Gå til innhold

Hvorfor er det rett og rettferdig at kvinner kan ta abort å slippe unna uønsket barn når menn ikke har denne retten?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Cuntzilla

Hva er en livmorsfeminist?

Livmors-feministen

Du vil at kvinnen skal bli oppvurdert. Du liker alt som er kvinnelig; fødsel, mensen og familie.

Sitat fra testen "Hva slags feminist er du?" (http://sosialisme.no...aslagsfeminist/) hvor det harseleres med arketypene som brukes og misbrukes i nettdebatter. Du burde ta den, den er morsom (intern feminisme-humor da)! Jeg ble klisjé nr 2, Fett-feministen, kjenner meg igjen.. og du vil kjenne igjen KG-mannfolka i type nr 5 ("slett ingen feminist, men veldig opptatt av feminister") som mener feminismens største utfordring er likestilling på sjekkemarkedet :fnise:

Men til saken: En livmorsfeminist hyller typisk kvinnen og hennes fantastiske evne til å føde, amme og ha omsorg for barn og blablabla (med andre ord en gjennomsyret anti-feminst sett fra en Fett-feminists standpunkt). Men selv om vi diskuterer en sak hvor kvinners medfødte egenskap som rugekasse er sentral så har jeg ikke sett en eneste livmorsfeminist her. Så ikke sleng rundt med usaklige beskyldninger Gjest, det får deg til å fremstå som en random skrulling i kommentarfeltet på VG som straks skal hoppe over til en sak om bompenger og bruke begrepene rødgrønn regjering og marxisme i samme setning.

Endret av Cuntzilla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest

En tar ikke med skyggesiden angående smerten og denne passive aggresjonen som man argumenterer for er så naturlig for kvinner ettersom de er såpass skjøre ovenfor denne hormonelle stormen som nærmest ødelegger henne.

Jeg har tenkt på dette med passiv aggressivitet (ta igjen og unngå noe som helst ansvar) og hvorfor det er slik en gjennomgripende "teknikk", hvis du vil, omfavnet av så mange kvinner når man skal håndtere visse problemer. Nå er det umulig å diskutere dette slik en ser denne tråden utfolde seg... hø, hø... alt er et angrep på kvinnen som føler seg såret... hvorfor?

http://www.cgjungpag...id=75&Itemid=40

Det blir rett og slett for vanskelig, kvinner mener de har rett til å være passiv aggressive ettersom det er en del av deres gudsgitte kvinnenatur. http://www.scotsman....r-rage-1-716124

når man prøver å diskutere, trekke opp noen linjer, klargjøre eller gud vet hva så er man en stygg, ekkel mann, logikken er patriakalsk og bør sidestilles når man har smerter som man ikke kan noe for...

...ti-hi, så hvis man går med på all galskapen så er man en tøffel som biter på at man himler med øynene når man akker og oier seg, eller som kvinner sier en venn som de kan betro sine innerste følelser til ettersom man er så forståelsesfull ettersom man slipper å forsvare seg mot kritikken, en skulder man kan gråte på osv.

Det er alltid morsomt i vår kultur å se hvordan kvinner pisker menn med sitt sinne, kaller dem navn og opptre i så “såra og vondbråten” at det gjør vondt, alt dette vises foran ens barn, kollegaer, naboer osv... og mange menn tar imot misbruket, men til hvilken pris?

Har dette sinnet kvinner stadig viser det mannlige kjønn og menn generelt noen effekt på den mannlige psyke og på hvilken måte?

Alfa, bravo, bravo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Altså..

Så ikke sleng rundt med usaklige beskyldninger Gjest, det får deg til å fremstå som en random skrulling i kommentarfeltet på VG som straks skal hoppe over til en sak om bompenger og bruke begrepene rødgrønn regjering og marxisme i samme setning.

Dette er et eksempel på passiv aggresjon... der av QED.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Cuntzilla

Altså..

Dette er et eksempel på passiv aggresjon... der av QED.

Aha, så det er meg det går på her?

Jeg hadde hodet i abort-debatten og skjønte ikke hvordan innlegget ditt var relevant der nemlig. Det var som om du hadde postet i feil tråd.

Men passiv aggressiv?

Slå det opp i et leksikon. Det der var vel mer aktivt aggressivt, hehe

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Ja, ikke sant.. når man regelrett får vondt av andre så er det ikke så greit?

