Rumle Skrevet 20. juni 2012 #41 Skrevet 20. juni 2012 Dere er så snille som vil hjelpe et helt fremmed menneske som sitter hjemme og syter om sine plager. Alle dere som skriver til meg. Tusen takk. Virkelig jeg mener det. Men jeg ser ikke noe håp uansett om jeg prater med en psykolog, lege eller mannen min. De kan ikke fjerne smertene jeg har hver dag. De kan bare prøve og muntre meg opp, noe jeg ikke tror går lengre. Jeg sitter i skrivende stund på badet og gråter, har kastet i meg noe over dagens dose med tablettene mine og det er så vondt i kroppen min. Veien er kort til skuffen med resterende piller. Mye kortere enn tur til legen, psykolog og flere mnd med streving for og komme seg opp for så og falle ned igjen. Jeg er en stor Failure Siden denne tråden sikkert blir stengt når som helst og vi kanskje ikke snakkes igjen, Tusen takk alle dere fantastiske fine mennesker hør på kg. Anonym poster: fcfdbbe58c4f0fc78841690397a3b8f5 Du må snakke med noen nå!!! Gå ut av badet og snakk med mannen din, ring en venn eller ring hjelpetelefonen! Gjør hva som helst for å bryte situasjonen du står i nå og ta et skritt tilbake så du får litt mer oversikt! Det er IKKE sant at det ikke er hjelp å få! Selv de aller mørkeste avgrunner kan man komme opp av, og man kan absolutt finne meningen med livet igjen! Du kan bare ikke se det nå. Nettopp derfor er det så utrolig viktig at du ikke tar en slik avgjørelse nå!
rosa_smurf Skrevet 20. juni 2012 #42 Skrevet 20. juni 2012 Vil gi deg en god klem jeg Og så vil jeg absolutt anbefale deg å fortelle det til en du stoler 100% på. Jeg har selv vært der du er nå, og jeg ville heller ikke fortelle det til mine nærmeste. Men heldigvis hadde jeg en psykolog som pushet meg litt og samtidig la tilrette for at jeg fikk fortalt det under trygge omstendigheter. jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg klarte det. men etter det var gjort følte jeg meg så lettet. rett og slett fordi jeg ikke var aleine med tankene. jeg hadde en som jeg ikke måtte holde inne alt for. det var gull verdt i en forferdelig tid. håper du klarer å kjempe deg gjennom det, du har mange som elsker deg og som har et ønske om å støtte deg uansett hva det måtte være. Men du rett og slett gi de muligheten til å være der for deg. Send meg gjerne en PM hvis du vil.
Gjest faith Skrevet 20. juni 2012 #43 Skrevet 20. juni 2012 Prøv å snakk med de likevel. Du vet ikke om det fører frem før du har prøvd. Alle som har vært på randen til å gjøre ende på alt ser bare mørke og ingen vei ut. Likevel har flere funnet veien ved å søke hjelp i tide.
Tibbie Skrevet 20. juni 2012 #44 Skrevet 20. juni 2012 Uff, for en kjip situasjon du er i! Er vanskelig for oss å komme med råd, spesielt siden vi ikke kjenner så godt til detaljene. Går du på medisiner for metal eller fysisk helse? Om det er mental, kan det fikses med filosofi og kanskje litt religion? Mental helse er svært inviklet, og løsningene er så forskjellige fra person til person. Fysisk helse er noe annet. Om det er det du tar medisiner for, er det for noe som er permanent, eller noe som kan bli bedre/er midlertidig? Dersom det er det sistenevnte, har du jo mye håp om ett bedre liv. Livet er som ett spill. Det er om å leve så lenge som mulig, så derfor bør du finne livsgnisten igjen. Hva om du tenker over hva som ville gjort livet ditt bedre akkurat nå, og deretter finner ut hva som må til for at det skal skje Vurder ALT, før du vurderer døden. Mest for din mann, og resten av familien. Du bryr deg tydligvis om dem Lykke til! Jeg håper du klarer det
Gjest faith Skrevet 20. juni 2012 #46 Skrevet 20. juni 2012 Ja det lurer jeg også veldig på. Håper så inderlig at det går litt bedre.
