Gjest anonym Skrevet 12. mai 2012 #1 Skrevet 12. mai 2012 Hei. Jeg skriver ikke dette innlegget for å såre noen, eller tråkke andre på tærne, men jeg føler for å få ut noen meninger.. Vi lever i et samfunn hvor "alle skal være slanke for å være lykkelig". Det kan vi takke media for. Pga dette utnytter alle mulig bransjer seg av dere som er "uheldig" og ikke ligner på glansbildene som florerer i media, blader, osv. Dere må forstå at kalorier inn er kalorier ut. Disse diettene, pulverne, vibrasjonsbåndene, shakene osv er bare tullpiss. Du får en fin start, men du mister vekt fordi musklene din er det første som forsvinner. Noe som resulterer til lavere hvileforbrenning, og du legger på deg raskere. Jeg er selv slank, og har vært det hele livet. Men ikke uten at jeg "jobbet" for det. Jeg har alltid sluttet å spise når jeg kjenner at jeg har spist nok, og jeg spiser ikke uten at jeg faktisk vet at jeg trenger det.. Jeg har holdt på med idrett siden jeg var 4 år, og etter jeg sluttet så er jeg aktiv på treningssenter. MEN det var en periode jeg var utenlands i 4mnd Jeg drakk som en løve, og spiste mer enn noe skulle tro. Jeg la på meg over 10cm rundt midjen, hoften, rumpa, over 7kg rent fett. Jeg fikk cellulitter og følte meg som en søppeldynge innvendig. Jeg fikk for første gang kjenne på hvordan det var å slanke seg på ekte. Jeg følte det bare gikk en vei, og jeg holdt nesten på å gi opp. Jeg følte jeg var så tykk at det gjorde ikke noe om jeg spiste det jeg ville.. For jeg var jo tykk uansett så da er det ikke noe vits å bry seg om kroppen.. Jeg prøvde lavkarbo, men det gikk jeg bare enda mer opp i vekt av. Så sluttet jeg på lavkarbo, og tenkte "jeg må prøve å spise slik jeg gjorde før.." Det vil si: jeg spiste havregrøt til frokost, epler/banan til mellommåltid. To egg og en stor salat til lunsj. Tre knekkebrød/brød med pålegg etter skolen, så midag (med masse grønnsaker, kjøtt, og lite ris), så trente jeg som vanlig (ikke masse løping, men styrke), og jeg spiste masse proteiner samt melk etter trening. Jeg spiste gjerne godteri flere ganger i uka, men da kompanserte jeg med å gå meg en tur etterpå eller lignende. Før jeg kjøper meg en sjokolade spørr jeg meg selv "vil jeg egentlig ha denne?". Nei. Det er som oftest ikke det. Denne tankegangen bruker jeg alltid. Når jeg spiser kake, "har jeg egentlig lyst på tre stykker til?" så kjenner jeg etter, og vet med meg selv at kroppen er fornøyd. Gradvis fikk jeg kontroll på meg selv. Jeg hadde gått rundt i 1 år og tenkt på mat KONSTANT. Det var akkurat som om at jo mer opptatt jeg ble av å spise "riktig" jo dårligere gikk det.Jeg gikk bare mer og mer opp i vekt, og var godterisyk HELE TIDEN. Jeg har nå kommet tilbake til formen min jeg hadde før denne "tykketiden" min. Jeg er så glad for det.. For jeg følte meg ikke vel, jeg følte meg ikke som meg selv... Jeg har aldri vært borti den typen selvfølelse før, og forstår nå hvorfor alle de som sliter med fedme gjør det. Det føles som en lang tunnel som aldri tar slutt.. Det tok lang tid for meg. Jeg droppet badevekta, og gikk heller eller målebåndet. Som er mer gunstig og realistisk. KONKLUSJON: Jeg er slank. Fordi jeg trener, fordi jeg spiser etter "magefølelsen", og fordi jeg koser meg godteri med god samvittighet. Jeg spiser usunt, og sunt. Alt med måte. Venninene mine som sier de legger på seg uten grunn, og som misuner meg spiser: loff til frokost, iste til mellommåltid med, pastasalat til lunsj, vaffel som "lunsjkos", og en brus. Gud vet hva de spiser etter skolen... Du blir hva du spiser. Bruk hodet ditt. Kjenn på hva kroppen din egentlig vil ha. Og STOPP å lese reklamer om slanking. For du må føle instinket ditt. Det er det eneste som går an. Du trenger ikke en gang trene dersom du spiser de kaloriene kroppen din trenger, og ikke noe utover det. 27
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #2 Skrevet 12. mai 2012 Du har helt rett. Jeg er slank fordi jeg alltid har vært aktiv i idrett, og når idretten ble avsluttet så har jeg alltid vært i aktiv fysisk form. Spiser mat som er god, men som ikke inneholder for mye drit, rett og slett. Jeg ser ikke på sjokolade og søtsaker som noe jeg unner meg, for jeg unner meg knallgod mat hver dag, det er bare det at den er sunn. Jeg har en stram og sterk kropp, men det er den "slanke og stramme" tankegangen min som har fått den. Å alltid velge trappene fremfor heis eller rulletrapp, la bilen stå og gå dit jeg skal. Trene på forskjellige måter. Det er ikke snakk om å være fanatisk. For meg er en sunn, trent og aktiv hverdag det som gjør meg lykkelig. Jeg hadde følt meg forjævlig om jeg var feit, det er jeg helt sikker på. 3
Gjest anonym Skrevet 12. mai 2012 #4 Skrevet 12. mai 2012 Ja. Det er altfor stort fokus på dietter, og trening. Det jeg ville med dette innlegget var å møte de som har den tankegangen som jeg hadde, og fordi ingen fokuserer på en varig livsendring når man skal slanke seg...Tror ikke alle innser at det er faktisk "for resten av livet" som gjelder.. Trening feks er noe som ikke passer for alle. Og i dag er det nesten blitt sånn at hvis du ikke trener mens du prøver å være sunn, så gjelder det ikke. Det er for lite fokus på selve kostholdet. Folk som vil ned i vekt bør ikke stresse med trening i første omgang, men å få kontroll på kostholdet sitt. Du kan trene så mye du orker, men spiser du slik du alltid spiser så er det bare energi og tid bortkastet (dersom vektnedgang er målet). Når det gjelder de som sliter med fedme, så tror jeg det er lett å bli blind i denne jungelen. Jeg syns staten skulle hatt ernæring som et fag fra ungdomskolen av. Folket trenger mer kunnskap om kosthold enn de trenger om feks nynorsk. 7
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #5 Skrevet 12. mai 2012 Du har noen poenger. Feks er det gjerne sånn at overvektige ikke ønsker å høre hva normalvektige gjør i det daglige for å holde vekta. Mantraet er at hvis man er "naturlig" slank så trenger man ikke å jobbe for det eller tenke på hva som er sunt eller usunt. Vel, gjett hva - sånn er det ikke. 5
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #6 Skrevet 12. mai 2012 Jeg bruker å si at kosthold er 80% og trening 20% for å være slank. Å være trent er noe annet. Mange vet ikke dette, og tror at når de ikke kan trene hardt, så kan de ikke være slanke. Det burde vært stappa inn fra barneskolen. 5