Så da sier mannen: "uff, ja.. sånn er det med damer og ler ettersom han vet at i kveld så går den i eksosen", som igjen gjør at neste morgen så er det noe som får hun til å tilte som igjen må gjøre sexlivet utrolig interessant, men også det blir etterhvert kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke litt trist og vite at for oss menn er virkeligheten slik at kvinner flest synes det hensiktmessig at menn ikke får lov til og delta i spørsmålet om fødsel og abort?

Hva skal vi med følelser vi da?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cuntzilla

Er det ikke litt trist og vite at for oss menn er virkeligheten slik at kvinner flest synes det hensiktmessig at menn ikke får lov til og delta i spørsmålet om fødsel og abort?

Hva skal vi med følelser vi da?

Menn er velkomne til å delta i spørsmålet, og jeg tror at i situasjoner hvor for eksempel et kjærestepar har hatt et uhell så vil de diskutere det sammen og hun vil veie hans mening tungt.

Men når det gjelder hva som er lovfestet så kan det bare ikke være mannen som bestemmer om kvinnen skal bære frem et barn eller abortere det. Såpass skjønner du vel?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Simon

Det er ikke som om det er få kvinner som tar abort:

"Resultata frå studien viser at blant gravide var det kvinner yngre enn 25 år eller eldre enn 45 år som oftast tok abort. Meir enn 70 prosent av kvinnene under 20 år valde å avbryte svangerskapet. I aldersgruppene 20-24 år og 45-49 år tok om lag 50 prosent av kvinnene abort". http://www.fhi.no/ew...:1:5569:2:::0:0

Hva vet vi om ikke barnefedrene har fått et ord med i laget når 70 % av kvinner under 20 år valgte å ta abort? Om vi menn tok ansvar og lovet å ta del i oppdragelse og forsørgelse er jeg sikker på at færre barn ble valgt bort. Tror problemstillinga er omvendt av det trådstarteren antyder - nemlig at kvinner presses til abort i uforholdsmessig stor grad i de yngre aldersgruppen pga drittsekker av noen menn som ikke er mann nok til å bli far før de fyller 40 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest løngndetektor

En mann kan bruke kondom, eller ikke.

En kvinne kan bruke p piller og angrepiller, eller ikke. Hun kan også ta abort, eller ikke.

Kvinnen har altså to muligheter til å angre seg, som mannen ikke har.

En uansvarlig mann som ønsker sex uten kondom og en uansvarlig dame som sier ja takk. Her var begge like uansvarlige.

Hvis en kvinne ønsker å ha sex uten å bruke p pille, samtidelig som mannen sier ja takk. Så var også her begge to like uansvalige.

Det virker sånn på meg at der mannen er uansvarlig, så er kvinnen nøyaktig like uansverlig selv. uansett hvor mye man snur og vender på dette, så er man enten like ansvarlig eller like uansvarlig. Det finnes så klart noen unntak som f.eks at mannen river av kondomet under samleiet, eller at kvinnen sier at hun går på p piller, når sannheten er at hun ikke gjør det o.s.v.

Så fram til graviditet oppstår, så er både menn og kvinner likestilt. Det er først etter dette, det oppstår en kjevhet mellom kjønnene.

Desverre så får jeg en sterk følelse av at denne tråden får det til å virke som om overvekten av ansvare ligger hos menn. Hvis en kvinne bruker p piller så er hun ansvarlig, men ikke mannen. Hvis mannen bruker kondom, så er begge ansvarlig. Hvis kvinnen ikke bruker p pille, så er begge uansvarlig. Hvis mannen ikke bruker kondom, så er det kun mannen som er uansvarlig.

Man kan alldrig tilate å la noen bestemme over andres kropper, men en mann burde kunne slippe forsørgeransvaret, å betale barnebidrag. Da er kvinnen fullstendig klar over at økonomien kan bli vanskelig både får henne og barnet, og hun er også klar over at barnet vil miste en del rettigheter. Hvis kvinnen fremdeles velger å beholde barnet tiltross for denne kunnskapen om at at far alldrig kommer til å være tilstede eller å betale bidrag, så faller problemene som barnet måtte få på hennes skuldre og kun hennes skuldre alene. Dette er tross alt hennes valg, hennes valg, hennes valg, der hun kunne ha valgt anderledels, valgt anderledels, valgt anderledels. Det er disse valgene man tar som avgjør om man er ansvarsfull eller ikke. Mannen tok sitt valg, nå er det kvinnen sin tur. Dette er det nærmeste jeg kan komme til likestilling mellom mann og kvinne. Begge to får en angrerett etter at BEGGE TO var uansvarlige eller at BEGGE TO var ansvarlige. Det hele koker ned til valgfrihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Hvorfor er det rett og rettferdig at kvinner kan ta abort å slippe unna uønsket barn når menn ikke har denne retten?

