Frustrert og lei over krangling

[AnonymBruker]

Dette er da virkelig ikke morens feil - det er far som burde ta tak i denne saken. Han burde si fra til eks at han gjerne vil ha litt forutsigbarhet. HVis problemet hans er at han ønsker at TS skal være rausere og åpnere for at deres felles hjem også er det eldste barnets felles hjem, må ha ta dette opp med TS.

Jeg er både mor og stemor selv, og ville blitt vanvittig lei meg hvis mitt barn ikke var velkommen i vårt felles hjem. Virkelig, grunnleggende lei meg. Dette burde TS virkelig tenke på, synes jeg.

[Løvetanten]

Det handler ikke om å være velkommen eller ei, det har TS fått klart frem i sine innlegg.

[AnonymBruker]

Det handler ikke om å være velkommen eller ei, det har TS fått klart frem i sine innlegg.

Hun krangler jo med mannen når det blir spørsmål og at barnet skal komme på andre tider enn det samværsavatalen sier. Jeg ville tolket det som om at barnet mitt ikke var velkommen.

[nissejenta]

Hun krangler jo med mannen når det blir spørsmål og at barnet skal komme på andre tider enn det samværsavatalen sier. Jeg ville tolket det som om at barnet mitt ikke var velkommen.

Det kommer jo an på årsaken da. Tviler på at samboeren min ville blitt dødlig fornærmet hvis stefaren til barnet hans ikke sa ja til å passe ungen en kveld han ville feste.......

[Løvetanten]

Hun krangler jo med mannen når det blir spørsmål og at barnet skal komme på andre tider enn det samværsavatalen sier. Jeg ville tolket det som om at barnet mitt ikke var velkommen.

Da tror jeg du har misforstått hva dette handler om.

[Gjest "gjest"]

Da tror jeg du har misforstått hva dette handler om.

Nei, det har hun så visst ikke.

[Muscae]

Jeg har lest.

Og siden TS syntes det var greit at gutten var der når moren festet før, altså før eget barn kom til verden, så ser jeg ikke problemet nu heller. Og det må jo være gerit at mor ringer opp det andre hjemmet når hun skal ut på byen, enn at hun skaffer barnevakt, for da vet man jo aldri hva som kan skje.

Og hvor ofte skjer det her? Hver helg når hun skal ha gutten? Eller en gang i mnd?

Jeg synes ikke mor er uansvarlig her. Det var greit før, så hvorfor ikke nu?

Det var ikke greit før heller, men nå har hun fått motet til å si ifra at hun ikke syns det er greit! Det står tydelig i flere innlegg her! Det er ikke stemors ansvar å passe på barnet, det er foreldrenes ansvar! Faren til barnet har en jobb som er lagt opp sånn at han har fri når de skal ha barnet. Så når han ikke har barnet er han ofte på jobb. Det betyr at dersom mor sier at barnet skal til far utenom samværsplanen, vil far være på jobb, og da må stemor passe barnet. Det er ikke hennes jobb!

Mor: Jeg skal på fest

Far: Jeg må jobbe

I en normal familiesituasjon ville man her ringt besteforeldre, tante eller onkel, eller brukt en betalt barnevakt. Det slipper moren, fordi stemor har stilt opp. Nå velger hun å ikke gjøre det, og det har hun ALL rett til å velge. Dermed må mor finne en annen løsning. Stemor trenger ikke å finne en løsning, for det er ikke hennes barn, og ikke hennes ansvar!

[AnonymBruker]

Hadde denne tråden handlet om at stemor var lei seg fordi moren ikke lot henne passe barnet, så hadde hadde det samme hylekoret her bedt deg holde deg unna ungen og at du ikke var moren til barnet og at du heller aldri vil bli det! Er noen stemorshatere på dette forumet

[Gjest "gjest"]

Stemor trenger ikke å finne en løsning, for det er ikke hennes barn, og ikke hennes ansvar!

Sant. Og det burde stemor ha gjort klart i fra første stund.

[Muscae]

Sant. Og det burde stemor ha gjort klart i fra første stund.

Det burde hun, og det er veldig lett å være etterpåklok. Men i starten av et forhold som involverer barn strekker man seg gjerne langt for å få ting til å fungere, og dersom faren synes at dette er en behagelig løsning (for det syns han jo), så ender man gjerne opp med å svelge flere kameler enn man kan tåle. Og da må det være greit å si i fra at nå orker jeg ikke dette lenger, det er opp til deg og mor å finne en løsning. Og så skal man være kvitt problemstillingen.

[Gjest "gjest"]

Det burde hun, og det er veldig lett å være etterpåklok. Men i starten av et forhold som involverer barn strekker man seg gjerne langt for å få ting til å fungere, og dersom faren synes at dette er en behagelig løsning (for det syns han jo), så ender man gjerne opp med å svelge flere kameler enn man kan tåle. Og da må det være greit å si i fra at nå orker jeg ikke dette lenger, det er opp til deg og mor å finne en løsning. Og så skal man være kvitt problemstillingen.

Som jeg sa: TS må ta opp det her med fyren sin som og ikke snakke skit om eksen hans.

