Hvorfor skal dere ha barn?

[AnonymBruker]

Jeg har lest her på KG en stund nå og er lettere sjokkert over hvor mange som bevisst får barn når de ikke er klare for det.

'Jeg vil så gjerne' holder ikke som grunn for meg. Hva har du å tilby barnet som kommer? Hvor gjennomtenkt er ditt ønske om å få barn? Husk at du skal ha ansvaret for dette mennesket i kanskje tjue år fremover.

[Gjest snoopy_93]

Jeg vil ha barn, ja, men ikke akkurat nå.

Når jeg vil prøve å få unger så skal det stå bedre til med økonomi, jeg skal ha jobb og være over 20år.

Nå kan jeg ikke tilby meg selv noe bra liv, så da ville jeg ikke klart å gi ungen min noe bra liv heller.

[AnonymBruker]

Jeg vet, det er helt ekstremt og det var ikke slik her inne for et par år siden.

Men det sier jo sitt om modenheten og alder på flertallet av de mest aktive brukerne her inne. Trist.

[AnonymBruker]

Vi prøvde ikke å få barn - men det skjedde. Da var jeg 18, og han 26. Vi hadde lite å tilby et barn. Jeg bodde hjemme og gikk videregående, han bodde i en ungkarsleilighet, et godt stykke fra sentrum der jeg bodde.Han hadde jobb.

Vi fant oss et hus til leige - billig, nærmere sentrum, og nærmere min familie, og flytta inn der sammen. Jeg fullførte videregående, rett før jenta vår ble født. Jeg var deretter hjemmet med henne i 2 år, før jeg begynte på høyere utdanning.

Nå er datteren vår 3, og vi holder på å bygge hus. Økonomien er stabil, selv om jeg går på skole.Vi kooser oss med vår lille engel. Forholdet mellom jeg og kjæresten er også bra. Jeg tror ikke forholdene for et lite barn kunne vært noe bedre enn det det er nå. Husk at en vokser veldig på det å bli gravid, og ventetiden frem mot fødsel.

[AnonymBruker]

Vi vil ha barn fordi vi har vært sammen i seks år, er nå nygifte, og har fast jobb, hus og bil. Er henholdsvis 29 og 31 år gamle.

Er vi etablert nok for deg???

[AnonymBruker]

Vi vil ha barn fordi vi har vært sammen i seks år, er nå nygifte, og har fast jobb, hus og bil. Er henholdsvis 29 og 31 år gamle.

Er vi etablert nok for deg???

Tror du skjønner selv at du ikke var en av de jeg mente. Prøv å lese overskrift og innlegg bedre neste gang.

[AnonymBruker]

Vi prøvde ikke å få barn - men det skjedde. Da var jeg 18, og han 26. Vi hadde lite å tilby et barn. Jeg bodde hjemme og gikk videregående, han bodde i en ungkarsleilighet, et godt stykke fra sentrum der jeg bodde.Han hadde jobb.

Vi fant oss et hus til leige - billig, nærmere sentrum, og nærmere min familie, og flytta inn der sammen. Jeg fullførte videregående, rett før jenta vår ble født. Jeg var deretter hjemmet med henne i 2 år, før jeg begynte på høyere utdanning.

Nå er datteren vår 3, og vi holder på å bygge hus. Økonomien er stabil, selv om jeg går på skole.Vi kooser oss med vår lille engel. Forholdet mellom jeg og kjæresten er også bra. Jeg tror ikke forholdene for et lite barn kunne vært noe bedre enn det det er nå. Husk at en vokser veldig på det å bli gravid, og ventetiden frem mot fødsel.

Ja, det kan gå fint, men jeg mener man er altfor ung til å få barn som attenåring. Du skriver at det var et uhell. Jeg sikter til de som bevisst forsøker å bli gravide.

[AnonymBruker]

Ja, det kan gå fint, men jeg mener man er altfor ung til å få barn som attenåring. Du skriver at det var et uhell. Jeg sikter til de som bevisst forsøker å bli gravide.

Jeg er 18 år, og vil ha barn. Og vi skal prøve til sommeren. Fordi at når jeg passerer 20, så kan ikke jeg lenger føde et barn. Jeg hadde ventet hadde jeg kunnet.

[Gjest Solstråla88]

Vi ønsker oss barn, om 2-3 år kansje. Vi er 24 år, eier rekkehus, har bil, stabile jobber, godt med sparepenger og blir gift i juni.

Vi ønsker og vente fordi vi vil leve livet først, reise masse og bare være oss to, hvorfor så hastverk?

Mødrene til mine 4 tantebarn ble unge mødre, har gått veldig bra det, men jeg synes det og passe jentene i helg i ny og ne er kos, og da kan jo de feste litt og

Vi er persolig ferdig med og feste ( untaket er vel juleborder og sommerfesten med jobben). Men rolige kvelder hjemme med familiekos er mere oss:)

Vent hvis man kan, liver har sååå mye og by på etter man flytter hjemmefra, hvis man klarer og spare litt hver måned, kan man også reise og gjøre mye gøy!

