Fortid er fortid. Eller?

[Eudyptula]

Når folk ikke er åpne og ærlige, ja.

Åpenhet og ærlighet betyr ikke nødvendigvis å utbrodere sitt tidligere liv ned til minste detalj.

[Steinar40]

Åpenhet og ærlighet betyr ikke nødvendigvis å utbrodere sitt tidligere liv ned til minste detalj.

Nei, det er forsåvidt sant.

Men det beste er å ikke ha noe å skjule.

[kristian82]

Åpenhet og ærlighet betyr ikke nødvendigvis å utbrodere sitt tidligere liv ned til minste detalj.

Nei, men det er vel en mellomting. Jeg har jo lyst til å kjenne den jeg er sammen med.

[waco]

Åpenhet og ærlighet betyr ikke nødvendigvis å utbrodere sitt tidligere liv ned til minste detalj.

Hvis du vet at du har hemmeligheter og du skjuler mye atferd, er det en større eller mindre risiko for varig lykke etter din mening, kontra det og ikke ha masse hemmeligheter og ikke drive og skjule atferd, - og heller være åpen og ærlig om hvordan man er fra begynnelsen av?

Hva er galt med og være ærlig om seg selv, sine tanker og sine lyster, - før en forelsker seg?

[Gjest "gjest"]

En person som tror på swinging og tenner på det, vil vel være en swinger hele livet sitt? Eller er det sånn at en person som har en fetisj/dragning/tiltrekning mot en bestemt handling og atferd plutselig forandrer seg totalt helt etter og ha vært forelsket?

så en person som er en swinger vil altså plutselig slutte og ha lyst til og være en swinger hvis han møter en som ikke liker swinging, er det sånn og forstå?

er det noe du vil fortelle oss, kjære?

[Gjest _Blomsten_]

Hvis du vet at du har hemmeligheter og du skjuler mye atferd, er det en større eller mindre risiko for varig lykke etter din mening, kontra det og ikke ha masse hemmeligheter og ikke drive og skjule atferd, - og heller være åpen og ærlig om hvordan man er fra begynnelsen av?

Hva er galt med og være ærlig om seg selv, sine tanker og sine lyster, - før en forelsker seg?

Hva er galt med å ikke ville vite alt?

[Eudyptula]

Nei, det er forsåvidt sant. Men det beste er å ikke ha noe å skjule.

Nei, men det er vel en mellomting. Jeg har jo lyst til å kjenne den jeg er sammen med.

Hvis du vet at du har hemmeligheter og du skjuler mye atferd, er det en større eller mindre risiko for varig lykke etter din mening, kontra det og ikke ha masse hemmeligheter og ikke drive og skjule atferd, - og heller være åpen og ærlig om hvordan man er fra begynnelsen av? Hva er galt med og være ærlig om seg selv, sine tanker og sine lyster, - før en forelsker seg?

Man behøver ikke å ha noe å skjule bare fordi man ikke graver opp hver eneste lille detalj! Jeg vet ikke alt om mannen min, og han vet ikke alt om meg, men det er fordi vi ikke føler behov for å vite alt, ikke fordi vi har noe å skjule. Jeg er ærlig, og har ingenting å skjule.

Det betyr heller ikke at vi ikke kjenner hverandre, eller ikke snakker sammen om hva vi tenker, mener, føler, opplever og har opplevd.

Hvorfor setter dere likhetstegn mellom ikke å ville vite alt, og å ha noe å skjule?

[kristian82]

For min del er det vel en mellomting.

Jeg personlig syns noen har et unaturlig forhold til det at de nesten på liv og død ikke skal dele visse ting med en partner. Samtidig som de samme folkene på andre områder er opptatt av en partners fortid og da skal vite ditt og datt. Jeg er vel mer enten eller. Du bør i alle fall ikke forvente noe svar på hva mitt lengste forhold er, om jeg har vært samboer før, hva jeg syns om å kjøpe sex, om jeg har vært i fengsel osv. om du selv skal ha din fortid i fred, og vifter rundt med en sånn "fortid er fortid og har ingenting å si" fane hver gang et område du ikke ønsker å snakke om berøres.

Mitt inntrykk er at dersom det er områder en person har store reservasjoner mot å snakke om, så er det ofte en grunn til nettopp det.

Endret 27. august 2012 av kristian82

[Eudyptula]

Jeg personlig syns noen har et unaturlig forhold til det at de nesten på liv og død ikke skal dele visse ting med en partner. Samtidig som de samme folkene på andre områder er opptatt av en partners fortid og da skal vite ditt og datt. Jeg er vel mer enten eller. Du bør i alle fall ikke forvente noe svar på hva mitt lengste forhold er, om jeg har vært samboer før, hva jeg syns om å kjøpe sex, om jeg har vært i fengsel osv. om du selv skal ha din fortid i fred, og vifter rundt med en sånn "fortid er fortid og har ingenting å si" fane hver gang et område du ikke ønsker å snakke om berøres.

