Pasjonsblomstens drivhus

[ara]

Gir deg en stooor trøsteklem!!

Høres så trist ut det med bursdagen og sånn.

Håper det snart går seg til. Støtter de andres forslag om å være litt mer sosial og kanskje freshe deg opp litt med hjelp av en frisørtime eller fotpleie eller hva som helst!

[Pasjonsblomst]

Du skal få en stor klem i fra meg!

Frisørtime og gode venner er jo en god start? Det er den enden jeg begynner med. Og blir det ikke bedre så er det vel greit å ta det opp med helsestasjon, i tilfelle det er noe mer alvorlig

tusen takk! venneting på gang, og kanskje treffe kolleager Håper det! Skal få bestilt frisørtime også, full pakke. DET gleder jeg meg til (og gruer meg litt, skummelt å klippe hår)

For det første så tror jeg det er helt normalt å være litt i ubalanse i denne ny situasjonen, med lite/oppstykket søvn, lite tid til seg selv (sosialt, hobby, trening, frisør o.l.) og selvsagt amming og hormoner. Så jeg ville nok også tatt tak i dette med søvn og egentid/sosialisering først, men vært obs på om det gikk seg til innen rimelig tid. Om det ikke bedret seg ville jeg tatt en prat på helsestasjonen og kanskje en tur til fastlegen for å sjekke status der.

Er ikke noe godt å ha det sånn, og jeg merker det godt i forbindelse med netter med lite/dårlig søvn, og når jeg ikke er flink til å spise jevnlig og drikke bra.

Og det er lov til å si til sin kjære at man vil de skal komme/være hjemme og avlaste fordi man er trøtt og sliten og har behov for litt hvile. De tenker nok ikke alltid på det, for de vet tross alt ikke hvordan det er å være mamma 24/7.

En stor til deg!

Ja, ikke rart man blir sliten, for man er virkelig på jobb 24/7... føler igrunn at selv når jeg IKKE er der så har jeg jo ansvaret for hennes velvære. (selv om jeg igrunn slapper godt av de gangene jeg er ute på egenhånd). Humøret går jo opp og ned, heldigvis fort opp igjen. Skulle bare ønske det var mer stabilt. Søvn og venner virker kanskje stabiliserende.

Stoooor

Jeg støtter tipsene du har fått over her, og håper det bedrer seg snart

Klart det gjør det! Går opp og ned.. oppover er jo greit nok det

Gir deg en stooor trøsteklem!!

Høres så trist ut det med bursdagen og sånn.

Håper det snart går seg til. Støtter de andres forslag om å være litt mer sosial og kanskje freshe deg opp litt med hjelp av en frisørtime eller fotpleie eller hva som helst!

Uff ja, bursdagen min var stusselige greier... skjønner nesten ikke hvordan jeg kunne la det bli sånn.

Får bare legge hele greia bak meg, og være glad det er et helt år til neste gang. Det er uansett ikke foreldrenes bursdag som er det viktigste lengre, men en liten pusefrøkens.. Sånt er det og bli voksen!

'''''''''''''''''''''''

Vært ute på 1,5 trilletur i regnet allerede... Mistet et vottepar i går, og gikk samme ruta mens jeg lette etter vottene. Intet resultat. Jaja...

Nå tror jeg skal ha litt bursdagskakerester....

[*Joyce*]

Så kjipt med vottene!

Håper du får en fin dag, søte du.

[Pasjonsblomst]

Grei dag enn så lenge iallfall

Glemte jo å si det, men Fløtepusen var 1/2 år i går!!

Deeeeeiliga jenta... (som våknet 7!! ganger i natt)

[ara]

Gratulerer med 6 mnd til Fløtepusen din!!

[Haley]

Gratulerer med 6 mnd gammel frøken! Tenk så fort tiden går! Synes ikke det er lenge siden vi ventet på termindatoen som stadig nærmet seg

[Pasjonsblomst]

Oppdatering fra sofakroken: jeg er nymassert, nydusjet og nypult - og føler meg som et nytt menneske. Gud så deilig å komme utav zoombietilstanden jeg var i. Kombinerte liksågreit sex og hår/ ansiktsmaske. ( ikke planlagt) Multitasking!! Hihihi.....

Pusen sover..... Herlig med litt pause nå!!

[Gjest Unknown]

Så herlig

[Haley]

Det var dagens! Herlig og velfortjent

[ara]

[Miss I.W.]

Oppdatering fra sofakroken: jeg er nymassert, nydusjet og nypult - og føler meg som et nytt menneske. Gud så deilig å komme utav zoombietilstanden jeg var i. Kombinerte liksågreit sex og hår/ ansiktsmaske. ( ikke planlagt) Multitasking!! Hihihi.....

Pusen sover..... Herlig med litt pause nå!!

