Samsoving- avenning

[O'hara]

så det er derfor du heter pysepusen?

tro meg man er forandret på de merkeligste ting.

hvorfor er man det?

er man psykisk eller fysisk syk vis man faller ut av sengen en natt når mann sover? trur ikke det. den såkalte krybbe døden skjer med uhell... det er ikke sånn at folk tar seg et skikkelig magaplask på ungen før de skal sove... ... ...

Om intensjonen din er å spre edder og galle med vilje, så foreslår jeg du lager deg din egen tråd.

Greit at man kan være uenig, men det går da an å være det på en saklig måte.

[Sol79]

Det er mye riktig med det. Jeg blir nesten dårlig av de foreldrene som legger den nyfødte, ikke bare i egen seng, det er jo en ting, men på et eget rom.. Stakkars små.

Og jeg blir nesten dårlig av alle mødrene som praktiserer samsoving til barna begynner på skolen. Det er ganske lett å lese ut av mange svar her at det hovedsaklig blir gjort pga mors behov, og ikke nødvendigvis barnets behov.

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som synes synd på de stakkars mennene som blir kastet ut av sengen sin?

Hvem sier at mennene blir kastet ut av sengen sin? I noen tilfeller kanskje, men jeg har da inntrykk av at de fleste som samsover (der foreldrene bor sammen) - der sover begge foreldrene og barnet i samme seng?

[AnonymBruker]

seriøs forskning? bare gå på bbc sine hjemmesider eller søk opp på youtube. finner masse der om mange forskjellige temaer. det er masse på lese stoff på engelsk! de fleste jeg har lest fraråder å ha barn sovende i samme seng.

men ja.

hva kan skje med en unge viss de sover med foreldrene?

og hva kan skje med en unge viss de sover uten foreldrene?

prøv å tenk litt goder og konsekvenser. lag en liste og se hva du syns høres best ut. sånn i farta kan jeg komme opp med 10punkter godt og vondt.

Så hvorfor listet du de ikke opp her, mens du først var i gang?

[Gjest pysepusen]

så det er derfor du heter pysepusen?

tro meg man er forandret på de merkeligste ting.

hvorfor er man det?

er man psykisk eller fysisk syk vis man faller ut av sengen en natt når mann sover? trur ikke det. den såkalte krybbe døden skjer med uhell... det er ikke sånn at folk tar seg et skikkelig magaplask på ungen før de skal sove... ... ...

Ja, det må være derfor Kan jo ikke være noen annen grunn

Når man samsover så er det rart hvilke instinkter som slår til. Man ligger instinktivt nesten helt i ro. Jeg sier ikke at det ikke kan skje, men da tror jeg mer at vedkommende ikke har praktisert trygg samsoving. Det anbefales f.eks. ikke å samsove om man er påvirket av alkohol. Dette var vel en av grunnen til at barn ble "ligget ihjel" før i tiden. Det sammen med en trang seng.

Har lest noen artikler i det siste som støtter samsoving med tanke på barnas utvikling. Og ja, det er noe som støtter samsovingen og annet som ikke gjør det. Så får vi bare satse på at foreldrene tar de valgene som passer for seg - og sine barn Jeg gjør som imli - lager ingen stor sak ut av det og lar han finne ut av det helt av seg selv Tror virkelig ikke at små barn tar skade av å komme inn til foreldrene i løpet av natta for litt kos og trygghet. Når de føler seg for store til det har jeg tro på at de slutter

[Gjest pysepusen]

Hvem sier at mennene blir kastet ut av sengen sin? I noen tilfeller kanskje, men jeg har da inntrykk av at de fleste som samsover (der foreldrene bor sammen) - der sover begge foreldrene og barnet i samme seng?

Her sover minsten i midten og pappaen er like glad i det som mammaen - og sønnen Veldig koselig å våkne til et glis og en gutt som gir deg en stor kos om morgenen For ikke å snakke om at vi får sove litt lenger enn til 5 om han sover i vår seng.

[Gjest regine]

Tror dere som er så anti-samsoving at barn i alle kulturer til alle tider har hatt ikke bare egen seng, men også eget rom?

Hva tror dere er og har vært vanlig i alle deler av verden for de aller fleste - samsoving eller ikke?

Så hvorfor er det plutselig skadelig for norske barn om de sover sammen med sine foreldre?

[Gjest førstegangs mor]

Ble visst en lang diskusjon dette..