Mitt inntrykk er at dersom det er områder en person har store reservasjoner mot å snakke om, så er det ofte en grunn til nettopp det.

Jeg er da ikke uenig i dette. Som sagt, jeg kan gjerne fortelle, men jeg synes ikke det er interessant, og det gjør ikke mannen min heller.

[kristian82]

Jeg er da ikke uenig i dette. Som sagt, jeg kan gjerne fortelle, men jeg synes ikke det er interessant, og det gjør ikke mannen min heller.

Å det er jo såklart en ærlig sak.

Endret 27. august 2012 av kristian82

[eva-80]

Jeg sa i utgangspunktet at jeg er ikke interessert i å høre om gamle erobringer. Spesielt etter at jeg fikk vite at han hadde mange år bak seg med bare ONS. De var fair enough med at han alltid sagt til damene at det er med denne ene natten og ikke noe mere kontakt videre.

Jeg har også noen ONS og forhold bak meg siden 90 tallet og sagt at jeg har ingen behov for å snakke om de. Men så gikk månedene vi stolte mere på hverandre og allikevel delte noen små historier fra fortiden som fallt naturlig under samtaler. Men ingen av oss graver eller bruker det mot hverandre eller noe slikt tull.

Det ville jeg kall en gyllen mellomvei. Å dele litt når det føles naturlig men ikke brette ut å ikke kreve innsyn .

[PanLi]

Hm. Jeg tenker at det handler mye om hvor trygg man er i forholdet hva man kan akseptere. Er jeg trygg på at min kjære vil behandle meg fint, være trofast og ikke gjenta sine eventuelle feilgrep, spiller fortiden mindre rolle. Kjenner jeg meg derimot usikker på min kjære, spiller fortiden gjerne en større rolle. Men det blir litt som med hønen og egget, for en ruskete fortid kan fort gjøre usikker, og da kan det lett bli litt jobb som skal til for å gjøre trygg

[waco]

er det noe du vil fortelle oss, kjære?

Hva er galt med å ikke ville vite alt?

Man behøver ikke å ha noe å skjule bare fordi man ikke graver opp hver eneste lille detalj! Jeg vet ikke alt om mannen min, og han vet ikke alt om meg, men det er fordi vi ikke føler behov for å vite alt, ikke fordi vi har noe å skjule. Jeg er ærlig, og har ingenting å skjule.

Det betyr heller ikke at vi ikke kjenner hverandre, eller ikke snakker sammen om hva vi tenker, mener, føler, opplever og har opplevd.

Hvorfor setter dere likhetstegn mellom ikke å ville vite alt, og å ha noe å skjule?

For min del er det vel en mellomting.

Jeg personlig syns noen har et unaturlig forhold til det at de nesten på liv og død ikke skal dele visse ting med en partner. Samtidig som de samme folkene på andre områder er opptatt av en partners fortid og da skal vite ditt og datt. Jeg er vel mer enten eller. Du bør i alle fall ikke forvente noe svar på hva mitt lengste forhold er, om jeg har vært samboer før, hva jeg syns om å kjøpe sex, om jeg har vært i fengsel osv. om du selv skal ha din fortid i fred, og vifter rundt med en sånn "fortid er fortid og har ingenting å si" fane hver gang et område du ikke ønsker å snakke om berøres.

Mitt inntrykk er at dersom det er områder en person har store reservasjoner mot å snakke om, så er det ofte en grunn til nettopp det.

Hm. Jeg tenker at det handler mye om hvor trygg man er i forholdet hva man kan akseptere. Er jeg trygg på at min kjære vil behandle meg fint, være trofast og ikke gjenta sine eventuelle feilgrep, spiller fortiden mindre rolle. Kjenner jeg meg derimot usikker på min kjære, spiller fortiden gjerne en større rolle. Men det blir litt som med hønen og egget, for en ruskete fortid kan fort gjøre usikker, og da kan det lett bli litt jobb som skal til for å gjøre trygg

- Jeg bare gir dere et sånt kollektivt svar som gjør at dere kanskje skjønner hva jeg mener.

Om jeg er ute etter et varig forhold er det alfa og omega at det klaffer fra begynnelsen. Jeg gidder ikke vente seks uker med og finne ut om hun er et ludder. Jeg vil ikke vente et halvt år med og finne ut at hun pult på flere menn som jeg kjenner. Jeg vil ikke vente og finne ut litt etter litt at hun har pult så mange at hun er helt uaktuell for meg.

