der med pekefingeren opp i ansiktet på andre og kaller de forskjellige ting fordi de har ei tatovering eller andre småting. Jeg er faktisk lei folk som tror de er så mye bedre og som sitter på sin høye perfekte hest og skal dømme andre for småting som ikke skader andre. Du synes det er stygt, jeg synes det kan være pent. Tatoveringer er så utrolig mye. Om jeg tok en tatovering av en rose på armen så sies ikke det noen ting om hva slags person jeg er, annet enn at jeg kanskje liker rose. Og jeg synes virkelig ikke at å ta en tatovering er å ødelegge kroppen sin. Det kommer veldig an på hva man tar, hvor mye og alt sånt. Og at noen vil ødelegge kroppen sin i følge deg, hvorfor er det ditt problem? Selv så giddr jeg ikke å kaste bort energi på å bry meg en gang om slike småting, jeg synes andre bør gjøre det samme.

Tatovering er akkurat som en legning, eller folk som har ei rosa jakke, blå jakke, folk med annen hudfarge. Ja, en ikketing rett og slett, det betyr ikke så mye, akkurat som det andre. At noen kan stå der å dømme folk opp og ned og gi dem mulige personlighetstrekk de ikke en gang har bare fordi de har litt blekk under huden er noe jeg ikke klarer eller gidder å fatte.

Hva i all verden er det med deg som gidder å bry deg om noe så lite? Hæ?

Og nei, jeg klarer ikke å respektere at andre mennesker skal være så i mot en ting at de skal si det er harry, h**ete, at de er mulig kriminelle, at de er dårlige mennesker, søppel eller hva F folk tenker. Ja, jeg har faktisk hørt alt det blitt sagt om dem. Det er idiotisk og er basert på tåpelige fordommer som ikke alltid har rot i virkeligheten. Jeg vil faktisk snu tilbake til de som kommer med slikt.

Anonym poster: eaa8f36979de979afb2f875943af350d

[Bachata]

Tenker folk på hvordan de ser ut etter 10-20 år??

Noengang tenkt på at noen av de som har tatoveringer idag, lett kan ha hatt dem på kroppen i både 10 og 20 år allerede?

Jeg tok min første, gjennomtenkte og sterkt ønskede, tatovering når jeg var 18. Hadde drømt om det siden jeg var 16, og nei, det var ikke mote eller in på den tiden. Når jeg tok den første, så VAR det bare "harry" folk som MC-dudes og denslags som hadde det, men jeg hadde sett en på ei som gjorde at jeg fikk ett annet syn på det, så at det faktisk kan være kunst. Jeg elsker kunst!

Det er altså 20 år siden jeg tok min første tatovering, og ikke EN person jeg møter, tror meg når jeg sier det. Den har aldri blitt freshet opp, og til tross for det, tror folk den er relativt ny. Den holder fargen, den har sklidd minimalt utover. Den er ikke noe du ser på mange, og jeg har fått skryt for den av utrolig mange som overhode ikke eier eller har lyst på tatoveringer selv. Til og med min mor, som var sterkt imot det, så den og responderte "jøss, den var jo fin jo!"

Min neste tok jeg 10 år etter, altså ti år gammel i år. Denne har heller aldri blitt freshet opp, og har ikke flytt ut i det hele tatt. Den har klare fine farger, som ikke flyter i hverandre mer en det som er ment at de skal. Også denne gjennomtenkt, passende til den første.

For meg er begge mine tatoveringer smykker som jeg er glad i og stolt av. Jeg kan lett skjule dem, i jobbsammenheng etc, men utover det, er de endel av meg som jeg aldri tenker på å skjule. Jeg liker at de synes, slik andre liker at deres smykker synes.

Planen var å ta en til i år, og altså ta en hvert tiende år. Jeg visste hva jeg skulle ta også... Men pga graviditet, så må jeg nok vente litt, men skal prøve å ta det innen det året jeg er i, fordi jeg fremdeles elsker den måten å smykke meg på. (jeg bruker sjeldent smykker i den vanlige formen, dette er min måte å pynte meg, fordi jeg synes det er dritfint.)

Har man gjennomtenkte tatoveringer, så HAR man faktisk tenkt over at man blir gammel. Man HAR tenkt over at ikke alle liker det, og stort sett tror jeg man gir beng i at noen ser en som harry når man har det.

For min del tok jeg valget når man VIRKELIG ble sett som harry, og det brydde meg like lite da som det bryr meg idag, og jeg kan ikke tenke meg at det bryr meg noe mer om ti-tyve år til.

Mennesker som ikke tar meg som jeg er, er da ikke interessante uansett, og derfor betyr det jo ingenting. Skal man la være å gjøre noe man elsker, fordi fremmede kanskje ikke synes det er fint? Hvem ønsker å leve livet sitt på akkord med seg selv, for å please fremmede, som i det store og hele ikke betyr noe?

