Prosjekt Lykke

[ainna]

Fin helg, tross fullt program med aktiviteter for barna, og gjøremål for voksne. Fikk koset meg innimellom, og fikk fine stunder med min kjære.

Totalt sett har jeg det bra når barna har det bra, og de har det bra, når jeg har det bra, så da er det godt når jeg klarer å fokusere på det positive i hverdagen.

Lykke i helga var å få unna noe som hadde ventet lenge, ryddet et rom, fikset og ordnet ting som har måttet vente lenge. I godt samarbeid med mannen min, vi jobber godt sammen, og det er lykke for meg.

Det å kjenne hvor mye jeg elsker mannen min, det er lykke

Endret 15. oktober 2012 av ainna

[ainna]

Ser at ingen velger å skrive her, om det er fordi dere ikke orker å lese tråden, eller andre grunner vet jeg ikke. Har tenkt litt om jeg bare skal droppe dette, om det ikke gir andre noe. Men jeg har kommet fram til at denne dagboken uansett fungerer som en motivator for meg selv, at jeg husker hvor jeg skal ha fokus.

Lykkemål denne uken: skape fredelig stemning hjemme. Kjenner at jeg altfor ofte er sint og irritert, for eksempel fordi ungene roter eller andre banale ting. Kjenner at jeg trenger å sette grenser på en vennligere måte, og at jeg har det bedre med meg selv når jeg klarer dette. Så det ønsker jeg å ha litt fokus på.

Har jo erfart at jeg har oftere lykkefølelse når barna har det bra, og de har det jo ikke bra når jeg bare kjefter. Så alle lykkemål er bortkaset om jeg sitter der med min bok/talgelys/godter eller hva det nå er, men med en svart følelse inni meg.

Så: Vennlig.

...tenke alternative positive tanker når irritasjonen velter opp, og sette grenser/være streng men samtidig vennlig.

[ainna]

Jepp, det var effektivt. Har fine dager og jeg klarer det.

Skal fortsette med det. I dag skal jeg ta et minutt eller femten helt for meg selv, og nyte det. Surrer ofte rundt og synes jeg burde gjøre så mye. I dag skal jeg tillate meg å gjøre ingenting om jeg får anledning.

Og fortsette med å være vennlig (selv om jeg er bestemt når det trengs)

[ainna]

Opplever lykke når mannen min er god med meg.

Er jeg god med ham?

Hmm, må tygge litt på den.....

[ainna]

Lykke er å ha vasket soverommet til jul, skiftet på sengene, og legge seg nydusjet om kvelden :-)

[ainna]

Lykke er at ungen har det bra :-)

og en god kopp kaffe med en veninne på kafe...

og være god og mett og uthvilt etter en deilig jul...

Men hadde ikke vært lykke om ikke ungen (eller andre i nære relasjoner) hadde hatt det bra... så... :-)

God helse og et godt liv, for meg og mine, det er lykke for meg

[ainna]

Lykke er å få gjort unna ting som har hopet seg opp, og har måttet vente altfor lenge...

Er lykke mestring? å gå ting gjort? Er lykke kun knyttet til prestasjoner (som mor, kone, arbeidstaker..)???

[ainna]

Akkurat nå er lykke at det grunnleggende i livet er trygt. Økonomi og helse, jobb og fremtidsutsikter. Det gjør at jeg innser at nå det grunnleggende er på plass så kan man tenke på andre ting som gir lykke. Det er som om det er inndelt i indre og ytre sirkler: innerst er det mest grunnleggnde, ytterst er det overfladiske. dess mer av de indre sirklene som er fyllt med trygghet, dess mer kan man tenke på de ytre sirklene som inneholder overfladiske ting, som for eksempel om man har fått kjøpt de nye gardinene til soverommet som man hadde tenkt.

De indre sirklene innheholder for meg: min egen og familiens helse. å ha et sted å bo, trygghet økonomisk, forsikringer og alt sånnt i orden. Jobb,

så kommer: at stedet man bor skal være sånn og sånn, at man skal trives i jobben.. man kan begynne å kreve mer...

deretter: hverdagslykke i form av selvutvikling og lignende

For ikke å snakke om parforholdet, den samme kategoriseringen kommer der, først noe grunnleggende, så mer og mer luksuriøse krav til hva som gir lykke..

Er veldig fornøyd med dagens refleksjon!!! :-)

Håper dere får noe ut av dette?

[ainna]

Ser at det er umulig å oppnå lykke så lenge jeg ikke er fornøyd med å være meg. Eller komfortabel med... eller hvordan skal jeg forklare det..

Jeg tror visst ikke at jeg er bra nok...

Jaja, det er jo også en erkjennelse, selv om det er deprimerende å komme dit.

[ainna]

Så nå er jeg i gang med å bli fornøyd med å være meg :-)

Jeg er nemlig god nok! Akkurat som jeg er :-)

(...kjenner lykken kommer sigende ....)