Dette her er ting jeg vil finne ut med en eneste gang! Det haster og finne ut om den jeg forelsker meg i er av den trofaste typen eller om hun er av de tøsene som bare finner seg nytt ligg dersom det er motgang i livene deres.

Det er ikke bare det at hun er en tøyte eller ikke jeg vil finne ut. For eksempel er hun en jente som drar på byen og handler alkohol på kreditt for og feste samtidig som hun sliter i hverdagen, - så er det heller ikke en type jenter jeg faller for.

Kvinner som, ruser seg mer enn meg er heller ikke jenter jeg faller for, og derfor ikke jenter som horer seg mer enn meg.

Jeg har en ganske tøylig grense for hva jeg synes er akseptabel oppførsel (er en liten luring selv), - og derfor ønsker jeg meg selvfølgelig ikke damer som er mer tøyelig og enda mer luring enn meg? Jeg vil jo ha en dame som er bedre enn meg på mange områder.

- hun skal være flinkere enn meg til og rydde.

- hun skal vise mer omsorg enn det jeg klarer og vise, og da kan jeg heller lære litt av henne.

- hun skal jo selvsagt være den jenta som når hun har problemer i forholdet heller søker spørsmål hos partneren, kontra hu jenta som bare går og drikker seg full for og ligge med ny mann i stedet for og takle dagliglivets problemer.

Dersom dette her er vanskelig og forstå for dere, ja da forteller det meg bare at vi ikke passer sammen, og det er jo noe som bør finnest ut fortest mulig, - den taktikken mange av dere driver med, den og heller "skjule" åssen man er, og heller "ta ting som det kommer", og fortelle litt "sånn gradvis, ellers blir det ikke spennende, jeg kjenner ikke ham så godt tankegang", - hvorfor ikke avklare sånne spørsmål i stedet?

Hvorfor ikke heller respektere hverandres lyster og ønsker i begynnelsen i stedet for og være sannferdige på slutten!!!???

Jeg må si meg enig med kristian, jeg vil heller ha den jenta som ikke føler at hun må lyve for og bli akseptert, kontra hu "superprektige" helt uten fortid og som selv har bestemt for mannen hva som er interresant.

Bare tanken gjør meg kvalm og uvel, tanken på at man kan risikere og ende på et nachspiel for dama og en fremmed for meg kar har hatt felles fortid, og dama har funnet det regningsvarende og hensiktmessig at det skal være hemmelig!! Fordi man fra begynnelsen har funnet det lurest og skjule for den man påstår man er aller mest glad i!?

Kristian, hjelp meg og forstå denne tankegangen. Denne tankegangen at det er ikke alt en behøver og vite og dersom situasjoner skulle oppstå er det bare og hysje!?

[Eudyptula]

Waco; sånn helt kort. Jeg er helt for åpenhet og ærlighet. Jeg forsvarer ikke å skjule ting eller lyve. Kan du får det inn i hodet ditt?

[Gjest _Blomsten_]

- Jeg bare gir dere et sånt kollektivt svar som gjør at dere kanskje skjønner hva jeg mener.

Om jeg er ute etter et varig forhold er det alfa og omega at det klaffer fra begynnelsen. Jeg gidder ikke vente seks uker med og finne ut om hun er et ludder. Jeg vil ikke vente et halvt år med og finne ut at hun pult på flere menn som jeg kjenner. Jeg vil ikke vente og finne ut litt etter litt at hun har pult så mange at hun er helt uaktuell for meg.

Dette her er ting jeg vil finne ut med en eneste gang! Det haster og finne ut om den jeg forelsker meg i er av den trofaste typen eller om hun er av de tøsene som bare finner seg nytt ligg dersom det er motgang i livene deres.

Det er ikke bare det at hun er en tøyte eller ikke jeg vil finne ut. For eksempel er hun en jente som drar på byen og handler alkohol på kreditt for og feste samtidig som hun sliter i hverdagen, - så er det heller ikke en type jenter jeg faller for.

Kvinner som, ruser seg mer enn meg er heller ikke jenter jeg faller for, og derfor ikke jenter som horer seg mer enn meg.

Jeg har en ganske tøylig grense for hva jeg synes er akseptabel oppførsel (er en liten luring selv), - og derfor ønsker jeg meg selvfølgelig ikke damer som er mer tøyelig og enda mer luring enn meg? Jeg vil jo ha en dame som er bedre enn meg på mange områder.

- hun skal være flinkere enn meg til og rydde.

- hun skal vise mer omsorg enn det jeg klarer og vise, og da kan jeg heller lære litt av henne.

- hun skal jo selvsagt være den jenta som når hun har problemer i forholdet heller søker spørsmål hos partneren, kontra hu jenta som bare går og drikker seg full for og ligge med ny mann i stedet for og takle dagliglivets problemer.

