Gå til innhold

Miraaaa er gravid for 1. gang!


Miraaa

Anbefalte innlegg

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Endelig kan jeg nå komme med en oppdatering.

Lørdag 20/4 gikk slimproppen. Det var en stor klase med slim uten blod og ettersom jeg leste litt om det på nettet fikk jeg egentlig ingen forhåpninger siden det stod at det kun er blodtilblandet slimpropp som var tegn på at fødsel nærmer seg.

Mandag 22 sent på kvelden begynte jeg å få mens lignende murringer men det gav seg fort så jeg tenkte igjen ikke noe over det. Dagen etter gikk jeg en laaaaang tur med kjære men merket fortsatt de samme smertene som dagen før. Tenkte igjen ikke noe over det for jeg hadde vært utålmodig så lenge at jeg gav opp forhåpningene.

Den natten, altså natt til 24 begynte riene. Dagen etter fikk jeg besøk av en venninne som hadde født før og vi tok tida. Det kom hver 10. minutt. Ringte føden og de sa jeg skulle være hjemme til det ble hver 5. min. Riene var ikke så vonde heller så jeg ble hjemme og pustet meg gjennom dem. Natt til 25. begynte riene og bli virkelig vonde og det var 4-6 min mellom hver. Dro til føden 4 på natten som bekreftet at riene kom hver 4. min men hadde kun 2 cm åpning så jeg ble sendt hjem klokken 6, altså 2 timer etterpå. Fikk beskjed om å ta 2 paracetter og sette meg i badekar, noe som ikke hjalp i det hele tatt.

Hele dagen gikk jeg med sterke rier som kom hver 4. min. Klarte ikke å holde ut lenger, så jeg dro til føden igjen kl. 18. Der sjekka de og det var fortsatt bare 2 cm. Ble sendt hjem igjen for 2 timer der jeg måtte spise litt og gå masse fikk jeg beskjed om. Noe som var lettere sagt enn gjort med de sterke riene.

Jeg kom tilbake igjen klokken 20. Fikke gå i badekaret på sykehuset som de mente skulle hjelpe til som smertelindring og forhåpentligvis åpning. Hjalp ingen av delene. Klokken 01, natt til 26 fikk jeg sterke smertestillende som igjen ikke hjalp noen ting. Ble sjekka og kun 3 cm!!!!! Riene var veldig sterke men åpningen gik utroooooooolig treigt.

Hadde en kjempe søt JM som hjalp meg mellom riene med å berolige meg i pausene, men til slutt begynte jeg bare å hylgrine. Ble sjekka og det var fortsatt kun 3 cm.

Til slutt, kl. 04, tok de vannet. Så kom anestesi legen som satte på epidural. Den ble satt feil så 2 timer etter ble den tatt ut og en ny en satt. Hittil hadde jeg gått med sterke rier i over et døgn! Epiduralen hjalp til slutt, jeg ble satt på drypp og sov 2 timer. Ble vekka, de sjekka, kun 4 cm. Mengden drypp ble økt, epiduralen ble satt ned. Så var det pån igjen med smertehelvete. Klokken 1300 ble jeg sjekket igjen 5 cm. Det gikk virkelig tregt så jordmødrene begynte å bli bekymret. Legen kom og sa de vurderte keisersnitt. Mengden drypp var på maks, de satt opp epidural mengden som kun hjalp på venstre side denne gangen så jeg merket alt på høyre siden.

Klokken 16, i det jeg skulle bli båret til operasjonsstuen kom en gammel JM som nekta! Hun tok på hansker og “hjalp” åpningen med å tøyning. Hun market også fort at jenta mi var en stjernetitter og at det var derfor fødselen ble så laaang og krevende. Hun snakket og fortalte hvorfor keisersnitt ikke skulle være et alternative for meg ( jeg, bokstavelig talt, bønnfalt dem om keisersnitt). Klokken 1710 tok hun fram saksa og ba meg presse idet jeg kjente ri. Siden jeg kun kjente det på høyre fulgte hun også med på ctg og sa NÅ hver gang jeg skulle presse. 1747 kom min lille prinsesse til verden. Jeg husker jeg så på henne og tenkte “Det er premien, så nydelig hun er”. Hun var virkelig nydelig, ren og pen, så nesten ut som hun var blitt vasket og hun hadde masse hår.

