Kvinner svindler menn

[Gjest Tore]

Er det en ONS og kvinnen blir gravid skal mannen selvsakt betale om han ikke har brukt kondom. Men han skal ikke betale om en jenta også har ligget med en annen, som heller ikke brukte kondom, og hun ble gravid. Da skal han som samleie resulterte i barn med betale. Hun har overhodet ikke rett til å bestemme hvem av de to som skal være faren.

Videre sier dere at dere hadde hevet ut mannen i et forhold om han hadde forlangt farskaps test. Jeg skjønner tanken deres godt der. Men en mann som har mistanke om at han ikke er faren, forlanger test og det viser seg at han har rett, hun har vært utro, hva da? Er han fortsatt drittsekken? Burde han ha levd videre i forholdet og latet som om alt var i orden?

[Gjest Tore]

Men nå synes jeg at menn har litt ansvar de og, om en har en ons med en dame som en møter på byen og ikke bruker kondom fordi hun bedyrer og lover at hun bruker p piller eller lignende. Hvordan kan de da kjøpe uten spørsmål at barnet er deres når det plutselig kommer fram at hun er gravid og mirakuløst blitt gravid med p piller.  

Hvorfor kan det ikke ringe en bjelle som sier at kanskje ikke, kanskje hun løy om p pillene og da.????

Nå kan menn det, etter lovendringen. Tidligere har de vært ndøt til å betale om jenta har nektet å teste farskapet.

[~Moon~]

Derfor er jeg for obligatorisk DNA test.

Nettopp fordi det kun er mor (og ikke alltid hun engang har oversikten) som vet hvem som er far.

Ved obligatorisk DNA-test slipper man slikt, og mistenkeliggjøringa enkelte ellers ville følt, bør ikke bli noe problem når det gjelder alle.

[Gjest Fighter]

Videre sier dere at dere hadde hevet ut mannen i et forhold om han hadde forlangt farskaps test. Jeg skjønner tanken deres godt der. Men en mann som har mistanke om at han ikke er faren, forlanger test og det viser seg at han har rett, hun har vært utro, hva da? Er han fortsatt drittsekken? Burde han ha levd videre i forholdet og latet som om alt var i orden?

Hvis hun har vært utro så er det selvfølgelig hun som har gjort noe galt. Men som du selv sier så er 2/3 av alle som blir testet riktige. Ber mannen om en test, forteller han også at han kanskje ikke har lyst til å være pappa for dette barnet? Er det et godt signal å sende ungene? Til syvende og sist er det ungene det går ut over.

[Gjest Tore]

Hvis hun har vært utro så er det selvfølgelig hun som har gjort noe galt. Men som du selv sier så er 2/3 av alle som blir testet riktige. Ber mannen om en test' date=' forteller han også at han kanskje ikke har lyst til å være pappa for dette barnet? Er det et godt signal å sende ungene? Til syvende og sist er det ungene det går ut over.[/quote']

Ja, det er barnet som er taperen, men hvem skal lastes for det? Far som ikke ønsker å være far og bli påtvunget et farskap, eller moren som er den ansvarlige? Det er ingen folkerett å bestemme at "du skal være far" selv om man har et barn i magen. Dette gjelder enten man har hatt en ONS, vært utro eller ikke. Det er derimot en menneskerett å få vite om barnet virkelig er ens egen unge.

Jeg tipper pipa her inne hadde fått en annen lyd om det var kvinnen som var utsatt for liknende overgrep.

Jeg er helt enig med "moon", innfør obligatorisk DNA test. Da må kvinner og menn stå til rett for ONS, utroskap, og det vil ikke lenger være noen som helst grunn til å tvile på farskapet. Ei heller vil det være barn som vokser opp med feil far.

[*Shira*]

Stakkars mannfolkene' date=' hadde de treff noe på stellet sitt, hadde det kanskje ikke vært noen problemstilling i det hele tatt.[/quote']

Man må jo være to da

[Gundel Gaukeley]

Enig i at det er barna som er taperene.