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2012 #47 Skrevet 20. juni 2012 Det jeg ble irritert over her, er at du nevner ; "vi snakkes kanskje ikke igjen, dette blir kanskje mitt siste tafatte ord "osv. Du skryter over hvor fantastiske vi på KG er. Men du gir FAEN i hva vi sier ! Hvor gammel er du?! Ja du sliter, du har det forferdelig. Jeg har slitt med ekstrem angst, og deperesjon i 10 år. Jeg har vært så nede at jeg og vurderte selvmord. Men jeg går ikke til folk og syter over at det er siste gangen vi snakkes osv. Det er BARNSLIG! Du gidder ikke ta imot hjelp. Hvorfor skriver du her da? Voks opp og tenk på alle rundt deg !!! Du KOMMER TIL Å FÅ DET BEDRE!!!! DET TAR LANG TID, men bare vent!!! Du GJØR EN STOR feil om du tar selvmord. Tenk på mannen din, familien din.
Gjest Nachos Skrevet 20. juni 2012 #48 Skrevet 20. juni 2012 Det jeg ble irritert over her, er at du nevner ; "vi snakkes kanskje ikke igjen, dette blir kanskje mitt siste tafatte ord "osv. Du skryter over hvor fantastiske vi på KG er. Men du gir FAEN i hva vi sier ! Hvor gammel er du?! Ja du sliter, du har det forferdelig. Jeg har slitt med ekstrem angst, og deperesjon i 10 år. Jeg har vært så nede at jeg og vurderte selvmord. Men jeg går ikke til folk og syter over at det er siste gangen vi snakkes osv. Det er BARNSLIG! Du gidder ikke ta imot hjelp. Hvorfor skriver du her da? Voks opp og tenk på alle rundt deg !!! Du KOMMER TIL Å FÅ DET BEDRE!!!! DET TAR LANG TID, men bare vent!!! Du GJØR EN STOR feil om du tar selvmord. Tenk på mannen din, familien din. Sånne folk som deg burde ikke få svare på sånne poster. Hvis du hadde tatt deg tid til og lese hva ts skriver istede for og bry deg om dine egne problemer for en gangs skyld, så hadde du sett at hun skriver at hun er 27 år. Det at hun skriver at kanskje vi ikke snakkes igjen er for at hun tror tråden blir stengt. Selv om du har angst og kom deg ut av det og ut av tanken på selvmord, trenger det ikke være like enkelt for andre. Det er stor forskjell på hvordan folk takler problemer og det og kalle noen barnslig fordi de roper ut om hjelp er bare sykt. Dette er tydelig en jente som er veldig langt nede og vurderer og ende livet sitt, hva er galt med at hun ønsker og takke folk som er der for og hjelpe? Hvis du har vært så langt nede selv som du påpeker, så vet du veldig godt at det er utrolig vanskelig og ta til seg det andre sier, hun gir ikke faen i det vi sier. Hun klarer ikke se noen annen utvei. Fy skam deg gjest. nå har ikke Ts svart på flere timer og jeg er bekymret. Er du der ts?
Gjest faith Skrevet 20. juni 2012 #49 Skrevet 20. juni 2012 "Et spark bak" kan for noen hjelpe, men skummelt når man ikke kjenner personen. Dumt hvis sånt gjør det værre. men jeg også håper at ts skal gi mere lyd fra seg. Følger med her og håper veldig at det skal gå bedre. Og håper også at tråden skal få stå....
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2012 #50 Skrevet 20. juni 2012 Jeg er enda hær. Jeg er i kamp med meg selv, har grått og grått i flere timer nå. Føler meg svak, patetisk og ynkelig. Er enig med deg gjest over hær, jeg er barnslig og idiotisk og svak. Derfor jeg ikke tør si noe til noen de tenker sikkert det samme som deg da. Jeg har tatt for mye medisin i dag og kjenner meg ør i hodet, nesten litt full. Anonym poster: fcfdbbe58c4f0fc78841690397a3b8f5
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2012 #52 Skrevet 20. juni 2012 Jeg er enda hær. Jeg er i kamp med meg selv, har grått og grått i flere timer nå. Føler meg svak, patetisk og ynkelig. Er enig med deg gjest over hær, jeg er barnslig og idiotisk og svak. Derfor jeg ikke tør si noe til noen de tenker sikkert det samme som deg da. Jeg har tatt for mye medisin i dag og kjenner meg ør i hodet, nesten litt full. Anonym poster: fcfdbbe58c4f0fc78841690397a3b8f5 Jeg sa ALDRI at du var svak. For det er du IKKE !! Du SKAL greie dette!! Jeg mente ikke å være frekk, men ja, du må nesten høre sannheten. DU MÅÅÅ snakke med noen om det!!! Det er kun det jeg vil du skal. Ikke sitte på KG. Snakk med mannen din, be han hjelpe deg. For det tror jeg han vil! Ikke ta mer medisin. Vær så snill. Prøv å tenk positivt. Du SKAL komme deg gjennom det. Lover!
