Verden er totalt fucked!

[Munnspill]

Hei alle sammen, jeg er ny her, og beklager at jeg begynner med en såpass depressiv tråd, men min samvittighet tillater meg ikke å fornekte den situasjonen vi er i. La meg oppsumere:

Permafrosten i Sibir og nordlige Canada er i ferd med å smelte og slutte å være permafrost. Inni denne permafrosten er det fanget store mengder med metan. Metan skaper 21 ganger mer drivhuseffekt enn CO2, og drivhuseffekten av at metanen som er fanget i permafrosten blir sluppet ut er større enn all CO2 som noensinne er sluppet ut av mennesker. Alle de mest pessimistiske spådommene om hvor mye klimaet endrer seg har blitt slått jo mer tid som går og informasjon som kommer inn. Og verdens utslipp øker raskere enn tidligere antatt.

En ting er at havene stiger og jorden blir varmere. Om kanskje 1 milliard mennesker må flytte på seg kan vi alltids finne en løsning på det. Men det finnes et mye større problem enn at hele verden opplever enorme folkevandringer som får europas gnisninger med afrikanske og asiatiske innvandrere til å blekne i forhold. Nemlig at samtidig som havene og temperaturen stiger, så forandres årstidene og været. Dette undergraver økosystemer som har brukt tusener om ikke ti tusener av år på å tilpasse seg det lokale klimaet. Dette kommer i tillegg til at 60% av verdens økosystemer allerede er truet. Hvordan skal matprodusentene klare å omstille seg raskt nok?

Og når jeg er inne på matproduksjon. Hvordan blir mesteparten av verdens mat egentlig produsert? En enorm andel av verdens matproduksjon baserer seg på monokultur. Monokultur betyr i prinsippet at man tar et landområde og gror én plante der. I utgangspunktet er ikke dette katastrofalt i seg selv, så lenge man har mange små gårder som dyrker forskjellige ting. Men jo større områdene med samme plante blir, jo lettere blir det for ugress eller innsekter å spesialisere seg på å ødelegge akkurat den type plante. Derfor må man bruke sprøytemidler, og bruke planter som tåler mest mulig sprøytemidler. Når man gjør dette dreper man mikrolivet i jorda. Ikke nok med at man pløyer jorda og kun planter en plante der - i tillegg skal man altså gjøre området helt sterilt, slik at der det levde kanskje tusenvis av arter før, lever du nå kun en. Artsmangfold er en av grunnpillarene for avanserte økosystem og grunnen til at vi mennesker finnes i det hele tatt. For å illustrere hvor ille det er, så se på norske kyr, de spsier ca en halvpart gress og en halpart kraftfôr. Problemet er at kraftforet inneholder masse greier, blandt annet soya fra Brazil som er dyrket på grunn som tidligere var regnskog. Altså har vi gjort verdens mest diverse økosystem om til et sterilt området med kun èn art.

Så kommer vi til havene. Store fiskearter er allerede redusert med 90% siden industrifisket begynte på 50-tallet, de mellomstore og mindre fiskene er i ferd med å gå samme vei. Noen prognoser sier at havet kommer til å være helt tomt innen 38 år. Jeg tror det kommer til å gå mye raskere. Etterhvert som art etter art blir utryddet så kommer populæreiteten til oppdrettsfisk til å øke, og for å mate en kilo oppdrettslaks trenger man i de mest effektive produksjonsstedene 2,5 kilo ansjos (som er sunnere enn laks) i tillegg til masse grønnsaker. Store frysetrålere har utstyr som gjør at de kan finne og fange opp igjen alt av det som er igjen av fisk. Et hvert forsøk på skikkelig kvoter og begrensninger har ikke hatt sjans til å komme igjennom. FN har sakt at vi trenger fullstendig stopp i all industrifiske i 30 år for å komme tilbake til noe som kan ligne på bærekraft. Alternativet er enorme døde soner i havet, som kanskje har alger og maneter om man er heldig.

Det neste store problemet vi står overfor er krig. Jeg snakker ikke om noen av de "mindre" konfliktene i "utkantstrøk" som bare krever noen millioner av liv som Vietnam, Kongo, Sudan, Irak, Afghanistan etc. Men om en type konflikt som vil sette hele verden i brann. De faktorene som bygger opp til konflikt er ikke bare ødeleggelsen av livsgrunlaget til mennesker som jeg har nevnt ovenfor. Det gjelder i tillegg de mektige industriene som har mest makt i verden: petroleumsindustrien og våpenindustrien. Disse industriene har enormt å tjene på konflikt og i tillegg til en økende økonomisk krise med arbeidsledighet, folkevandringer og forfallende imperier (USA) er dette den perfekte grobunn for konflikt.