Men du må ikke glemme at det er barna som allerede har "rett far" som er den største tapergruppen her.

Men det er kanskje av liten betydning i forhold til å få "tatt" alle de forferdelige kvinnene som ikke har "rett" far til barnet sitt?

[Gjest sexysadie]

Det handler nok helst om at menn prøver hva det skal være for å komme seg unna ansvaret sitt.

[*Shira* /Quote]

sexysadie skrev:

Stakkars mannfolkene, hadde de treff noe på stellet sitt, hadde det kanskje ikke vært noen problemstilling i det hele tatt.

Man må jo være to da

Nemlig man er to om det.'

[Gjest Anonymous]

Det handler nok helst om at menn prøver hva det skal være for å komme seg unna ansvaret sitt.

Om mannen er i tvil så ønsker han å få bekreftet at det virkelig er hans barn, spør du meg bør det være en menneskerett!

Nemlig man er to om det.'

Og da bør vel de 2 som lagde barnet ta ansvaret? Ikke en person som ikke har noe med barnet å gjøre?

[Thomas]

Ikke pul!

[Marianne]

Videre sier dere at dere hadde hevet ut mannen i et forhold om han hadde forlangt farskaps test. Jeg skjønner tanken deres godt der. Men en mann som har mistanke om at han ikke er faren' date=' forlanger test og det viser seg at han har rett, hun har vært utro, hva da? Er han fortsatt drittsekken? Burde han ha levd videre i forholdet og latet som om alt var i orden?[/quote']

Om min mann ikke hadde stolt nok på meg til å være sikker på at han var faren til våre barn hadde ikke forholdet hatt noen fremtid på noen som helst måte og jeg hadde hevet han ut uten å mukke.

Men som jeg skrev tidligere hadde jeg hatt en fortid med utroskap skulle han fått test selvfølgelig for å slippe å leve med den uvissheten.

Jeg mener at om en mann i ett forhold er så usikker på om han kan være far til barnet at han ønsker en test så bør ikke det forholdet vare lenger uansett resultat av den testen for da er det aller mest fundamentale i forholdet brutt uansett. De har ikke tillit til hverandre. Så selvfølgelig er ikke han drittsekken da om testen faktisk er negativ og han ikke er faren. Men da går det på utroskapen hennes ikke på det at det ble ett barn utav den utroskapen.

Er man utro får det konsekvenser for det forhold man er i og det pleier å komme for en dag uansett, det en vet vet ingen det to vet vet alle. Og at han da ikke ønsker å fortsette ett forhold etter utroskap er han valg. Barn eller ikke barn

[Gjest Tone B.]

Men de av dere som gir intrykk for at dere ikke føler sympati for menn som blir pålagt å betale for et barn som ikke er deres igjennom 18 år' date=' ja jeg har rett og slett vondt for å tro at dere virkelig mener at det er greit at mange menn bare skal måtte finne seg i dette og væresgod betale. Tenk om dere fikk en regning i posten hver måned i 18 år for noe dere rettmessig viste ikke var deres, hva hadde du gjort da?[/quote']

Dette syns jeg er et meget godt spørsmål. Hva hadde man gjort da? Jeg hadde ikke akseptert dette. Hadde du?

[Gjest Renate]

Dette syns jeg er et meget godt spørsmål. Hva hadde man gjort da? Jeg hadde ikke akseptert dette. Hadde du?

Aldri i verden om jeg hadde akseptert det :evil: Det er jo svindel!!!

[Gjest sexysadie]

Det gjenstår å finne ut av om det var bevisst eller ubevisst svindel. :blunke:

[Gjest Anonymous]

Det gjenstår å finne ut av om det var bevisst eller ubevisst svindel. :blunke:

Kan så være - men om kvinnen er i tvil om hvem som er faren bør hun da opplyse om det, bør hun ikke?