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2012 #53 Skrevet 20. juni 2012 Sånne folk som deg burde ikke få svare på sånne poster. Hvis du hadde tatt deg tid til og lese hva ts skriver istede for og bry deg om dine egne problemer for en gangs skyld, så hadde du sett at hun skriver at hun er 27 år. Det at hun skriver at kanskje vi ikke snakkes igjen er for at hun tror tråden blir stengt. Selv om du har angst og kom deg ut av det og ut av tanken på selvmord, trenger det ikke være like enkelt for andre. Det er stor forskjell på hvordan folk takler problemer og det og kalle noen barnslig fordi de roper ut om hjelp er bare sykt. Dette er tydelig en jente som er veldig langt nede og vurderer og ende livet sitt, hva er galt med at hun ønsker og takke folk som er der for og hjelpe? Hvis du har vært så langt nede selv som du påpeker, så vet du veldig godt at det er utrolig vanskelig og ta til seg det andre sier, hun gir ikke faen i det vi sier. Hun klarer ikke se noen annen utvei. Fy skam deg gjest. nå har ikke Ts svart på flere timer og jeg er bekymret. Er du der ts? Selvfølgelig er det ikkke like enkelt for andre. Jeg hadde detg ikke enkelt i det hele tatt. MEN jeg greide det til slutt. Av og til så hjelper det ikke bare å si " uff dåå, nei du må ikke gjør det, uff da, blablabla" . Foreldrene mine sa at NÅ må jeg seriøst ta å skjerpe meg og gjør noe med meg selv, så jeg ikke har det så jævlig. Jeg sliter enda, men ikke så mye som da. Jeg mente ingenting frekt, men det hjelper ikke kun å si ; ikke gjør noe, nei uff, å vær så snill, uff uff. osv:p
Gjest faith Skrevet 20. juni 2012 #54 Skrevet 20. juni 2012 Nei du må ikke tenke sånn. De aller fleste vil forstå og ikke fordømme. Og det er ikke patetisk å være på bunn. Jeg har vært der selv, jeg så ingen utvei og ingen forsto meg. Ingen hjalp eller trøstet. Hadde ingen nære venner og trodde hele verden tråkket på meg. Jeg har alltid stått alene. Så etter to forsøk på å gjøre ende på alt, etter år med selv pining valgte jeg å si høyt det som plaget meg. Hvordan jeg hadde det og hva jeg følte. Ved å se forståelse i ett par øyne så lettet det en tung stein. Jeg så meg selv helt uten fremtid og veien tilbake var lang. MEN.... I dag er det siste jeg vil å dø. Jeg vil ha med meg alt livet kan gi meg. Kjøpe en is når sola skinner, kjenne gress under føttene og se snøen falle for første gang om vinteren. Og selv i dag er jeg utstøtt av mange jeg trodde var venner og har kun en skikkelig venn fordi jeg kan være litt lukket. Men så hadde jeg det fint med de som har berørt meg så lenge det varte. Poenget er at selv om livet ikke alltid blir som vi tror er så mye fint som er verdt strevet. Selv om ikke alt varer så kommer det nye ting som kan gjøre en liten stund helt fantastisk. Jeg vet du ikke ser det nå ts, men jeg har vært der og det finnes en vei ut. Kanskje er det tøft og vi tror ikke at vi kan klare det, men selv om vi tror at ikke går så kan du klare mer enn du noen gang trodde. Alt du må gjøre er å bestemme deg og ta fatt på veien. Kanskje det blir ett par bomturer men da må man bare prøve en ny vei. Jeg var bare ensom og missforstått. I forhold til deg var jeg i så fall veldig patetisk. Du sliter med andre ting. Men for meg var det mer enn jeg tålte da. Og kan jeg bli forstått, så kan du!!! 1
