Min kone bare sutrer om dagene.............. blir gal snart.

[Rosalie]

Det er for øvrig fullt mulig å ta med to barn på fjelltur. Minsten i bæretøy på ryggen, eldstemann i bæretøy på magen. Ja, du får ikke med deg sekk på den måten, men om turen er med kompis(er), så kan de(n) ta matpakke og drikke i sin sekk. Slik løser ihvertfall venner av meg floka når de skal på fjelltur med hele gjengen. En tar begge barna, den andre oppakning.

[Gjest IngvildSF]

Sånn som situasjonen er nå, så pleier du deg selv hele tiden. Du jobber fullt, der du får bryne deg på oppgaver, kommer deg ut fra hjemmet, møter andre voksne, og når du er ferdig på jobb så pleier du dine egne hobbyer. I helgene har du fri fra jobben, og da skal du ha totalt fri, fri til å gjøre det du selv vil. Husarbeid? Det gjøres ikke, fordi det ikke er moro. Konen din på den andre siden oppdrar to unger, gjør husarbeidet og lager middag. Dette er ikke oppgaver som starter kl.8 og varer til kl.16, og så har hun fri. Nei, dette er noe hun må gjøre hver dag, hele dagen. Hun har aldri fri. Hun kommer seg aldri ut, og hun er alltid med ungene. Dette må gjøres både etter normal arbeidstid på hverdager OG i helger.

Grunnen til at du tar feil av pysjen, ikke kan leggerutiner osv. er fordi du ikke gjør det. Ingen kan være ekspert i noe de ikke bruker tid på. Konen din kan det fordi det har blitt hennes ansvar alene, og hun gjør det dag ut og dag inn. Jeg skal vedde på at hun blir oppgitt når du gjør ting feil, fordi det er såpass stort uttrykk for hvor lite tilstede du er.

Jeg foreslår at dere deler opp kveldene i uka mellom dere, slik at du kan drive med hobbyer f.eks. mandag og onsdag, og hun kan komme seg ut uten unger tirsdag og torsdag. Helgene skal brukes sammen. Hennes arbeidsdag varer like lenge som din arbeidsdag. ALT som skal gjøres utenom det, må dere dele mellom dere. Det betyr at også du må stå opp når ungen våkner, du må støvsuge, du må lage middag osv. Ikke bare din kone.

Jeg hadde ikke orket å leve med deg sånn i en uke en gang. All ære til kona di som holder ut (enn så lenge). Det er på tide å troppe opp og ta del i deres felles ansvar. Akkurat nå er penger det eneste du bidrar med. Tenk hvor stor inntekt din kone hadde hatt hvis hun arbeidet tilsvarende mye (la oss si 18 timer i døgnet) og fått lønn for det.

EDIT: Forresten, det at du ser at det er et problem, og spør etter hjelp viser at du ikke er et håpløst tilfelle. Du vil finne en løsning, og da kan det godt hende dere klarer å løse problemet.

Endret 24. september 2012 av IngvildSF

[I Grosny]

Ser jo at noen foreslo at jeg kan sove på barnerommet noen netter, tror jeg hadde voknet da. Men er redd for at jeg ikke hadde fått ungen til å sove og at hun måtte bistått alike vel.

Men bedre å prøve en å ikke, regner jeg med.

Hvis problemet er at ungen skal ha melk, så har du jo ingenting å stille opp med, men når ungen ikke lenger trenger melk om natta, så vil du gjøre full nytte.

[Gjest Marmot]

Den eldste er jo tre år, den ungen kan gå selv. Etterhvert må man ta sånne turer på barnas premisser uansett. Jeg bruker ca like lang tid i skogen nå som før barn, men to-åringen går mye selv, så vi kommer oss kanskje bare halvparten så langt.

[Gjest Snuppi]

Så jeg er bare en stor egoistisk dritt jeg da??

Hun snakket så høyt om hvor mye hun gledet seg til å få barn og nå plutselig er alt galt.

Men ok jeg ser jo at hun nok kunne trengt mere tid for seg selv. Jeg er ikke så flink med barna sånn rutinemessig, jeg er flink til å leke med de og de elsker det. Men det er hun som kan alt om legging, klær og spising. Jeg kan kle på de pysj for jeg ser ikke forskjell på det og en vanelig genser. Hvordan i helvete ser en forskjell på en pysjamas genser og en vanlig genser?

