Hva er det vondeste du har opplevd?

[AnonymBruker]

Det er også utrooolig vondt hvis du er sår i rumpa og skal drite. Uææææ!! driten føles helt spiss og hard, og det er driitvondt og småpresse den ut i smerte!

Anonym poster: e124af8d8b16ee449d63c20eba5d47ef

[Gjest Violetta]

Vet ikke om det er det vondeste, men blærebetennelse er definitivt veldig vondt. Tisse piggtråd...

[HedvigR]

Huff, nå føler jeg meg som en pingle, det vondeste jeg har opplevd er nemlig halsbetennelse. Hører pjuskete ut, men den var virkelig helt jævlig, og jeg sov ikke på tre døgn som gjorde meg helt tullerusk i tillegg. Det trumfer faktisk alt det andre vonde jeg har opplevd

[Gjest X-1]

Eg har ikkje opplevd så veldig mye som har vært smertefullt heldigvis (og eg har garantert glemt ting som skjedde når eg var barn/yngre), men eg vil si;

- gallesteiner, au.

- ryggtatovering, au.

- knekt kragebein (minst vond av de 3).

Det er det eineste eg kommer på i skrivende stund. Eller.. Magesmerte er egentlig ganske høgt på lista, men det er fordi eg har det ganske ofte og det er spesielt plagsomt de gangene når eg ikkje kan gjøre annet enn å sitte heilt i ro på sengekanten med dyna rundt meg og ei våt iskald fille på magen (kan ikkje legge meg ned eingang, blir som regel 10 ganger vondere).

Endret 29. juli 2012 av X-1

[K.B.E]

Heldigvis har jeg ikke opplevd ting som har vært uutholdelig vondt.

Øverst på listen er kanskje da jeg trakk den fjerde tannen min. Spesielt den var vond.

Nest øverst er kanskje sviingen under føttene halvtimen etter jeg hadde gått på glødende kull, og resten av den dagen. Det var vondt å gå.

[sirisilkeserk]

MIGRENE.

[Fossegrimen]

Tror kanskje det må være den siste betennelsen ved visdomstannen min, men når jeg leser her ser det ut som at den "rekorden" vil bli avløst av trekkingen om et par måneder...

[ballerinan]

Må vel være de to ukene rett etter ryggbruddet som topper vondestlisten på fysisk smerte

[Gjest Doh]

Har en tendens til å glemme smerte etter hvert. Men prolapsen jeg fikk som 16åring var vond. Kunne ikke sitte, måtte gå opp alle trappetrinn med høyrebeinet først(tok ganske lang tid da jeg bodde i andre etg).

Urinveisinfeksjon kan også være ganske jævlig...

Tryna på sykkel en gang, gikk rett på skulderen. Så kunne ikke røre fingrene dagen etter. Antakelig rev jeg i stykker noe leddbånd eller noe (fikk ikke lov å gå til legen). Den er fortsatt vond når 12-13 år etter, men bare litt:)

[skruf]

Gallesteinsanfall! Helt hysterisk vondt, la i fosterstilling på badet (kastet opp). Foretrekker heller å føde.

Spinalhodepine var heller ikke kjekt.

Første ukene etter ryggoperasjonen, og utrolig vondt i hofta der de høstet hoftebein (som skulle settes inn i ryggen før de stivet den av). Har faktisk fortsatt litt vondt i hofta av og til.

Knakk lilletåa i sengekanten.........

Da de begynte å skjære ifm hastesnitt og bedøvelsen var ikke slått inn enda.......

Endret 30. juli 2012 av maya76

[Arlandria]

UVI da jeg ble voksen! Var vondt som barn, men myyyye verre når man er ferdig utviklet. Hvertfall for min del. Kunne ikke ligge, kunne ikke sitte, hylte av smerte bare jeg bevegde meg bittelitt. Var vondt hele tiden, og ikke bare da jeg måtte tisse (ca 800 ganger i timen, føltes det som). Ikke klarte jeg sove noe særlig, og grein nesten hele tiden.

Kombinasjonen halsbetennelse, overdreven astma og migrene var forferdelig. Lå en time på sofaen og hadde det jævlig, til medisinene fungerte.

En heftig hjernerystelse var også ganske vondt, egentlig... Men verst tror jeg var UVI'en.

[Plutseliten]

Har heldigvis ikke opplevd så mange fysisk vonde ting! Så min verste er nok gallesteinsanfall. Hadde hyppige anfall i nesten ett år før de faktisk oppdaget hva det var.. Fy f**n så vondt det var.

[livmor]

Da jeg brakk halebeinet tvers av og da jeg satte fast den ene hånda i en vedkløyver. Førstnevnte plager meg fortsatt daglig, over ti år etter.