Gjennom det smertehelvetet hadde jeg helt glemt at jeg skulle få en datter. Det eneste jeg tenkte på var når smertene skulle ta slutt for jeg var virkelig utslitt. Jeg fikk en del sting men fikk aldri beskjed om hvor mange. Da jeg spurte fikk jeg bare som svar at det ikke var noe viktig. Nå som stingene faller av og jeg ser dem på bindet så forstår jeg at det I hvert fall er 5-6 sting.

Første natten fikk jeg ikke ha prinsessen min ved meg, ikke fordi det var noe galt med henne men jeg hadde mistet så mye blod, og jeg var så svimmel så de var redd jeg skulle løfte henne og det skulle skje noe. Ammingen skjedde under tilsyn. Jeg hadde ikke sovet på 3 døgn og natta etter fødsel klarte jeg igjen å ikke sove pga. etterrier.

Heldigvis merket jeg ikke noe til stingene og smerter der nede I ettertid. Litt men ikke så mye at jeg tenkte noe særlig over det. Ammingen gikk veldig bra og går fortsatt strålende. Vi ble på hotellet 5 dager fordi vi venta på time hos hjertespesialist pga en bilyd på hjertet til Isabelle men heldigvis så var det ingenting. Det var visst bare blodomløpet (eller noe sånt, husker ikke) de hørte.

Nå har vi vært hjemme I 3 uker og alt har gått veldig bra hittil med bade mor og datter. Hun har noe luft smerter til tider men ikke noe man trenger å klage over. Søvnen kommer sego g jeg blir vandt med å sove lite.

Litt rare er jeg, men lurer på om alle mødre føler det samme som meg? Jeg er sååååå forelsker I prinsessen min, jeg føler meg I himmelen og kan ha henne I fanget å bare se på henne hele dagen. Det er nok bare morsfølelsen, man kan virkelig ikke innbille seg det før man har ungen på fanget. Hos meg kom den kjapt og sterkt.

Hun kom forressten 39+3, altså 6 dager før termin :laugh:

PS: masse skrivefeil men måtte skrive innlegget VELDIG fort, snuppa skal ha mat :fnise:

Endret av Miraaa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der var du endelig ja :laugh:

Så gøy å lese fødselshistorien din. Det hørtes ut som en veldig slitsom fødsel :( Det var godt at det endte vel , og at alt er bra med den lille prinsessa di :klemmer:

Og for et nydelig navn ho har fått. *smelt* :rodmer:

Skjønner at tiden ikke rekker til sånn at man får oppdatert her så ofte lenger. Er jo travle dager. Og hun er jo snart en måned allerede :)

Det var kjempekjekt å få en oppdatering fra deg :) Håper det kommer fler når du får tid. Kos deg med lille Isabelle, de vokser så alt for fort så er viktig å nyte tiden :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Kakaoen, det er jo tydelig at du virkelig måtte jobbe noen døgn. Uffah! Men det viktigste er jo premien, som du selv sa :klemmer:

Hvordan går det med DEG nå? Føler du at du "virker" etter en såpass hard fødsel?