Kvinner sminker seg og kan dermed si.. sorry, den du så i går ved baren er ikke den jeg er i dag uten sminke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest .-L-.

Jeg ser at det er frustrerende, Jalp. Men jeg ser ikke at det kan bli noen løsning som er rettferdig for alle parter, naturen legger rett og slett ikke opp til det.

Om andre enn kvinnen skal bestemme om hun skal ta abort eller ikke, så blir det feil. Det er og blir hennes kropp det går ut over, så den retten må hun ha.

Etter fødsel så har barnet sine rettigheter. Å fraskrive seg dem går ikke, uten at barnet lider.

For det første, så er mange menn enige i at vi ikke burde ha noe å si når det kommer abort spørsmålet.

De fleste av oss som har engasjert oss i denne debatten, ønsker at menn skal kunne fraskrive seg ansvaret økonomisk dersom han ikke ønsker å bli far. Dette fordi man ikke ønsker å få livet snudd ned på hodet, siden man ikke er klar for å bli far, ikke har økonomi til det og at man ikke har et ønske om å bli far i det hele tatt. At det er gjennomførbart uten at det går sterkt utover levevilkårene del en del mennesker, er derimot urealistisk. Da blir spørsmålet, er det mest riktig at mannen skal lide av å måtte betale barnebidrag? Eller er det mer riktig at kvinnen og barnet lide av å ikke få barnebidrag?

Når det kommer til argumentet som noen andre har kommet med om at menn driter i barnet og kun tenker på seg selv, så blir det veldig dobbeltmoralskt at kvinner plutselig skal ta hensyn til individet og dens rettigheter etter at det har blitt født. Det blir egentlig bare forsterket av at dere kan bestemme om individet skal fødes eller ikke. Jeg stiller spørsmålstegn med hvorfor dere mener at barnet skal ha rettigheter, mens forsteret ikke skal ha?

Noen argumenterer for at menn driter i tredjeparten, men dersom man står for retten til at kvinnen skal kunne ta abort så driter jo dere langt i tredjeparten også ettersom dere har rettigheten til å ta livet av den, men det er vist helt ok, fordi dere skal få bestemme over egen kropp. Dere mener jo tydeligvis også at det ikke eksisterer noe tredjepart, før babyen faktisk er blitt født, jeg synes det er arrogant. At vi skal få lov til å trekke oss unna økonomisk går såpass utover levevilkårene til mor og det nyfødte barnet at det går ikke ann. Jeg blir bra irritert over argumentet at menn setter sin egen interesse over tredjeparten når kvinner helt klart gjør det selv. Dere vil ha rettigheten over deres egen kropp i denne saken som langt overgår tredjepartens rettigheter, mens menn vil ha rettigheten til å bestemme over eget liv, som da ville gått over tredjepartens rettigheter slik som deres. Mannens rettighet ville ha gjort levevilkårene til barnet dårligere i mange tilfeller hvor mor har dårlig økonomi. Dog, jeg vil påstå at den rettigheten er mildere enn det å nekte et individ å leve. Jeg synes det er veldig rart rart at man plutselig skal begynne å bry seg om tredjepartens rettigheter etter at individet har blitt født.

Dog, man kan faktisk ikke ignorere at barnet og kvinnen ofte trenger barnebidraget for å ha gode levevilkår. Derfor, er jeg egentlig enig i at reglene er best slik de er nå, siden de sikrer først og fremst hjelper med å sikre barnet gode levevilkår som er en uskyldig part i det hele, men det er fremdeles blodig urettferdig for menn som ikke har noen rettigheter.

Endret av .-L-.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cuntzilla

En mann kan bruke kondom, eller ikke.

(...) Begge to får en angrerett etter at BEGGE TO var uansvarlige eller at BEGGE TO var ansvarlige. Det hele koker ned til valgfrihet.

Du glemmer en viktig ting: barnet.

Resonnementet om at når kvinnen er informert om at far ikke vil betale så kan hun ta et valg om å føde barnet eller ikke feiler på en rekke punkter, blant annet at fattige får mindre valgfrihet enn velstående og at både antall aborter og antall fedre som vil rømme vil øke kraftig. Så det vil skape flere barn som ikke får se sin far, flere aborter og flere fattige. Jeg trenger vel ikke argumentere for hvorfor dette skaper enda flere samfunnsmessige problemer.

