Utløse et nytt big bang?

[Athos]

Hvis det er meg du mener så er jeg hverken prest eller rabbiner. Jeg er religiøs ja, men jeg vet bedre enn å dra inn filosofi og religiøse dogmer i en vitenskapelig diskusjon!

Hva mener du egentlig??

Jeg mener at du burde lese mer Foucault.

Min analogi er der for å illustrere følgende;

Dine definisjoner er meningsfulle fra enkelte filosofisk perspektiv. En fysiker vil avvise dem, for fysikeren har sine egne. Dermed er diskusjonen meningsløs fra et Wittgensteinsk perspektiv.

Grunnen til at problemstillingen oppstår er at vitenskapen, i likhet med paven, nå har surret seg inn i 11. dimensjon i et forsøk på å forklare et spørsmål som allerede er besvart med "42".

Dermed blir vi sittende å diskutere "skaperverket" - og naturvitenskapsmannen mener han kan forklare alt. Hvis du skal inn i hans verden, må du akseptere hans dogmer. Hvis du ikke aksepterer dem, er diskusjonen umulig. Aksepterer du dem, har han rett. Ikke ulikt en diskusjon med en katolikk.

På den andre side kan man kritisere deg for å forsøke å anvende filosofiske definisjoner i en beskrivelse av big bang. Det blir nesten umulig, all den tid big bang forblir en ikke-testbar hypotese.

Dernest så lurer jeg litt på om ikke du er i feil forum i feil land.

Å forsøke å gjennomføre et stunt som smartere menn enn deg mener er umulig i det landet i verden med størst kunnskapsforakt? Jeg mener....forventer du virkelig noe annet enn hån? Spiller du indignert nå?

[Athos]

Hvorfor? Fordi han åpnet sterk i en temmelig nedlatende tone, hvorpå han ble imøtegått på et par sentrale punkter, og deretter forsvant. Nå ser jeg jo at han er på banen igjen med enda et overbærende innlegg, men diskusjonsmessig har det omtrent like stor verdi som pausebildet. "La meg se på dette og komme tilbake." Vel, jeg venter i spenning, men holder ikke akkurat pusten.

Hvis diskusjonen ble ført av to toppløse damer i en ferrari, da? Ville den vært interessant da?

[Athos]

Hvorfor? Fordi han åpnet sterk i en temmelig nedlatende tone, hvorpå han ble imøtegått på et par sentrale punkter, og deretter forsvant. Nå ser jeg jo at han er på banen igjen med enda et overbærende innlegg, men diskusjonsmessig har det omtrent like stor verdi som pausebildet. "La meg se på dette og komme tilbake." Vel, jeg venter i spenning, men holder ikke akkurat pusten.

Enig i dette. Nedlatenhet er nok et frustrasjonsuttrykk. Det bør være kjent fra Holberg. Jeg var også der engang at jeg ble hoppende sprø av religiøse fanatikere (sci-fi-ister inkludert) og deres logiske forvrengninger. Etterhvert når man en slags zen. Jeg vet ikke hvor mye filosofi Armenius leser mellom banankassene, men det ser ut som han har hoppet over pensum et par steder.

Men det er bedre enn aldri å ha åpnet boka i det hele tatt, wouldn`t you say?

[Mann 42]

Hva med å diskutere om du er Arminius, under nytt brukernavn?

Det slo plutselig meg også.

[Athos]

Det slo plutselig meg også.

Så det er det det er bilde av?

[Mann 42]

Hvis diskusjonen ble ført av to toppløse damer i en ferrari, da? Ville den vært interessant da?

Jeg ville vært happy om diskusjonen ble FØRT. Men det blir den ikke.

[Athos]

Jeg ville vært happy om diskusjonen ble FØRT. Men det blir den ikke.

Ville ikke det medført at denne typen replikker ble sensurert?

[AnonymBruker]

Bumber tråden litt.

Krangel mellom kosmologer og filosofer (og relaterte tilhengere ) er ikke noe nytt. Her er en artikkel som omhandler en diskusjon som er nesten som en skygge av denne tråden.

Anonym poster: 0581cd4ac1c9efccd3a57ad4e837a1fd

[AnonymBruker]

Krangel mellom kosmologer og filosofer (og relaterte tilhengere ) er ikke noe nytt. Her er en artikkel som omhandler en diskusjon som er nesten som en skygge av denne tråden.