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #7 Skrevet 12. mai 2012 Men bevegelse er jo med på å gi et ekstra puff da! En løpetur kan hjelpe kalori ut nivået til å bikke akkurat over det du trenger for å gå i underskudd Bortsett fra det, HELT enig! Blir også veldig oppgitt over de som trener og trener og klager på at de ikke blir tynne når kostholdet bare består av loff og feite saker. 2
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #8 Skrevet 12. mai 2012 Trening feks er noe som ikke passer for alle. Og i dag er det nesten blitt sånn at hvis du ikke trener mens du prøver å være sunn, så gjelder det ikke. Det er for lite fokus på selve kostholdet. Folk som vil ned i vekt bør ikke stresse med trening i første omgang, men å få kontroll på kostholdet sitt. Du kan trene så mye du orker, men spiser du slik du alltid spiser så er det bare energi og tid bortkastet (dersom vektnedgang er målet). Når det gjelder de som sliter med fedme, så tror jeg det er lett å bli blind i denne jungelen. Jeg syns staten skulle hatt ernæring som et fag fra ungdomskolen av. Folket trenger mer kunnskap om kosthold enn de trenger om feks nynorsk. Dette er jeg veldig enig i! 1
Gjest anonym Skrevet 12. mai 2012 #9 Skrevet 12. mai 2012 Men bevegelse er jo med på å gi et ekstra puff da! En løpetur kan hjelpe kalori ut nivået til å bikke akkurat over det du trenger for å gå i underskudd Bortsett fra det, HELT enig! Blir også veldig oppgitt over de som trener og trener og klager på at de ikke blir tynne når kostholdet bare består av loff og feite saker. Mhm! Har ei vennine som har lagt på seg usunt mye det siste året.. Hun trener hver dag, men kostholdet hennes bestå av brus, loff, pasta, vafler, mcdonalds, og fylla i helgene.. Det som irriterer meg mest er nok den der "du er så heldig som kan spise hva du vil du som er så slank.." Jeg har fått høre den hele livet.. Og hvis jeg sier til folk "oi den der er jo sykt usunn", så har jeg plutselig en spiseforstyrrelse.. Jeg føler meg faktisk veldig ofte diskriminert pga at jeg er slank .. Jeg vil nesten ikke vise meg naken til folk fordi jeg er redd de tenker "du har spiseforstyrrelses/ du tror du er noe siden du er slank". Det er synd at den grensen mellom normalvektig/Slank som BRYR seg om hva man spiser skal indikere på at du har et spiseproblem. Det er jo pilen = Jeg er slank fordi jeg ser hva jeg spiser. Jeg vil ikke sitte med skjegget i postkassa en vakker dag fordi jeg spiste "lørdagskos" hver dag.. 1
Gjest anonym Skrevet 12. mai 2012 #10 Skrevet 12. mai 2012 Du har noen poenger. Feks er det gjerne sånn at overvektige ikke ønsker å høre hva normalvektige gjør i det daglige for å holde vekta. Mantraet er at hvis man er "naturlig" slank så trenger man ikke å jobbe for det eller tenke på hva som er sunt eller usunt. Vel, gjett hva - sånn er det ikke. Enig! Det er ikke noe som heter naturlig slank. Heller SUNN FORNUFT. Jeg spiser ubevisst under 2000kcal feks gjennom hverdagen. På denne måten så holder jeg vekten, siden jeg skeier ut veldig i helgene, samtidig som jeg ikke går opp eller ned i vekt. Mens i feriene mine hvor jeg spiser det jeg vil, da legger jeg på meg. Så jeg hadde vært tykk om jeg hadde vært på ferie hver dag jeg også.