Og det er ikke som du sier noe som hviler på kun hennes skuldre alene. Det går også utover barnet.

Jeg føler urovekkende mange her ikke har fått med seg at barnebidrag er en del av det norske velferdssystemet. Vi her i Norge er opptatt av å pleie samfunnet og utviklingen med gode ordninger for våre borgere som sikrer fremgang og velstand for den enkelte innbygger og for samfunnet som hele. Se på det som en slags skatt for de med barn. Hadde ikke far måttet betalt barnebidrag, så måtte staten betalt mer barnetrygd. Og da hadde det gått av skattepengene til alle dere menn, ikke bare de som glemte dongen i fylla.

Og poenget med denne velferdsordningen er altså å gi alle barn gode kår og muligheter i livet, i den sosialdemokratiske ånd. Det er ikke interessant hvem sin "feil" det var at barnet ble født, akkurat som det ikke er interessant at en skattebetaler aldri bruker sykehuset eller en lisensbetaler aldri ser på NRK. Det er en ordning for å ta vare på barna, vår fremtid. Frivillig barnebidrag er bare noe som praktiseres i u-land, og det er en av grunnene til at de fortsatt er u-land.

Endret av Cuntzilla
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Angående dette med ølbriller og abort...

A narrow (to the point of fetishised), fictional account of desirability and beauty is offered to women which is almost universally unobtainable (and from any sane point of view, actually undesirable). With this toy, women can play endlessly with the edges of the potentially transgressive fantasy of being desirable, and suffer mightily for it in the form of disappointment and sense of inadequacy. As with jouissance, the suffering and the satisfaction are threaded inextricably together. Thus if feminist discourse is to provide alternative notions of subjectivity for girls, it needs to engage with the neurotic illusion of enjoyment, the nature of its forbiddeness, and the transgressive impulses it invokes.

This entwined relationship between desire and suffering is easy to exploit. Unless, that is, one becomes more familiar with the transgressive desires which women usually prefer to let society canalize into shapes which produce sitting ducks as advertising targets. Therein lies a possible response to how we might begin to think about alternative subjectivities for girls.

Feminism has failed to look for an 'unsymbolized signifier that would allow girls access to desire and the symbolic code'

The pursuit of a secret sense of goodness offers endless possibilities for torturing oneself and others, be they with an eating disorder, the self-hating internal critic, or whatever.

The ability to tolerate and respond creatively to one's aggressive impulses is tied to the experience of a sense of agency. If this is accurate, the realm of aggressive fantasy could provide a vehicle for women to develop an increased sense of agency, one of the core interests of the feminist movement.

The problem is that part of the definition of female gender identity hinges on the exclusion of aggression. Indeed the common criticism of feminism is that 'feminists are too butch, too aggressive'. Perhaps, however, these comments (although undoubtedly based on the insecurities of those threatened by women no longer being submissive and docile) have a story to tell. Maybe the problem is not that 'feminism makes women aggressive', but that it has yet to develop mature models of aggression which serve women and help them to develop a sense of agency.

To move beyond this is to step into (or, more likely, fling or hurl oneself onto) something which cannot be expressed within the performance of 'feminine' womanhood. It certainly lies beyond the socially circulated phallic fantasy of female identity and where it fits into the 'natural' order of things.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du glemmer en viktig ting: barnet.

Resonnementet om at når kvinnen er informert om at far ikke vil betale så kan hun ta et valg om å føde barnet eller ikke feiler på en rekke punkter, blant annet at fattige får mindre valgfrihet enn velstående og at både antall aborter og antall fedre som vil rømme vil øke kraftig. Så det vil skape flere barn som ikke får se sin far, flere aborter og flere fattige. Jeg trenger vel ikke argumentere for hvorfor dette skaper enda flere samfunnsmessige problemer.

Og det er ikke som du sier noe som hviler på kun hennes skuldre alene. Det går også utover barnet.

Jeg føler urovekkende mange her ikke har fått med seg at barnebidrag er en del av det norske velferdssystemet. Vi i Norge er opptatt av å pleie samfunnet og utviklingen med gode ordninger for våre borgere som sikrer fremgang og velstand for den enkelte innbygger og for samfunnet som hele. Se på det som en slags skatt for de med barn. Hadde ikke far måttet betalt barnebidrag, så måtte staten betalt mer barnetrygd. Og da hadde det gått av skattepengene til alle dere menn, ikke bare de som glemte dongen i fylla.