Dèt var en god start!

Synes du har ei fin liste. Er ikke halve løsningen på problemet å være klar over det? Jeg har sagt det før og sier det igjen; kanskje det ikke er så dumt med profesjonell hjelp? En god start må vel å få en time til fastlegen, sånn at h*n kan vurdere spiralen, ta blodprøver og en kanskje en henvisning til psykolog/sosionom. Det er ikke så skremmende som det høres ut! Jeg har gått til samtaler i en periode hvor jeg følte meg "verdiløs", og det har lært meg gode teknikker å bruke når humøret og selvfølelsen synker. Og det gjør vel den i større eller mindre grad til alle en gang i blandt.

Har du forresten sett etter om "nedturene" kommer til faste tider i måneden?

[honning]

Det var dagens ja Og velfortjent!

[Pasjonsblomst]

Dèt var en god start!

Synes du har ei fin liste. Er ikke halve løsningen på problemet å være klar over det? Jeg har sagt det før og sier det igjen; kanskje det ikke er så dumt med profesjonell hjelp? En god start må vel å få en time til fastlegen, sånn at h*n kan vurdere spiralen, ta blodprøver og en kanskje en henvisning til psykolog/sosionom. Det er ikke så skremmende som det høres ut! Jeg har gått til samtaler i en periode hvor jeg følte meg "verdiløs", og det har lært meg gode teknikker å bruke når humøret og selvfølelsen synker. Og det gjør vel den i større eller mindre grad til alle en gang i blandt.

Har du forresten sett etter om "nedturene" kommer til faste tider i måneden?

Hmm du sier noe der... kanskje jeg har "mensen" uten blødninger nå... eller bare at hormonene surrer litt fast..

Hmm synes igrunn det er skremmende å gå til fastlegen, jeg... ikke akkurat for å ta blodprøve, men for å føle meg som et slags "problem".. vil jo ikke være til bry for noen, skal vite.

***************************

Nå må jeg bare lette hjertet litt for tanker rundt svigermor:

Jeg begynner å føle meg litt paranoid/deprimert bare jeg tenker på henne, og det gjør jeg gjerne litt hver dag, hver trilletur osv. Grubler og depper og tenker og er frustrert...

Hun blander seg for mye. Dvs hun spør mange spørsmål, a-la hvilken grøt gir du, hvor ofte gir du osv osv? Føler jeg skal opp til eksamen av og til, og må forsvare handlingene mine. Skulle ønskene rådene kom dersom jeg f.eks spurte om råd i en gitt situasjon, eller lignende. det virker som hun trenger å ha litt kontroll.

Føler også at hun nesten leter etter noen punkt hun kan "ta" meg på, og fortelle meg hvordan jeg kan gjøre ting bedre. selvsagt slik HUN gjorde det med sine barn.. Jeg føler meg langt ifra god NOK for henne og hennes barnebarn, slik hun oppfører seg. Jeg har jo høye krav til meg selv, men hun gjør det ikke lettere. Prøver allikevel være avslappet, og realistisk over at jeg prøver og feiler og går veien det er å være mamma for første gang. Mens hun kanskje tenker.... hvorfor gidde å gjøre feil når jeg bare kan fortelle hvordan du gjør det? Føler hun har glemt ut hvordan det var selv.

For all del godt med råd og bistand, men nå tør jeg jo ikke si et kvekk til henne av redsel for hva hun hakker på og råder meg til.... jeg føler meg kuet og svak og lei meg....

og jeg tør ikke si noe tilbake... jeg bare forsvarer meg. Men jeg har ingen grunn til å forsvare meg, jeg vil ikke mer. Så nå skygger jeg banen... ingen besøk der mer, har ikke lyst å invitere dem hit osv osv.

Traff på svigers idag tidlig da, tilfeldig. Jeg fortalte glad at jeg hadde vært ute for første gang i går kveld (var ute og spiste med jobben, sååå herlig og komme seg ut, og det gikk kjempebra med forloveden og legging og fløtepusen)................. da svarer hun bare at "Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke har kommet deg ut før, du benytter ikke anledningene". Jeg svarer at nå har jeg iallfall gjort det engang, så nå skal det bli lettere neste gang. Hvorpå hun svarer: "Det samme sa du med trening, men se hvordan det gikk der. Du trente bare 2 ganger, også var det slutt...." Gggggggggggggggggggggggggggggggrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr

-For det første ANTOK hun at jeg ikke har vært og trent etter dette (antok det verste altså, er jeg virkelig så ille???) (altså jeg har ikke vært og trent siden, men det kunne hun ikke vite)

-for det andre, hvorfor ikke glede seg over de små gledene jeg opplever, istendenfor med å komme med, JEG SA JO du burde gå ut og finne på noe... litt sånn fy fy så slem du er som ikke alltid hører på meg og gjør akkurat som jeg sier til enhver tid"

Damned........ vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg ut av dette jeg, føler meg litt kuet og svak som sagt, og sint etterhvert... hun aner vel heller lite om hvor såret og deppa jeg blir av henne.. ender vel med at jeg bryter ut i full munnhoggeri en dag jeg ikke takler mer.

(alt dette er litt på "jeg FØLER" stadiget... og sikkert overdrevent grunnet hormoner osv... men det føles veldig virkelig og vanskelig for meg...)

Så det så!!! Ellers har jeg det bra Hatt en super dag i går og en goood natt i natt. Og nå er det helg!

[Gjest Unknown]

Uff. Jeg har ikke så mange råd å komme med jeg. Svigermor kan også være intens, men ikke så ille! Er det mulig å sette seg ned å ta en prat med de? Eller få mannen til å gjøre det? Ellers er det vel bare å ignorere så godt det lar seg gjøre. Har de flere barnebarn, eller er deres barn det første?

[Pasjonsblomst]

Uff. Jeg har ikke så mange råd å komme med jeg. Svigermor kan også være intens, men ikke så ille! Er det mulig å sette seg ned å ta en prat med de? Eller få mannen til å gjøre det? Ellers er det vel bare å ignorere så godt det lar seg gjøre. Har de flere barnebarn, eller er deres barn det første?

Det er deres første barnebarn, så er nok noe i det! Og hun har utdanning innenfor barn og mye kompetanse, klart hun føler for å "dele" med meg. (og jeg føler meg nesten "mobbet" sånn at jeg skal gjøre ting på hennes måte"...)

Diskuterte med mannen nå, og vi er "enige" om at hun mener det godt, og bare ER sånt, og ikke vil forandre seg. Klart hun mener at hun vet best osv.. Mannen mener jeg bare bør ignorere det hun sier, men det jo IKKE lett. Har litt å jobbe med... auuu får vondt i skuldrene av å tenke på dette her jeg.

Men det går seg nok til skal man se....

Mantra til seg selv: Stol på egne valg og vær stolt av det du gjør! Det er vi som bestemmer og ikke svigermor!!!"

[Miss I.W.]

Dèt var da svært til innblanding og kritikk. Skjønner godt du reagerer! En ting er jo at hun tror hun vet mere om barn enn du, hun har jo erfaring/kompetanse, men snakk om å være negativ da! DU er mammaen til fløtepusen og uten deg hadde hun kanskje ikke hatt noe barnebarn!

De fleste svigermødre er jo litt vanskelige, men din synes jeg høres ut som i meste laget. Og det er ikke rart det setter seg i kroppen din. Spesielt når du ikke har det noe særlig med deg selv akkurat nå. Kanskje dere skulle ha satt henne på plass likevell? Hun vet sikkert ikke at hun tråkker laaangt over streken.

Har forresten lurt på hvorfor folk skal legge seg oppi mat, amming, legging, påkledning, osv. De aller fleste foreldre gjør det beste de kan og de aller fleste babyer vokser opp til å bli vanlige barn og normale voksne! Uavhengig om de fikk grøt fra 4 eller 6 mnd, om de sov dupp ute eller om de badet hver kveld. DU er den beste mammaen fløtepusen kan få, og det må du stole på! (Og mye har sikkert skjedd siden svigermor utdannet seg, så det er ikke sikkert hun har så rett som hun tror!) Mamma mener at vi er bedre foreldre enn hennes foreldre i allefall (seg selv vil hun ikke sammenlikne, og det er ok ), og jeg tror det er noe i det. Vi er mere tilstede, bl.a. Noen mere enn andre og får bortskjemte, ufordagelige barn, men det er en helt annen diskusjon!

Av erfaring så er det kanskje ikke så bra å være så mye alene. Alene med de tunge tankene. Kom deg ut på trening igjen (bevis at svigermor tar feil!) og ut på cafe og andre sosiale sammenkomster! Og du er ikke et problem til legen din. De tenker nok mindre på oss enn vi tror. Kanskje du synes det er lettere å snakke med helsesøster? Min lege er fantastisk, men HS irriterer meg grenseløst og minner mer om en svigermor, men det kan være anderledes til deg.

Ha ei super helg med den lille familien din! Tenk så lenge du drømte om dette?! Nyt det!

[honning]

Du har all grunn til å reagere på svigermora di, det var da ikke måte på innblanding! Jeg skjønner godt at det ikke er enkelt å si fra til henne, men mannen din burde si fra på de verste innblandingene hvertfall. Ellers støtter jeg Miss I.W. sine gode råd

Ha en fin fredagskveld og super helg

[Pasjonsblomst]

Dèt var da svært til innblanding og kritikk. Skjønner godt du reagerer! En ting er jo at hun tror hun vet mere om barn enn du, hun har jo erfaring/kompetanse, men snakk om å være negativ da! DU er mammaen til fløtepusen og uten deg hadde hun kanskje ikke hatt noe barnebarn!