Det er jeg ikke enig i. Som det står i bloggen diskuterer kosmologene hvordan stoff blir til innenfor reglene mens filosofene diskuterer hvorfor reglene er som de er. Problemet i denne tråden er at Arminius sine premisser for hvordan universet virker ikke er i overenstemmelse med reglene forskere beviselig har funnet.

Anonym poster: beeaf92ca999ea6c26c9b834e4e9bb97

[Arminius]

Dette er avhengig av definisjonen av ”objekt”

Objekt er det som har form

Hva er den ”materielle verden” for noe? Du vil jo ikke godta at noen snakker om ”Universet” uten å definere det; da kan du ikke bare slenge rundt deg et slikt begrep ute å definere det tilstrekkelig.

Alle eksisterende objekter. Det skulle vel være rimelig greit?

Universet kommer jeg tilbake til nedenfor.

Hva er en observatør for noe? Kan et hvilket som helst objekt være observatør?

For min del kan du sette menneske, hund, eller tre. Det dreier seg enkelt og greit om at et objekts eksistens ikke avhenger av at det blir observert av et levende objekt eller ikke. Begrepet observatør er valgt fordi det svært ofte brukes i litteraturen. Bevisst eller ikke spiller overhode ingen rolle. Hvordan observasjonen foregår spiller likeledes overhode ingen rolle.

Kausalitet impliserer ikke en endeløs kjede av årsak og virkning; dette er et tillegg fra din side.

Vel, dette er mine aksiomer. Det er det jeg setter som grunnlag for mitt verdenssyn. Om jeg sier at kjeden av årsaker ogvirkninger er endeløs så er det slik! Da finnes det ikke noe, «Der mangler», «det er jo ikke slik» eller «Det har du tilført» .

For det første: Dette er ikke et aksiom, men en påstand med empiriske implikasjoner.

For det første; dette er et aksiom fordi jeg gjør det til et aksiom!

For det andre: Empirien tilsier at påstanden er falsk! Enhver endring i tilstanden til et fysisk system er formidlet av en av de fire fundamentale kreftene.

Ser vi bort fra at i det minste sterk og svak vekselvirkning ikke er rene matematiske oppfinnelser, for å sy sammen den pseudovitenskapelige modellen om det kvantemekaniske

atomet, så er krefter ikke noe annet enn dynamiske konsepter i virkelighetens verden av mekanisk bevegelse av objekter. Krefter er ikke fundamentale,det er det objektene som er! Den som påstår noe annet er håpløst irrasjonell! Uten objekter – ingen kraftvirkninger!

Ingen av disse kreftene er såkalte ”kontaktkrefter”.

Antagelig de samme kreftene vi ser i arbeid på Åndenes makt på TVNorge. Den som tror på objekter som flytter seg på mystisk vis uten mekanisk påvirkning, må nok også ha et nært og kollegialt forhold til Lili Bendriss og de andre TVNorge ekspertene.

Et eple faller til bakken fordi tyngdekraften virker. Ja, hvordan? Via virtuelle krefter og ingenting som krummer seg? En slik påstand betyr ikke noe annet enn at man har gitt opp letingen etter de mekaniske årsaksforhold og er tilfreds med å tro på magi.

Egentlig er det fantastisk for meg som legmann å få en slik innsikt i den kvantemekaniske åndsverden av en som har det som fagfelt.

I henhold til denne så vekselvirker objekter indirekte ved å utveksle virtuelle gauge-bosoner.

Virtuell = ikke eksisterende. Kan det sies mer tydelig?

Den siste fundamentale kraften, nemlig gravitasjonen, formidles mellom objekter indirekte ved å krumme rommet de befinner seg i.

Krummingen av ingenting? Vær så snill, spar meg!

Må vi i henhold til ditt ”aksiom” forkaste vår beskrivelse av disse kreftene? Hva med det faktum at denne beskrivelsen lar oss prediktere virkningen med imponerende nøyaktighet?

Beskrivelser er fint det, men i fysikken så er det vel forklaringer vi søker? Å beskrive bevegelsen til objekter er greit nok, å forklare derimot er litt mer komplisert. Krumming av ingenting og bozoner er ikke fysisk relevante forklaringer,men irrasjonelt ikkemekanisk vrøvl.

Presiser hva du mener med ”form”. Selv ville jeg definert et fysisk objekt som enhver enhet som kan vekselvirke på en kvantifiserbar måte via fysiske lover.

Ordet form benyttes i sin barnehageforståelse. Snonym er figur. Egenskapen som tillater meg å avbilde det.