Til slutt vil jeg nevne utarmingen og forurensingen av mennesker. Dette gjelder i hovedsak vårt kosthold og miljø. Livsstilssykdommer øker som aldri før og vi blir mer og mer avhengig av ferdig industrill mat som gjør oss sykere og gir oss mindre overskudd til å tenke over hva som skjer. Maten er dårlig, alternativene er få og kunnskapen er liten. Få er villige til å 'ha' mindre, vi er oppslukte av forbruk og hjernevasket av markedsføring og lever i en fantasiverden av reality-tv og kjendiser. Kreft, diabetes og overvekt øker, befolkningen blir eldre og hvor skal overskuddet til å takle utfordringene vi står overfor komme fra?

Det finnes noen kilder til håp for at ting kan bli bedre, men jeg ser ikke nok kilder til håp for at vi kan takle alle problemene. Jeg ser for meg en forråtnet, forurenset og konfliktfylt framtid. Hva skal jeg gjøre? Hva skal vi gjøre? Hvordan kan man få håp om at framtiden blir bedre? Hvordan kan man lage barn og tro at de kommer til å vokse opp i en lys framtid? Hvodan kan man unslippe ødeleggelse, undertrykkelse og lidelse?

Foreløpig fortsetter jeg min livsplan, men jeg vet at innen min livstid (la oss de neste 60 år) kommer de fleste i verden til å oppleve det verste de noensinne har opplevd. Hjelp!

[Yme]

Hvorfor tenker du på dette, egentlig? Og hva syns du er det verste som kan skje, for deg, pga disse tingene?

[Munnspill]

Jeg tenker på dette fordi jeg er interessert i hva som kommer til å skje med verden. Grunnen til at det er mye negativt er at verden desverre er i en kjip situasjon i den nærmeste framtid.

Det verste som kan skje for meg er at det blir krig, hvertfall der jeg er. I så fall kan man bare ane hva det verste som kanskje med meg og mine nærmeste er. Det beste man kan gjøre er å prøve å komme seg så langt vekk fra konflikten som mulig, men blir et en global konflikt kan dette være vanskelig. I andre verdenskrig viste det seg at de som prøvde å flykte fra helvete ofte ble avvist og sendt videre når de prøvde å søke tilflukt. For mange var den eneste muligheten å bli med i krigen.

Jeg tenker på disse tingene fordi det er altfor få andre som tenker på det, fordi antakelig er dette vår fremtid, og noen må tenke på det.

[Gjest Kim]

Dette er da noe alle vet, vi lever på en klimatisk knivsegg der vi heller bryr oss om totalt uinteressante ting som hvilken bil går fortest eller om homser skal få lov til å gifte seg, enn å bry oss om hverandre og hvordan vi i fellesskap kan fordele godene og jobbe for å skape en bedre fremtid for oss selv...

[eva-80]

Velkommen her kjære deg

Takk for et riktig godt innlegg selv om den var deppanes sånn på en søndagskveld.

Om jeg kan si min mening så jeg synes menneskene ville hatt evnen og viljen til forandring til det meste som du skrev. Men..... store deler av verden opplever store utfordringer økonomisk til sitt eget folk der fokus for miljøspørsmål kommer i aller siste rekka.

Der mennesker ikke vet om de har mat på bordet neste uke eller i det hele tatt om en måned så vil de bare overleve. Jeg er sikker på du skjønner hva jeg mener.

[Yme]

Jeg tenker på disse tingene fordi det er altfor få andre som tenker på det, fordi antakelig er dette vår fremtid, og noen må tenke på det.

Jeg er enig i det du skriver, og som du sier, er dette mest sannsynlig noe som ligger i framtiden for oss som er relativt unge idag... Men det er faktisk ikke noe du eller jeg kan gjøre med det, og folk er ikke oppegående nok til at et stort nok antall mennesker skjerper seg og prøver å gjøre ting bedre.

Blir det krig på en måte som jeg merker på kroppen, kommer det til å være noe dritt, men det eneste jeg kan gjøre er å prøve å leve med det. Klimaendringer er totalt utenfor min makt, så hvis det skjer noe som virkelig føkker opp livskvaliteten min, får jeg bare akseptere det.

Det er kjipt, men det er ingen vits i å bekymre seg over noe man ikke har makt til å "reparere".