Takk for at du delte historien med oss :)

Nyt dagene, håper været er nydelig hos dere også! :sol:

Klem til deg og Isabella, fra Edvard og meg :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der var du endelig ja :laugh:

Så gøy å lese fødselshistorien din. Det hørtes ut som en veldig slitsom fødsel :( Det var godt at det endte vel , og at alt er bra med den lille prinsessa di :klemmer:

Og for et nydelig navn ho har fått. *smelt* :rodmer:

Skjønner at tiden ikke rekker til sånn at man får oppdatert her så ofte lenger. Er jo travle dager. Og hun er jo snart en måned allerede :)

Det var kjempekjekt å få en oppdatering fra deg :) Håper det kommer fler når du får tid. Kos deg med lille Isabelle, de vokser så alt for fort så er viktig å nyte tiden :hjerte:

Ja, tenk hun er snart 1 mnd gammel allerede! Fødselen var slitsom men alt i etterkant har gått bra. Har en baby som sover godt og spiser godt. Jeg veide henne 1 uke etter fødsel og hun hadde tatt igjen fødselsvekta. Hun ble født 3860 g, 3 dager etter fødsel var hun 3750 g, 1 uke etter fødsel var hun 4060 g. Var å veide henne idag og da var hun blitt 4580 g. Fikk beskjed av helsesøster at kurven hennes var perfekt hittil. Det er så godt å høre!

Hvordan går det med deg og lillegutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Enig med Kakaoen, det er jo tydelig at du virkelig måtte jobbe noen døgn. Uffah! Men det viktigste er jo premien, som du selv sa :klemmer:

Hvordan går det med DEG nå? Føler du at du "virker" etter en såpass hard fødsel?

Takk for at du delte historien med oss :)

Nyt dagene, håper været er nydelig hos dere også! :sol:

Klem til deg og Isabella, fra Edvard og meg :nigo:

Hei!!

Vet du hva? Det går overrasskende bra med meg. 1 natta etter fødsel var vond og vanskelig pga svimmelhet men etter det har det gått kjempe bra. Ingen smerter i underliv, ikke vonde brystvorter (bortsett fra litt vondt de første 2 dagene), ikke noe særlig trøtt eller sliten. Jeg tror jeg får igjen for den slitsomme fødselen :fnise:

Eneste som var en utfordring for meg var å gå ut med henne første gangen. Men herregud, hun elsker vogna! Har vært ute nesten hver dag i 10 dager nå. 17. mai gikk også strålende. Jenta mi tar både smokk, pupp og flaske de gangene jeg pumper når vi skal ut og jeg ikke er komfortabel med å ta brystet frem. Hun har hatt noe magevondt men ikke noe man kan klage over. Prinsessen min er kjempe snill mot mamman sin. Hun står opp hver 3. time om natten og skal ha mat så sover hun igjen. Noen ganger vil hun ha kos og gråter når hun blir lagt i senga si men det er bare koselig for meg også. Elsker å ha henne i armene.

Hvordan er det med deg og Edvard? Han må ha blitt stor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det går så fint! Dere er heldige som får vesla til å bruke smokk, her er det ikke snakk om :fnise:

Jeg mistet også endel blod, så kjenner til svimmelheten. Her vedvarte det en stund, så det var tungt med jerntabletter og hard mage da jeg var helt ødelagt nedi der. Men heldigvis går alt over dersom man tar godt vare på seg selv :jepp:

Jada, Ed er stor gutt for alderen. Vi fikk aldri noen liten baby :ler: Han er veldig blid og utrolig tålmodig. Litt sutring nå om dagen, men tror det klør litt i munnen hans. Jeg fikk selv tenner da eg var 4 mnd, og det kan visst begynne å klø lenge før tannebissen kommer opp.

Idag har han fått noen skjeer med gulrotpuré, priceless grimase! :nigo: Han begynte med grøt for 2 uker siden, og det gikk veldig bra fra første stund. Vi bruker den med banan og ris - topp stemning!! :tommelopp: Merker at han krever litt mer hver gang han spiser nå, naturlig nok. Magesekken vokser jo med grøten. blander ut halvannen spiseskje grøt kl 12 og kl 20:30. Sover endelig hele natten, men våkner en sjelden gang for å smake litt på puppen. Tar bare noen minutter, så sovner han igjen. Jeg øyner snart muligheten for å komme meg ut på en konsert og ta et par pils! ;)