[ainna]

Jepp. Det funker: Jeg er god nok. Jeg er faktisk god nok akkurat som jeg er :-)

Nå begynner det å se ut som en reell opptur på lykkebarometeret.

[ainna]

Det virker fortsatt...

Lytter til mine drømmer, min magefølelse og kjenner godt etter hva jeg vil og hva jeg trenger...men uten fundamentet så virker det dårlig.

Så nå bygger jeg opp fundamentet, og en sterk grunnmur:

Jeg er god nok akkurat som jeg er! Jeg begynner snart å tro det på ordentlig.

[ainna]

Føler meg jammen ikke god nok......føler faktisk at jeg ikke er god i det hele tatt, men at jeg har gjort alt feil...

Så, hør nå her: (til meg selv) Du har gjort ditt beste, det du vurderte som lurt der og da. Det er ingen krise om det ikke er helt til fingerspissene perfekt. Du er faktisk god nok uansett, fordi du er akkurat den du er! og det er godt nok. Du er bra!

[ainna]

Alt som gir meg lykke.... det hjelper på å ligge tett inntil mannen i ditt liv, få et kyss og et blikk, og høre at han elsker deg...

... det å se at ungene har det bra, at ting fungerer i familielivet.

... potetgull og en pils og skravle med veninna i timesvis...

men ikke minst: vite at jeg er god nok. Det grunnlaget der er viktigere enn jeg hadde ant.

Begynner å nærme meg en livskvalitet som jeg kan like.

[ainna]

Jeg blir lykkelig av å gjøre det jeg egentlig vil, og for å få det til må jeg våge å kjenne etter, og ikke minst, legge til rette for litt meg tid. Og det henger nært sammen med å innse at det jeg vil er godt nok...

så det beviser nok en gang at jeg er på rett spor.

Fjerne meg fra burde burde... til å være meg. og like det. Da får jeg det bra, og dermed de rundt meg, tilpasser meg selvsagt til familien, og er en gladere utgave av meg.

Jeg er nemlig god nok.

[ainna]

Er lykkelig når jeg får det blikket fra mannen min.....

[ainna]

....men noen ganger får man tilbakefall, og tenker at jeg har gjort alt feil som mamma, nå har jeg forvoldt så mye skade på barnet mitt, og jeg er årsaken til alt vondt...

Så er det bare å plukke opp restene av meg, og sette dem sammen på nytt. Så ser jeg...

Jeg er god nok. Ikke bare for det jeg gjør men for den jeg er, det er godt nok. Jeg er bra! faktisk. Det er godt nok å bare være meg.

Sånn.

[ainna]

I helga ble jeg lykkelig av å gjøre det jeg elsker, favoritt hobbyen min. Lot meg vippe av pinnen til å tro at jeg ikke var god nok mamma, at jeg hadde gjort feilvurderinger igjen, og at jeg ikke fulgte opp barna mine godt nok. Men hentet meg inn ved hjelp av mannen min, som støttet meg, og mine valg.

Jeg tenker for mye, det vet jeg. Bekymrer meg for mye.

Men vet at mine refleksjoner er gode.

Jeg er god nok det holder for meg. Når jeg husker det så går det bra.

[ainna]

Og det værste er at jeg har flotte friske barn, som har det godt i livet sitt... og ENDA klarer jeg å bekymre meg masse. Og det handler ikke egentlig om barna, men det er faktisk så selvsentrert at det handler om om jeg er en god nok mor.

Slitsomt.

Men godt å kjenne at jeg holder på å bevege meg i en retning som føles bra. En utvikling.

[ainna]

I går var det litt oppfølging av barna, tok kontakt med skolen og fikk ordnet opp i en del ting. Huset ser ut som en bombe har slått ned, men det betyr ingenting. Om kvelden gjorde jeg litt håndarbeid, og koset meg med det. Fikk nok en gang bekreftet dette med de sirklene: det er en del ting, grunnleggende ting som må være på plass før man kan kjenne på den følelsen av tilfredshet, og lykke, glede, å ha det bra. Men i går var huset kaos, klær overalt, rot. Men likevel klarte jeg å prioritere meg selv, å gjøre det jeg hadde lyst til, og kose meg med det.

Det er vel egentlig snakk om verdier, hva som er viktig i livet? Jeg er vel i grunn mer opptatt av at vi skal ha det bra, ha det godt sånn rent menneskelig. Så når jeg hadde ordnet det, og visste at alt var klart for en ny skoledag, ungene hadde rent tøy, og mat og alt de trengte, da kunne jeg kose meg og gjøre det jeg ønsket. (selv om det var rot i stua).

Kjenner på det nå da, litt trasig å tenke på den rotete stua. I dag blir det nok dugnad i heimen. Men det er likevel godt, at jeg klarer å prioritere lykke :-)