Jeg gjør jo ting med barna og i huset jeg også, men ofte så blir det feil eller ikke bra nok.

Hadde du vært mer hjemme, hadde du sett forskjell på genser og pysj.

At du ikke har peiling på leggetider og spising er rett og slet en skam!

Jeg synes at det er du som er suttrete her jeg. Du kommer med unskyldninger for å ikke delta aktivt i dine barns oppdragelse!

[Gjest GirlDreamer]

Det er kjempebra at du begynner å forstå ting litt bedre! Husk at det å ta seg av barn er ofte mye tyngre enn en fulltidsjobb. Det å stelle med barn tar utrolig lang tid og barn trenger mye oppmerksomhet. I den alderen er det mye grising mens de lærer og spise og drikke selv også.

Det beste er nok kanskje å ta en prat med henne nå. Vær åpen og ærlig og inrøm at du ser at du må hjelpe til mer, men fortell også hvordan det frustrerer deg at hun bare blir sur hvis du ikke gjør det rett. Du lærer fort nok når du blir mer vant til å ta deg av barna du også. Som tidligere nevnt, kan det være en ide å gå i samlivsterapi så dere får løst litt opp i ting og kan får hjelp fra en objektiv terapeut.

Kan også være en ide å sette av en kveld i uka som kan være kjærestekveld og ordne barnevakt så det bare er dere to den kvelden. Det er viktig å pleie forholdet selv om dere har barn også. Så kan dere gjøre noe alle sammen som en familie når du har fri i helgen.

[Gjest rabrabara]

Lurer på om noen har det litt moro på KG om dagen...

[AnonymBruker]

Jeg nekter henne ikke å ta turer ut uten barna. Men jeg er ikke så mye hjemme, så barna må ofte bli med henne.

Jeg tar også med meg barna noen ganger ut ett par timer på søndag. Men jeg liker skogturer, jeg trener mye og jeg kan ikke ha to barn i bæremeis når jeg er ute.

Så hun må ofre alt, mens du ikke skal ofre noenting ... Virker som en fantastisk mann du ...

Anonym poster: 74606f026d351598bd6b1fd8d1a3660a

[AnonymBruker]

Jeg har de samme hobbyene som jeg hadde da hun traff meg. Jeg har ikke skaffet meg noe mere etter at vi fikk barn. Hun viste jeg hadde disse hobbyene og at de betyr mye for meg.

Jeg later som om jeg tror at du er seriøs: Man må forsake noe når man får barn, det har ikke du gjort. Kona di derimot har forsaket alt, til og med nattesøvn. 100 % jobb er ingen unnskyldning, du har masse tid til å avlaste kona, men den tiden bruker du på deg selv. Du kan bare glemme at hun blir "gladere" med mindre du endrer din egosentriske tankegang. Og la nå dama jobbe, få ungene inn i barnehage, så skal du se det blir bedre.

Anonym poster: b03259e8a8afbbab3d852ef4dd8510d3

[Gjest Filleproletiet]

Er en mann på 35 år. Min kone er 25 og vi har to barn, 2,5 år og 1 år.

Etter at vi fikk vårt andre barn så har min kone fått fra å være en sprudlende gald jente full av energi til en jeg ikke kjenner igjen.

Hun vil ikke noe sosialt mere.Jeg sier stadig til henne at hun burde ta med seg barna og reise og besøke veninner sånn at hun kommer seg ut, men hun sier hun ikke orker.

Jeg jobber 100% og jeg har noen hobbyer som tar en del tid i uken. Min kone er derfor hjemme med barna, for det passer seg best slik. Hun sier hun sier hun har lyst til å begynne å jobbe igjen, men jeg skjønner ikke hvordan det skal gå. Hun er jo så sliten av bare å ta seg av barna og litt husarbeid, hvordan vil det bli om hun skal jobbe i tillegg?

Minste barnet vårt sover hvist ikke bra om nettene. Barnet vokner flere ganger på natten og min kone sover derfor dårlig sier hun. Jeg sier til henne at hun må jo legge seg nedpå litt om dagen for å slappe av. Minsten sover ikke mere på dagen, men det må da gå an å legge seg nedpå litt med fred og ro selvom 1 åringe ikke sover.