[Gjest Filleproletiet]

Det er bare å lære seg survival, selvforskyning, kampsport, og alliere seg med bra/handlekraftige folk. Tipper det er 50/50 at samfunnet går framover eller bakover i vår levetid (innen 50-60 år). Hope for the best, prepare for the worst. Gjør noen seriøse forberedelser. Økonomiske (trygge investeringer), sosialt (bra folk) og personlig (overlevelsestaktikk, fangst, enkel selvforsyning, basic kunnskap om mekanikk, teknikk er ogås greit) Ha det som en hobby, så kan du fortsette det normale livet ditt på si. Så slipper du litt unna frykten.

[miaw]

Det er jo bra at du tenker på fremtiden vår. Men hadde jeg gått rundt med slike tanker i hodet hver dag, så hadde jeg blitt veldig deprimert, og gitt opp håpet rett og slett.

De problemene du nevner, er så store at man som enkeltperson ikke kan gjøre noe med.

Registrerer at det er flere som er blitt mere bevisst på f.eks rasisme og miljøspørsmål, som er blitt reflekterte og prøver å gjøre de beste valgene i hverdagen. Dette er ikke alle, men jeg tenker at så lenge det finnest sånne folk, så kanskje kan de inspirere andre og til slutt så vil det skape en god ringvirkning. Jeg lever i håpet!

Endret 23. september 2012 av miaw

[Yme]

Det er jo bra at du tenker på fremtiden vår. Men hadde jeg gått rundt med slike tanker i hodet hver dag, så hadde jeg blitt veldig deprimert, og gitt opp håpet rett og slett.

De problemene du nevner, er så store at man som enkeltperson ikke kan gjøre noe med.

Noen av dem er så store at man ikke får gjort noe med dem, som en samla gruppe heller... Det er rett og slett ingen vits i å tenke på det. Det er kun destruktivt for en selv.

[Munnspill]

Dette er da noe alle vet, vi lever på en klimatisk knivsegg der vi heller bryr oss om totalt uinteressante ting som hvilken bil går fortest eller om homser skal få lov til å gifte seg, enn å bry oss om hverandre og hvordan vi i fellesskap kan fordele godene og jobbe for å skape en bedre fremtid for oss selv...

Det virker ikke som om 'alle' vet det eller bryr seg om det. Hvordan kan vi i felleskap skape en bedre framtid for oss selv?

[miaw]

Noen av dem er så store at man ikke får gjort noe med dem, som en samla gruppe heller... Det er rett og slett ingen vits i å tenke på det. Det er kun destruktivt for en selv.

Det er riktig, selv om jeg glemte å skrive det:)

[absinthia]

Jeg tenker på dette fordi jeg er interessert i hva som kommer til å skje med verden. Grunnen til at det er mye negativt er at verden desverre er i en kjip situasjon i den nærmeste framtid.

Det verste som kan skje for meg er at det blir krig, hvertfall der jeg er. I så fall kan man bare ane hva det verste som kanskje med meg og mine nærmeste er. Det beste man kan gjøre er å prøve å komme seg så langt vekk fra konflikten som mulig, men blir et en global konflikt kan dette være vanskelig. I andre verdenskrig viste det seg at de som prøvde å flykte fra helvete ofte ble avvist og sendt videre når de prøvde å søke tilflukt. For mange var den eneste muligheten å bli med i krigen.

Jeg tenker på disse tingene fordi det er altfor få andre som tenker på det, fordi antakelig er dette vår fremtid, og noen må tenke på det.

Det er godt mulig at dette er vår fremtid, men vi har faktisk vært utrolig heldige de siste 50 årene som ikke har hatt det slik. Krig, konflikter, sult, katastrofer, epidemier og andre grufullheter har foregått og kommer til å foregå så lenge det er folk på jorda. Akkurat nå har vi det flott i vår verdensdel, men vi kommer til å slite om f.eks Afrika, som nå er kraftig rammet på både den ene og andre måter, skulle komme seg på fote, få bedre kjøpekraft og begynne å konkurrere om godene med oss. Da hadde de kjøpt opp store deler av det vi her i Norge tar for gitt at vi kan kjøpe fra Asia og Afrika uten at befolkningen der det produseres har mulighet til å kjøpe maten og vi ville raskt få manko på både ris, hvete, grønnsaker, luksusprodukter som kaffeog kakao osv, noe vi nok ville merke ganske kraftig siden vi bare produserer halvparten av det vi konsumerer.