Kos deg med vesla din, Miraaa! Hun høres virkelig god og snill ut, ja! Heldige er vi , dét er sikkert!! :rodmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, tenk hun er snart 1 mnd gammel allerede! Fødselen var slitsom men alt i etterkant har gått bra. Har en baby som sover godt og spiser godt. Jeg veide henne 1 uke etter fødsel og hun hadde tatt igjen fødselsvekta. Hun ble født 3860 g, 3 dager etter fødsel var hun 3750 g, 1 uke etter fødsel var hun 4060 g. Var å veide henne idag og da var hun blitt 4580 g. Fikk beskjed av helsesøster at kurven hennes var perfekt hittil. Det er så godt å høre!

Hvordan går det med deg og lillegutt?

Så bra at ho vokser godt :) og ikke minst sover godt. Det er gull!!

Det går bra med oss forsåvidt. Lillegutt er blitt 6 mnd nå. Og han veier 8.3 kg. En stor liten gutt. Ligger og spreller som en fisk på matta si og har sååååå lyst til å komme seg fremover. Men heldigvis ikke enda ;)

Ellers så sliter jeg med å få han til å sove nok om dagen, selv om han sover hele natta! Så føler dagene mine går ut på å tenke på søvn, søvn og søvn. Og jeg er skikkelig lei av det! Og ikke minst sliten.. Så håper det løser seg snart :)

God helg :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Idag har Isabelle hatt en del magevondt. Jeg som tenkte sist igår at jeg må ha vært flink med hva jeg spiser siden hun ikke har hatt noen problemer med magen i det siste. Det er ikke så ille men hun våkner med et brøl noen ganger og presser som bare det.

Ellers er det ikke mye nytt som skjer. Koser meg med jenta mi. Hun har nå begynt å smile hver gang hun ligger og ser seg rundt i senga og jeg plutselig kommer og begynner å snakke til henne. Det er så kos!!

Jeg vet spedbarn lager rare lyder men noen ganger skremmer det meg. Hun høres så andpusten ut. det er ikke noe slim men hun piper noen ganger og igår merket jeg at noe satt seg fast i halsen hennes 2 ganger idet hun våknet. Hun ordner oppi det selv, det går fort over, men det er så skremmende. Også er hun alltid tett i nesa så jeg må tømme det 1-2 ganger om dagen, men det spurte jeg om til helsesøster og det var visst ganske vanlig. Skal til legen på torsdag med henne så jeg får vel spørre om resten da. Magen hennes lager også rare lyder. Det rumler noe forferdelig.

Forrige uke, 29. mai, fikk hun sprøyte. Og fy, så vondt det var å se på. Hun hiksta i nesten en time etterpå. Hun var så rolig og sov så godt, også legger de henne på magen, noe hun elsker, så hun var storfornøyd. Men så kommer stikket. Herlighet, noe så forferdeli. Gruer meg til neste gang allerede. Og det plasteret de setter på. Stort plaster som sitter så godt at nesten huden hennes ble med da jeg tok den av etter noen dager.

ja ja.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ed var også masse tett i nesa en periode, ca da han var like gammel som Isabelle. Nesesugeren er blitt flittig brukt! Det går over :jepp:

Skjønner det er ekkelt hvis hun setter i halsen! Kanskje det bare er snørr? Ed gulpa masse snørr i perioden han var tett. Herlig :fnise:

Håper magevondten gir seg snart, da! Ikke noe særlig å ikke vite hva og hvorfor..

Ønsker dere ei god natt :sove:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så kjedelig med magevondt :( Har desverre ingen gode tips til deg. Vi var heldige og slapp unna mye av det der.

Men tett i nesa har han vært mye. Nesesugeren er godt brukt :P Nå er det praktiskt talt et helvette å suge snørr ut av han. Må være to stykk for han vrir seg i alle retninger og blir lyn forbanna :P Han er ikke spesielt glad i å bli holdt fast :P

Dakkar lille som fikk sprøyte :( Hva slags sprøyte var det ho fikk egentlig??

Håper de siste dagene har vært bedre :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...