Dersom dette her er vanskelig og forstå for dere, ja da forteller det meg bare at vi ikke passer sammen, og det er jo noe som bør finnest ut fortest mulig, - den taktikken mange av dere driver med, den og heller "skjule" åssen man er, og heller "ta ting som det kommer", og fortelle litt "sånn gradvis, ellers blir det ikke spennende, jeg kjenner ikke ham så godt tankegang", - hvorfor ikke avklare sånne spørsmål i stedet?

Hvorfor ikke heller respektere hverandres lyster og ønsker i begynnelsen i stedet for og være sannferdige på slutten!!!???

Jeg må si meg enig med kristian, jeg vil heller ha den jenta som ikke føler at hun må lyve for og bli akseptert, kontra hu "superprektige" helt uten fortid og som selv har bestemt for mannen hva som er interresant.

Bare tanken gjør meg kvalm og uvel, tanken på at man kan risikere og ende på et nachspiel for dama og en fremmed for meg kar har hatt felles fortid, og dama har funnet det regningsvarende og hensiktmessig at det skal være hemmelig!! Fordi man fra begynnelsen har funnet det lurest og skjule for den man påstår man er aller mest glad i!?

Kristian, hjelp meg og forstå denne tankegangen. Denne tankegangen at det er ikke alt en behøver og vite og dersom situasjoner skulle oppstå er det bare og hysje!?

Hva er galt med å Ikke ville vite?

[waco]

Hva er galt med å Ikke ville vite?

Hva mener du? Etter at du har introdusert den du er forelsket i for hele vennekretsen så lurer du vel på om han vært bortpå noen av dem? Isåfall dersom du ikke vil vite, er det overraskelser du liker bedre, - eller ikke vite når overraskelsen er der?

[Gjest _Blomsten_]

Hva mener du? Etter at du har introdusert den du er forelsket i for hele vennekretsen så lurer du vel på om han vært bortpå noen av dem? Isåfall dersom du ikke vil vite, er det overraskelser du liker bedre, - eller ikke vite når overraskelsen er der?

Nope, og hvis han mot formodning har vært det foretrekker jeg å ikke vite. Ikke noe jeg går rundt å tenker på akkurat. Får jeg vite noe sånt ved en tilfeldighet tar jeg det som det kommer. Bekymrer meg ikke nå i alle fall

[Steinar40]

Man behøver ikke å ha noe å skjule bare fordi man ikke graver opp hver eneste lille detalj! Jeg vet ikke alt om mannen min, og han vet ikke alt om meg, men det er fordi vi ikke føler behov for å vite alt, ikke fordi vi har noe å skjule. Jeg er ærlig, og har ingenting å skjule.

Det betyr heller ikke at vi ikke kjenner hverandre, eller ikke snakker sammen om hva vi tenker, mener, føler, opplever og har opplevd.

Hvorfor setter dere likhetstegn mellom ikke å ville vite alt, og å ha noe å skjule?

Jeg vil ikke vite alle detaljer. Jeg vil vite at hun ikke har noe å skjule. Ingen skjeletter i skapet.

[eva-80]

Om noen hatt flere ONS eller flere forhold bak seg før hun møtte deg har du faktisk ingenting med. All erfaring hun har fått i livet på alle områder gjort henne til den hun er når du møtte henne. Liker du henne nå så skal du bare drite i hvem hun ligget med før.

Ikke tale om at jeg ville starte et forhold der mannen ville ha slik behov for kontroll. Ofte slår disse opplysninger man gir tilbake på en selv ved en evt krangel senere.

Jeg ville heller ikke vite hvem han ligget med. Om det var bare en eller om det var halve byen spiller ingen rolle. Hvordan er han mot meg som er viktig.

[Gjest Vampen]

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si, etter å ha lest denne tråden..

Men jah.. Jeg vil også kjenne den personen jeg er sammen med. Men gir meg betyr ikke det å kjenne ham, å kartlegge hver eneste lille detalje av fortiden hans. Jeg er mer opptatt av å kjenne ham nå. Fortiden hans er en del av det som har gjort ham til den han er. Liker jeg den han er, så ser jeg ingen grunn til å rote rundt i den seksuelle fortiden hans, og gjøre den til grunnlaget for mitt inntrykk av ham. Jeg velger heller å stole på mine egne erfaringer, inntrykk og magefølelse, og dømme ham etter hvordan han oppfører seg med meg. Og ikke bare det, jeg synes det er greit at han ikke forteller meg alt han har gjort, eller hver eneste lille tanke som fyker gjennom hodet hans. Selv om vi er et par, så er vi også to individer. Det finnes mye det er fint å dele, men det er også ting det er greit å ha for seg selv.

Og Waco, hva slags damer er det egentlig du har vært borti?

Endret 27. august 2012 av Vampen