[Gjest Gjest]

Hjelpe meg! Tror jeg avslutter tråden først som sist. Det blir dratt en rekke konklusjoner som ikke har rot i noe jeg skriver. Men for å legge et par ting døde!

Mitt stebarn bor et stykke unna, så omorganisering på planer til enhver tid skaper store logistikk endringer, som gjør at alle i vår familie (ja stebarnet er en del av vår familie)må endre sine planer(vi har avlyst utrolig MYE oppigjennom). Når barnet er her er jeg gjerne den som er med barna om min mann må på jobb. Hadde vi bodd i nærheten av hverandre, så hadde barnet selvsagt kunnet kommet og gått som det ville. Jeg er veldig glad i dette barnet og er ikke oppslukt av mitt eget når begge er her. De får begge like mye kjærlighet og omsorg. Både av meg og min mann. sELVFØLGELIG er min mann like glad i begge barna, begge er hans. Men jeg er også mest glad i mitt eget barn. Det er vel bare naturlig! Det betyr ikke at jeg gjør forskjell på de. Men det skal heller ikke være sånn at felles barnet ALTID skal vike fordi en vi ikke er i familie med engang styrer og ordner uten å tenke på annet enn seg selv. Folk her inne leser og tolker i verste mening. Jeg mener godt! Før stilte jeg opp hele tiden, med det resultat at jeg ukentlig avlyste mine planer på grunn av endringer. Min mann har en jobb som er vakt drevet, det er ikke bare å gå fra jobb. Alt dette for at mor skal være med sine venner og ut å feste! Så skal jeg fortsette å avlyse mine planer resten av livet fordi jeg var dumsnill i starten? Jeg må også få lov til å leve! Så hvis noen her mener jeg er den vanskelige, oki så får jeg ta til meg det. Men ta en ting i betraktning! Man kan ALDRIG vite hva man går til i en mine dine våre barn situasjon. Ting endrer seg! Det er mange faktorer man ikke vet om og som dukker opp under årenes løp. Så dere som sier at man ikke skal gå inn hvis man ikke er klar, bør også tenke seg om! det fins faktisk grenser for hva man klarer å forberede seg på. Men men... Jeg er ikke et overnenneske slik som endel av dere her inne tydeligvis er! Jeg er BARE et menneske, det innebærer at man gjør feil og må rette opp igjen i blant!

Konklusjoner som ikke har rot i det du skriver? Ja, det er klart. Du skriver jo bare om hvor mye feil barnets mor gjør. Vi her inne prøver å se det fra flere vinkler. Hva forventer du når du spør her da? Hvis alt bare er mors feil, så er det jo ikke noe vi her inne kan hjelpe med. Vi snakker jo ikke med mor!

Dessuten; frå åpningsinnlegget ditt og til dette innlegget så er deres familie, og din kjærlighet til barnet, blitt fullkomment perfekt. Mens opplysningene om mor blir stadig verre.

Nok et eksempel på innlegg som endres etterhvert som man får andre svar enn de man ønsker.

Er det sympati du er ute etter, eller er du villig til å ta imot råd som også innebærer å gå litt i deg selv, eller dere selv. I og med at også far (som du selv skriver) er imot deg, så kan det kanskje tyde på at du har feil selv også.

Det jeg ikke skjønner er at dere har jo et barn til, så jeg kan ikke forstå at det skulle dukke opp så mange problemer og så mange ting som må avlyses om det kommer et til?

Om det er bare er å frakte barnet hit og dit som lager alle desse problemene og avlysningssituasjonene, så kan dere jo sette som betingelse at hun bringer, dersom dere skal steppe inn for henne.

Og nok en gang er det stemor som skal samle opp restene av et barn som MOREN og FAREN neglisjerer.

Jeg er stemor med mine barn fra før og felles søsken med mine og stebarna.

Og en ting som FAR og jeg har vært enige om er at vi er IKKE MORS barnevakter. HUN bør som alle andre ansvarlige foreldre klare å planlegge livet slik at det IKKE blir en belasning for barnet.

Den rette innstansen å kontakte når barnet blir forsømt er IKKE STEMOR men BARNEVERNET.

Jøss, jeg er rystet!

Barnet har en far og en mor. Hvis mor forsømmer barnet så er det altså mer naturlig å gå til barnevernet, enn at far stepper inn for mor som ikke duger??

Hvorfor får kvinner barn med menn som neglisjerer barn som allerede eksisterer, lurer jeg på.

Fordi det i mange tilfeller er de kvinnene som gjør at far neglisjerer sine tidligere barn. Sorry, men sant.

Åja, for omsorgssvikt fra mødre eksisterer jo ikke...

Joda, det gjør det visst. Og det er som regel stemor som oppdager den. Likevel vil de ha barna hos seg så lite som mulig, selv så glade som de er i barna. Kan noen forstå det?

[Gjest "gjest"]

Fordi det i mange tilfeller er de kvinnene som gjør at far neglisjerer sine tidligere barn. Sorry, men sant.

Vet om det der, jeg.

[Gjest Gjest]

Hadde denne tråden handlet om at stemor var lei seg fordi moren ikke lot henne passe barnet, så hadde hadde det samme hylekoret her bedt deg holde deg unna ungen og at du ikke var moren til barnet og at du heller aldri vil bli det! Er noen stemorshatere på dette forumet

Satt litt mindre på spissen, så har du nok litt rett her.

Som de fleste vet, så er mødre veldig knyttet til sine egne barn, og mor er ofte den av foreldrene som har sterkest meninger og tilknytning når det kommer til barna.

Derfor bør det heller ikke være så vanskelig for en stemor å lytte litt til hva mor mener og hvordan hun ønsker å ha det, i en slik ny-familie-situasjon.

Jeg mener ikke at det skal være utenfor rimelighetens grenser eller at man skal utnyttes eller tråkkes på, men at man forsoner seg med at mellom mor og stemor, så bør mors meninger og ønsker komme foran stemorens, om hvordan forholdet skal være. Sånn noenlunde, iallefall.

Alle mødre er ulike, noen vil gjerne at stemoren skal minst mulig "overta" det som de mener er deres ansvar som mor. Andre vil gjerne at faren skal ha en større rolle i barnets liv, og dermed også stemoren.

Det betyr ikke at mor kan pålegge stemor noe som helst, men hun kan kreve/forvente det av far, og hvis stemor bor sammen med far, så vil det jo nødvendigvis inkludere hennes hverdag også.

Er det så vanskelig å bare lytte litt da? Jeg vil tro det ikke er vanskelig å skjønne hva akkurat denne moren du skal forholde deg til ønsker.

Jeg vil slenge litt tilbake til den jeg siterer her, og si at det kan virke som at hvis mor vil at de skal ha barnet mye, så klager stemødrene. Og hvis moren vil at stemor ikke skal overta for mye av morens "jobb" overfor barnet, er stemor-hylekoret igang igjen;)

[AnonymBruker]

Kjære ts!

Her inne nytter det ikke å skrive noe som stemor, du vil få kjeft uannset.

Men jeg har vært der du er og er forsåvidt der ennå, avtaler endres og mor forventer at vi følger hennes turnus og planer med tanke på samvær.

Hun endrer avtaler og tid flere ganger i uken, kommer sent og truer med savær sabotasje når hun ikke får viljen sin. Noen mennesker burdebha satt seg litt bedre i hvilket ansvar det er å ha et barn før dem fikk barn.

Jeg skjønner deg og syns du gjør helt riktig med å siifra og settevned foten.

[Gjest Gjest]

Kjære ts!

Her inne nytter det ikke å skrive noe som stemor, du vil få kjeft uannset.

..

Stakkars dere da! Dere får lage dere et eget stemorforum, der dere kan sitte og sutre sammen. Uten innblanding fra de fæle "biomødrene"

Problemet er bare at dere vil kun få sympati, ikke råd eller hjelp, da det jo er mor som har feilen i det meste. Men det er kanskje ikke noe problem, det er vel sympati dere er ute etter, er det ikke?

[Gjest Gjest]

De fæle stemødrene( ja er en av de), hvertfall mange av oss er faktisk ute etter råd og Erfaringsutvekslinger. Ja man får nok mye sympati, men det er ikke det man nødvendigvis er ute etter. Syns mødre kan holde seg unna trådene når de ikke gjør annet enn å slenge med leppa som du her klarer å bevise! Så får de stemødrene som vil slenge med leppa i en tråd en fortvilet mor har skrevet i, holde seg unna den! Vi må bare bli enige om at mødre og "stemødre" er uenige veldig ofte. Det er vel lov? Men at man ønsker innspill på hvordan andre løser det er vel bare fint? Nøkkelordene her er å være løsningsorientert:-)

[ViljaH]

Jeg er veldig overrasket over mange av svarene i denne tråden. Virker å være mange med egne issues som øser ut helt irrelevant frustrasjon, uten å gidde å sette seg inn i saken.

TS sier jo at hun liker barnet, ønsker å ha barnet hos dem, og vil at stebarnet skal ha det bra. Det er mor og far hun sliter med, og deres behandling v henne. Greit nok at mor skal respekteres i hvilken rolle stemor skal ha i barnets liv. Men mor skal ikke diktere en annens husholdning og hjem, hun må respektere at stemor er et voksent menneske med sine planer for uka og sine daglige gjøremål, hun er ikke mors slave. Spesielt ille er det når mor føler hun kan kjefte på ts for at ikke ts kan stille opp når mor finner det for godt. Slik behandler man ikke andre, uansett relasjon.

[AnonymBruker]

Kan ikke disse rugekassene holde seg unna stemortrådene da?

[Gjest reebok]

hei TS,

føler med deg, jeg er selv "stemor" med visse ting det innebærer..

Hva om du snur på flisa og sier "Ja, jeg kan passe <<barnet ditt>> på lørdag, da tar du <<barnet mitt>> på tirsdag da?

Hvis hun mener TS som stemor skal passe et barn som ikke er sitt, så kan jo mora også passe et barn som ikke er sitt.