Lærerstudenter sliter med enkel matematikk

[Gjest Vampen]

Du blander åpenbart pedagogikk og didaktikk. Pedagogikk er et filosofisk fag, didaktikk er et praktisk fag. Er som sagt enig i at praktisk erfaring er veldig nyttig.

Nei, det gjør jeg ikke. Faget jeg snakker om, med tilhørende fagplan, heter pedagogikk. Og det er ikke bare filosofisk, men også praktisk. Didaktikk er ikke et eget fag på mitt studie, da det er en mer begrenset undervisningens hva, hvordan og hvorfor. Det trekkes gjerne inn i fagene, f.eks som norskdidaktikk, ikke som et eget fag. I dag heter også ped pel, pedagogikk og elevkunnskap, på lærerutdanningen, og har dermed fått inn enda mer praktisk.

På ordinær lærerutdanning er pedfaget veldig mye mer enn filosofiske øvelser. Alle tingene jeg nevnte, og veldig mye mer, fra læreplaner til Piaget, er en del av pedagogikken. Så jeg begynner å tro at det ikke er noe galt med pedagogikken, men heller peden på den skolen du har gått på.

[Gjest Vampen]

Jeg synes det er rart at noen nedgraderer pedagogikk (som strengt tatt er litt mer enn pedagogisk filosofi- det har også en klar praktisk side, utenom didaktikk) til å kunne erstattes av sånt som sosial intelligens og "common sense". Etter min mening er pedagogikk en viktig del av lærerutdanningen og læreryrket.

Enig. Noe er, eller bør være, ganske selvfølgelig, men det er også mye som ikke faller i kategorien "common sense". Og jeg tror ikke skolen blir bedre av lærere med lite pedagogikk i sekken.

[AnonymBruker]

Det er vel heller et tegn på at det gikk litt fort i svingene da jeg leste oppgaven.

Eller at du ikke greier å tenke selv...

Anonym poster: b9586fa1355dae856fe3fd628abcfc45

[Krakonosj]

Nei, det gjør jeg ikke. Faget jeg snakker om, med tilhørende fagplan, heter pedagogikk. Og det er ikke bare filosofisk, men også praktisk. Didaktikk er ikke et eget fag på mitt studie, da det er en mer begrenset undervisningens hva, hvordan og hvorfor. Det trekkes gjerne inn i fagene, f.eks som norskdidaktikk, ikke som et eget fag. I dag heter også ped pel, pedagogikk og elevkunnskap, på lærerutdanningen, og har dermed fått inn enda mer praktisk.

På ordinær lærerutdanning er pedfaget veldig mye mer enn filosofiske øvelser. Alle tingene jeg nevnte, og veldig mye mer, fra læreplaner til Piaget, er en del av pedagogikken. Så jeg begynner å tro at det ikke er noe galt med pedagogikken, men heller peden på den skolen du har gått på.

På min skole var pedagogikk og didaktikk to adskilte fag, hvilket det strengt tatt også er. Mulig det er mer matnyttig å bare krøsskløppe dem i en undervisningssammenheng, men det får bli en annen diskusjon.

Praksis er bra. Der er vi enige. Praksisarenaen er det eneste stedet jeg har lært noe nyttig i løpet av utdannelsen min. Resten har strengt tatt bare vært fjas, ting en kunne ha gjort på 2 uker.

Enig. Noe er, eller bør være, ganske selvfølgelig, men det er også mye som ikke faller i kategorien "common sense". Og jeg tror ikke skolen blir bedre av lærere med lite pedagogikk i sekken.

Skolen blir definitivt ikke bedre av lærere med lite faglighet i sekken. En kokk uten pedagogikk kan fint lære andre å lage mat, om dog med mye om og men. Men noe vil de ihvertfall lære. Jeg har hatt elendige lærere før jeg, men så lenge de har vært faglig dyktige kan man med litt effort lære ganske masse fordet, i det minste få svar på spesifikke ting en lurer på. En person som ikke har peiling på matlaging derimot, men som innehar en uhorvelig mengde pedagogikk, kan ikke lære noen å lage mat, det er helt sikkert.

Og slik er forholdet mellom "fag" og "pedagogikk". Fag vil alltid være viktigst.

Endret 18. september 2012 av Krakonosj

[Gjest Vampen]

På min skole var pedagogikk og didaktikk to adskilte fag, hvilket det strengt tatt også er. Mulig det er mer matnyttig å bare krøsskløppe dem i en undervisningssammenheng, men det får bli en annen diskusjon.

Praksis er bra. Der er vi enige. Praksisarenaen er det eneste stedet jeg har lært noe nyttig i løpet av utdannelsen min. Resten har strengt tatt bare vært fjas, ting en kunne ha gjort på 2 uker.

Skolen blir definitivt ikke bedre av lærere med lite faglighet i sekken. En kokk uten pedagogikk kan fint lære andre å lage mat, om dog med mye om og men. Men noe vil de ihvertfall lære. Jeg har hatt elendige lærere før jeg, men så lenge de har vært faglig dyktige kan man med litt effort lære ganske masse fordet, i det minste få svar på spesifikke ting en lurer på. En person som ikke har peiling på matlaging derimot, men som innehar en uhorvelig mengde pedagogikk, kan ikke lære noen å lage mat, det er helt sikkert.

Og slik er forholdet mellom "fag" og "pedagogikk". Fag vil alltid være viktigst.

Selv Wiki lister opp pedagogikk som mye mer enn filosofi. Det er også en praktisk del. Om dere bare har fokusert på filosofi, så er det en pussig prioritering av din skole. Og vi har ikke hatt ped og didaktikk som ett fag. Vi har hatt ped som fag, og didaktikk i fagene. I norsk har vi feks egne økter med didaktikk for norskfaget, som feks er konkrete metoder og opplegg for lese- og skriveopplæring. På en ordinær lærerutdanning har jo alle ped, men ikke alle har samme fag. Og da ville det vært meningsløst å ha didaktikk som et eget fag, eller som en del av ped. Ved å legge det inn i de forskjellige fagene, så kan man få en didaktikk som går mer direkte på det faget det er snakk om. For didaktikk i realfag og språkfag, er ikke nødvendigvis det samme. Så vi har ped som en større, generell plattform, for alt fra jus til pedagogisk teori, og spesialisert didaktikk som en del av fagundervisningen.

Og fag og ped bør ikke settes opp mot hverandre i det hele tatt. En god lærer er god i både fag OG pedagogikk. Ikke enten eller. Og jeg føler ikke at dybden i fagene jeg studerer, har blitt mangelfull av at vi har pedagogikk. Snarere tvert imot. Ped bør alle lærere ha, og mer enn to uker. Om det gjør at det faglige innholdet blir for lite, så får man heller vurdere å gjøre utdanningen lenger.

Og jeg vil faktisk påstå at det er litt forskjell på å skulle lære noen å lage mat, og skulle lære noen å lese. Ikke minst fordi en del har konkrete vansker med sistnevnte, mens matlaging er noe de fleste får til, uten at man trenger forskjellige metoder for matlagingsopplæring.

[Gjest Filleproletiet]

Denne metoden synes jeg var kronglete. Denne oppgaven var lett. (135x100):250. Det kan forkortes til det står igjen 27x2 over brøkstreken, =54. Dette gjelder altså ved bruk av penn (blyant) og papir.

I hodet synes jeg det er lettest slik;

250=100%

25=10%

2,5=1%

135 er altså 250/2 =125

Så på 125 vet vi i hvert fall at vi har 50%. Da mangler vi 10 stykker. 2,5=1%. Teller opp..2,5..5..7,5..10..det er 1,2,3,4..fire prosent. 54!

Endret 19. september 2012 av Filleproletiet

[Gjest Søgni]

Enig. Noe er, eller bør være, ganske selvfølgelig, men det er også mye som ikke faller i kategorien "common sense". Og jeg tror ikke skolen blir bedre av lærere med lite pedagogikk i sekken.