Sugerøret Skrevet 20. juni 2012 #55 Skrevet 20. juni 2012 (endret) Jeg har ikke ork til å lese hele tråden,det er pga min hukommelse og leseegenskaper. Kjenner meg godt igjen i det du skriver.Har levd og lever med kraftige smerter hver dag.Nakke og rygg samt flere ting.Hver eneste dag fylt med smerte og det evige maset i hodet at en er en byrde. Ser du skriver om smerteklinikk.Har du gått der lenge? Det finnes flere steder en kan få hjelp.Vil nevne kronisk smerteforum samt disse hjelpetelefonene som har blitt postet her. Det er faktisk normalt å blir helt kjørt og føle seg i bunn,når kroppen er utslitt av kampen mot smerter.Smerter stjeler enormt med energi! Orker ikke skrive mer,men vit at du ikke er alene.OG ta gjerne kontakt på PM om du vil. Endret 20. juni 2012 av Kårky 1
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2012 #56 Skrevet 20. juni 2012 Jeg sa ALDRI at du var svak. For det er du IKKE !! Du SKAL greie dette!! Jeg mente ikke å være frekk, men ja, du må nesten høre sannheten. DU MÅÅÅ snakke med noen om det!!! Det er kun det jeg vil du skal. Ikke sitte på KG. Snakk med mannen din, be han hjelpe deg. For det tror jeg han vil! Ikke ta mer medisin. Vær så snill. Prøv å tenk positivt. Du SKAL komme deg gjennom det. Lover! Mannen min er ikke hjemme på noen dager så vil iallefall ikke ringe han og snakke om dette, tror ikke han kommer til og forstå så mye mellom hulkingen min. Jeg prøver virkelig og tenke positivt, har alltid tenkt at i morgen får jeg en bedre dag. I morgen har jeg ikke like mye smerter. Såvåkner jegneste dag om er like dårlig som dagen før om ikke værre. Tanken om at jeg skal ha denne lidelsen resten av livet, disse smerten,. Ikke ha en jobb er grusom og uutholdelig. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ingen venner og min familie er ikke sånne som prater om følelser. Min mor sliter mye med psyken og ville ikke taklet dette så jeg kan ikke prate med henne. Er også som sagt så redd de tar fra meg medisinene mine om jeg forteller legen min om dette da jeg som sagt har prøvd før, men ble reddet av en venn som startet hjertet mitt igjen. Jeg har ikke ork til å lese hele tråden,det er pga min hukommelse og leseegenskaper. Kjenner meg godt igjen i det du skriver.Har levd og lever med kraftige smerter hver dag.Nakke og rygg samt flere ting.Hver eneste dag fylt med smerte og det evige maset i hodet at en er en byrde. Ser du skriver om smerteklinikk.Har du gått der lenge? Det finnes flere steder en kan få hjelp.Vil nevne kronisk smerteforum samt disse hjelpetelefonene som har blitt postet her. Det er faktisk normalt å blir helt kjørt og føle seg i bunn,når kroppen er utslitt av kampen mot smerter.Smerter stjeler enormt med energi! Orker ikke skrive mer,men vit at du ikke er alene.OG ta gjerne kontakt på PM om du vil. Har ikke gått så lenge på smerteklinikken, snakker med psykolog og får fysioterapi, føler ikke noen av delene hjelper og er egentlig bare bortkastet penger jeg ikke har. Anonym poster: fcfdbbe58c4f0fc78841690397a3b8f5
Gjest faith Skrevet 20. juni 2012 #57 Skrevet 20. juni 2012 Da synes jeg du skal bestemme deg for at du prater med mannen din når han kommer hjem. Da har du litt tid på å bestemme hvordan du skal gå frem, snakke skrive brev, vise denne tråden eller hva som helst som kan gjøre det så enkelt som mulig for deg selv om det er tøft. Du klarer det! 1
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2012 #59 Skrevet 20. juni 2012 Da synes jeg du skal bestemme deg for at du prater med mannen din når han kommer hjem. Da har du litt tid på å bestemme hvordan du skal gå frem, snakke skrive brev, vise denne tråden eller hva som helst som kan gjøre det så enkelt som mulig for deg selv om det er tøft. Du klarer det! Hei igjen Sender deg en klem jeg Takk Anonym poster: fcfdbbe58c4f0fc78841690397a3b8f5
Fremhevede innlegg