Mulig mange velger å leve slik, jeg gjør det ikke. Mennesker som velger meg vekk pga tatoveringene mine, ville aldri blitt venner av meg om jeg ikke hadde tatoveringer heller. Av MITT valg.

[RoH]

Sorry. Har lite respekt for den slags. I mitt hode er tatoveringen ultra-Harry, fatter ikke at folk ødelegger kroppen sin på sånt. Tenker folk på hvordan de ser ut etter 10-20 år??

Hvordan ser lårene dine ut om 10-20 år?

[Gjest Badabing]

Jeg syns de gamle "sjøulk" tatoveringene er vakre jeg, selv om de henger, er dvaske, avfargede, grønne, smeltet og hårete. I mange tilfeller syns jeg de er penere enn nye forseggjorte tatoveringene.

Jeg er så enig. Jeg tviler på at jeg kommer til å ende opp med en tatovering selv, men å se pappas gamle tatoveringer gjennom et levd liv, er noe jeg synes er like flott fortsatt. På den ene armen har han tatovert navnet på 70-tallets favorittband for egen hånd fra tiden han selv var i rockeband, og på den andre har han min mors navn. De skilte seg for 20 år siden, men som han sier, han vil ikke fjerne den siden hun var hans store kjærlighet. Jeg blir rørt av slikt, jeg.

[Fandenivoldsk]

Folk står fritt til å syns at tatoveringene mine er bælstøgge, men jeg skjønner ikke "HERREGUD HVA NÅR DU BLIR GAMMEL??????"-argumentet alle skal mase om. Livet er ikke en lang forberedelse til man blir gammel.

Deler av meg kommer til å bli skrukkete og dekket av gamle tatoveringer, ja visst, men jeg tror ikke jeg hadde følt meg så mye penere om jeg bare hadde blitt skrukkete. Tatoveringene mine gjør meg glad, og det tror jeg de vil gjøre når jeg blir gammel, også. Om ikke annet, så kommer jeg vel heller til å tilhøre en majoritet som tatovert pensjonist heller enn en minoritet, så vanlig som tatoveringer er blitt.

Jeg kan jo ikke si hundre prosent sikkert at jeg aldri vil angre, men den sjansen er jeg villig til å ta - og ærlig talt, om tatoveringene mine er det jeg sitter og angrer på når jeg er nitti, så skal jeg være svært fornøyd

Edit: nå ser jeg at Noir har skrevet akkurat det samme som jeg ville få fram, bare bedre.

Endret 25. september 2012 av Fnisu

[MrSmith]

Jeg er så enig. Jeg tviler på at jeg kommer til å ende opp med en tatovering selv, men å se pappas gamle tatoveringer gjennom et levd liv, er noe jeg synes er like flott fortsatt. På den ene armen har han tatovert navnet på 70-tallets favorittband for egen hånd fra tiden han selv var i rockeband, og på den andre har han min mors navn. De skilte seg for 20 år siden, men som han sier, han vil ikke fjerne den siden hun var hans store kjærlighet. Jeg blir rørt av slikt, jeg.

Enig i at disse tatoveringene ofte forteller en helt annen historie. I dag ender folk opp på gamlehjemmet med kinesiske bokstaver de selv ikke skjønner, som minne fra en tid det var moderne. Da blir det liksom litt mer meningsløst.

Redigerer inn etter kritikk av gamlehjemmet: kinesisk skrift er selvsagt like meningsløst den dagen den skrives på huden til en som ikke skjønner noe av det som er skrevet.

Endret 25. september 2012 av MrSmith

[solch]

Når huden blir gammel, er det mye mer enn tatoveringen som som ser stygt ut på kroppen skal jeg fortelle deg. Så da tviler jeg på man bryr seg om at man har litt blekk på kroppen.

Syntes tatoveringer er noe fint og dekorativt, noe som gjør mennesker unike, et kjennetegn, som en føflekk.

Ellers er tatoveringer i mange tilfeller noe som betyr noe for en. En hund er kanskje vanskelig for utenforstående å skjønne hva vitsen er med den, men den betyr sikkert noe for vedkommende som tatoverte den inn. Så tenk deg om to ganger før du begynner å slenge dritt. Syntes DET er et tegn på lite intelligens.

[Binta Ba]

Herrefreden! Glad jeg slipper unna!

En annen sak er hvordan jeg uttrykker meg på et forum kontra direkte til tatovøroffrene, og ikke minst med ungene mine til stede.

Men det har vært tatt som eksempel på hva impulshandlinger kan føre til,,,,

Du lærer ungene at impulshandlinger kan føre til tatoveringer?

Da syns jeg muligens du skal snakke med tatoverte mennesker. De fleste planlegger tatoveringer i LANG tid før den settes på kroppen. De som tar noe på impuls har gjerne ikke masse tatoveringer på hele kroppen, men heller en liten fyllasak fra syden.

[AnonymBruker]

Liker ikke tatoveringer. Ønsker det heller ikke på en fremtidig partner.

Anonym poster: e9e5a41a7888fa5daf668552d65ea6fa