Ja. Men jeg tenker at dette også går litt over i både egnethet og sånt som "dannelsen" man jo får gjennom en utdanning- at man lærer seg yrket. Dette kan aldri erstatte pedagogikk eller omvendt, selv om jeg ser at det er vanskelig å fullstendig isolere hvilken kunnskap osv. som kommer fra hvilket område.

En annen ting er jo at skolehverdagen dreier seg om mer enn ren kunnskapsformidling. Som du allerede har vært inne på, så trenger man en viss kjennskap til, og ferdigheter innen, mer enn de konkrete fagfeltene man underviser i.

En utdannelse er mer enn delene den består av. Ved å kutte ned på pedagogikk i en lærerutdanning, så tror jeg ikke en eventuell gevinst ved ekstra tid og ressurser brukt til ren fagkunnskap veier opp. Hvis denne er for dårlig, så må man heller se på innholdet og organiseringen av f.eks. mattefaget i stedet for å tro at mer tid til dette løser problemet, og ikke gå hundre år tilbake i tid og glemme at lærerrollen (og elevrollen) dreier seg om så ufattelig mye mer enn ren fagkunnskap.

[Gjest Eurodice]

I hodet synes jeg det er lettest slik;

250=100%

25=10%

2,5=1%

135 er altså 250/2 =125

Så på 125 vet vi i hvert fall at vi har 50%. Da mangler vi 10 stykker. 2,5=1%. Teller opp..2,5..5..7,5..10..det er 1,2,3,4..fire prosent. 54!

Det er forskjellige måter å regne ut på. Hvis jeg skulle regne ut i hodet, ville jeg tenkt 135:2,5=54.

Endret 19. september 2012 av Arabella

[Krakonosj]

Selv Wiki lister opp pedagogikk som mye mer enn filosofi. Det er også en praktisk del. Om dere bare har fokusert på filosofi, så er det en pussig prioritering av din skole. Og vi har ikke hatt ped og didaktikk som ett fag. Vi har hatt ped som fag, og didaktikk i fagene. I norsk har vi feks egne økter med didaktikk for norskfaget, som feks er konkrete metoder og opplegg for lese- og skriveopplæring. På en ordinær lærerutdanning har jo alle ped, men ikke alle har samme fag. Og da ville det vært meningsløst å ha didaktikk som et eget fag, eller som en del av ped. Ved å legge det inn i de forskjellige fagene, så kan man få en didaktikk som går mer direkte på det faget det er snakk om. For didaktikk i realfag og språkfag, er ikke nødvendigvis det samme. Så vi har ped som en større, generell plattform, for alt fra jus til pedagogisk teori, og spesialisert didaktikk som en del av fagundervisningen.

Nettopp! Det finnes et fag som går på praktisk applikasjon av faget pedagogikk, dette faget kalles didaktikk. Alt dette spesifikke du snakker om, fremgangsmåter, jus og så videre, er didaktikk. Og i tillegg omtaler du det jo som "didaktikk" selv flere steder i innlegget ditt, så hvorfor du er så uenig fatter jeg rett og slett ikke. Og ja, du har helt rett: Didaktikken vil være forskjellig fra fag til fag, rett og slett fordi det er en praktisk tilnærming til faget pedagogikk. Den underliggende pedagogikken, derimot, vil i stor grad basere seg på de samme idèene. Jeg tror ikke helt du skjønner forskjellen på pedagogikk og didaktikk, hvilket sikkert har å gjøre med at de på din skole har sauset disse fagene sammen. Det er uansett en uviktig diskusjon og har null og niks å si for hvor flink du er som lærer. Og ut ifra hva jeg har lest av deg rundt om kring på forumet, er du både et sosialt kompetent og empatisk vesen og ville garrantet ha gjort en god jobb som lærer om du så kun hadde praksiserfaring og faglig kompetanse.

Og fag og ped bør ikke settes opp mot hverandre i det hele tatt. En god lærer er god i både fag OG pedagogikk. Ikke enten eller. Og jeg føler ikke at dybden i fagene jeg studerer, har blitt mangelfull av at vi har pedagogikk. Snarere tvert imot. Ped bør alle lærere ha, og mer enn to uker. Om det gjør at det faglige innholdet blir for lite, så får man heller vurdere å gjøre utdanningen lenger.

Det handler om tid, og det har man ikke uendelig med. Klart man må gjøre visse prioriteringer i forhold til "fag VS. pedagogikk". Og faglig kompetanse må alltid komme først.

La meg gi deg et eksempel på det jeg mener er den utlimate faglærerutdannelsen i Norge:

Musikkhøyskolene og kunsthøyskolene. Her utdanner man først og fremst faglig dyktige mennesker. For det første kreves det allerede mye kompetanse for i det hele tatt å komme inn og i tillegg dyrker man det faglige igjennom flere år (3-4) på høyt nivå. Igjennom disse årene er man først og fremst en fagmann eller fagkvinne. Først etter endt utdannelse begynner man å spesialisere seg til læreryrket. Da tar man ett år med kun pedagogikk og didaktikk og ender opp som lærer, i tillegg til at man kan smykke seg med at man er utøvende kunstner også (eller ihvertfall kapabel til å være det).

Det er en god lærerutdannelse.

Den store motsetningen til disse utdannelsene får du på lærerhøyskolene. Her er lærerutdannelsen regnet som et "embedsstudie" og det er nettopp dette som er den store brøleren. Når man er lærer bør man først og fremst være fagutdannet, det er dette som må ligge i bunn. Men på lærerskolen hopper man galant over denne biten og går rett på lærerutdannelsen. Klart man får faglig inkompetente lærere på denne måten, når man setter embeds-biten foran det faglige.

Og jeg vil faktisk påstå at det er litt forskjell på å skulle lære noen å lage mat, og skulle lære noen å lese. Ikke minst fordi en del har konkrete vansker med sistnevnte, mens matlaging er noe de fleste får til, uten at man trenger forskjellige metoder for matlagingsopplæring.

Ok så dropper vi "matlaging" og tar regning og skriving i stedet. Du kan fortsatt ikke undervise noen i regning eller skriving dersom du selv hverken kan regne eller skrive. Da hjelper det ikke uansett hvor mye pedagogikk- og didaktikk-kunnskaper du sitter inne med.

[Anglofil]

Jeg er også lærerstudent, og synes det er bekymringsverdig. Selv om jeg ikke skal bli mattelærer synes jeg såpass enkle stykker burde regnes som allmennkunnskap, særlig siden man som lærer ofte må steppe inn som vikar i andres times, og gjerne blir oppsøkt av elever som har spørsmål utenfor eget fag òg.

Jeg tror det er noe i det som blir nevnt i artikkelen, at det er en viss mattefrykt her i landet. Jeg tror de aller fleste EGENTLIG kan løse dette regnestykket greit, men man har en forventning om at all matte skal være så fryktelig vanskelig, og da blir det en selvoppfyllende profeti. Det er rett og slett en allmennoppfatning at matematikk er avansert og bare for de skikkelig glupe, og det kan føre til at mange ikke orker å investere så mye i faget? Dessverre..

Veldig enig i denne.

Jeg tok lærerhøgskolen og jeg er kun få studiepoeng unna å gjennomføre, nettopp fordi jeg strøk tre ganger på siste matteeksamen.

MEN, samtidig er det ganske utrolig at jeg sto med glans i naturfag og fikk A og B i kjemi og fysikk, der man selvsagt ikke kommer unna matte.

Jeg tror nok jeg personlig fikk et ganske ødelagt forhold til matte på videregående, dette til tross for at jeg fikk ganske gode karakterer på ungdomsskolen. Kjenner meg absolutt i dette med den selvoppfyllende profetien.

Merket dette godt på lærerhøgskolen, man fikk liksom et inntrykk av at matte, det var for de smarte, og jeg som ikke hadde hatt matte på tre år syntes jo selvsagt ikke det var enkelt. Det var ikke det at jeg ikke forsto, for min del handlet det også mye om trening, at jeg også hadde et dårlig forhold til matte. Det gjorde det ikke enklere når de kun hadde 3 timer med matte 1 gang i uka, og det skal liksom gjøre en til mattelærer?

