Hva er det vondeste du har opplevd?

[AnonymBruker]

Lungeemboli var helt j... vondt! Intense smerter, låsninger i ryggen, og til slutt lungekollaps.

Skalle med hesten var heller ikke veldig godt. :gjeiper: Vi var på sprangtrening, hesten kom på hinderet i fin flyt og god fart, plutselig fikk han det for seg at dette var dritskummelt, og bråstoppet.. I samme sekund ombestemte han seg, å hoppet allikevel. Naturens lover gjorde resten, jeg var på vei til å falle forover med overkroppen/ned på hestens hals pga bråstoppen , og han dro hodet opp for å satse... Det ble jo fullstendig kræsj, og jeg fikk to løse tenner, samt sprakk leppa og revnet opp inn under leppa. Blodet "sprutet til alle kanter", men fullføre banen, det skulle jeg! Når jeg først kom meg av hesten oppdaget jeg hvor grusomt vondt det var, å måtte bare kaste inn håndkle for resten av dagen. :gjeiper:

Det var, og fremdeles er veldig vondt med whiplashen jeg dro på meg etter å ha blitt påkjørt i høy fart. setet brakk, jeg ble kastet som en liten ball rundt i bilen, og bilen ble kastet femten meter.

Jeg har også fått brukket noen fingre på jobb en gang, en rabiat kar som ikke ville bli kastet ut fra utstedet. ung og uerfaren dørvakt som jeg var, var jeg ikke oppmerksom nok, og han fikk dermed tak i fingrene mine, og brakk de..

<br /><br /> Anonym poster: d0434fe0fa273f79f4fcf352b3df9ae3

[AnonymBruker]

Forkalkninger i rotkanaler i 2 tenner.

Det var like før de la meg inn på galehus. Ikke fant tannlegen noe. De ga meg bedøvelse 3 g. pr dag.

Endte på sykehuset til en kjevekirurg som hadde skikkelig røntgenutstyr.

Da fikk jeg ikke mere bedøvelse eller smertestillende.

Det endte med at de la meg i narkose...gud for et helvete.

Jeg har fødd 3 barn, og ikke noen lette fødsler akkurat,men det var ingenting mot dette.

Glemmer det aldri

Anonym poster: 7c34e72e8acdbdfd97437b42219187cf

[AnonymBruker]

Hm, har vel ikke opplevd noe sånn ekstremt, men å gjøre nr 2 i en periode jeg slet med hemorider var et h***, jeg måtte hyle og slå handen hardt i veggflisene hver gang. Ikke gøy! Takk og lov gikk det over.

Anonym poster: 886bedc9755e2a483eab6c0e60f1293e

[Alice123]

Ja, det er vel den biten jeg ikke skjønner. For jeg har også hatt så vondt at man ikke bryr seg om noe, til og med ikke ungene. Men jeg har aldri svimt av. Blir bare litt bekymret når jeg hører sånt, for da tenker jeg jo at det er helt umenneskelig.

Kanskje det er som med de som løper til de spyr og syntes det er en god følelse?

Det er veldig vanskelig å beskrive følelsen. For fysisk gjør det hinsides vondt, men psykisk er det godt. Ikke smerten i seg selv, men det symbolske ved den.

Det er litt sånn... mind over body.