Så når du først skal forberede deg på katastrofer, så kan du likegjerne begynne med å sikre deg en åker.

Ellers vil jeg bare si at det generelt er svært farlig å leve, men at ingen akkurat får noen bedre livskvalitet av at man går rundt og venter på de kommende katastrofene. Vi skal bare være glad for at vi har sluppet unna så lett som vi har gjort, hittil og gjøre det beste av situasjonen!

[Gjest Filleproletiet]

Noen av dem er så store at man ikke får gjort noe med dem, som en samla gruppe heller... Det er rett og slett ingen vits i å tenke på det. Det er kun destruktivt for en selv.

Spørs jo hvordan man "kanaliserer det" (beklager, ser på åndenes makt). Personlig er jeg peak oiler, miljøhysteriker og generelt pessimist. Samtidig er jeg nok antageligvis den mest easy going tar det som det kommer-personen du har møtt. Jeg har gjort "forberedelser" til "apokalypsen" til noe artig, en hobby. Jeg fisker, lager bål, trener på overlevelse utendørs vinter som vår, dyrker mine egne grønnsaker, fisker min egen fisk og prøver å gjøre det på en så lite energikrevende måte som mulig. Jeg skjønner at det ikke hadde reddet skinnet mitt ved total zombie apokalypse, men siden jeg anser det som relativt usannsynlig, og at heller en nedgang økonomien, kollaps av velferdssystem osv er mer sannsynlig, så tror jeg alle monner drar. Dessuten elsker jeg hobbien min, og kollaps eller ei, den gjør meg lykkelig.

(Det skal imidlertid nevnes at jeg nok bruker 90% av tiden min på fluefiske og gode rødviner om dagen, og en god del mindre tid på andre "survival-relaterte ting". Men men )

Hilsen Survivalist :D

[Munnspill]

Noen av dem er så store at man ikke får gjort noe med dem, som en samla gruppe heller... Det er rett og slett ingen vits i å tenke på det. Det er kun destruktivt for en selv.

Det er alltid et poeng å prøve å se på å tenke på ting som de egentlig er. Noe annet vil være det ytterste av uforsvarlighet. Hvertfall om vi ønker å ikke bli tatt på senga. Jeg vil si at det er moralsk forsvarlig å se utviklingen, og snakke om den og kanksje finne ut hva man kan gjøre med den....

[miaw]

Det virker ikke som om 'alle' vet det eller bryr seg om det. Hvordan kan vi i felleskap skape en bedre framtid for oss selv?

Tenker at det beste en kan gjøre er å finne sin "hjertesak". Jeg er f.eks opptatt av hvordan det er i boinstitusjoner i Norge, og miljø og prøver å engasjere meg så godt jeg kan og kanskje bidra til en positiv utvikling. Det er mye mer jeg gjerne skulle engasjert meg i, men prøver heller å fokusere på enkeltsaker. Broren min er opptatt av idrett, så han engasjerer seg med at ungdommen skal få godt idrettstilbud. Mer kan man ikke forvente av folk, at de engasjerer seg for det de brenner for.

[Munnspill]

Det er godt mulig at dette er vår fremtid, men vi har faktisk vært utrolig heldige de siste 50 årene som ikke har hatt det slik. Krig, konflikter, sult, katastrofer, epidemier og andre grufullheter har foregått og kommer til å foregå så lenge det er folk på jorda. Akkurat nå har vi det flott i vår verdensdel, men vi kommer til å slite om f.eks Afrika, som nå er kraftig rammet på både den ene og andre måter, skulle komme seg på fote, få bedre kjøpekraft og begynne å konkurrere om godene med oss. Da hadde de kjøpt opp store deler av det vi her i Norge tar for gitt at vi kan kjøpe fra Asia og Afrika uten at befolkningen der det produseres har mulighet til å kjøpe maten og vi ville raskt få manko på både ris, hvete, grønnsaker, luksusprodukter som kaffeog kakao osv, noe vi nok ville merke ganske kraftig siden vi bare produserer halvparten av det vi konsumerer.

Så når du først skal forberede deg på katastrofer, så kan du likegjerne begynne med å sikre deg en åker.

Ellers vil jeg bare si at det generelt er svært farlig å leve, men at ingen akkurat får noen bedre livskvalitet av at man går rundt og venter på de kommende katastrofene. Vi skal bare være glad for at vi har sluppet unna så lett som vi har gjort, hittil og gjøre det beste av situasjonen!