Skulle virkelig ønske lærerhøgskolen var slik den er nå den gang jeg begynte, da hadde man ikke et valg - man måtte ta matte. Jeg vet jeg kan være en kjempegod lærer, men da i mange av de andre fagene jeg faktisk fikk toppkarakterer i. Dette irriterer meg den dag i dag (det er forøvrig derfor jeg tar en master i engelsk, fordi jeg ikke gir opp til tross for litt motgang).

Mvh Yvonne

Endret 19. september 2012 av Yvonne

[Gjest Vampen]

Nettopp! Det finnes et fag som går på praktisk applikasjon av faget pedagogikk, dette faget kalles didaktikk. Alt dette spesifikke du snakker om, fremgangsmåter, jus og så videre, er didaktikk. Og i tillegg omtaler du det jo som "didaktikk" selv flere steder i innlegget ditt, så hvorfor du er så uenig fatter jeg rett og slett ikke. Og ja, du har helt rett: Didaktikken vil være forskjellig fra fag til fag, rett og slett fordi det er en praktisk tilnærming til faget pedagogikk. Den underliggende pedagogikken, derimot, vil i stor grad basere seg på de samme idèene. Jeg tror ikke helt du skjønner forskjellen på pedagogikk og didaktikk, hvilket sikkert har å gjøre med at de på din skole har sauset disse fagene sammen. Det er uansett en uviktig diskusjon og har null og niks å si for hvor flink du er som lærer. Og ut ifra hva jeg har lest av deg rundt om kring på forumet, er du både et sosialt kompetent og empatisk vesen og ville garrantet ha gjort en god jobb som lærer om du så kun hadde praksiserfaring og faglig kompetanse.

Det handler om tid, og det har man ikke uendelig med. Klart man må gjøre visse prioriteringer i forhold til "fag VS. pedagogikk". Og faglig kompetanse må alltid komme først.

La meg gi deg et eksempel på det jeg mener er den utlimate faglærerutdannelsen i Norge:

Musikkhøyskolene og kunsthøyskolene. Her utdanner man først og fremst faglig dyktige mennesker. For det første kreves det allerede mye kompetanse for i det hele tatt å komme inn og i tillegg dyrker man det faglige igjennom flere år (3-4) på høyt nivå. Igjennom disse årene er man først og fremst en fagmann eller fagkvinne. Først etter endt utdannelse begynner man å spesialisere seg til læreryrket. Da tar man ett år med kun pedagogikk og didaktikk og ender opp som lærer, i tillegg til at man kan smykke seg med at man er utøvende kunstner også (eller ihvertfall kapabel til å være det).

Det er en god lærerutdannelse.

Den store motsetningen til disse utdannelsene får du på lærerhøyskolene. Her er lærerutdannelsen regnet som et "embedsstudie" og det er nettopp dette som er den store brøleren. Når man er lærer bør man først og fremst være fagutdannet, det er dette som må ligge i bunn. Men på lærerskolen hopper man galant over denne biten og går rett på lærerutdannelsen. Klart man får faglig inkompetente lærere på denne måten, når man setter embeds-biten foran det faglige.

Ok så dropper vi "matlaging" og tar regning og skriving i stedet. Du kan fortsatt ikke undervise noen i regning eller skriving dersom du selv hverken kan regne eller skrive. Da hjelper det ikke uansett hvor mye pedagogikk- og didaktikk-kunnskaper du sitter inne med.

Nei kraken, det er du som surrer med begrepene her.

For å sitere snl.no om didaktikk:

undervisningslære, den del av pedagogikken som har med formidling av kunnskaper å gjøre. Begrepet didaktikk brukes i Skandinavia og Europa og tilhører den nord-europeiske didaktikktradisjonen.