[Gjest Yva]

Knukket kinnbenet i en slosskamp da personen smalt en hockeykølle i ansiktet på meg

Operert i foten, skulle være lokalbedøvelse, men det virket ikke og jeg var ung og trodde det skulle gjøre vondt og holdt helt kjeft.

Fikk slått kneet ganske godt da X'en kastet et stort tungt maleri på meg.

Da jeg mistet fotfeste mens jeg klatret i fjellet og landt med rumpa først x)

Edit: Landet

Endret 30. juli 2012 av Yva

[AnonymBruker]

Tannverk, medisinsk abort og fødsel.

Anonym poster: fa313e25611948a6e8805ad44aa9e870

[AnonymBruker]

Har en sjelden sykdom som kalles verdens verste smerte.

Anonym poster: 89ab2ee57ef2fc2f7266054db802a517

[Gjest IngvildSF]

Menssmerter så til de grader. Lå på badet og kastet opp resten av natta. Ikke noe særlig.

[anónimo]

Betennelse i alle blodkar i HELE kroppen...

Endret 10. oktober 2012 av anónimo

[Gjest Oblivion]

Haha, jeg hadde ikke turt å skrive ned mine verste så detaljert her, hadde blitt gjenkjent ganske kjapt om jeg har noen kjente her inne. Men, jeg kan si at jeg kjenner godt til hvordan innsiden av en ambulanse ser ut, hvordan det er å hallusinere på morfin, hvordan det er å ikke kunne gå, hvordan det er å ha så stor smerte i kroppen at du ikke klarer å holde deg ved bevissthet.

Har vært innlagt ved syv-åtte forskjellige sykehus om jeg husker riktig, stort sett for forskjellige ting selv om noen av sakene har vært linket til hverandre, og utrolig nok så skjedde ingen av de store tingene på grunn av klønete meg -jeg har bare vært rimelig uheldig.

Men en ting jeg har lyst til å si, eller to kanskje. Det første er at når man har tilbragt så my tid på sykehus som meg så får man se og oppleve mye vondt som hender andre. Jeg har opplevd at folk jeg har rukket å bli kjent med har dødd mens de har vært innlagt, jeg har sett folk med de utroligste skader -men når man ser en person ute i offentligheten med en skade så blir fokuset ofte på medlidenhet fra "alle andre", en slitsom realitet som mange forholder seg til.

Men, når man ligger inne på rehabilitering (for min del skade ja, haha, ikke avrusning som så mange tenker når ordet blir brukt) eller sykehus, der alle er sjuke og har smerter, alle går på medisiner, alle savner "livet ute i det fri", uten smerter, uten vanskeligheter -så oppstår det en intern og blekksvart humor mellom både pasienter og ofte de ansatte.

Vi lo av dvergen (med ryggskade seff) som ikke rakk opp til blomsterpotta da han knipsa siggen sin oppi sånn at det begynte å ryke, vi lo hardt av 40-åringen som hadde fått slag og ikke greide å uttale ord riktig enda (ble mye morsomt tull) -og de ler først. Jeg holdt på å dø av latter da jeg så en fyr bade i våtdrakt i basseng, jeg visste at at han hadde det grusomt smertefullt, det hadde jeg også -men han så like fullt ut som en oppblåsbar redningsbåt der han lå å fløyt. Vi lo også godt av en dame jeg kjente, da hun lånte min sminke for å freshe seg opp før en familietilstelning. Vi hikstet da hun mista skimmeret og det var glitter over hele henne, "en ting er iallefall sikkert, du blir iallefall ikke tenåring på nytt igjen, men vi håper vel du blir 55 da, så du kan kjøpe ditt eget skimmer og gå sparkling all the way". Hun lo, og lo -og døde tre uker etterpå.

Sorry om jeg tok denne tråden i en annen retning enn det overfladiske nå -men det er noe med det, å ha så mye smerte fører til en del slitsomme situasjoner, og den eneste måten man overlever skavankene og smertene sine på er å le, bruke humor.

Jeg har hatt leger som har sagt til meg og andre som er hunnkjønn at om vi ønsker barn en gang så er fødselen ingenting i forhold til de smertene vi allerede har vært igjennom -det sier jo endel...

Ikke helt meg å Quote i hytt og pine men - "There is is a thin line that separates laughter and pain, comedy and tragedy, humor and hurt." og "There are two types of pain in this world. Pain that hurts you, and pain that changes you." er to jeg ikke husker hvor kommer fra, men som er enkle og lette for andre å forstå synes jeg.

“People say 'I'm taking it one day at a time'. You know what? So is everybody. That's how time works.”

― Hannibal Buress

(edit: slitsomme skrivefeiler)

Endret 30. juli 2012 av Oblivion

[Gjest Urr]

Jeg har hatt leger som har sagt til meg og andre som er hunnkjønn at om vi ønsker barn en gang så er fødselen ingenting i forhold til de smertene vi allerede har vært igjennom -det sier jo endel...

Helt sant!