Har tenkt på å skaffe meg litt land ett eller annet sted som har liten sannsynlighet for konflikt. Et sted der jeg kan være med å bygge et samfunn som er uavhengig av resten av verden og har alt det trenger der det er.

[Munnspill]

Spørs jo hvordan man "kanaliserer det" (beklager, ser på åndenes makt). Personlig er jeg peak oiler, miljøhysteriker og generelt pessimist. Samtidig er jeg nok antageligvis den mest easy going tar det som det kommer-personen du har møtt. Jeg har gjort "forberedelser" til "apokalypsen" til noe artig, en hobby. Jeg fisker, lager bål, trener på overlevelse utendørs vinter som vår, dyrker mine egne grønnsaker, fisker min egen fisk og prøver å gjøre det på en så lite energikrevende måte som mulig. Jeg skjønner at det ikke hadde reddet skinnet mitt ved total zombie apokalypse, men siden jeg anser det som relativt usannsynlig, og at heller en nedgang økonomien, kollaps av velferdssystem osv er mer sannsynlig, så tror jeg alle monner drar. Dessuten elsker jeg hobbien min, og kollaps eller ei, den gjør meg lykkelig.

(Det skal imidlertid nevnes at jeg nok bruker 90% av tiden min på fluefiske og gode rødviner om dagen, og en god del mindre tid på andre "survival-relaterte ting". Men men )

Hilsen Survivalist :D

Så godt å høre om folk som tenker fremover og samler den kunnskapen som kan bli livsnødvendig. Rødvin er en av de tingene som er ektremt gode og som jeg gjerne forsyner meg av liberalt og uten dårlig samvittighet. Om jeg skaffer meg det landområdet jeg håper på sakl jeg definitvt lage en vinkjeller, om ikke dyrke egne druer den dagen jeg ikke kan kjøpe vin lenger.

[Kapteinen]

Jeg har hverken sølvfoliehatt på hodet eller kjelleren full av hermetikk, men jeg tenker ofte langs de same banene som trådstarter. Dessverre kommer ikke noe til å bli gjort for å bedre situasjonen, hverken av politikere som bare bryr seg om å bli gjenvalgt (høyere avgifter, restriksjoner på drivstoff og generelt lavere levestandard er ikke akkurat valgflesk) eller industriverdenen fordi vil jo aldri til å kutte profittmarginene til fordel for miljøet.

Tror vi går en av menneskehetens mest avgjørende kapitler imøte, hvor alle uansett skatteklasse og nasjonalitet kommer til og føle konsekvensene. Blir både skremt og spent når jeg tenker på dette, men jeg er iallfall fast bestemt på å få det med meg.

Endret 23. september 2012 av Kapteinen

[Munnspill]

Tenker at det beste en kan gjøre er å finne sin "hjertesak". Jeg er f.eks opptatt av hvordan det er i boinstitusjoner i Norge, og miljø og prøver å engasjere meg så godt jeg kan og kanskje bidra til en positiv utvikling. Det er mye mer jeg gjerne skulle engasjert meg i, men prøver heller å fokusere på enkeltsaker. Broren min er opptatt av idrett, så han engasjerer seg med at ungdommen skal få godt idrettstilbud. Mer kan man ikke forvente av folk, at de engasjerer seg for det de brenner for.

Jeg forventer ikke av folk at de skal gjøre mer enn de kan. Det er umulig. Men det en fyr som lever i et mye mer utsatt land sier (Chris Hedges fra USA) er at det eneste sannsynlige alternativet for bedring er et folkeopprør a la ghandi eller egypt.

[Munnspill]

Jeg har hverken sølvfoliehatt på hodet eller kjelleren full av hermetikk, men jeg tenker ofte langs de same banene som trådstarter. Dessverre kommer ikke noe til å bli gjort for å bedre situasjonen, hverken av politikere som bare bryr seg om å bli gjenvalgt (høyere avgifter, restriksjoner på drivstoff og generelt lavere levestandard er ikke akkurat valgflesk) eller industriverdenen fordi vil jo aldri til å kutte profittmarginene til fordel for miljøet.

Tror vi går en av menneskehetens mest avgjørende kapitler imøte, hvor alle uansett skatteklasse og nasjonalitet kommer til og føle konsekvensene. Blir både skremt og spent når jeg tenker på dette, men jeg er iallfall fast bestemt på å få det med meg.

Jeg er også fast bestemt på å få det med meg. Jeg er også fast bestemt på at om ting går virkelig ille slik det ser ut som, så skal jeg overleve det, samt gjøre mitt beste for å jobbe mot idiotien.