Generelt omhandler didaktikk sammenhengen mellom undervisningens begrunnelse, innhold og gjennomføring. Mer konkret omfatter didaktikken kunnskap om sammenhengen mellom undervisningens gjennomtenkning, planlegging, gjennomføring og evaluering. Innen hver av disse prosessene rettes oppmerksomheten mot følgende kategorier og sammenhengen mellom dem: mål, innhold, arbeidsmåte, evaluering og didaktiske forutsetninger. Med didaktiske forutsetninger menes f.eks. elevenes psykologiske, sosiale, kulturelle og faglige forutsetninger, lærerforutsetninger (utdannelse, erfaringsbakgrunn m.m.), og en rekke rammefaktorer, f.eks. økonomiske ressurser og den enkelte skole som organisasjon. Denne didaktiske innstilling er til stede, oftest ubevisst, ved planlegging, gjennomføring og evaluering av målrettede læringstiltak på alle nivåer.

Eller, kort sagt, som jeg allerede har skrevet, didaktikk ser på undervisningens hva, hvordan og hvorfor. Didaktikk er en del av pedagogikken, men er også mer begrenset og konkret knyttet opp mot fag, enn ped er. Pedagogikk er et større fagområde, med flere retninger og områder, og så også har både en filosofisk og praktisk tilnærming, utenom didaktikk. Jus handler feks ikke direkte om formidling av kunnskap. Hvem som har rett på skolebuss, har ikke noe å si for nøyaktig hva man gjør i undervisningssammenhengen. Didaktikk er også et mer begrenset område, fordi det er et begrep som først og fremst hører hjemme i Skandinavia og Europa. Pedagogikk derimot, er det også forsket mye på i andre deler av verden. Pedagogikken har et større perspektiv, fordi det ikke bare handler om formidling av kunnskap, men også oppdragelse, identitet, dannelse og samfunn. Pedagogikken krysser jo på en del områder inn i psykologi. Det har et større perspektiv på mennesket og eleven, enn det didaktikken har.

Og takk for det, men jeg kan faktisk love deg at pedagogikken har gjort meg til en bedre lærer. Jeg har jobbet som lærer, både før og etter jeg fikk større pedagogisk grunnlag, og jeg er ikke tvil om at jeg er en bedre lærer nå. Og det til tross for at mine faglige og empatiske evner har vært der hele veien. Av den grunn tar jeg også spedped, for å få et enda bedre grunnlag.

Jeg har også en litt annen erfaring enn deg. Jeg har sett flere med den type utdanning som du beskriver, med eller uten PPU, som er elendige lærere. At man er en kunstner, eller fagperson, gjør deg ikke automatisk til en bra lærer. Jeg tror ikke det er negativt at man får fag og ped, inn samtidig. Nå har det vel også, for en tid tilbake, vært noen avisoppslag om nettopp kvaliteten på PPUen i forbindelse med det utdanningsløpet du beskriver. Jeg er glad for at vi hele veien har hatt en god blanding av fag, ped og praksis.

Og ja, vi kan godt ta skriving som et eksempel. Det at du kan skrive, betyr ikke nødvendigvis at du kan lære noen å skrive. Alle lærer nemlig ikke på samme måte. Og da bør man, som lærer, ikke bare kunne skrive selv, men også ha kunnskap om forskjellige teorier om hvordan man kan lære det bort og hvilke metoder som fungerer.

[Krakonosj]

Vampen og Søgni:

Svarer dere i morgen. Her er det ihvertfall mye jeg har lyst til å ta opp.

Note to self: "Pedagogikk vs. didaktikk" og "dannelsesbegrepet" (grøss! en av mine kjepphester).

[AnonymBruker]

Jeg tror litt av problemet er metoden matte blir lært bort på. Jeg tipper en stor andel av disse studentene klarte enkel prosentregning på matteprøver på ungdomsskolen, i periodene da man hadde hatt kun prosentregning som tema. Problemet er at når man får et stykke lenge etter man har lært noe, begynner man å overtenke problemet, og hvis man ikke husker nøyaktig hvilken metode det er, kommer man med fantasifulle metoder selv og er halvveis inne på riktig spor, men gjør alt omvendt.

Anonym poster: a2d9afcab3a71f63c23cd434e1377710

[AnonymBruker]

Hoho!!!!