Ung er jeg noen år til, har god tid til og få barn på

[AnonymBruker]

Mange er nok lite gjennomtenkte i sin plan om å få barn. Men ikke skjær alle under en kam da. Hvorfor må man ha jobb for å få barn? Hvis man har økonomien under kontroll og man har tenkt gjennom at det går fint å få barn likevel så ser jeg ikke problemet med det. Om noen velger å være hjemmeværende eller noen er f.eks. uføre så burde ikke det stå i veien for å få barn. Er man et stabilt par så er det ofte nok at den ene har jobb og er frisk.

For min del så velger jeg også å få barn uten å ha jobb. Jeg er arbeidsledig uten gode utsikter for å få jobb i nærmeste framtid. Min mann har fast jobb og en grei inntekt. Ideelt sett skulle vi ventet til jeg fikk jobb igjen, men siden jeg er 35 og barnløs så føler vi ikke at vi kan vente. Så får vi heller ha det litt stramt økonomisk en periode. Vi har ellers alt som skal til for å bli gode foreldre, og vi har både venner og familie som stiller opp for oss.

Selv vokste jeg opp i en familie der mor ikke jobbet. Vi hadde dårlig råd, men jeg hadde likevel en veldig bra oppvekst.

I mine øyne er det viktigste at man er mentalt klar for å få barn og ta det ansvaret som følger med. Og når akkurat den tida inntreffer vil være ulikt for ulike personer.

[Testosteron]

Fordi jeg har gått lei av dukkene mine

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år, og vil ha barn. Og vi skal prøve til sommeren. Fordi at når jeg passerer 20, så kan ikke jeg lenger føde et barn. Jeg hadde ventet hadde jeg kunnet.

hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

synes det er trist man må ramse opp alle materielle tingene man har for å være "godtatt" som prøvere.

klart det er greit å ha et sted å bo og man skal kunne ta vare på barnet men synes det er veldig dårlig trend å skulle si: jeg eier bil,båt,hus,hytte, tjener så og så mye bla bla bla for at det skal være greit at man skal ha barn. missforstå meg rett.

[Gjest Gjest]

det er nok mange unge som ønsker seg barn og oppdager at det var ett større ansvar en først antatt. slik er det med mennesker som skaffer seg dyr også. mange skaffer og skaffer og bir lei og kaster dyra på gaten,men barna er det litt verre med.men mange barn vokser opp i ett hjem der foreldrene prioriterer seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år, og vil ha barn. Og vi skal prøve til sommeren. Fordi at når jeg passerer 20, så kan ikke jeg lenger føde et barn. Jeg hadde ventet hadde jeg kunnet.

Jaha, denne sykdommen må du gjerne fortelle mer om.

[AnonymBruker]

synes det er trist man må ramse opp alle materielle tingene man har for å være "godtatt" som prøvere.

klart det er greit å ha et sted å bo og man skal kunne ta vare på barnet men synes det er veldig dårlig trend å skulle si: jeg eier bil,båt,hus,hytte, tjener så og så mye bla bla bla for at det skal være greit at man skal ha barn. missforstå meg rett.

Nei, men attenåringer som ikke har skolegang og lever på trygd er ikke økonomisk stabile. Jeg synes det er skremmende hvpr mange som ikke tenker fremover.

[AnonymBruker]

Nei, men attenåringer som ikke har skolegang og lever på trygd er ikke økonomisk stabile. Jeg synes det er skremmende hvpr mange som ikke tenker fremover.

ja det er mange som ikke tenker fremover men og mange som faktisk gjør det.at jeg må ramse opp alt jeg eier og har ,min utdanning osv for at det skal være greit at jeg i en alder av 22 skal få barn.

[AnonymBruker]

Nei, men du må jo innse at det er betenkelig at folk får barn og planlegger at de skal leve på trygd med barnet.

Det er fysisk og psykisk tungt å få barn. Hvis man ikke er så godt i stand til å ta vare på seg selv, hvorfor stresse med å bringe et barn inn i livet fortest mulig?

[AnonymBruker]

Vi skal ha barn fordi vi slurvet med prevansjonen etter en heidundrandes fest da vi hadde vært sammen i åtte og en halv måned. Vi er på ingen måte etablerte enda, hverken med fast jobb, eid bolig eller formalisering av forholdet utover samboerskap, men vi har da i alle fall hver vår mastergrad. Barnet kommer i sommer, og er høyt elsket.

[LedigNavn]

Nei, men attenåringer som ikke har skolegang og lever på trygd er ikke økonomisk stabile. Jeg synes det er skremmende hvpr mange som ikke tenker fremover.

Et annet aspekt ved dette, er at slikt statistisk sett gjerne går i arv. Ikke alltid, men ofte. Da tenker jeg litt at ønsker man ikke et bedre liv for sine barn enn at de også skal ende opp uten skolegang og arbeidsinntekt?