Og poenget med denne velferdsordningen er altså å gi alle barn gode kår og muligheter i livet, i den sosialdemokratiske ånd. Det er ikke interessant hvem sin "feil" det var at barnet ble født, akkurat som det ikke er interessant at en skattebetaler aldri bruker sykehuset eller en lisensbetaler aldri ser på NRK. Det er en ordning for å ta vare på barna, vår fremtid. Frivillig barnetrygd er bare noe som praktiseres i u-land, og det er en av grunnene til at de fortsatt er u-land.

Det er så dårlig argument dette med barnet. tenk deg om du møter en nybakt mor en gang som krever med retten på sin side at du må hjelpe henne økonomisk med barnet hennes. "Du må ikke glemme barnet, det er viktigst" selv om du har null tilknytning til the what so ever. Det er nemlig sånn det føles for menn som ikke vil ha barnet. De føler ingen tilknytning eller kjærlighet for det og føler ikke at det er deres. Da vet du hvorfor menn som ikke vil ha barn ikke tenker på barnet her, nettopp fordi so i eksempelet over blir det prakket på dem uten at de føler tilknytning til det.

Anonym poster: 9513527bd1acc33c80c9ac74bf7c0419

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn er velkomne til å delta i spørsmålet, og jeg tror at i situasjoner hvor for eksempel et kjærestepar har hatt et uhell så vil de diskutere det sammen og hun vil veie hans mening tungt.

Men når det gjelder hva som er lovfestet så kan det bare ikke være mannen som bestemmer om kvinnen skal bære frem et barn eller abortere det. Såpass skjønner du vel?

Han kunne vel få bestemme om barnet skal adopteres bort eller fraskrive seg farsansvar slik mødre kan vel?

Har kvinner aldri noen som helst ansvar eller konsekvenstenkning for de handlinger de gjør?

Hvorfor er dere kvinner så veldig opptatte av at kvinner skal ha rett til aborter uten at fedre skal kunne ha rett til og fraskrive seg ansvar?

Hvorfor skal menn ha alle mulige plikter og ansvar og kvinner aldri noen? Se gjest williams sitt innlegg, der han skjematisk greier ut hva som er rettferdige plikter og ansvar for begge parter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cuntzilla

Det er så dårlig argument dette med barnet. tenk deg om du møter en nybakt mor en gang som krever med retten på sin side at du må hjelpe henne økonomisk med barnet hennes. "Du må ikke glemme barnet, det er viktigst" selv om du har null tilknytning til the what so ever. Det er nemlig sånn det føles for menn som ikke vil ha barnet. De føler ingen tilknytning eller kjærlighet for det og føler ikke at det er deres. Da vet du hvorfor menn som ikke vil ha barn ikke tenker på barnet her, nettopp fordi so i eksempelet over blir det prakket på dem uten at de føler tilknytning til det.

Anonym poster: 9513527bd1acc33c80c9ac74bf7c0419

Jeg skjønner godt at de ikke føler tilknytning eller kjærlighet til det, men nå har jo ikke det noe med den argumentasjonen du siterte å gjøre?

Det er vel bare et enda bedre argument for det, da det er en god grunn til at frivillig barnebidrag hadde vært like smart som frivillig NRK-lisens, skatt og moms.

Man kan vel kanskje i det minste føle en viss tilknytning til velferdssamfunnet og sosialdemokratiet.. ;)

Det er litt morsomt at alle nordmenn er glade og stolte over at vi bor i verdens beste land å leve i, men så er det en ganske stor gruppe som ikke klarer å begripe at mange av ordningene de misliker og er imot er grunnen til at vi har det ufattelig godt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cuntzilla

Han kunne vel få bestemme om barnet skal adopteres bort eller fraskrive seg farsansvar slik mødre kan vel?

Har kvinner aldri noen som helst ansvar eller konsekvenstenkning for de handlinger de gjør?

Hvorfor er dere kvinner så veldig opptatte av at kvinner skal ha rett til aborter uten at fedre skal kunne ha rett til og fraskrive seg ansvar?

Hvorfor skal menn ha alle mulige plikter og ansvar og kvinner aldri noen? Se gjest williams sitt innlegg, der han skjematisk greier ut hva som er rettferdige plikter og ansvar for begge parter.

Nå er du useriøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...