Jeg studerer fysikk og fikk 5 på eksamen i både R1 og R2, men denne klarte jeg ikke gitt! Haha! Det er de forbaska tallene.... Epsilon, delta, a og n er mine venner! (og mathlab, python e.l. brukes om ting må regnes ut med tall)

Altså, jeg er flink i matte. Men oppgaver som dette går mer på metode enn forståelse. Det er tydelig at de fleste har for dårlig trening i akkurat å løse denne type oppgaver, fremgangsmåten er ikke automatisert. Enten pga matteangst, dårlige lærere, for lite undervisning eller en kombinasjon. Hev lærerlønnen og gjør det mer attraktivt å bli lærer, gode lærere har ALT å si.

Anonym poster: f63c48f5768ba8652768240c198c2709

Neida. Det er veldig logisk!

135/250. Og så går jeg utifra hvordan du gjør brøk on til desimaler, og igjen hvordan du gjør desimaler om til %..

Veldig logisk faktisk! <br /><br /> Anonym poster: f8e6728f523635113f34ae3522bdaed2

[Gjest Katten.]

Min erfaring (som faglærer og tidligere faglærerstudent i kunstfag) er at faglig kompetanse har havnet fullstendig i skyggen av pedagogikk, didaktikk og annet piss. I mitt kull vil jeg si at 75% av de uteksaminerte ikke innehar nok faglig kompetanse til å undervise på noe særlig høyere nivå enn 4-5 klasse på barneskolen, dette til tross for at man på papiret skal være rustet til å undervise også på videregående. Problemet er bare at den faglige kompetansen blant elevene på videregående er langt høyere enn den faglige kompetansen hos faglærerne.

Sikkert noen som reagerer på at jeg kaller pedagogikk og didaktikk for "piss", så la meg få utdype akkurat den biten: Da vi begynte vår tre-årige utdannelse kunne man se i løpet av en uke hvem som var sosialt kompetente nok til å være lærere og hvem som ikke var det . Dette har ikke forandret seg i løpet av disse tre årene; Det er de samme som fortsatt ikke er sosialt kompetente til å være lærere.

Hvor vil jeg hen med dette? Jo, det å kunne lære fra seg handler i bunn og grunn om to ting

1) Faglig kompetanse på et høyere nivå enn hos de man skal undervise.

2) Nok sosial intelligens og empati til å kunne formidle faget.

Pedagogikk vil med andre ord ikke gjøre en sosialt inkompetent person til en dyktig lærer og ei heller vil det gjøre en sosial kompetent person til en enda bedre lærer. Pedagogikk er å regne som en "kuriositet" og burde på ingen måte gå ut over det rent faglige. Selve læreryrket lærer man først og fremst når man har praksis, ikke ved å kunne sitere Vygotsky.

Hva så med det faglige? Vel, for det første var de fleste av lærerstudentene i utgangspunktet for faglig inkompetente til å i det hele tatt skulle få komme inn på lærerstudiet, men greit nok. Det var enkelte som tok store faglige steg i løpet av de tre årene på lærerskolen, men vet dere hva? Denne utviklingen stod de for nesten helt på egen hånd.

Men dette handler til syvende og sist om læreryrkets ansinitet. Slik som det er i dag, kan en desverre ikke komme bort ifra at de fleste som utviser en smule faglig kyndighet ikke vil velge læreryrket, de vil velge andre ting. Igjen sitter da alt "rasket" som lurer på hva svarte de skal gjøre med livene sine. "Vel, får vel bli lærer da.."

P.S. Praksis er strengt tatt en del av didaktikkfaget, som sånn sett egentlig er ganske nyttig.

Selvfølgelig er Ped oppskrytt for deg - du er jo ikke en ordentlig lærer.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke skolen er i stand til å konkurrere med industrien dessverre, så ved å øke lønna så skaper man en dyrere skole som da må kutte på andre områder i budsjettet for å lønne lærerne.

Hva med å rett og slett heve lønna kun til mattelærerne? Da har man noe å strekke seg etter, og man får plutselig noe igjen for å bli en dyktig mattelærer.