De fleste svigermødre er jo litt vanskelige, men din synes jeg høres ut som i meste laget. Og det er ikke rart det setter seg i kroppen din. Spesielt når du ikke har det noe særlig med deg selv akkurat nå. Kanskje dere skulle ha satt henne på plass likevell? Hun vet sikkert ikke at hun tråkker laaangt over streken.

Har forresten lurt på hvorfor folk skal legge seg oppi mat, amming, legging, påkledning, osv. De aller fleste foreldre gjør det beste de kan og de aller fleste babyer vokser opp til å bli vanlige barn og normale voksne! Uavhengig om de fikk grøt fra 4 eller 6 mnd, om de sov dupp ute eller om de badet hver kveld. DU er den beste mammaen fløtepusen kan få, og det må du stole på! (Og mye har sikkert skjedd siden svigermor utdannet seg, så det er ikke sikkert hun har så rett som hun tror!) Mamma mener at vi er bedre foreldre enn hennes foreldre i allefall (seg selv vil hun ikke sammenlikne, og det er ok ), og jeg tror det er noe i det. Vi er mere tilstede, bl.a. Noen mere enn andre og får bortskjemte, ufordagelige barn, men det er en helt annen diskusjon!

Av erfaring så er det kanskje ikke så bra å være så mye alene. Alene med de tunge tankene. Kom deg ut på trening igjen (bevis at svigermor tar feil!) og ut på cafe og andre sosiale sammenkomster! Og du er ikke et problem til legen din. De tenker nok mindre på oss enn vi tror. Kanskje du synes det er lettere å snakke med helsesøster? Min lege er fantastisk, men HS irriterer meg grenseløst og minner mer om en svigermor, men det kan være anderledes til deg.

Ha ei super helg med den lille familien din! Tenk så lenge du drømte om dette?! Nyt det!

Takk for god oppbacking! Jeg føler selv jeg og mannen gjør en strålende jobb med pusen, har god selvtillit. Irriterer meg da bare så grenseløst at hun skal prate til meg på en SLIK måte som gjør at jeg føler meg svak.. Vet jo at jeg bare kan overse det, og at våre valg og måter er best for oss og henne, men det er så vanskelig å overse når hun er så mastete på noen områder (f.eks hjemmelaget mat) og måten hun sier ting på. Må bare jobbe med det antar jeg..

Kjenner på meg at jeg ikke er heeelt på det nivået å gå til legen enda. Ser det an litt til, og bare prøve å fylle på med trening, søvn, sosialt og tenke positivt Og spise sunt. Jada jada..

Du har all grunn til å reagere på svigermora di, det var da ikke måte på innblanding! Jeg skjønner godt at det ikke er enkelt å si fra til henne, men mannen din burde si fra på de verste innblandingene hvertfall. Ellers støtter jeg Miss I.W. sine gode råd

Ha en fin fredagskveld og super helg

Takk for god klem og støtte Ikke lett med disse svigermødrene alltid, nei... absolutt ikke. Det er jo et klassisk "tilfelle". Min svigermor er bare så "perfekt" og forventer/ønsker det samme for barna sine (og meg).*sukk* Og jeg som synes ting er bra som det er

[*Joyce*]

Uff, så vondt å lese om svigermoren din. Synes også hun går langt over streken! Og når det går sånn inn på deg, synes jeg kanskje at mannen din burde si noe... Skjønner jo at det også er vanskelig, men jeg synes ikke det er riktig at du må ta støyten, heller.

[Pasjonsblomst]

Søndag morgen... og ikke akkurat helt på høyde med meg selv.

La meg 21 igår, trist til sinns... sambo kom og snakka med meg om hvordan jeg har det.

Tror jeg endelig har innsett at jeg har en fødselsdepresjon, relativt sterk også. Jeg har mistet all min pasjon (for annet enn Fløtepusen). Jeg føler jeg har avgått ved døden og kun lever videre som en mammaslave og hushjelp. Jeg lever ikke... Høres det rart ut? Jeg har ingenting jeg gleder meg til lengre, og er negativ til det meste.

To top it off så har jeg fått en tett melkekanal (ikke det verste problemet), og ble sykt kvalm rundt midnatt i natt, og endte opp både med og sitte og ligge foran do.. pjuuukk....

Bestiller legetime i morgen... ikke at jeg helt vet hva det skal være godt for.. annet enn at situasjonen tas på alvor og "anerkjennes" eventuelt

Endret 4. november 2012 av Pasjonsblomst