Har lyst å avenne lille samsoving, og gjøre henne trygg i egen seng. Har en bedside crib. Grunnen til at jeg vil avenne er fordi hun ikke klarer å sove alene i det hele tatt, ikke på dagtid engang. Hun sover bare en halv time om gangen hvis hun ligger alene. Selv i vognen på trilletur! Dessuten våkner hun hver time om natten, sutter litt på puppen og sovner igjen. Trenger litt søvn for å fungere som mamma jeg og.

Så er det noen her inne som har noen lure tips?

[Mamma1]

Legg henne i egen seng, enkelt og greit. La henne ikke.ligge og grine, men surving må man tåle. Gå inn, si god natt, stryk henne på ryggen og gå ut igjen, kanskje 20 ganger de første dagene, så blir det sjeldnere og sjeldnere. Ta ikke opp, slå ikke på lyset, bruk rolig, men bestemt stemme.

Kan være en idé å ha litt nattlys.

[Gjest førstegangs mor]

har prøvd så vidt på det, men hun begynner å hyle tilslutt. Uansett om hun ser meg hele tiden eller ikke. Tilslutt er hun så overtrøtt at hun sovner i det jeg tar henne opp, men våkner når jeg prøver å legge henne ned. Og skriker. Hun er bare tre mnd da, og er vandt med å bli bysset på fordi hun har hatt kolikk.

[Gjest Haaploes]

Hvem sier at mennene blir kastet ut av sengen sin? I noen tilfeller kanskje, men jeg har da inntrykk av at de fleste som samsover (der foreldrene bor sammen) - der sover begge foreldrene og barnet i samme seng?

Hvis du ser oppover i tråden her, er det åpenbart at flere menn mer eller mindre frivillig legger seg på et annet rom/madrass på soveværelset.

[O'hara]

Jeg hadde også en del problemer i perioder med egen seng, men jeg lot henne da være der på dagtid og få med seg fine leker. Hun opphold seg da i sengen sin sammen med en bamse, bok eller lignende. Det var for å skape positive assosiasjoner med sengen hennes.

For oss fungerte det, og hun får også i dag en bok med seg i sengen, så får hun lese til hun er trøtt nok til å sove.

[Gjest imli]

Og jeg blir nesten dårlig av alle mødrene som praktiserer samsoving til barna begynner på skolen. Det er ganske lett å lese ut av mange svar her at det hovedsaklig blir gjort pga mors behov, og ikke nødvendigvis barnets behov.

Jaså? Då trur eg me les forskjellige innlegg. Folk som har ungane sine i senga her inne, skriv jo stort sett at dei gjer det fordi ungane rett og slett ikkje søv nokon annan plass, fordi mor ammar, fordi dei trur ungane føler seg tryggast viss dei får sove i foreldras seng/kome inn i foreldras seng i løpet av natta, eller fordi foreldra får sovi meir/lenger av at ungen søv i foreldresenga, framfor løping fram og tilbake mellom foreldre- og barnerommet. Nokon nemner at det er koseleg i tillegg, medan andre skriv at det er slitsomt. Eg trur alle gjer det for barnas skuld.

For min del kan eg i alle fall seie at ungane mine er velkomne i senga mi så lenge dei vil. Dei legg seg som sagt i eigne sengar, men kjem ofte inn i løpet av natta viss dei vaknar. Eg ber dei ikkje om å kome inn, kan eg lova deg - eg vil helst sova åleine, for då søv eg best. Men eg set unganes behov foran mine eigne.

[Gjest HunterLady]

Og jeg blir nesten dårlig av alle mødrene som praktiserer samsoving til barna begynner på skolen. Det er ganske lett å lese ut av mange svar her at det hovedsaklig blir gjort pga mors behov, og ikke nødvendigvis barnets behov.

Hvor leser du det?

Det virker vel mer som at du synes det er mer gøy å tro dette, fordi da kan du stemple samsovere som dårlige mødre!

Så flink du er!

Jeg blir dårlig av foreldre som forsømmer ungene sine fysisk eller psykisk. Å bli dårlig av at noen samsover for kosen sin del eller fordi det virker som det beste å gjøre for sitt barn, er for meg ganske uforståelig. Men vi er jo alle forskjellige.

Endret 28. mai 2012 av HunterLady

[Manolo]

Ei venninne av meg samsover fortsatt med sønnen sin. Han går i 5.klasse. Interessant diskusjon.

[Gjest HunterLady]

Ei venninne av meg samsover fortsatt med sønnen sin. Han går i 5.klasse. Interessant diskusjon.

Enig. Er en interessant diskusjon, men jeg synes det er så dumt at det interessante skal ødelegges av at noen må komme med hinting om at andre er dårlige foreldre pga noe som slettes ikke er bevist at er skadelig. Men fordi de mener at det er teit eller kvalmt, så må det være feil.