Mattematikk ligger i bunn av all naturvitenskap, en gren som er forutsetningen for det aller meste av fremtidig teknologisk virksomhet, som igjen er det vi skal leve av den dagen oljen tar slutt. Det er på høy tid at man prioriterer noen fagområder høyere enn andre. Ikke som nå, der ett fagområde i praksis blir nedprioritert!

Anonym poster: dd100131256b2947c07c157d2b55a8e9

[Gjest Vampen]

Hva med å rett og slett heve lønna kun til mattelærerne? Da har man noe å strekke seg etter, og man får plutselig noe igjen for å bli en dyktig mattelærer.

Mattematikk ligger i bunn av all naturvitenskap, en gren som er forutsetningen for det aller meste av fremtidig teknologisk virksomhet, som igjen er det vi skal leve av den dagen oljen tar slutt. Det er på høy tid at man prioriterer noen fagområder høyere enn andre. Ikke som nå, der ett fagområde i praksis blir nedprioritert!

Anonym poster: dd100131256b2947c07c157d2b55a8e9

Hvorfor bare matte? Vi trenger faktisk også folk som er kompetente innen både lesing og skriving også. Og der scorer heller ikke norske elever veldig bra. I dagens kunnskapssamfunn, så er det ekstremt viktig, uansett hva man skal videre. Så fag som norsk, og engelsk, er også viktig.

[AnonymBruker]

Hvorfor bare matte? Vi trenger faktisk også folk som er kompetente innen både lesing og skriving også. Og der scorer heller ikke norske elever veldig bra. I dagens kunnskapssamfunn, så er det ekstremt viktig, uansett hva man skal videre. Så fag som norsk, og engelsk, er også viktig.

Fordi mattefaget pr idag ser ut til å lide mest. Matematikk er dessuten det eneste virkelig internasjonale språket.

Men jeg er enig i at også språk er viktig.

Det jeg tror man bør gjøre, er å pense hele utdanningssystemet inn på en retning som gjør at klarer å hevde oss teknologisk. Da mener jeg selvsagt ikke bruk av teknologi, men nyskapning. Vi har ikke noe valg om vi vil gi dette landet en fremtid. Olja varer ikke evig.

Anonym poster: dd100131256b2947c07c157d2b55a8e9

[Gjest Vampen]

Fordi mattefaget pr idag ser ut til å lide mest. Matematikk er dessuten det eneste virkelig internasjonale språket.

Men jeg er enig i at også språk er viktig.

Det jeg tror man bør gjøre, er å pense hele utdanningssystemet inn på en retning som gjør at klarer å hevde oss teknologisk. Da mener jeg selvsagt ikke bruk av teknologi, men nyskapning. Vi har ikke noe valg om vi vil gi dette landet en fremtid. Olja varer ikke evig.

Anonym poster: dd100131256b2947c07c157d2b55a8e9

Matematikk er ett viktig fag, ja, men ikke viktigere enn alle andre. Ikke når dagens unge også stadig gjør det dårligere på f.eks lesetester. Å være en kompetent leser, er en grunnleggende ferdighet som er svært viktig. Det handler ikke bare om avkoding, men veldig mye mer. Om lesehastighet, om man kan bruke teksten, finne frem til info, overvåke egen lesing, benytte seg av lesestrategier og mye mer. Det er viktig. Også om de som skal stå for den teknologiske nyskapingen, skal ta høyere utdanning.

Jeg er til dels enig i at noen fag kanskje er viktigere enn andre. Men at du kan skille ut ett fag, som så mye viktigere enn alle andre, er jeg uenig i. Matte, norsk, engelsk og naturfag er alle viktige fag, som på ingen måte bør nedprioriteres.

[Gjest Gjest]

Jeg måtte hatt kalkulator, - bare regnestykket i hodet gjør at jeg må ha ihvertfall papir og penn, - hvor mye er 135/250*100 ?

Jeg tok den i hodet, og jeg regnet 135/250*100 = 135*0,4 = 13,5*4 = 13*4 + 0,5*4 = 52 + 2 = 54.