I helgene vil jeg gjerne at vi bruker litt til sammen, særlig på søndagen med barna. Siden jeg jobber og er optatt med andre ting i uka så ser jeg de ikke så mye. Men min kone orker ikke. Jeg er naturmenneske og vi pleier å ta oss en tur ut i skogen på søndager. Men de siste mnd så har jeg måttet tatt med turer alene på søndager for hun orker ikke. Synes dette er trist for jeg kunne tenkt meg å være sammen med barna litt. Synes at dagene bare betår av at hun klager over alt.

Jeg foreslår at hun skal droppe husarbeidet i helgen, og heller ta det på mandag.

Men det er hvist UMULIG, og et utrolig dumt forslag, som hun sier.

Vårt intimliv har også dalt. Jeg får bare sex ett par ganger i uken, og det er aldri noe ekstra service lenger. Synes dette er utrolig trist. Og det er ikke grunnet manglende interesse fra meg eller mangel på komplimenter. Min kone er veldig pen og deilig. Jeg forteller henne det vær kveld når vi har lagt oss.

Hvordan kan jeg få tilbake den sprudlende konen min!!!!

Føler at jeg har prøvd alt for å få henne tilbake men sitter nå fast.

Kan noen hjelpe meg.

Du kan ikke ta med ungene selv, og la kjerringa slappe av hjemme?

[Gjest Filleproletiet]

Jeg nekter henne ikke å ta turer ut uten barna. Men jeg er ikke så mye hjemme, så barna må ofte bli med henne.

Jeg tar også med meg barna noen ganger ut ett par timer på søndag. Men jeg liker skogturer, jeg trener mye og jeg kan ikke ha to barn i bæremeis når jeg er ute.

Ok..så da får heller dine egne barn sitte inne, fordi turen ikke tilfredsstiller dine krav til distanse og trening? Stakkars dame...

[Gjest Reflektert]

her står vist sin egen hobbyen først i prioriteringslista .......kan du skjønne hvorfor ikke kona blir gladere ...

Og du som er et naturmenneske ! , prøv å undre og glede deg like mye for familiekvalitetene i stedet for å sitte ved et vann og drømme............................

[Mus-Katt]

Er det ikke flaut at du som ektemann og far gjør så lite for familien din? Føler du deg som en mann?

[eva-80]

Jeg er en god far, elsker mine barn. Har ingen planer om å bli helgepappa. Jeg elsker min kone også, utrolig høyt.

Mulig jeg ikke er perfekt, men det er vel ingen. Jeg prøver i det minste å få råd om hvordan løse dette. Men tydelig at det er bare min feil det her da????

Selvfølgelig ikke, og det er godt å høre at du vil jobbe med saken. Men hva med rådene vi ga deg om barnehage / barnevakt, jobb for henne ta en oppvask i ny og ne ??

Er du villig til alt dette for at din elskede kone skal få det bedre i sitt eget liv ?

Småbarnsperioden er krevende og man kan ikke fortsette med alle sysler man hadde tid til før.

Husk på at det går fort at barna vokser og ikke krever så mye oppmerksomhet lenger.

Hva med å spør kona di hva hun virkelig føler ville hjelpe til i denne situasjonen.. Slå fast at det blir en saklig diskusjon uten anklager og sinne. Evt. be henne skrive det ned hvis hun blir for opprørt til å snakke om det.

Om du ikke kan oppfylle alle så prøv å møt henne på veien. Ofte er det ikke mye som skal til for at hun skal se at du er villig og at du virkelig gjør ett innsatts for dere alle .. selv om det er få ting.

Jeg tror hun kommer snart til bristepunktet når hun klager på den måten.

Du burde ta 2 uker fri og være hjemme med barna og alle husarbeidet og så kunne du kjenne på hvordan det er. Og spørs om du ville orket sex 5 ganger i uken etterpå ??

Jeg mener det helt seriøst uten ironi.

[Flanør]

Er det ikke flaut at du som ektemann og far gjør så lite for familien din? Føler du deg som en mann?

Det første er et rimelig spørsmål, det andre ikke. Om han er "mann nok" avhenger ikke av hvor mye han gjør for familien, for ellers ville du måtte spørre om kona hans er "kvinne nok" når hun har lite overskudd selv når hun bare gjør sånne tradisjonelt feminine ting som å ta vare på barna og stelle huset. For øvrig gjør han ikke så lite når han faktisk står for inntekten og bringer maten på bordet.