Jeg er nær venn av en familie som hadde en gutt som tok skilsmissen til sine foreldre svært tungt. Dette gikk utover hans velvære og trivsel i hverdagen, og han fikk problemer med eliminasjon, trolig som følge av opprivende hjemmesituasjon. Gutten var på daværende tidspunkt 8 år, og han samsov noen netter med sin mor fordi han ikke fikk sove alene. Han var redd og utrygg. Han sov ikke fast med sin mor, men det hendte noen ganger. På det eldste var han 13 år.

Gutten er den dag idag en meget sunn gutt med sunne interesser og gode venner. Han er populær blant begge kjønn, flink på skolen og er på vei inn i en god yrkeskarriere.

Poenget er at noen ganger er det grunner som er til barnets beste, selv om det for omverden kan virke spesielt eller rart. Jeg tror personlig at en del har problemer med at andre samsover fordi de forbinder det med seksualitet eller at det skal ødelegge senere seksualitet for barnet. Men hvorfor det egentlig? Hva er seksuelt med at mor og sønn sover sammen?

[AnonymBruker]

Hjelpes så mye folk (her de som ikke samsover) skal hisse seg opp over.

Vi samsover i praksis stort sett hver natt nå for tida. Hvorfor? Fordi det er det som gir oss, foreldrene, best og mest søvn. Junior har perioder hvor han småvåkner om natta, og da sovner han overlegent raskest om han blir strøket litt på hodet og eventuelt får smokken putta på plass. Jeg ser ikke hvorfor vi skal lage ekstra styr for å få han til å forbli sovende i egen seng når det kun fører til dårligere søvn for oss? Det er så mye greiere å stryke han på panna i halvsøvne mens jeg fremdeles ligger under dyna, enn å ut av senga og stå krokbøyd over sprinkelsenga hans. Han er drøye året nå.

Det er ikke noen filosofi av noe slag bak det for oss (skal dog ikke nekte for at jeg syns det er enormt koselig å se og stryke på den sovende, lille bylten min), vi bare gjør det som gjør sped- og småbarnstida minst slitsom.

Han er ikke redd for senga si, men kan ofte sovne der helt fint om kvelden. Og det hender han sover der helt til morraen.

[Mamma1]

Folk må få gjøre som de vil. Hvorfor skal dere hakke på oss som samsover? Vi hakker da ikke på dere som ikke gjør det?

[Gjest Jytte]

Tror dere som er så anti-samsoving at barn i alle kulturer til alle tider har hatt ikke bare egen seng, men også eget rom?

Hva tror dere er og har vært vanlig i alle deler av verden for de aller fleste - samsoving eller ikke?

Så hvorfor er det plutselig skadelig for norske barn om de sover sammen med sine foreldre?

Nå har ikke jeg orket lese hele denne tråden - men jeg vil gjerne komme med min erfaring da jeg fikk mitt første barn.

Han hadde kolikk de første månedene så det var bæring og byssing hele kveldene .. etterhvert så begynte jeg å legge ham i vår seng, lå med han der til han sovnet så listet vi oss ut.

Dette fortsatte lenge etter at kolikken forsvant og det gjorde at min mann og jeg ikke hadde noen kveld sammen. Ikke kunne vi kose oss med gjester fordi en av oss lå med sønnen og leste, og leste .. og gjorde som vi sov, listet oss ut .. så våknet han med et brak og vi måtte liste oss tilbake til sengen igjen.

Til slutt kom vi til fornuft, heldigvis - begynte å legge ham i egen seng, lese, si rolig god natt og gå ut av rommet. Ble det gråting så gikk vi inn til ham, klappet ham på kinnet og snakket rolig .. og deretter ut igjen. Til slutt så var det aldri snakk om å sove i vår seng. Kom han inn om natten så fulgte vi ham rolig inn til seg selv - resultat - alle fikk mye bedre søvn.

Heldigvis så hadde vi lært da neste barn kom ... det var aldri snakk om å la barnet sove i vår seng. Ja, hvis de ikke var syke - da fikk de selvsagt lov til det hvis de ønsket det selv..

[Mamma1]

Men dette blir jo noe annet. Dere ville ikke ha ham i sengen, det vil de som skriver i denne tråden, og dere måtte bruke hele kvelden på å få ham til å sove- det er en annen problematikk.

Jeg legger jenta mi i senga mi, leser litt og synger en sang. Sier god natt og går ut. Ikke noe problem.