[Gjest Renate]

Det gjenstår å finne ut av om det var bevisst eller ubevisst svindel. :blunke:

Du er flink til å henvise til at mannen burde ha brukt kondom, da syns jeg også at en kvinne som burde ha brukt prevensjon, i det minste bør ta en test og finne ut hvem faren virkelig er når hun har satt seg i en slik posisjon.

Virker på meg som om du mener at vi jenter kan gjøre som vi vil og ikke måtte stå for konsekvensene av det som skjer. Ja vi blir gravide og ja vi må føde barnet men det velger vi selv, men det bør være i vår interesse og vite hvem som er den riktige faren, ikke minst for barnets skyld. Vi har ingen som helst rett til å pålegg noen et farskap de ikke er ansvarlige for!

[Gjest sexysadie]

Virker på meg som om du mener at vi jenter kan gjøre som vi vil og ikke måtte stå for konsekvensene av det som skjer.

Mener ikke det, nei.

[Spiralis]

Mener ikke det, nei.

Men SS fram til for et år siden så var loven slik at den påståtte barnefar kunne spørre om test, men bare dersom moren godtok det. Det var faktisk et STORT antall tilfeller hvor kvinnen nektet og hindret testing. Og det var MANGE feminister som hardnakket prøvde å hindre lovendringen. Kan du fortelle meg hvorfor man skulle ha loven slik den var før om ikke for å hindre at SANNHETEN kom fram?

[Psst...]

Jeg får vel melde meg på i diskusjonen, jeg også. :D

Da jeg for en del år tilbake ventet mitt barn, ble det slutt mellom meg og barnefar underveis i graviditeten. Jeg fikk da følgende beskjed fra trygdekontoret:

Jeg kunne godt nekte å delta i farskapstest (det hadde forøvrig aldri falt meg inn å nekte ham en test), men da kunne han også nekte å betale bidrag. Altså: Han ville ikke bli oppført som far i trygdekontorets papirer.

Når det gjelder farskapssakene som er oppe til behandling i disse dager:

Når det ble åpnet for farskaps-testing, var det mellom 10 og 20 saker pr.mnd. Det kan vel ikke anses å være en betydelig andel når man tenker på at det nok finnes en god del gamle saker i disse tallene.

Og blant disse sakene finner vi altså ulike saker:

Far har giftet seg med en kvinne som var gravid med et barn han visste ikke var hans, og dermed påtatt seg farsskapet for dette barnet. Når de så blir skilt, ønsker han ikke å bidra til barnets oppvekst.

Mor har vært utro. I de fleste slike saker vil jeg tro at mor kommer opp i et forferdelig dilemma. Noen vil da lyve bevisst, mens andre nok vil fortrenge muligheten for at det kan være "den andres" barn.

Mor har hatt flere ons og blitt gravid. Her kan det også være at hun bevisst lyver, men det kan jo også være at hun regner feil og virkelig tror at den person hun oppgir er barnets far.

Så kommer vi fram til det jeg ser som et dilemma:

Jeg synes det bør være en tidsbegrensning på slike tester, dog med mulighet for å søke om slik testing under spesielle forutsetninger. Hvis man har fungert som far i flere år, kan jeg ikke forstå at en slik testing skal gjøre noe godt for noen av partene. "Kjære lille venn. Jeg er ikke din far selv om jeg føler at jeg er det." Det å være foreldre er å elske sine barn, ikke nødvendigvis å videreføre sine gener. Spør en hvilkensomhelst adoptivforelder.

Selvfølgelig er det synd for far å aldri helt bli sikker på om man virkelig er 100% far til barnet, men det er også synd på barnet å få vite at den man har opplevd og elsket som far ikke er det likevel. Hvem skal man ta mest hensyn til her; Far eller barnet?

[Naken]

Dårlig gjort mot både "far" og ikke minst barn!!