Det er likevel underlig at han ikke forstår at kona trenger avlasting og sikkert litt alenetid. Han bør stille mer opp.

[Calypso]

Helt ærlig; jeg hadde vært temmelig sutrete jeg også om jeg hadde en slik mann som deg.

Men ok.. du skrev noe tidligere om at hun ønsket seg barn og nå var alt galt, men du må da forstå at hun så for seg at dere skulle bli en FAMILIE og ikke at hun skulle føle seg som en husmor fra 50-tallet? Tipper hun har måttet ofre mye for deg og barna, er ikke hun og barna verdt nok for deg til å gjøre det samme for dem?

Du kan fortsatt ha hobbyene dine, inkluder en eller begge barna (den eldste kan vel gå selv?) slik at konen din i det minste får litt pusterom og litt tid til seg selv.. eller så ender det vel med at du dukker opp på Kvinneguiden igjen om ti år for å klage over at ungene ikke gjør annet enn å sitte foran PC'en og spise potetgull (det jeg mener er at du kan bidra til at ungene dine får sunne interesser om du inkluderer dem, samtidig får dem en gladere mor og du får en gladere kone).

Og klart kona di kan jobbe, du har hørt om barnehage, sant..?

Jeg har kanskje ikke så mye "rett" til å uttale meg siden jeg hverken har mann eller barn selv, men selv jeg har fått med meg at det å være hjemme med barn 24 timer i døgnet er utrolig slitsomt, det er mange mødre som ser på jobben sin som fritid nettopp fordi barna er så krevende.

Skjerpings, det er familien din.

[Monsterkid]

Jeg gjør husarbeid jeg også, men jeg jobber fulle uker og i helgene så vil jeg slappe av. Synes ikke det er så rart jeg. Jeg jobber og hun er hjemme.

Det er en jobb i seg selv å være hjemmeværende med 2 barn. Nok å gjøre da!

Trolig mer krevende og slitsom enn det din jobb er.

Endret 24. september 2012 av Monsterkid

[Lalunaa]

Må si at no når du har kommet med flere innlegg i tråden så har jeg endret syn- du vil jo virkelig hjelpe henne for at dere skal få det bedre allesammen! Det er et godt utgangspunkt

Det som er å gjøre i denne situasjonen er å hjelpe henne mer, gi henne mer avlastning, la henne også få "voksentid" for seg selv og sammen med andre(deg og venner).

Det er nok høyst på tide å skaffe barnehageplass til barna, slik at hun kan komme seg ut i jobb og "finne sin plass/seg selv" igjenn. Dette ordner seg nok, ikke ha fokus på om barna har på seg pysjamas eller en vanlig t-shirte/tynn genser når de skal legge seg, dette er bagateller. Ha fokus på de store tingene- at faktisk barna kommer seg fint i seng er viktigere enn hvilken klær de har på seg

Ikke lag diskusjoner rundt tring som ikke trenger der, dere er begge oppegående voksne og hvis du skal ut med barna så kan du ta på barna det DU føler er passende klær utfra hvilket vær det er. Dere bør sette rammer, der dette kommer frem- slik at hun ikke kaver seg opp over slike bagateller, det viktigste er jo at du deltar og at du føler du mestrer det. Hvis hun retter på det du gjør- så frister det lite til gjentagelse, jeg skjønner dette.

kommunikasjon, er nøkkelordet

[AnonymBruker]

Jeg hadde endt opp psykotisk hadde jeg hatt livet til kona di og attpåtil vært gift med en som deg.

Anonym poster: d066d7eb20ce24d7f3de415232f0b2f5

[Gjest navnelapp]

Ok..så da får heller dine egne barn sitte inne, fordi turen ikke tilfredsstiller dine krav til distanse og trening? Stakkars dame...

Dette er min eks i eit nøtteskal. Han var så oppteken av å trene og halde seg i form (Birken, Raumerittet, Blodslitet, juneimit) at han kunne ikkje ha barna med. Trening etter jobb tirsdag, torsdag, laurdag og søndag, uansett årstid. No, når dei er tretten og seksten, syns han det er så synd at dei ikkje har blitt friluftsinteresserte. No shit, Sherlock... (Og ja, eg har også teke dei med på tur, men åleine med to små barn så kjem ein seg langt mindre ut enn når ein er to som delar på det.)