Presiser hva du mener med ”form” og ”naturlig”. Jeg vil påstå at f. eks. ”bevegelse” både er naturlig og ikke har form. Da kan jeg kanskje trekke slutningen at bevegelse er rom?

Jeg må innrømme at å definere rom ikke er så veldig lett. Tror jeg ville definert ”rom” som eksistensdomenet for fysiske lover

Form har jeg beskrevet. Tillegget «naturlig» er for å skille det fra menneskeskapte konsepter.

Rom er det som ikke har form og er naturlig. Synonm for rom er ingenting.

Dette er en ikke-entydig definisjon av lokasjon. Gitt et kvantitativt mål for avstand, så vil mange objekter kunne ha samme lokasjon i henhold til din definisjon, da flere distinkte lokasjoner kan ha samme avstand til et gitt punkt.

Min feil. Det skal være avstanden et objekt har til ethvert annet objekt eller alle andre objekter. Altså, ingen foretrukne objekter men man kan beregne avstanden til ethvert objekt til alle andre objekter, ikke et spesielt.

Du kan da umulig mene at dette er en tilstrekkelig definisjon av rasjonalitet? Vil enhver handling eller tankerekke kunne sies å være rasjonell så lenge den som står for denne kan skille mellom objekter og konsepter?

Avgrenset til denne fysikkdiskusjonen er dette en tilstrekkelig definisjon.

Du har forresten til gode å presentere ett eneste argument mot Big Bang. I følge deg så skal enhver med elementær fysisk innsikt kunne se dette.

Big Bang og kvantemekanikken er det reneste pseudovitenskap, der fysikeren er blitt erstattet av matematikerens og hans abstrakte forestillingsverden. Kvantemekanikk gir fullstendig mening i seg selv, innefor den filosofiske forestillingsverden den tilhører, men er intet mindre enn latterlig i virkelighetens fysiske verden! Kvantemekanikk og big Bang er abstrakt filosofi og religion, intet annet!

Matematikk er et interessant konsept. Det kan, i likhet med all annen filosofi benyttes både konstruktivt og oppbyggende og destruktivt og ødeleggende.

Det var skarpe og dyktige matematikere som opprettholdt paradigmet om flat jord gjennom århundrer, med vitenskapelig uangripelige slutninger. De samme matematikerne gjorde i 1487 et gigantisk vitenskapelig arbeid i forbindelse med utgivelsen av Malleus Maleficarum idet de med stor nøyaktighet i forhold til de rådende paradigmer, beregnet det totale antall demoner i universet. Dette arbeidet var så vitenskapelig uangripelig Johan Weir måtte akseptere demonenes eksistens og heller føre bevis for at de besatte var sjelelig syke og ikke besatte av demoner, for å nedkjempe denne infame ondskapen.

Slik foregår det, grovt sett:

I den fysiske verden har man to bananer og tre epler (eksisterende objekter). Istedetfor to bananer setter man tallet 2, et abstrakt konsept, og istedetfor eplene konseptet 3. Vips så er virkeligheten flyttet inn i en abstrakt forestillingsverden med sine egne lover og muligheter.

Man kan nå bruke tallene på mange forskjellige måter, så lenge de er i tråd med de interne lovene i den matematisk filosofiske forestillingsverden. Man kan addere, subtrahere, gange og dele og alt vil gi mening og være valid og vitenskapelig uangripelig.

La oss si at man deler 2 på 3 og får 0,66667. Alt i henhold til matematikkens regler og logisk sammenhengende.

Men om vi nå forsøker å tilbakeføre dette regnestykket til virkelighetens verden så ser vi umiddelbart at såvel svar som spørsmålsstilling er fullstendig absurd! Eller mener du virkelig at om vi deler to bananer på tre epler så får vi 0,66667 objekter?

Det blir forlangt en definisjon av hva Universet er for noe. Selv synes jeg det mest formålstjenlige er den beskrivelse man finner i enhver ordbok, fortrinnvis en utgave fra den gang univers var et entallsord uten flertallsform, dvs. at univers er etmenneskeskapt konsept som hartil hensikt å lage en samlebetegnelse for absolutt alt som omgir oss.

Jeg vet selvsagt at det går mennesker rundt i en abstrakt matematisk forestillingsverden og ser for seg flere alt, men i min høyst konkrete og fysiske tilværelse så gir det absolutt ingen mening!

Om disse menneskene forsøkte å implementere sitt forskningsverktøy på andre abstrakte konsepter som f. Eks. marxisme så kunne det være moro å studere deres vitenskapelig konklusjoner. Jeg er sikker på at vi ville bli fortalt om en marxisme som vokser, hvilken diameter marxismen har, at marxismen krummes, inneholder svarte hull og svært mørk materie (hvilket jeg forøvrig allerede mistenker at marxismen inneholder ), gi oss en rimelig nøyaktig beregning av kommunismens temperatur, samt at marxistene flyttes rundt med virtuelle gauge-bosoner

Kosmologi er fagfeltet mitt, så jeg er veldig spent på hva du har å komme med. Kanskje du klarer å revolusjonere vår forståelse av Universet. Men med mindre du faktisk presenterer noen argumenter, så er det vanskelig å ta stilling til dette. Det ville vært synd om du gikk glipp av Nobelprisen pga. en slik trivialitet.

Frukt og grønt er fagfeltet mitt, så da er vi jo på et vis i beslektede bransjer.

Jeg tviler nok på at jeg vil kunne revolusjonere hverken ditt eller menigheten din sitt irrasjonelle abstrakte syn på det univers vi er en del av. Til det har nok du investert litt for mye i år med utenatlæring og har en innbringende karriere foran deg, kanskje bilde i avisen, eller noen minutter på TV med fantastiske avsløringer om det som omgir oss. Menigheten din er som alle andre menigheter. De forsvarer deg til den dag vinden blåser den andre veien, og da snur de ryggen til deg og sverger på at de aldri har hørt om deg og at de alltid har ment at kvantemekanikk var svindel og bedrag.

Pr. i dag så vil de kunne sverge på at huset deres befinner seg et eller annet sted i denne fornøyelige tinggliggjøringen av naturlige og menneskeskapte konsepter som univers, tid og rom. Hvilket medium denne greia svever rundt i vites ikke.

[Mann 42]

Mener Arminius at noe som ikke har form, ikke kan sies å eksistere? Hva med interstellare gasskyer? Eller gasser generelt? Hva med væsker? Plasma? Elementærpartikler? Ingen av disse kan sies å ha form, i noen generelt akseptert betydning av ordet. Elektroner? De har ingen form, og i mitt skolepensum hadde de heller ingen egentlig utstrekning.

Hva med stråling? Er det noe som eksisterer iflg Arminius? Hvilken form har sollyset? Fotonene? Eller kanskje de ikke eksisterer?

Og hva er det for "objekter" som påvirker eplet og får det til å falle mot jorden? Arminius sier jo at intet objekt kan endre sin bevegelse uten gjennom berøring av et annet objekt. Og har gjort det meget klart at han avviser totalt teorien om gravitasjonskraft (ganske spenstig, ettersom den er meget godt underbygd, og nylig ble brukt til å myklande enda en Mars-rover med imponerende presisjon).

Den endelige testen på en hver vitenskaplig hypotese er om de prediksjonene man kan gjøre med hypotesen som utgangspkt, faktisk stemmer. Så, hva har kvantemekanikk og teoretisk fysikk gjort for oss i det siste? Ja, det er et retorisk spm.

[Athos]

Mener Arminius at noe som ikke har form, ikke kan sies å eksistere? Hva med interstellare gasskyer? Eller gasser generelt? Hva med væsker? Plasma? Elementærpartikler? Ingen av disse kan sies å ha form, i noen generelt akseptert betydning av ordet.

Jeg tror ikke det er snakk om kakeformer her.

[Athos]

Det jeg faktisk sitter og lurer på nå (som spin off), er noe vedrørende denne rom-krumningen, eller gravitronet eller hva master-pensumet postulerer er mekanismen bak gravitasjon i 2012. (Jeg har ikke vært på fysisk institutt på 15 år, så jeg beklager at jeg må nøye med med å diskutere prinsipper i stedet for trendy matematikk.).

Medfører ikke disse modeller at noe her har uendelig høy hastighet, siden en hypotetisk innføring av et nytt objekt i et gravitasjonsfelt nødvendigvis medfører at alle andre objekter blir umiddelbart påvirket?

Kan noen forklare meg dette på en måte som gjør det mulig for meg å forstå, eller må man regne seg via 11. dimensjoner?

(Før noen påpeker at dette er hypotetisk, så er vel ladning og masse i mitt eksperiment ekvivalenter?)

[Athos]

Det er jeg ikke enig i. Som det står i bloggen diskuterer kosmologene hvordan stoff blir til innenfor reglene mens filosofene diskuterer hvorfor reglene er som de er. Problemet i denne tråden er at Arminius sine premisser for hvordan universet virker ikke er i overenstemmelse med reglene forskere beviselig har funnet.

Anonym poster: beeaf92ca999ea6c26c9b834e4e9bb97

Siden de reglene fysikerne opererer med stadig må endres for å passe med funn, er vel det å stille spørsmålstegn både ved metode og reglenes utforming to sider av samme sakskompleks?

Jeg er ikke spesielt opptatt av big bang, men mye mer ute etter de generelle føringer for vitenskapsteori. Det ser ut til at moderne forskning har glemt alt vi har lært om paradigmer og deres evne til å sabotere viten.

Kan det tenkes at det skyldes at de har lagt filosofene i en skuff?

[Athos]

Om disse menneskene forsøkte å implementere sitt forskningsverktøy på andre abstrakte konsepter som f. Eks. marxisme så kunne det være moro å studere deres vitenskapelig konklusjoner. Jeg er sikker på at vi ville bli fortalt om en marxisme som vokser,

Negativ vekst som grenser til implosjon. Dersom antallet marxister som omfattes av implosjonen er stort nok, vil kjærligheten dem imellom være sterk nok til å knuse deres individuelle tilstedeværelse, og det vil dannes veldig små, men potente, pseudo-marxister med uendelig høy kjærlighet til eget folk. Man kan beregne denne Gramsci-radien etter formelen; g = 2Ps/t^2

Der g = Gramsci, P er en politisk konstant, s er den marxistiske bevegelses størrelse og t er telegrammenes hastighet. Normalt tilsvarer t lyshastigheten c, men dette avhengiger av telegrafistenes beskaffenhet. Har telegrafistene promille, må t divideres med den inverse funksjonen av S-konsentrasjonen av etanol målt i prosent.

Statsvitere regner på om det var slik anarkistene ble til i politikkens begynnelse. Man lurer også på om det er Gramsci-konstanten som, når det blir høy nok, og sett sammen med kjærlighetens sirkulære beskaffenhet fører til hat til eget folk som av og til kan observeres i observatorier med spesielt godt konstruerte retrospektoskop.

Hvis dette ikke gir mening, er det ikke på grunn av matten!

Endret 7. november 2012 av Athos

[AnonymBruker]

Siden de reglene fysikerne opererer med stadig må endres for å passe med funn, er vel det å stille spørsmålstegn både ved metode og reglenes utforming to sider av samme sakskompleks?

Du aner ikke hva du snakker om, det er knapt noen vitenskap der reglene er i mindre endring enn i fysikken. Standardmodellen ble stor sett til på 60-tallet, og alt som har blitt funnet siden har bare bekreftet den.

Anonym poster: beeaf92ca999ea6c26c9b834e4e9bb97

[AnonymBruker]

Medfører ikke disse modeller at noe her har uendelig høy hastighet, siden en hypotetisk innføring av et nytt objekt i et gravitasjonsfelt nødvendigvis medfører at alle andre objekter blir umiddelbart påvirket?

Nei. http://lmgtfy.com/?q=speed+of+gravity

Anonym poster: beeaf92ca999ea6c26c9b834e4e9bb97

[AnonymBruker]

Nei. http://lmgtfy.com/?q=speed+of+gravity

Anonym poster: beeaf92ca999ea6c26c9b834e4e9bb97

Hvorfor er hastigheten på lyset så nær 300.000km/s? Er det ikke litt muffens at den ikke er et mer tilfeldig tall? Har det noe med hvordan man definerer meteren?

Anonym poster: 0581cd4ac1c9efccd3a57ad4e837a1fd

[Athos]

Nei. http://lmgtfy.com/?q=speed+of+gravity

Anonym poster: beeaf92ca999ea6c26c9b834e4e9bb97

Takk for hjelpen. Det handler altså om en partikkel? Eller er det en bølge?

Og mens vi er i gang, er denne kommunikasjon i slekt med kommunikasjonen mellom et positron og et elektron fra samme pardannelse? Eller vet de ikke om hverandres annihilasjon?

Endret 7. november 2012 av Athos

[Athos]

Hvorfor er hastigheten på lyset så nær 300.000km/s? Er det ikke litt muffens at den ikke er et mer tilfeldig tall? Har det noe med hvordan man definerer meteren?

Anonym poster: 0581cd4ac1c9efccd3a57ad4e837a1fd

Jeg tror det er fordi det er en måling, ikke en beregning. Stemmer ikke det?