kråkefjas Skrevet 12. mai 2012 #11 Skrevet 12. mai 2012 Verste jeg vet er feitinger som påstår de har dårlig forbrenning. 8
The Kitten Skrevet 12. mai 2012 #12 Skrevet 12. mai 2012 Verste jeg vet er feitinger som påstår de har dårlig forbrenning. Jeg vil påstå at det er verre med dem som hevder at andre er slanke fordi de har høy forbrenning. 5
Silfen Skrevet 12. mai 2012 #13 Skrevet 12. mai 2012 Verste jeg vet er feitinger som påstår de har dårlig forbrenning. Jøss, virkelig? Og jeg som tenkte at det verste var død og sult og krig og faenskap og sånt. Men, men, så feil kan man ta, det verste folk vet om er altså feite folk som tar feil ... 12
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #14 Skrevet 12. mai 2012 Jaja folkens, gled dere til dere får en herlig hormonsykdom dom gjør at vektpila peker oppover uansett hva du gjør eller ikke gjør. Jeg var tynn med BMI på 21, men så ble jeg syk gitt og da måtte jeg bite i meg alle fordommene. Jeg spiser rett, jeg skeier ikke ut, jeg trener, men vekten er likevel på godt over plussiden pga feil i kroppens girsystem. Den dagen dere kritiske røster opplever det, så enjoy! Da kommer forståelsen av at alle som veier for mye ikke gjør det pga mcdonaldsmat og chips. Heldigvis er det viktigere for meg hvem venner, familie og kollegaer er som personer enn hvor mye de veier. 13
Ryvre Skrevet 12. mai 2012 #15 Skrevet 12. mai 2012 Verste jeg vet er feitinger som påstår de har dårlig forbrenning. Hva med de som faktisk har det? Kjenner en som spiser sunt, trener mye og er i veldi god form. Han har dårlig forbrenning grunnet diverse årsaker og vil derfor aldri klare å bli tynn. 4
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #16 Skrevet 12. mai 2012 Åh, du har så rett TS! Jeg er såååå lei av bekjente/venninner som sier til meg eller andre normalvektige at vi er så "heldige som har så høy forbrenning at vi kan spise hva vi vil". Bullshit! Hadde de også trent 1,5t 6 dager i uken og spist sunt til frokost, lunsj og middag, så kunne sikkert de også unnet seg noe på kveldene uten at det gjorde noe...
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #17 Skrevet 12. mai 2012 Hvor mange av jødene kom ut fra konsentrasjonsleierne overvektige...? 2
Ryvre Skrevet 12. mai 2012 #18 Skrevet 12. mai 2012 Jaja folkens, gled dere til dere får en herlig hormonsykdom dom gjør at vektpila peker oppover uansett hva du gjør eller ikke gjør. . Mhm, kjenner meg igjen. Jeg spiser sunt, beveger meg så godt jeg kan, men likevel så klarer jeg ikke gå ned i vekt. Var syltynn før, så ille at folk trodde jeg slet med spisevegring. Så fikk jeg en hormonsykdom som gjorde ar jeg la på meg... Trente mer, spiste enda sunnere. Så fikk jeg en annen sykdom som gjorde meg ufør. Klarer knapt å bevege meg, er jeg heldig så klarer jeg å gå en rolig tur i nabolaget eller ta 10 minutter på ergometersykkelen. Så med hormonsykdommen i kombinasjon med den andre sykdommen så er det umulig for meg å gå ned i vekt. 3
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #19 Skrevet 12. mai 2012 Glemte å si noe angående forbrenning. Det er faktisk ingen som har merkbart høyere forbrenning enn andre, dette er vitenskaplig bevisst. Det kan være snakk om bittelitt høyere, men ikke slik at det har noe å si! Hvis jeg jogger i 30 min og en 150kg mann jogger i 30 min, så ville han uansett ha forbrent mye mer kalorier enn meg pga vekten hans er så høy. Tenk på det, dere som tror dere har "lav forbrenning", mener dere virkelig at dere f.eks forbrenner 200kcal mindre ved 60 minutters aktivitet enn der andre ville gjort? Tror ikke det. Alt som har noe å si på hvor mye man f.eks forbrenner i timen er alder, kjønn og vekt. Så slutt å vær så late og kom dere heller ut og tren! ;-)
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #20 Skrevet 12. mai 2012 Ab fra innlegg nr 19 her, jeg glemte selvfølgelig å si at det som KAN ha noe å si er diverse sykdommer! Men så lenge man ikke har det, har man ingenting å klage over :-) 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå